Skorpa under andre verdenskrig - Sideversjonshistorikk

SiljeHeløe på 22. mai 2023 kl. 08:01

2023-05-22T08:01:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 08:01
Linje 52:		Linje 52:
	* Hansen, H. (1994, 10 1). Huleboerne på Skorpa. (A. D. Johnsen, Intervjuer). {{nb.no\|NBN:no-nb_dra_2007-00462D}}.		* Hansen, H. (1994, 10 1). Huleboerne på Skorpa. (A. D. Johnsen, Intervjuer). {{nb.no\|NBN:no-nb_dra_2007-00462D}}.
	* Hauge, Tore. ''De brente våre hjem''. Utg. Nord-Troms museum. (1995). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011011108014}}.		* Hauge, Tore. ''De brente våre hjem''. Utg. Nord-Troms museum. (1995). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011011108014}}.
	* Hauglid, Anders Ole. ''Til befolkningen!''. Utg. Universitetsforlaget. (1985). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007080304039}}.
	* Hellesnes, B. R.. ''Finnmark i flammer''. (bind 1) Utg. Bruns bokhandels forl.. (1949). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016121448527}}.		* Hellesnes, B. R.. ''Finnmark i flammer''. (bind 1) Utg. Bruns bokhandels forl.. (1949). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016121448527}}.
	* Isaksen, J. (2016). ''Krigsminner fra Kvænangen.'' Burfjord: Kvænangen kommune.		* Isaksen, J. (2016). ''Krigsminner fra Kvænangen.'' Burfjord: Kvænangen kommune.

Marthe Glad: (Artikkelen er ferdig)

2023-05-22T07:32:59Z

(Artikkelen er ferdig)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 07:32
Linje 1:		Linje 1:
	~~'''''OBS! VENNLIGST <u>IKKE</u> REDIGER DENNE ARTIKELLEN I PERIODEN FRAM TIL MAI 2023.'''''~~

	''(Denne artikkelen blir skrevet av en student i forbindelse med et historieprosjekt ved UiT Norges arktiske universitet, det er viktig for prosjektet at arbeidet blir gjort selvstendig av studenten, takk for at du respekterer dette).''
	~~{{Under arbeid Tromsø}}~~

	'''Skorpa under andre verdenskrig''' har en interessant historie. [[Skorpa (kvænangen)\|Skorpa]] er ei øy som ligger i [[Kvænangen kommune]] og er i dag fraflyttet, men under krigen bodde det rundt 50 mennesker der.<ref>Westrheim, 1978, s. 201</ref> Befolkningen på den lille øya var for så vidt heldige under krigen, ettersom at det ikke var noe særlig direkte nærvær av tyske soldater før ordren om tvangsevakueringen kom. Selv om har den mye interessant, som en norsk fangeleir for tyske krigsfanger, tvangsevakuering og brenning av alle bygningene bortsett fra [[Skorpa kirke]].<ref>Isaksen, 2016 , s. 168</ref>		'''Skorpa under andre verdenskrig''' har en interessant historie. [[Skorpa (kvænangen)\|Skorpa]] er ei øy som ligger i [[Kvænangen kommune]] og er i dag fraflyttet, men under krigen bodde det rundt 50 mennesker der.<ref>Westrheim, 1978, s. 201</ref> Befolkningen på den lille øya var for så vidt heldige under krigen, ettersom at det ikke var noe særlig direkte nærvær av tyske soldater før ordren om tvangsevakueringen kom. Selv om har den mye interessant, som en norsk fangeleir for tyske krigsfanger, tvangsevakuering og brenning av alle bygningene bortsett fra [[Skorpa kirke]].<ref>Isaksen, 2016 , s. 168</ref>

