Skullerud (gård i Oslo) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 26. sep. 2020 kl. 06:20

2020-09-26T06:20:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2020 kl. 06:20
Linje 28:		Linje 28:
	Dagens eiere er fra en familie som har eid gården siden [[1928]]. Siden midten av [[1900-tallet]] har jordbruket blitt nesten nedlagt, men det er gartneridrift og skogdrift på gården.		Dagens eiere er fra en familie som har eid gården siden [[1928]]. Siden midten av [[1900-tallet]] har jordbruket blitt nesten nedlagt, men det er gartneridrift og skogdrift på gården.

	Under [[andre verdenskrig]] oppretta tyskerne skytebane på gårdens eiendom, og gravde skyttergraver der. Det ble ikke protestert for mye mot dette, for det var viktig å ikke trekke for mye oppmerksomhet mot gården. [[Milorg]] hadde nemlig tilhold flere steder i [[Østmarka (Oslo)\|Østmarka]]. De holdt blant annet til i området der skihytta [[Skullerudstua]] nå ligger. Der starta en av flyktningrutene til Sverige, en rute som mellom 250 og 300 mennesker brukte i løpet av krigen for å komme seg i sikkerhet.		Under [[andre verdenskrig]] oppretta tyskerne skytebane på gårdens eiendom, og gravde skyttergraver der. Det ble ikke protestert for mye mot dette, for det var viktig å ikke trekke for mye oppmerksomhet mot gården. [[Milorg]] hadde nemlig tilhold flere steder i [[Østmarka (Oslo)\|Østmarka]]. De holdt blant annet til i området der skihytta [[Skullerudstua]] nå ligger. Der starta en av [[Flyktningeruta\|flyktningrutene til Sverige]], en rute som mellom 250 og 300 mennesker brukte i løpet av krigen for å komme seg i sikkerhet.

	Blant kjente husmannsplasser er [[Dritud under Skullerud\|Dritud]], [[Røsedalen under Skullerud\|Røsedalen]], [[Lindern under Skullerud\|Lindern]], [[Passerud under Skullerud\|Passerud]] (Piserud), [[Skullerudhullet]] (Hølet) og [[Sagløkka under Skullerud\|Sagløkka]]. Stua fra sistnevnte ble flytta etter at saga, som var i drift fra senest på [[1600-tallet]], ble nedlagt i 1941. Den er kjent som [[Sagstua (Skullerud)\|Sagstua]], og ble gjenoppbygd i [[2000-åra]] etter at den opprinnelige stua brant i 1999.		Blant kjente husmannsplasser er [[Dritud under Skullerud\|Dritud]], [[Røsedalen under Skullerud\|Røsedalen]], [[Lindern under Skullerud\|Lindern]], [[Passerud under Skullerud\|Passerud]] (Piserud), [[Skullerudhullet]] (Hølet) og [[Sagløkka under Skullerud\|Sagløkka]]. Stua fra sistnevnte ble flytta etter at saga, som var i drift fra senest på [[1600-tallet]], ble nedlagt i 1941. Den er kjent som [[Sagstua (Skullerud)\|Sagstua]], og ble gjenoppbygd i [[2000-åra]] etter at den opprinnelige stua brant i 1999.

PaulVIF: /* Eiere */

2020-08-04T19:30:21Z

Eiere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2020 kl. 19:30
Linje 47:		Linje 47:
	:gift med [[Anna sal. Hammers]], neste eier.		:gift med [[Anna sal. Hammers]], neste eier.
	* '''[[Anna sal. Hammers]], arva etter ektemannen.		* '''[[Anna sal. Hammers]], arva etter ektemannen.
	* '''[[Peder Cudrio]]''' (~~d. 1765~~), kjøpmann. Kjøpte 1744.		* '''[[Peder Cudrio]]''' (1704–1765), kjøpmann. Kjøpte 1744.
	: gift med [[Karen Cudrio]] (1716–1797), neste eier.		: gift med [[Karen Cudrio]] (1716–1797), neste eier.
	* '''[[Karen Cudrio]]''' (1716–1797), arva etter ektemannen.		* '''[[Karen Cudrio]]''' (1716–1797), arva etter ektemannen.

PaulVIF: k

2020-08-04T19:27:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2020 kl. 19:27
Linje 24:		Linje 24:
	Gården er nevnt i [[middelalderen]]. I ''[[Biskop Eysteins jordebok]]''' står det at Bergs prebende eide 9 spann smør i gården. Etter [[svartedauden]] var Skullerud sannsynligvis den eneste gården som fortsatt ble drevet i [[Nordstrand]]området. I lensregnskapene fra 1557 er den nevnt uten at det går fram hvem som eide den. Den ser i regnskapene fra 1617 ut til å ha tilhørt [[kannik]]ene; om det var ved [[Hallvardskatedralen\|domkirken]] eller [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] er uklart. En ødegård, [[Skraperud (Oslo)\|Skraperud]] Skrabberud, ble omtalt som [[Oslo Hospital]]s eiendom. Denne gården, som etter hvert fikk navnet Skraperud, ble lagt til [[Rustad (gård i Oslo)\|Rustad]].		Gården er nevnt i [[middelalderen]]. I ''[[Biskop Eysteins jordebok]]''' står det at Bergs prebende eide 9 spann smør i gården. Etter [[svartedauden]] var Skullerud sannsynligvis den eneste gården som fortsatt ble drevet i [[Nordstrand]]området. I lensregnskapene fra 1557 er den nevnt uten at det går fram hvem som eide den. Den ser i regnskapene fra 1617 ut til å ha tilhørt [[kannik]]ene; om det var ved [[Hallvardskatedralen\|domkirken]] eller [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] er uklart. En ødegård, [[Skraperud (Oslo)\|Skraperud]] Skrabberud, ble omtalt som [[Oslo Hospital]]s eiendom. Denne gården, som etter hvert fikk navnet Skraperud, ble lagt til [[Rustad (gård i Oslo)\|Rustad]].

