Skolehistorie i Skedsmo - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: retter lenke, {{bm}}

2023-08-07T11:49:57Z

retter lenke, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2023 kl. 11:49
Linje 128:		Linje 128:
	\|}		\|}

	{{thumb\|Bruksskole2.jpg\|Elever og lærere ved Lillestrøm Brugsskole i 1888. [[Sophie Radich]] sitter midt i andre rekke mellom skolestyrer [[Nils Kristensen]] og lærer [[Henrik Dæhli]]. Jentene har forklær. Foto: Akershusmuseet/MiA.}}		{{thumb\|Bruksskole2.jpg\|Elever og lærere ved Lillestrøm Brugsskole i 1888. [[Sophie Radich]] sitter midt i andre rekke mellom skolestyrer [[Nils Kristensen (1832–1906)\|Nils Kristensen]] og lærer [[Henrik Dæhli]]. Jentene har forklær. Foto: Akershusmuseet/MiA.}}


Linje 521:		Linje 521:
	==Fotnoter==		==Fotnoter==
	<references/>		<references/>


	[[Kategori:Skolelister\|Skedsmo]]		[[Kategori:Skolelister\|Skedsmo]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
			{{bm}}

Kallrustad: kategorirydding

2023-05-23T13:36:48Z

kategorirydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2023 kl. 13:36
Linje 523:		Linje 523:


	[[Kategori:~~Utdanning~~]]		[[Kategori:Skolelister\|Skedsmo]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]

Saibot Tasi: Rettet dato for Sagdalen, Stalsberg, Bråtejordet og Veslestua skoler, samt lagt til merknader.

2022-08-31T15:30:05Z

Rettet dato for Sagdalen, Stalsberg, Bråtejordet og Veslestua skoler, samt lagt til merknader.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2022 kl. 15:30
Linje 184:		Linje 184:
	\|[[Saugdalen Brugsskole]]		\|[[Saugdalen Brugsskole]]
	\|1760		\|1760
	\|~~1889~~		\|
	\|[[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]]		\|[[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]]
	\|		\|Overtatt av kommunen i 1889, og omdøpt til Sagdalen skole.
	\|-		\|-
	\|}		\|}
Linje 216:		Linje 216:
	\|		\|
	\|[[Strømmen]]		\|[[Strømmen]]
	\|		\|Før 2014 kjent som Stalsberg skole.
	\|-		\|-
	\|[[Frydenlund skole og ressurssenter (Skedsmo)\|Frydenlund skole og ressurssenter]]		\|[[Frydenlund skole og ressurssenter (Skedsmo)\|Frydenlund skole og ressurssenter]]
Linje 267:		Linje 267:
	\|-		\|-
	\|[[Sagdalen skole]]		\|[[Sagdalen skole]]
	\|~~1919~~		\|1760
	\|		\|
	\|Strømmen		\|Strømmen
	\|		\|Tidl. Saugdalen Brugsskole. Kommunal siden 1889.
	\|-		\|-
	\|[[Skjetten skole (Skedsmo)\|Skjetten skole]]		\|[[Skjetten skole (Skedsmo)\|Skjetten skole]]
Linje 280:		Linje 280:
	\|[[Stalsberg skole (Skedsmo)\|Stalsberg skole]]		\|[[Stalsberg skole (Skedsmo)\|Stalsberg skole]]
	\|5. desember 1969		\|5. desember 1969
	\|		\|2014
	\|Strømmen		\|Strømmen
	\|		\|Flyttet og omdøpt til Bråtejordet skole i 2014.
	\|-		\|-
	\|[[Stav skole (Skedsmo)\|Stav skole]]		\|[[Stav skole (Skedsmo)\|Stav skole]]
Linje 328:		Linje 328:
	\|[[Veslestua skole (Skedsmo)\|Veslestua skole]]		\|[[Veslestua skole (Skedsmo)\|Veslestua skole]]
	\|1977		\|1977
	\|		\|2002 (eller senere)
	\|Strømmen		\|Strømmen
	\|		\|

Nils Steinar Våge: Retting, lenke

2020-03-31T11:13:00Z

Retting, lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2020 kl. 11:13
Linje 8:		Linje 8:
	Allmueskolen var først og fremst en kristendomsskole, og den skulle forberede barna for konfirmasjonen. Derfor bestod undervisningen hovedsakelig av å høre elevene i kristendomskunnskap. Noen lærte også å lese, skrive og regne, avhengig av om læreren var kompetent til å undervise i disse fagene. Elevene fikk ca. to måneders undervisning i året.		Allmueskolen var først og fremst en kristendomsskole, og den skulle forberede barna for konfirmasjonen. Derfor bestod undervisningen hovedsakelig av å høre elevene i kristendomskunnskap. Noen lærte også å lese, skrive og regne, avhengig av om læreren var kompetent til å undervise i disse fagene. Elevene fikk ca. to måneders undervisning i året.