SiljeHeløe på 21. mai 2023 kl. 21:41

2023-05-21T21:41:40Z

@@ Linje 38: / Linje 38: @@
 == Kilder om Skorpa under andre verdenskrig ==
 Det er flere historiske kilder som tar for seg hva som skjedde på Skorpa under krigen. Flere av disse baserer seg på bilder, dagbøker, rapporter og intervjuer. De kildene som kanskje er mest relevant for Skorpa er Rei Sandberg sin bok ''Vi ville sloss'' hvor han skriver om oppholdet sitt som kommandant og vaktkompanisjef på fangeleiren tidlig i krigen.<ref>Sandberg, 1945, ss. 143-179</ref> En annen bok som tar for seg i mye om Skorpa er Jan Isaksen sin bok ''Krigsminner i Kvænangen.'' Videre så er NRK intervjuene med Hans Hansen fra 1984 og 1994 gode kilder til oppholdet i hulen. Disse er muntlige kilder som ble gjort opptak av flere tiår etter krigens slutt. Det er derfor viktig å kryssreferere med flere kilder for å være sikker på at informasjonen stemmer. Den menneskelige faktoren og hukommelsen vil påvirke troverdigheten til en god del, men det kan fortsatt ha en stor historisk verdi.
 == Kilder og litteratur ==
@@ Linje 47: / Linje 60: @@
 * Hellesnes, B. R.. ''Finnmark i flammer''. (bind 1) Utg. Bruns bokhandels forl.. (1949). {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016121448527}}.
 * Isaksen, J. (2016). ''Krigsminner fra Kvænangen.'' Burfjord: Kvænangen kommune.
 * Westrheim, Harry. ''Landet de brente''. Utg. Tiden. (1978). {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008060200006}}.

SiljeHeløe på 21. mai 2023 kl. 21:30

2023-05-21T21:30:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2023 kl. 21:30
Linje 35:		Linje 35:

	De ble satt i gang en provisorisk post og butikk på Skorpa utenfor kirken i et 16-manns talt. Denne ble styrt av kjøpmann Heløe, som tidligere også hadde hatt butikken før krigen. Denne var i drift fra mai 1945 til august 1946.<ref>Hauge, 1995, s. 320</ref>		De ble satt i gang en provisorisk post og butikk på Skorpa utenfor kirken i et 16-manns talt. Denne ble styrt av kjøpmann Heløe, som tidligere også hadde hatt butikken før krigen. Denne var i drift fra mai 1945 til august 1946.<ref>Hauge, 1995, s. 320</ref>

			== Kilder om Skorpa under andre verdenskrig ==
			Det er flere historiske kilder som tar for seg hva som skjedde på Skorpa under krigen. Flere av disse baserer seg på bilder, dagbøker, rapporter og intervjuer. De kildene som kanskje er mest relevant for Skorpa er Rei Sandberg sin bok ''Vi ville sloss'' hvor han skriver om oppholdet sitt som kommandant og vaktkompanisjef på fangeleiren tidlig i krigen.<ref>Sandberg, 1945, ss. 143-179</ref> En annen bok som tar for seg i mye om Skorpa er Jan Isaksen sin bok ''Krigsminner i Kvænangen.'' Videre så er NRK intervjuene med Hans Hansen fra 1984 og 1994 gode kilder til oppholdet i hulen. Disse er muntlige kilder som ble gjort opptak av flere tiår etter krigens slutt. Det er derfor viktig å kryssreferere med flere kilder for å være sikker på at informasjonen stemmer. Den menneskelige faktoren og hukommelsen vil påvirke troverdigheten til en god del, men det kan fortsatt ha en stor historisk verdi.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

SiljeHeløe på 21. mai 2023 kl. 20:30

2023-05-21T20:30:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2023 kl. 20:30
Linje 32:		Linje 32:

	== Frigjøring og gjenreisning ==		== Frigjøring og gjenreisning ==
	8. mai 1945 var krigen over og en uke etter fikk de som hadde overvintret på Skorpa også vite dette. Radioen deres hadde sluttet å virke i løpet av vinteren så de hadde de siste månedene vært helt uvitende om hva som forgikk i omverden. De hadde vært ute og plukket fugleegg når de hadde blitt oppdaget av en skøyte. De prøvde å gjemme seg, siden de på dette tidspunktet ikke visste at krigen var over, men det ble til slutt ropt fra skøyten at krigen var over. Noen dager senere kom en ny båt som skulle hente dem, men de tenkte at siden de hadde klart seg over vinteren skulle de heller ta sjansen på å klare seg i hulen over sommeren også. Det ble heller ikke bygget noen hus på Skorpa før 1946.<ref>Hansen, Huleboerne på Skorpa, 1994</ref> De første provisoriske husene ble satt opp vinteren 1945-1946, blant annet kåken på ~~Moenberget~~ på Skorpa.<ref>Hauge, 1995, s. 320-321</ref>		8. mai 1945 var krigen over og en uke etter fikk de som hadde overvintret på Skorpa også vite dette. Radioen deres hadde sluttet å virke i løpet av vinteren så de hadde de siste månedene vært helt uvitende om hva som forgikk i omverden. De hadde vært ute og plukket fugleegg når de hadde blitt oppdaget av en skøyte. De prøvde å gjemme seg, siden de på dette tidspunktet ikke visste at krigen var over, men det ble til slutt ropt fra skøyten at krigen var over. Noen dager senere kom en ny båt som skulle hente dem, men de tenkte at siden de hadde klart seg over vinteren skulle de heller ta sjansen på å klare seg i hulen over sommeren også. Det ble heller ikke bygget noen hus på Skorpa før 1946.<ref>Hansen, Huleboerne på Skorpa, 1994</ref> De første provisoriske husene ble satt opp vinteren 1945-1946, blant annet kåken på Moanberget på Skorpa.<ref>Hauge, 1995, s. 320-321</ref>

