Skoler i Lørenskog - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Tidligere skoler */

2023-05-23T13:24:19Z

Tidligere skoler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2023 kl. 13:24
Linje 44:		Linje 44:
	{{Lørenskog leksikon}}		{{Lørenskog leksikon}}
	[[Kategori:Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Lørenskog kommune]]
	[[Kategori:Skolelister]]		[[Kategori:Skolelister\|Lørenskog]]

Cnyborg på 23. mai 2023 kl. 11:10

2023-05-23T11:10:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2023 kl. 11:10
Linje 43:		Linje 43:

	{{Lørenskog leksikon}}		{{Lørenskog leksikon}}

	~~[[Kategori:Utdanning\|Lørenskog]]~~
	[[Kategori:Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Lørenskog kommune]]
	[[Kategori:~~Skolebygninger\|Lørenskog~~]]		[[Kategori:Skolelister]]

Kallrustad: Teksterstatting – «ungdomskole» til «ungdomsskole»

2022-08-04T08:43:08Z

Teksterstatting – «ungdomskole» til «ungdomsskole»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2022 kl. 08:43
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Skoler i Lørenskog\|Skoler]]''' – Det er pr. [[2008]] sju kommunale barneskoler, fire kommunale ~~ungdomskoler~~ og to fylkeskommunale videregående skoler i [[Lørenskog]] (se ramme og oppslagene om de respektive skolene).		'''[[Skoler i Lørenskog\|Skoler]]''' – Det er pr. [[2008]] sju kommunale barneskoler, fire kommunale ungdomsskoler og to fylkeskommunale videregående skoler i [[Lørenskog]] (se ramme og oppslagene om de respektive skolene).

	Det er kong [[Christian VI\|Kristian VIs]] forordning om skolevesenet fra [[1739]] som markerer starten på [[folkeskolen]]s historie. I over 100 år var skolen i Lørenskog organisert som en [[omgangsskole]], der skolemesteren reiste fra gård til gård og holdt skole noen uker i året. Barna skulle lære å skrive, og i tillegg var kristendomskunnskap viktig. Men undervisninga kunne være så som så, for undervisningsforholdene var ofte dårlige, og lærernes vilkår var langt fra de beste. Det var derfor ikke alltid mulig å få tak i dugelige lærere, og om en lærer tidlig på [[1800-tallet]] heter det at «han var skrøpelig og undertiden forvillet i tilstanden».		Det er kong [[Christian VI\|Kristian VIs]] forordning om skolevesenet fra [[1739]] som markerer starten på [[folkeskolen]]s historie. I over 100 år var skolen i Lørenskog organisert som en [[omgangsskole]], der skolemesteren reiste fra gård til gård og holdt skole noen uker i året. Barna skulle lære å skrive, og i tillegg var kristendomskunnskap viktig. Men undervisninga kunne være så som så, for undervisningsforholdene var ofte dårlige, og lærernes vilkår var langt fra de beste. Det var derfor ikke alltid mulig å få tak i dugelige lærere, og om en lærer tidlig på [[1800-tallet]] heter det at «han var skrøpelig og undertiden forvillet i tilstanden».

Kallrustad: lenker

2014-03-31T13:25:51Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2014 kl. 13:25
Linje 7:		Linje 7:
	Dette var situasjonen inntil det i [[1910]] ble besluttet å dele Vestre krets i to. Skolen på Finstad ble fra [[1913]] erstattet av [[Fredheim skole]] og [[Solheim skole]]. Nå begynte den store innflyttinga til Lørenskog, og det ga også utslag på elevtallet. Særlig Hammer skole opplevde plassmangel, og snart ble det nødvendig med nok en ny skole. I [[1923]] ble [[Fjellhamar skole]] tatt i bruk. Den var sjudelt, i likhet med Solheim, mens Hammer var firedelt og Fredheim var tredelt.		Dette var situasjonen inntil det i [[1910]] ble besluttet å dele Vestre krets i to. Skolen på Finstad ble fra [[1913]] erstattet av [[Fredheim skole]] og [[Solheim skole]]. Nå begynte den store innflyttinga til Lørenskog, og det ga også utslag på elevtallet. Særlig Hammer skole opplevde plassmangel, og snart ble det nødvendig med nok en ny skole. I [[1923]] ble [[Fjellhamar skole]] tatt i bruk. Den var sjudelt, i likhet med Solheim, mens Hammer var firedelt og Fredheim var tredelt.