	Fram til omkring 1850 var det ikke nevneverdig framskritt i allmueskolen, men deretter gikk den inn i en sterk utvikling ved at det ble opprettet fastskoler ved loven av 1827, nye skolelover ble innført og lærerskoler (seminar) ble opprettet. Skedsmo fikk flere nye fastskoler. I 1844 kom [[Sten skole (Skedsmo)\|Sten skole]], i 1863 [[Lillestrøm Brugsskole]], [[Asak skole (Skedsmo)\|Asak skole]] i 1863, [[Kirkegatens skole (Lillestrøm)\|Kirkegatens skole]] i 1867 og [[Tærud skole (Skedsmo)\|Tærud skole]] kom i 1868.		Fram til omkring 1850 var det ikke nevneverdig framskritt i allmueskolen, men deretter gikk den inn i en sterk utvikling ved at det ble opprettet fastskoler ved loven av 1827, nye skolelover ble innført og lærerskoler (seminar) ble opprettet. Skedsmo fikk flere nye kommunale fastskoler. I 1844 kom [[Sten skole (Skedsmo)\|Sten skole]], i 1863 [[Lillestrøm Brugsskole]], [[Asak skole (Skedsmo)\|Asak skole]] i 1863, [[Kirkegatens skole (Lillestrøm)\|Kirkegatens skole]] i 1867 og [[Tærud skole (Skedsmo)\|Tærud skole]] kom i 1868. Dessuten fantes det to bruksskoler: [[Saugdalen Brugsskole]] fra 1760 og [[Lillestrøm Brugsskole]] fra 1868.

	Skoleloven av 1827 fastslo også at det skulle opprettes lærerskoler, eller seminar som de ble kalt, og de skulle gi opplæring til lærerne. Det første seminaret kom i 1819, og fram til 1850 fantes seks slike seminar i landet. Likevel fortsatte lærerutdanningen mange steder på samme måte som før sjøl om seminaret ble drevet for offentlige midler og var gratis for elevene.		Skoleloven av 1827 fastslo også at det skulle opprettes lærerskoler, eller seminar som de ble kalt, og de skulle gi opplæring til lærerne. Det første seminaret kom i 1819, og fram til 1850 fantes seks slike seminar i landet. Likevel fortsatte lærerutdanningen mange steder på samme måte som før sjøl om seminaret ble drevet for offentlige midler og var gratis for elevene.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:57:43Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:57
Linje 524:		Linje 524:

	[[Kategori:Utdanning]]		[[Kategori:Utdanning]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]

Nils Steinar Våge: Tillegg

2019-09-03T07:39:46Z

Tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2019 kl. 07:39
Linje 155:		Linje 155:
	Den første høyere skolen kom med [[Lillestrøm middelskole]] i 1884. Skolen ble drevet privat fram til 1923 da den ble kommunal. I 1941 fikk skolen [[gymnas]] som senere fikk navnet [[Lillestrøm videregående skole]]. I 1969 ble [[Skedsmo videregående skole]] opprettet som handelsskole. I 1986 flyttet den inn i egne lokaler og fikk flere studieretninger.[[Strømmen videregående skole]] tatt i bruk i 1951 som Strømmen yrkesskole.		Den første høyere skolen kom med [[Lillestrøm middelskole]] i 1884. Skolen ble drevet privat fram til 1923 da den ble kommunal. I 1941 fikk skolen [[gymnas]] som senere fikk navnet [[Lillestrøm videregående skole]]. I 1969 ble [[Skedsmo videregående skole]] opprettet som handelsskole. I 1986 flyttet den inn i egne lokaler og fikk flere studieretninger.[[Strømmen videregående skole]] tatt i bruk i 1951 som Strømmen yrkesskole.