	De ble satt i gang en provisorisk post og butikk på Skorpa utenfor kirken i et 16-manns talt. Denne ble styrt av kjøpmann Heløe, som tidligere også hadde hatt butikken før krigen. Denne var i drift fra mai 1945 til august 1946.<ref>Hauge, 1995, s. 320</ref>		De ble satt i gang en provisorisk post og butikk på Skorpa utenfor kirken i et 16-manns talt. Denne ble styrt av kjøpmann Heløe, som tidligere også hadde hatt butikken før krigen. Denne var i drift fra mai 1945 til august 1946.<ref>Hauge, 1995, s. 320</ref>

SiljeHeløe på 21. mai 2023 kl. 20:26

2023-05-21T20:26:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2023 kl. 20:26
Linje 30:		Linje 30:

	Hva som skjedde med drengen, [[Ottar Johansen]], er noe usikkert. Han skal visstnok ha bestemt seg i løpet av mars 1945 å dra fra hulen og oppsøke broren sin og noen andre i Kvænangsbotn. De skal visstnok ha blitt tatt av tyskerne på et uvisst tidspunkt.<ref>Isaksen, 2016, s. 227</ref>		Hva som skjedde med drengen, [[Ottar Johansen]], er noe usikkert. Han skal visstnok ha bestemt seg i løpet av mars 1945 å dra fra hulen og oppsøke broren sin og noen andre i Kvænangsbotn. De skal visstnok ha blitt tatt av tyskerne på et uvisst tidspunkt.<ref>Isaksen, 2016, s. 227</ref>

			== Frigjøring og gjenreisning ==
			8. mai 1945 var krigen over og en uke etter fikk de som hadde overvintret på Skorpa også vite dette. Radioen deres hadde sluttet å virke i løpet av vinteren så de hadde de siste månedene vært helt uvitende om hva som forgikk i omverden. De hadde vært ute og plukket fugleegg når de hadde blitt oppdaget av en skøyte. De prøvde å gjemme seg, siden de på dette tidspunktet ikke visste at krigen var over, men det ble til slutt ropt fra skøyten at krigen var over. Noen dager senere kom en ny båt som skulle hente dem, men de tenkte at siden de hadde klart seg over vinteren skulle de heller ta sjansen på å klare seg i hulen over sommeren også. Det ble heller ikke bygget noen hus på Skorpa før 1946.<ref>Hansen, Huleboerne på Skorpa, 1994</ref> De første provisoriske husene ble satt opp vinteren 1945-1946, blant annet kåken på Moenberget på Skorpa.<ref>Hauge, 1995, s. 320-321</ref>

			De ble satt i gang en provisorisk post og butikk på Skorpa utenfor kirken i et 16-manns talt. Denne ble styrt av kjøpmann Heløe, som tidligere også hadde hatt butikken før krigen. Denne var i drift fra mai 1945 til august 1946.<ref>Hauge, 1995, s. 320</ref>

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

SiljeHeløe på 21. mai 2023 kl. 20:09

2023-05-21T20:09:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2023 kl. 20:09
Linje 16:		Linje 16:

	=== Tvangsevakuering ===		=== Tvangsevakuering ===
	I september 1944 kapitulerte Finland og tyskerne måtte raskt trekke seg ut av landet. Dette gjorde de ved å bevege seg ut av Finland og inn i Norge. Befolkningen i Kvænangen hadde hørt rykter om at tyskerne brant ned Finnmark i sin tilbaketrekking, men flere hadde håpet at Kvænangen skulle slippe.<ref>Hauge, 1995, s. 208</ref> ~~Ordren~~ kom som en overraskelse for de fleste på øya.<ref>Hellesnes, 1949, s. 214</ref> Som flere andre steder ble handelsmannen informert først. På Skorpa var dette [[Eilert Heløe]].<ref>Bjørklund, 1985, s. 372</ref> I tillegg fikk blant annet Thyra Halvorsen sammen med mannen sin, Eivind, ordre om å evakuere når syv tyske soldater kom inn i stuen deres. Her fikk de beskjed om å fortelle de andre naboene at alle hadde to dager på seg.<ref>Westrheim, 1978, s. 201</ref>		I september 1944 kapitulerte Finland og tyskerne måtte raskt trekke seg ut av landet. Dette gjorde de ved å bevege seg ut av Finland og inn i Norge. Befolkningen i Kvænangen hadde hørt rykter om at tyskerne brant ned Finnmark i sin tilbaketrekking, men flere hadde håpet at Kvænangen skulle slippe.<ref>Hauge, 1995, s. 208</ref> Evakueringsordren kom den 3. november til Skorpa.<ref>Isaksen, 2016, s. 208</ref> Dette kom som en overraskelse for de fleste på øya.<ref>Hellesnes, 1949, s. 214</ref> Som flere andre steder ble handelsmannen informert først. På Skorpa var dette [[Eilert Heløe]].<ref>Bjørklund, 1985, s. 372</ref> I tillegg fikk blant annet [[Thyra Halvorsen]] sammen med mannen sin, [[Eivind Halvorsen\|Eivind]], ordre om å evakuere når syv tyske soldater kom inn i stuen deres. Her fikk de beskjed om å fortelle de andre naboene at alle hadde to dager på seg.<ref>Westrheim, 1978, s. 201</ref>

	[[Fil:Skorpa hula.png\|miniatyr\|Thomas Kjær Olsen i hulen som familiene bodde i vinteren 1944 til ca sommeren 1945. Det er mulig å se rester av treverk og noe gamle sko fra da de bodde der. Bildet ble tatt i 2015.]]		[[Fil:Skorpa hula.png\|miniatyr\|Thomas Kjær Olsen i hulen som familiene bodde i vinteren 1944 til ca sommeren 1945. Det er mulig å se rester av treverk og noe gamle sko fra da de bodde der. Bildet ble tatt i 2015.]]

Linje 23:		Linje 24:

	Hulen de bestemte seg for å gjemme seg i var en som [[Hans Hansen]] sin mor, [[Ellen Hansen]], hadde funnet.<ref>Hellesnes, 1949, s. 214</ref> For å kunne gjennomføre planen måtte de komme seg til hulen uten at tyskerne la merke til det. Hulen ligger på nord-øst siden av øyen og ligger slik at man må komme seg dit med båt. For å unngå mistanke fortalte de de tyske soldatene at Hansen at de skulle til en tante i Lofoten med sin egen båt.<ref>Hansen, Hans Hansen, Skorpa - huleliv under evakueringa. Råstoff., 1984</ref> De fylte opp båten med proviant og det de ville trenge fra butikken til Heløe og fraktet alt i løpet av natten. De hadde regnet med at det vil vare to til tre uker. I stedet så var de der selv etter at de fikk vite at krigen var over.<ref>Hansen, Huleboerne på Skorpa, 1994</ref>		Hulen de bestemte seg for å gjemme seg i var en som [[Hans Hansen]] sin mor, [[Ellen Hansen]], hadde funnet.<ref>Hellesnes, 1949, s. 214</ref> For å kunne gjennomføre planen måtte de komme seg til hulen uten at tyskerne la merke til det. Hulen ligger på nord-øst siden av øyen og ligger slik at man må komme seg dit med båt. For å unngå mistanke fortalte de de tyske soldatene at Hansen at de skulle til en tante i Lofoten med sin egen båt.<ref>Hansen, Hans Hansen, Skorpa - huleliv under evakueringa. Råstoff., 1984</ref> De fylte opp båten med proviant og det de ville trenge fra butikken til Heløe og fraktet alt i løpet av natten. De hadde regnet med at det vil vare to til tre uker. I stedet så var de der selv etter at de fikk vite at krigen var over.<ref>Hansen, Huleboerne på Skorpa, 1994</ref>
	~~== Kilder~~ om ~~Skorpa under andre verdenskrig ==~~
	~~Under finnes flere gode kilder~~ om ~~Skorpa under andre verdenskrig:~~		De snudde om døgnet i hulen, sov om dagen og var våken om natten. Dette gjorde de for å unngå at blant annet tyskerne kunne se fyringen deres. Det hadd en god del mat, men måtte allikevel rasjonere mye av det. Hans Hansen påpeker at de mistet en del vekt i løpet av oppholdet deres i hulen. Oppholdet ble derimot etter hvert som tiden gikk mer og mer hverdagslig. Flere av barna var i skolealder og fikk noen timer skole om dagen. Ellers så drev kvinnene med husarbeid og strikking og mennene med litt håndverk.<ref>Hansen, Hans Hansen, Skorpa - huleliv under evakueringa. Råstoff., 1984</ref> Tyskerne fortsatte å lete etter dem, så sent som 27. mars 1945 var tyskerne ute å lette ved Skorpa.<ref>Isaksen, 2016, s. 171</ref>
	* Radiointervju med Hans Hansen 11.10.~~1984 (tilgjengelig på nb~~.~~no),~~ en av de som ~~ble igjen på Skorpa~~
	* Radiointervju med Hans Hansen 1.10.~~1994 (tilgjengelig på nb~~.~~no)~~		De var redde for å bli oppdaget så de turde ikke bevege seg ut av hulen før julen kom. Tyskerne hadde tidligere jaktet på de sauene som hadde gått på Skorpa, men da de gikk ut av hulen klarte de å finne noen av sauene som hadde overlevd. De slaktet en av sauene og bærte den hjem til julematen.<ref>Hansen, Hans Hansen, Skorpa - huleliv under evakueringa. Råstoff., 1984</ref> De feiret skikkelig jul med juletre og juleprogrammer fra Sverige, Amerika og England på radioen.<ref>Isaksen, 2016, s. 211</ref>
	* Radiointervju med Borghild Angell Killie 14.~~11.1984 (tilgjengelig~~ på ~~nb.no)~~, en av de som ~~ble tvangsevakuert~~
	* ''Finnmark i flammer: Fortalt av den ~~brente jord kvinner og menn'' av (red~~.~~) B~~.R. ~~Hellesnes~~		Hva som skjedde med drengen, [[Ottar Johansen]], er noe usikkert. Han skal visstnok ha bestemt seg i løpet av mars 1945 å dra fra hulen og oppsøke broren sin og noen andre i Kvænangsbotn. De skal visstnok ha blitt tatt av tyskerne på et uvisst tidspunkt.<ref>Isaksen, 2016, s. 227</ref>
	* ''De ~~brente våre hjem: En bildefortelling'' av Tore Hauge~~ og ~~Anders Ole Hauglid~~
	*[[~~Fjordfolket i Kvænangen~~]]
	* ''Krigsminner fra ~~Kvænagen''~~ av ~~Jan~~ Isaksen
	* ''Vi ville sloss'' av Rei Sanberg