	[[1930-åra]] ble ei økonomisk vanskelig tid for skolene i Lørenskog, og i [[1933]] og [[1934]] ble det fattet vedtak om både redusert lesetid og kutt i mange budsjettposter. Slutten av tiåret var langt mer positivt, da skolehageundervisning og engelskundervisning ble satt i gang. I [[1938]] ble også [[Lørenskog kommunale arbeidsskole]] opprettet med tanke på yrkesopplæring. Skolene skulle imidlertid få merke [[andre verdenskrig\|krigen]]; både Solheim og Fjellhamar ble til tider benyttet av okkupasjonsmakta, og lærerne Steffan Gjørvad, Ola Hegerberg og Sigurd Skarset var blant de lærerne som ble arrestert og sendt til Nord-Norge. Læreren Olav Rognstad (f. 1911 på [[Røiri]]) falt i begynnelsen av mai [[1940]].		[[1930-åra]] ble ei økonomisk vanskelig tid for skolene i Lørenskog, og i [[1933]] og [[1934]] ble det fattet vedtak om både redusert lesetid og kutt i mange budsjettposter. Slutten av tiåret var langt mer positivt, da skolehageundervisning og engelskundervisning ble satt i gang. I [[1938]] ble også [[Lørenskog kommunale arbeidsskole]] opprettet med tanke på yrkesopplæring. Skolene skulle imidlertid få merke [[andre verdenskrig\|krigen]]; både Solheim og Fjellhamar ble til tider benyttet av okkupasjonsmakta, og lærerne [[Steffan Gjørvad]], [[Ola Hegerberg]] og Sigurd Skarset var blant de lærerne som ble arrestert og sendt til Nord-Norge. Læreren Olav Rognstad (f. 1911 på [[Røiri]]) falt i begynnelsen av mai [[1940]].

	Fram til [[1952]] måtte Lørenskog-barna til [[Strømmen]] eller [[Oslo]] for å gå på [[framhaldsskole]], men da det ble umulig å få plass til alle, opprettet kommunen en egen framhaldsskole ved Fjellhamar skole fra skoleåret 1952/[[1953]]. Der ble hovedvekten lagt på håndarbeid, husstell, sløyd, norsk, regning og bokføring.		Fram til [[1952]] måtte Lørenskog-barna til [[Strømmen]] eller [[Oslo]] for å gå på [[framhaldsskole]], men da det ble umulig å få plass til alle, opprettet kommunen en egen framhaldsskole ved Fjellhamar skole fra skoleåret 1952/[[1953]]. Der ble hovedvekten lagt på håndarbeid, husstell, sløyd, norsk, regning og bokføring.

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-12T09:19:37Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2013 kl. 09:19
Linje 44:		Linje 44:
	{{Lørenskog leksikon}}		{{Lørenskog leksikon}}

	[[Kategori:Utdanning i Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Utdanning\|Lørenskog]]
	[[Kategori:Skolebygninger]]		[[Kategori:Lørenskog kommune]]
			[[Kategori:Skolebygninger\|Lørenskog]]

Veslemøy: endrer fra skole til utdanning i lørenskog.

2011-08-17T13:11:02Z

endrer fra skole til utdanning i lørenskog.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2011 kl. 13:11
Linje 44:		Linje 44:
	{{Lørenskog leksikon}}		{{Lørenskog leksikon}}

	[[Kategori:~~Skoler~~ i Lørenskog kommune\| ]]		[[Kategori:Utdanning i Lørenskog kommune]]
			[[Kategori:Skolebygninger]]

Lørenskog leksikon: Ny side: '''Skoler''' – Det er pr. 2008 sju kommunale barneskoler, fire kommunale ungdomskoler og to fylkeskommunale videregående skoler i Lørenskog (se ramme og …

2010-01-13T09:11:40Z

Ny side: '''Skoler''' – Det er pr. 2008 sju kommunale barneskoler, fire kommunale ungdomskoler og to fylkeskommunale videregående skoler i Lørenskog (se ramme og …

Ny side

'''[[Skoler i Lørenskog|Skoler]]''' – Det er pr. [[2008]] sju kommunale barneskoler, fire kommunale ungdomskoler og to fylkeskommunale videregående skoler i [[Lørenskog]] (se ramme og oppslagene om de respektive skolene).

Det er kong [[Christian VI|Kristian VIs]] forordning om skolevesenet fra [[1739]] som markerer starten på [[folkeskolen]]s historie. I over 100 år var skolen i Lørenskog organisert som en [[omgangsskole]], der skolemesteren reiste fra gård til gård og holdt skole noen uker i året. Barna skulle lære å skrive, og i tillegg var kristendomskunnskap viktig. Men undervisninga kunne være så som så, for undervisningsforholdene var ofte dårlige, og lærernes vilkår var langt fra de beste. Det var derfor ikke alltid mulig å få tak i dugelige lærere, og om en lærer tidlig på [[1800-tallet]] heter det at «han var skrøpelig og undertiden forvillet i tilstanden».