	==~~To legater~~ for barn og ungdom==		==Legater for barn og ungdom==
	Prokurator [[Anders Pedersen Hogstad]] (1729-1794) opprettet i 1788 ''Det Hogstadske legat til Skedsmo og Lørenskog'' på 2000 riksdaler sølv. Legatet var delt i tre fond, og renta fra det ene skulle benyttes til skrive- og regneundervisning for fattige barn i Skedsmo prestegjeld. En kjenner til at det ble holdt skole for 15 elever i 1845 og 25 i 1847. Skolen ble kalt ''Den Hogstadske skrive- og regneskole''. I 1883 ble det bestemt at legatets renter også skulle benyttes til å støtte håndarbeidsskoler, småbarnsskoler og kveldsskoler.<ref>Vilkår for å oppnå porsjoner av Det Hogstadske legat</ref>		Prokurator [[Anders Pedersen Hogstad]] (1729-1794) opprettet i 1788 ''Det Hogstadske legat til Skedsmo og Lørenskog'' på 2000 riksdaler sølv. Legatet var delt i tre fond, og renta fra det ene skulle benyttes til skrive- og regneundervisning for fattige barn i Skedsmo prestegjeld. En kjenner til at det ble holdt skole for 15 elever i 1845 og 25 i 1847. Skolen ble kalt ''Den Hogstadske skrive- og regneskole''. I 1883 ble det bestemt at legatets renter også skulle benyttes til å støtte håndarbeidsskoler, småbarnsskoler og kveldsskoler.<ref>Vilkår for å oppnå porsjoner av Det Hogstadske legat</ref>

	''Det Pindske legat til Skedsmo sogn'' ble opprettet i 1812 av fogden på Nedre Romerike, [[Carl Fredrik Pind]], og legatets størrelse var på 1200 riksdaler sølv. Det var delt i fem fond, og det største var skolefondet som skulle gå til regne- og skriveskole for ungdom som hadde avsluttet folkeskolen.<ref>Vilkår for å oppnå porsjoner av Det Pindske legat</ref>		''Det Pindske legat til Skedsmo sogn'' ble opprettet i 1812 av fogden på Nedre Romerike, [[Carl Fredrik Pind]], og legatets størrelse var på 1200 riksdaler sølv. Det var delt i fem fond, og det største var skolefondet som skulle gå til regne- og skriveskole for ungdom som hadde avsluttet folkeskolen.<ref>Vilkår for å oppnå porsjoner av Det Pindske legat</ref>

			''Lillestrøm Brukseieres Legat for Videreutdannelse'' ble opprettet i 1918 med midler fra salget av [[Lillestrøm Brugsskole]]. Brukseierne som eide skolen, solgte den for kr 100 000 til Skedsmo kommune. Legatet var særlig rettet mot ungdom som skulle søke videreutdanning i praktiske fag, men flere som har tatt annen utdannelse, har også fått innvilget sine søknader. Se egen artikkel om legatet: [[Lillestrøm Brukseieres Legat for Videreutdannelse]].

	==Skoler i 2019==		==Skoler i 2019==

Nils Steinar Våge på 20. jun. 2019 kl. 09:10

2019-06-20T09:10:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2019 kl. 09:10
Linje 137:		Linje 137:

	Prost og sokneprest, [[Frederik Ingier]], som selv hadde vært lærer, var opptatt av å styrke skolen i kommunen, og det jobba han særlig med da han var leder for skolekommisjonen. Det sterkt økende tallet på barn i skolepliktig alder i [[Lillestrøm]] var årsak til at han tok initiativet til å opprette en [[bruksskole]] her.		Prost og sokneprest, [[Frederik Ingier]], som selv hadde vært lærer, var opptatt av å styrke skolen i kommunen, og det jobba han særlig med da han var leder for skolekommisjonen. Det sterkt økende tallet på barn i skolepliktig alder i [[Lillestrøm]] var årsak til at han tok initiativet til å opprette en [[bruksskole]] her.
	{{thumb\|Sten skole (Skedsmo).jpg\|Sten skole var den første fastskolen i kommunen. Den sto ferdig i 1844.~~\|Haavelmo 1937~~.}}		{{thumb\|Sten skole (Skedsmo).jpg\|Sten skole var den første fastskolen i kommunen. Den sto ferdig i 1844.Tegning av Harald Farup.}}
	==Kommunale fastskoler==		==Kommunale fastskoler==
	Skoleloven av 1827 bestemte at det skulle være minst en fast skole i hvert prestegjeld, og i 1844 ble [[Sten skole]] som den første faste kommunale skolen tatt i bruk. Den lå like ved [[Skedsmo kirke]]. Skoleloven av 1860 påla kommunene å holde skole i faste lokaler, og etter at ny kretsregulering var vedtatt i 1861, ble bygging av nye skolehus straks satt i gang. [[Asak skole (Skedsmo)\|Asak skole]] sto ferdig i 1865, [[Gjellerås skole (Skedsmo)\|Gjellerås skole]] i 1867, [[Tærud skole (Skedsmo)\|Tærud skole]] i 1868 og [[Kirkegatens skole (Skedsmo)\|Kirkegatens skole]] i 1887.		Skoleloven av 1827 bestemte at det skulle være minst en fast skole i hvert prestegjeld, og i 1844 ble [[Sten skole]] som den første faste kommunale skolen tatt i bruk. Den lå like ved [[Skedsmo kirke]]. Skoleloven av 1860 påla kommunene å holde skole i faste lokaler, og etter at ny kretsregulering var vedtatt i 1861, ble bygging av nye skolehus straks satt i gang. [[Asak skole (Skedsmo)\|Asak skole]] sto ferdig i 1865, [[Gjellerås skole (Skedsmo)\|Gjellerås skole]] i 1867, [[Tærud skole (Skedsmo)\|Tærud skole]] i 1868 og [[Kirkegatens skole (Skedsmo)\|Kirkegatens skole]] i 1887.