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

SiljeHeløe på 21. mai 2023 kl. 19:25

2023-05-21T19:25:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2023 kl. 19:25
Linje 4:		Linje 4:
	{{Under arbeid Tromsø}}		{{Under arbeid Tromsø}}

	'''Skorpa under andre verdenskrig''' har en interessant historie. [[Skorpa (kvænangen)\|Skorpa]] er ei øy som ligger i [[Kvænangen kommune]] og er i dag fraflyttet, men under krigen bodde det rundt 50 mennesker der.<ref>Westrheim, 1978, s. 201</ref> Befolkningen på den lille øya var for så vidt heldige under krigen, ettersom at det ikke var noe særlig direkte nærvær av tyske soldater før ordren om tvangsevakueringen kom. Selv om har den mye interessant, som en norsk fangeleir for tyske krigsfanger, tvangsevakuering og brenning av alle bygningene bortsett fra [[Skorpa kirke]].		'''Skorpa under andre verdenskrig''' har en interessant historie. [[Skorpa (kvænangen)\|Skorpa]] er ei øy som ligger i [[Kvænangen kommune]] og er i dag fraflyttet, men under krigen bodde det rundt 50 mennesker der.<ref>Westrheim, 1978, s. 201</ref> Befolkningen på den lille øya var for så vidt heldige under krigen, ettersom at det ikke var noe særlig direkte nærvær av tyske soldater før ordren om tvangsevakueringen kom. Selv om har den mye interessant, som en norsk fangeleir for tyske krigsfanger, tvangsevakuering og brenning av alle bygningene bortsett fra [[Skorpa kirke]].<ref>Isaksen, 2016 , s. 168</ref>