I [[1854]] ble Lørenskog delt i Østre og Vestre omgangsskolekrets, og i [[1858]] skjedde noe spesielt, idet [[Losby Bruk]] opprettet en fast skole for barna som var knyttet til bruket. Med [[skoleloven]] av [[1860]], som blant annet bestemte at skolen skulle holdes i faste lokaler, måtte det også gjøres noe med omgangsskolekretsene. For Østre krets ble [[Hammer skole]] bygd ([[1862]]), mens undervisninga i Vestre krets inntil videre foregikk hjemme hos lærerne – først på [[Løkenhagen]] og siden på [[Løken (Lørenskog)|Nedre Løken]]. Et eget skolehus for Vestre krets kom først da [[Finstad skole]] ble tatt i bruk i [[1884]], og da kom også barna fra Losby dit.

Dette var situasjonen inntil det i [[1910]] ble besluttet å dele Vestre krets i to. Skolen på Finstad ble fra [[1913]] erstattet av [[Fredheim skole]] og [[Solheim skole]]. Nå begynte den store innflyttinga til Lørenskog, og det ga også utslag på elevtallet. Særlig Hammer skole opplevde plassmangel, og snart ble det nødvendig med nok en ny skole. I [[1923]] ble [[Fjellhamar skole]] tatt i bruk. Den var sjudelt, i likhet med Solheim, mens Hammer var firedelt og Fredheim var tredelt.

[[1930-åra]] ble ei økonomisk vanskelig tid for skolene i Lørenskog, og i [[1933]] og [[1934]] ble det fattet vedtak om både redusert lesetid og kutt i mange budsjettposter. Slutten av tiåret var langt mer positivt, da skolehageundervisning og engelskundervisning ble satt i gang. I [[1938]] ble også [[Lørenskog kommunale arbeidsskole]] opprettet med tanke på yrkesopplæring. Skolene skulle imidlertid få merke [[andre verdenskrig|krigen]]; både Solheim og Fjellhamar ble til tider benyttet av okkupasjonsmakta, og lærerne Steffan Gjørvad, Ola Hegerberg og Sigurd Skarset var blant de lærerne som ble arrestert og sendt til Nord-Norge. Læreren Olav Rognstad (f. 1911 på [[Røiri]]) falt i begynnelsen av mai [[1940]].

Fram til [[1952]] måtte Lørenskog-barna til [[Strømmen]] eller [[Oslo]] for å gå på [[framhaldsskole]], men da det ble umulig å få plass til alle, opprettet kommunen en egen framhaldsskole ved Fjellhamar skole fra skoleåret 1952/[[1953]]. Der ble hovedvekten lagt på håndarbeid, husstell, sløyd, norsk, regning og bokføring.

I [[1963]] kom ungdomsskolereformen, som utvidet den obligatoriske skolegangen fra sju til ni år. Lørenskogs første ungdomsskoler ble [[Kjenn skole|Kjenn]] (1965) og [[Fjellsrud skole|Fjellsrud]] ([[1967]]), og i [[1972]] ble ungdomsskolen på [[Løkenåsen skole|Løkenåsen]] tatt i bruk. Hammer skole, som er den fjerde ungdomsskolen i Lørenskog, fikk ikke ungdomsskoleklasser før i [[1983]]. Siden [[1989]] har også den vært en ren ungdomsskole. Befolkningsvekst og nye tyngdepunkt i bosetninga har de siste drøye 30 åra også skapt behov for nye barneskoler: [[Åsen skole|Åsen]] ([[1976]]), [[Kurland skole|Kurland]] ([[1978]]), [[Finstad skole|Finstad]] ([[1982]]), [[Rasta skole|Rasta]] ([[1986]]) og [[Benterud skole|Benterud]] ([[1999]]).

I begynnelsen av [[1970-åra]] var det fremdeles ikke mulig å ta videregående utdanning i Lørenskog, så ved endt grunnskole måtte elevene søke til Oslo eller [[Lillestrøm]]. Dette endret seg da [[Lørenskog videregående skole]] ble tatt i bruk i [[1974]] (se nærmere om dette under Lørenskog videregående skole). Det siste skuddet på Lørenskogs skolestamme er [[Mailand videregående skole]], som tok imot sine første elever i august [[2008]].

===Kommunale barneskoler===
*[[Benterud skole]]
*[[Finstad skole]]
*[[Fjellhamar skole]]
*[[Kurland skole]]
*[[Rasta skole]]
*[[Solheim skole]]
*[[Åsen skole]]

===Kommunale ungdomsskoler===
*[[Fjellsrud skole]]
*[[Hammer skole]]
*[[Kjenn skole]]
*[[Løkenåsen skole]]

===Andre kommunale skoler===
*[[APO-skolen]]
*[[Lørenskog musikk- og kulturskole]]

===Videregående skoler===
*[[Lørenskog videregående skole]]
*[[Mailand videregående skole]]

===Tidligere skoler===
*[[Fredheim skole]]
*[[Losby bruks skole]]

{{Lørenskog leksikon}}

[[Kategori:Skoler i Lørenskog kommune| ]]