Nils Steinar Våge på 20. jun. 2019 kl. 06:39

2019-06-20T06:39:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2019 kl. 06:39
Linje 150:		Linje 150:
	Et kombinert folkehøyskole- og landbruksskolekurs for jenter og en vinterlandbruksskole for gutter ble holdt i Lillestrøm av agronom [[Asbjørn Olavson]] 1881-1882.		Et kombinert folkehøyskole- og landbruksskolekurs for jenter og en vinterlandbruksskole for gutter ble holdt i Lillestrøm av agronom [[Asbjørn Olavson]] 1881-1882.

	{{thumb\|Lillestrøm middelskole 1892.jpg\|Elever og lærere ved [[Lillestrøm middelskole]] i 1892.\|~~Akershussamlingen~~/MiA.}}		{{thumb\|Lillestrøm middelskole 1892.jpg\|Elever og lærere ved [[Lillestrøm middelskole]] i 1892.\|Akershusmuseet/MiA.}}
	Det var etterspørsel etter teknisk kunnskap fra næringslivet. Derfor ble det opprettet treårige tekniske aftenskoler i [[Teknisk Aftenskole (Lillestrøm)\|Lillestrøm]] i 1910 og i [[Teknisk Aftenskole (Strømmen)\|Strømmen]] i 1935. Siden 1890-årene foregikk det utdanning av yngre arbeidstakere ved [[Strømmens Værksted]]. Behovet for faglært arbeidskraft var stort ved denne voksende bedriften, og i 1946 opprettet bedriften en treårig teknisk utdanning med relevant praksis og lønn i skoletida. Ved instituttene på [[Kjeller]] foregikk det også i etterkrigstida opplæring av arbeidstakerne, men her for alle aldersgrupper. Opplæringen skjedde i regi av Arbeidernes Opplysningsforbund, Studentenes Friundervisning og Skedsmo kommune, og bakgrunnen var blant annet for å utdanne arbeiderklassen.		Det var etterspørsel etter teknisk kunnskap fra næringslivet. Derfor ble det opprettet treårige tekniske aftenskoler i [[Teknisk Aftenskole (Lillestrøm)\|Lillestrøm]] i 1910 og i [[Teknisk Aftenskole (Strømmen)\|Strømmen]] i 1935. Siden 1890-årene foregikk det utdanning av yngre arbeidstakere ved [[Strømmens Værksted]]. Behovet for faglært arbeidskraft var stort ved denne voksende bedriften, og i 1946 opprettet bedriften en treårig teknisk utdanning med relevant praksis og lønn i skoletida. Ved instituttene på [[Kjeller]] foregikk det også i etterkrigstida opplæring av arbeidstakerne, men her for alle aldersgrupper. Opplæringen skjedde i regi av Arbeidernes Opplysningsforbund, Studentenes Friundervisning og Skedsmo kommune, og bakgrunnen var blant annet for å utdanne arbeiderklassen.