	== Tidlig i krigen ==		== Tidlig i krigen ==
Linje 38:		Linje 38:
	* Hansen, H. (1984, 10 11). Hans Hansen, Skorpa - huleliv under evakueringa. Råstoff. (I. Andersgaard, Intervjuer). {{nb.no\|NBN:no-nb_dra_2007-01508D}}.		* Hansen, H. (1984, 10 11). Hans Hansen, Skorpa - huleliv under evakueringa. Råstoff. (I. Andersgaard, Intervjuer). {{nb.no\|NBN:no-nb_dra_2007-01508D}}.
	* Hansen, H. (1994, 10 1). Huleboerne på Skorpa. (A. D. Johnsen, Intervjuer). {{nb.no\|NBN:no-nb_dra_2007-00462D}}.		* Hansen, H. (1994, 10 1). Huleboerne på Skorpa. (A. D. Johnsen, Intervjuer). {{nb.no\|NBN:no-nb_dra_2007-00462D}}.
	* Hauge, Tore. ''De brente våre hjem''. Utg. Nord-Troms museum. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011011108014}}.		* Hauge, Tore. ''De brente våre hjem''. Utg. Nord-Troms museum. (1995). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011011108014}}.
	* Hauglid, Anders Ole. ''Til befolkningen!''. Utg. Universitetsforlaget. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007080304039}}.		* Hauglid, Anders Ole. ''Til befolkningen!''. Utg. Universitetsforlaget. (1985). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007080304039}}.
	* Hellesnes, B. R.. ''Finnmark i flammer''. (bind 1) Utg. Bruns bokhandels forl.. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016121448527}}.		* Hellesnes, B. R.. ''Finnmark i flammer''. (bind 1) Utg. Bruns bokhandels forl.. (1949). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016121448527}}.
	* Westrheim, Harry. ''Landet de brente''. Utg. Tiden. 1978. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008060200006}}.		* Isaksen, J. (2016). ''Krigsminner fra Kvænangen.'' Burfjord: Kvænangen kommune.
			* Westrheim, Harry. ''Landet de brente''. Utg. Tiden. (1978). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008060200006}}.

	== Referanser ==		== Referanser ==

SiljeHeløe på 20. mai 2023 kl. 23:22

2023-05-20T23:22:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2023 kl. 23:22
Linje 4:		Linje 4:
	{{Under arbeid Tromsø}}		{{Under arbeid Tromsø}}

	'''Skorpa under andre verdenskrig''' har en interessant historie. Befolkningen på den lille øya var for så vidt heldige under krigen, ettersom at det ikke var noe særlig direkte nærvær av tyske soldater før ~~tvangsorderen~~ kom. [[Skorpa ~~(kvænangen)\|Skorpa]] er ei øy som ligger i [[Kvænangen kommune~~]].		'''Skorpa under andre verdenskrig''' har en interessant historie. [[Skorpa (kvænangen)\|Skorpa]] er ei øy som ligger i [[Kvænangen kommune]] og er i dag fraflyttet, men under krigen bodde det rundt 50 mennesker der.<ref>Westrheim, 1978, s. 201</ref> Befolkningen på den lille øya var for så vidt heldige under krigen, ettersom at det ikke var noe særlig direkte nærvær av tyske soldater før ordren om tvangsevakueringen kom. Selv om har den mye interessant, som en norsk fangeleir for tyske krigsfanger, tvangsevakuering og brenning av alle bygningene bortsett fra [[Skorpa kirke]].

	== Tidlig i krigen ==		== Tidlig i krigen ==

SiljeHeløe på 20. mai 2023 kl. 22:33

2023-05-20T22:33:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2023 kl. 22:33
Linje 13:		Linje 13:
	I den tiden fangeleiren var operativ døde to tyske fanger ved to ulike hendelser. Den første var et uhell hvor et vådeskudd hadde rikosjetert og truffet en av fangene når det hadde oppstått uroligheten en natt på leiren.<ref>Sandberg, 1945, s. 151</ref> Den andre var en tysker som hadde trosset ordre og forlatt teltet sitt om natten og etter et varselskudd ble selv skutt.<ref>Sandberg, 1945, s. 162-165</ref>		I den tiden fangeleiren var operativ døde to tyske fanger ved to ulike hendelser. Den første var et uhell hvor et vådeskudd hadde rikosjetert og truffet en av fangene når det hadde oppstått uroligheten en natt på leiren.<ref>Sandberg, 1945, s. 151</ref> Den andre var en tysker som hadde trosset ordre og forlatt teltet sitt om natten og etter et varselskudd ble selv skutt.<ref>Sandberg, 1945, s. 162-165</ref>

	== ~~Tvangsevakueringsorderen~~ ==		== Tvangsevakueringsordren ==

	=== Tvangsevakuering ===		=== Tvangsevakuering ===
	I september 1944 kapitulerte Finland og tyskerne måtte raskt trekke seg ut av landet. Dette gjorde de ved å bevege seg ut av Finland og inn i Norge. Befolkningen i Kvænangen hadde hørt rykter om at tyskerne brant ned Finnmark i sin tilbaketrekking, men flere hadde håpet at Kvænangen skulle slippe.<ref>Hauge, 1995, s. 208</ref> Ordren kom som en overraskelse for de fleste på øya.<ref>Hellesnes, 1949, s. 214</ref> Som flere andre steder ble handelsmannen informert først. På Skorpa var dette [[Eilert Heløe]].<ref>Bjørklund, 1985, s. 372</ref>		I september 1944 kapitulerte Finland og tyskerne måtte raskt trekke seg ut av landet. Dette gjorde de ved å bevege seg ut av Finland og inn i Norge. Befolkningen i Kvænangen hadde hørt rykter om at tyskerne brant ned Finnmark i sin tilbaketrekking, men flere hadde håpet at Kvænangen skulle slippe.<ref>Hauge, 1995, s. 208</ref> Ordren kom som en overraskelse for de fleste på øya.<ref>Hellesnes, 1949, s. 214</ref> Som flere andre steder ble handelsmannen informert først. På Skorpa var dette [[Eilert Heløe]].<ref>Bjørklund, 1985, s. 372</ref> I tillegg fikk blant annet Thyra Halvorsen sammen med mannen sin, Eivind, ordre om å evakuere når syv tyske soldater kom inn i stuen deres. Her fikk de beskjed om å fortelle de andre naboene at alle hadde to dager på seg.<ref>Westrheim, 1978, s. 201</ref>
	[[Fil:Skorpa hula.png\|miniatyr\|Thomas Kjær Olsen i hulen som familiene bodde i vinteren 1944 til ca sommeren 1945. Det er mulig å se rester av treverk og noe gamle sko fra da de bodde der. Bildet ble tatt i 2015.]]		[[Fil:Skorpa hula.png\|miniatyr\|Thomas Kjær Olsen i hulen som familiene bodde i vinteren 1944 til ca sommeren 1945. Det er mulig å se rester av treverk og noe gamle sko fra da de bodde der. Bildet ble tatt i 2015.]]

	=== De som ble igjen ===		=== De som ble igjen ===
	Når evakueringsordren kom bodde det rundt 15 familier på øya og fire av disse valgte å trosse ordren ved å gjemme seg på øyen. Det ble totalt 12 personer, hvor en av disse var en dreng på rundt 16-17 som jobbet for Heløe. I tillegg så var de to hunder.<ref>Hellesnes, 1949, s. 213-214</ref> Alderen varierte fra 4 til 70 år.<ref>Westrheim, 1978, s. 201</ref> Grunnen til at alle de fire familiene bestemte seg for å trosse ordren om tvangsevakuering er ikke lett å peke på. Westrheim skriver at [[Thyra Halvorsen\|Thyra]] og [[Eivind Halvorsen]] bestemte seg etter at noen tyske soldater hadde kommet inn i stuen deres og gitt ordren om evakuering, uten å videre utdype hva som lå til grunn for denne beslutningen.<ref>Westrheim, 1978, s. 201</ref> Hellesnes skriver også noe lignende, om at familiene diskuterte det sammen og at de ble enige om å bli værende.<ref>Hellesnes, 1949, s. 214</ref>		Når evakueringsordren kom bodde det rundt 15 familier på øya og fire av disse valgte å trosse ordren ved å gjemme seg på øyen. Det ble totalt 12 personer, hvor en av disse var en dreng på rundt 16-17 som jobbet for Heløe. I tillegg så var de to hunder.<ref>Hellesnes, 1949, s. 213-214</ref> Alderen varierte fra 4 til 70 år.<ref>Westrheim, 1978, s. 201</ref> Grunnen til at alle de fire familiene bestemte seg for å trosse ordren om tvangsevakuering er ikke lett å peke på. Westrheim skriver at [[Thyra Halvorsen\|Thyra]] og [[Eivind Halvorsen]] bestemte seg etter at noen tyske soldater hadde kommet inn i stuen deres og gitt ordren om evakuering, uten å videre utdype hva som lå til grunn for denne beslutningen.<ref>Westrheim, 1978, s. 201</ref> Hellesnes skriver også noe lignende, om at familiene diskuterte det sammen og at de ble enige om å bli værende.<ref>Hellesnes, 1949, s. 214</ref>