Nils Steinar Våge: Satt inn foto

2019-06-20T06:35:00Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2019 kl. 06:35
Linje 148:		Linje 148:
	Det første kveldsskolekurset, eller aftenskolekurs som det ble kalt, ble satt i gang sommeren 1873 med fagene norgeshistorie, geografi, norsk, skriving, regning og litteraturhistorie. Kurset varte i fire uker. I 1875 ble det satt i gang et 20 ukers kurs med undervisning i de samme fagene fire timer to kvelder i uka. Behovet for kurs var stort, og i 1878 ble det holdt fire slike kurs i kommunen. Frederik Ingier som også her var en pådriver, uttalte om kveldskolene: ”De er i høy grad påkrevet. Den konfirmerte ungdom kan derved få utviklet seg til noe bedre enn å kaste bort tiden til sysler og uskikker som nedbryter sedeligheten.” <ref>Sitert etter Haavelmo 1937 s. 183</ref>.		Det første kveldsskolekurset, eller aftenskolekurs som det ble kalt, ble satt i gang sommeren 1873 med fagene norgeshistorie, geografi, norsk, skriving, regning og litteraturhistorie. Kurset varte i fire uker. I 1875 ble det satt i gang et 20 ukers kurs med undervisning i de samme fagene fire timer to kvelder i uka. Behovet for kurs var stort, og i 1878 ble det holdt fire slike kurs i kommunen. Frederik Ingier som også her var en pådriver, uttalte om kveldskolene: ”De er i høy grad påkrevet. Den konfirmerte ungdom kan derved få utviklet seg til noe bedre enn å kaste bort tiden til sysler og uskikker som nedbryter sedeligheten.” <ref>Sitert etter Haavelmo 1937 s. 183</ref>.

	Et ~~folkehøyskolekurs~~ for jenter og ~~et landbruksskolekurs~~ for gutter ble ~~arrangert vinteren~~ 1881.		Et kombinert folkehøyskole- og landbruksskolekurs for jenter og en vinterlandbruksskole for gutter ble holdt i Lillestrøm av agronom [[Asbjørn Olavson]] 1881-1882.

			{{thumb\|Lillestrøm middelskole 1892.jpg\|Elever og lærere ved [[Lillestrøm middelskole]] i 1892.\|Akershussamlingen/MiA.}}
	Det var etterspørsel etter teknisk kunnskap fra næringslivet. Derfor ble det opprettet treårige tekniske aftenskoler i [[Teknisk Aftenskole (Lillestrøm)\|Lillestrøm]] i 1910 og i [[Teknisk Aftenskole (Strømmen)\|Strømmen]] i 1935. Siden 1890-årene foregikk det utdanning av yngre arbeidstakere ved [[Strømmens Værksted]]. Behovet for faglært arbeidskraft var stort ved denne voksende bedriften, og i 1946 opprettet bedriften en treårig teknisk utdanning med relevant praksis og lønn i skoletida. Ved instituttene på [[Kjeller]] foregikk det også i etterkrigstida opplæring av arbeidstakerne, men her for alle aldersgrupper. Opplæringen skjedde i regi av Arbeidernes Opplysningsforbund, Studentenes Friundervisning og Skedsmo kommune, og bakgrunnen var blant annet for å utdanne arbeiderklassen.		Det var etterspørsel etter teknisk kunnskap fra næringslivet. Derfor ble det opprettet treårige tekniske aftenskoler i [[Teknisk Aftenskole (Lillestrøm)\|Lillestrøm]] i 1910 og i [[Teknisk Aftenskole (Strømmen)\|Strømmen]] i 1935. Siden 1890-årene foregikk det utdanning av yngre arbeidstakere ved [[Strømmens Værksted]]. Behovet for faglært arbeidskraft var stort ved denne voksende bedriften, og i 1946 opprettet bedriften en treårig teknisk utdanning med relevant praksis og lønn i skoletida. Ved instituttene på [[Kjeller]] foregikk det også i etterkrigstida opplæring av arbeidstakerne, men her for alle aldersgrupper. Opplæringen skjedde i regi av Arbeidernes Opplysningsforbund, Studentenes Friundervisning og Skedsmo kommune, og bakgrunnen var blant annet for å utdanne arbeiderklassen.

Nils Steinar Våge: Satt inn foto

2019-06-20T06:24:57Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2019 kl. 06:24
Linje 128:		Linje 128:
	\|}		\|}

			{{thumb\|Bruksskole2.jpg\|Elever og lærere ved Lillestrøm Brugsskole i 1888. [[Sophie Radich]] sitter midt i andre rekke mellom skolestyrer [[Nils Kristensen]] og lærer [[Henrik Dæhli]]. Jentene har forklær. Foto: Akershusmuseet/MiA.}}