	~~== Frigjøring og gjenreising ==~~

			Hulen de bestemte seg for å gjemme seg i var en som [[Hans Hansen]] sin mor, [[Ellen Hansen]], hadde funnet.<ref>Hellesnes, 1949, s. 214</ref> For å kunne gjennomføre planen måtte de komme seg til hulen uten at tyskerne la merke til det. Hulen ligger på nord-øst siden av øyen og ligger slik at man må komme seg dit med båt. For å unngå mistanke fortalte de de tyske soldatene at Hansen at de skulle til en tante i Lofoten med sin egen båt.<ref>Hansen, Hans Hansen, Skorpa - huleliv under evakueringa. Råstoff., 1984</ref> De fylte opp båten med proviant og det de ville trenge fra butikken til Heløe og fraktet alt i løpet av natten. De hadde regnet med at det vil vare to til tre uker. I stedet så var de der selv etter at de fikk vite at krigen var over.<ref>Hansen, Huleboerne på Skorpa, 1994</ref>
	== Kilder om Skorpa under andre verdenskrig ==		== Kilder om Skorpa under andre verdenskrig ==
			Under finnes flere gode kilder om Skorpa under andre verdenskrig:
	* Radiointervju med Hans Hansen 11.10.1984 (tilgjengelig på nb.no), en av de som ble igjen på Skorpa (~~primær~~)		* Radiointervju med Hans Hansen 11.10.1984 (tilgjengelig på nb.no), en av de som ble igjen på Skorpa
	* Radiointervju med Borghild Angell Killie 14.11.1984 (tilgjengelig på nb.no), en av de som ble tvangsevakuert ~~(primær)~~		* Radiointervju med Hans Hansen 1.10.1994 (tilgjengelig på nb.no)
	* Finnmark i flammer: Fortalt av den brente jord kvinner og menn av (red.) B.R. Hellesnes		* Radiointervju med Borghild Angell Killie 14.11.1984 (tilgjengelig på nb.no), en av de som ble tvangsevakuert
	* De brente våre hjem: En bildefortelling av Tore Hauge og Anders Ole Hauglid		* ''Finnmark i flammer: Fortalt av den brente jord kvinner og menn'' av (red.) B.R. Hellesnes
			* ''De brente våre hjem: En bildefortelling'' av Tore Hauge og Anders Ole Hauglid
	*[[Fjordfolket i Kvænangen]]		*[[Fjordfolket i Kvænangen]]
	* Krigsminner fra Kvænagen av Jan Isaksen		* ''Krigsminner fra Kvænagen'' av Jan Isaksen
	* Vi ville sloss av Rei Sanberg ~~(primær)~~		* ''Vi ville sloss'' av Rei Sanberg

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*~~''Evakueringa av Nord~~-~~Troms~~.~~Tredje program~~.~~Magasin fra Andselv.Del~~ I.~~''. Utg. NRK (the Norwegian Broadcasting Corporation~~). {{nb.no\|NBN:no-nb_dra_2007-~~01593D~~}}.		* Hansen, H. (1984, 10 11). Hans Hansen, Skorpa - huleliv under evakueringa. Råstoff. (I. Andersgaard, Intervjuer). {{nb.no\|NBN:no-nb_dra_2007-01508D}}.
	* ~~''Hans~~ Hansen, Skorpa ~~- huleliv under evakueringa~~. ~~Råstoff~~.''. ~~Utg. NRK (the Norwegian Broadcasting Corporation~~). {{nb.no\|NBN:no-nb_dra_2007-~~01508D~~}}.		* Hansen, H. (1994, 10 1). Huleboerne på Skorpa. (A. D. Johnsen, Intervjuer). {{nb.no\|NBN:no-nb_dra_2007-00462D}}.
	* Hauge, Tore. ''De brente våre hjem''. Utg. Nord-Troms museum. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011011108014}}.		* Hauge, Tore. ''De brente våre hjem''. Utg. Nord-Troms museum. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011011108014}}.
	* Hauglid, Anders Ole. ''Til befolkningen!''. Utg. Universitetsforlaget. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007080304039}}.		* Hauglid, Anders Ole. ''Til befolkningen!''. Utg. Universitetsforlaget. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007080304039}}.
	* Hellesnes, B. R.. ''Finnmark i flammer''. (bind 1) Utg. Bruns bokhandels forl.. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016121448527}}.		* Hellesnes, B. R.. ''Finnmark i flammer''. (bind 1) Utg. Bruns bokhandels forl.. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016121448527}}.
	* Hellesnes, B. R.. ''Finnmark i flammer''. (bind 2) Utg. Eget forl.. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015031948001}}.
	* ''Huleboerne på Skorpa''. NRK (the Norwegian Broadcasting Corporation). 19941228. {{nb.no\|NBN:no-nb_dra_2007-00462D}}.
	* Westrheim, Harry. ''Landet de brente''. Utg. Tiden. 1978. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008060200006}}.		* Westrheim, Harry. ''Landet de brente''. Utg. Tiden. 1978. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008060200006}}.