	I [[1688]] ble den solgt, og hadde i årene som fulgte flere eiere blant Christianias borgere. I [[1745]] ble [[Karen Cudrio]] eier, og hun hadde gården til [[1796]]. Hun ~~tilhørte~~ en fransk ~~adelsfamilie~~, og eide hele [[Østmarka (Oslo)\|Østmarka]], [[Rausjøskogene]] og [[Losbyskogen]]. Det var hun som fikk anlagt [[Plankeveien Enebakk-Oslo\|plankeveien]] fra [[Enebakk]] til [[Oslo]].		I [[1688]] ble den solgt, og hadde i årene som fulgte flere eiere blant Christianias borgere. I [[1745]] ble [[Karen Cudrio]] eier, og hun hadde gården til [[1796]]. Hun var enke etter [[Peter Cudrio]] som kom fra en fransk hugenottfamilie, og eide hele [[Østmarka (Oslo)\|Østmarka]], [[Rausjøskogene]] og [[Losbyskogen]]. Det var hun som fikk anlagt [[Plankeveien Enebakk-Oslo\|plankeveien]] fra [[Enebakk]] til [[Oslo]].

	Dagens eiere er fra en familie som har eid gården siden [[1928]]. Siden midten av [[1900-tallet]] har jordbruket blitt nesten nedlagt, men det er gartneridrift og skogdrift på gården.		Dagens eiere er fra en familie som har eid gården siden [[1928]]. Siden midten av [[1900-tallet]] har jordbruket blitt nesten nedlagt, men det er gartneridrift og skogdrift på gården.

Cnyborg på 9. mai 2016 kl. 06:39

2016-05-09T06:39:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2016 kl. 06:39
Linje 30:		Linje 30:
	Under [[andre verdenskrig]] oppretta tyskerne skytebane på gårdens eiendom, og gravde skyttergraver der. Det ble ikke protestert for mye mot dette, for det var viktig å ikke trekke for mye oppmerksomhet mot gården. [[Milorg]] hadde nemlig tilhold flere steder i [[Østmarka (Oslo)\|Østmarka]]. De holdt blant annet til i området der skihytta [[Skullerudstua]] nå ligger. Der starta en av flyktningrutene til Sverige, en rute som mellom 250 og 300 mennesker brukte i løpet av krigen for å komme seg i sikkerhet.		Under [[andre verdenskrig]] oppretta tyskerne skytebane på gårdens eiendom, og gravde skyttergraver der. Det ble ikke protestert for mye mot dette, for det var viktig å ikke trekke for mye oppmerksomhet mot gården. [[Milorg]] hadde nemlig tilhold flere steder i [[Østmarka (Oslo)\|Østmarka]]. De holdt blant annet til i området der skihytta [[Skullerudstua]] nå ligger. Der starta en av flyktningrutene til Sverige, en rute som mellom 250 og 300 mennesker brukte i løpet av krigen for å komme seg i sikkerhet.

	Blant kjente husmannsplasser er [[Dritud under Skullerud\|Dritud]], [[Røsedalen under Skullerud\|Røsedalen]], [[Lindern under Skullerud\|Lindern]], [[~~Piserud~~ under Skullerud\|~~Piserud~~]], [[Skullerudhullet]] og [[Sagløkka under Skullerud\|Sagløkka]]. Stua fra sistnevnte ble flytta etter at saga, som var i drift senest på [[1600-tallet]], ble nedlagt. Den er kjent som [[Sagstua (Skullerud)\|Sagstua]], og ble gjenoppbygd i [[2000-åra]] etter at den opprinnelige stua brant i 1999.		Blant kjente husmannsplasser er [[Dritud under Skullerud\|Dritud]], [[Røsedalen under Skullerud\|Røsedalen]], [[Lindern under Skullerud\|Lindern]], [[Passerud under Skullerud\|Passerud]] (Piserud), [[Skullerudhullet]] (Hølet) og [[Sagløkka under Skullerud\|Sagløkka]]. Stua fra sistnevnte ble flytta etter at saga, som var i drift fra senest på [[1600-tallet]], ble nedlagt i 1941. Den er kjent som [[Sagstua (Skullerud)\|Sagstua]], og ble gjenoppbygd i [[2000-åra]] etter at den opprinnelige stua brant i 1999.

	==Eiere==		==Eiere==

Cnyborg på 28. apr. 2016 kl. 13:38

2016-04-28T13:38:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2016 kl. 13:38
Linje 22:		Linje 22:
	'''[[Skullerud (gård i Oslo)\|Skullerud]]''' er en gård i [[Bydel Østensjø]] i [[Oslo]]. Den ligger ved og har gitt navn til strøket [[Skullerud (strøk)\|Skullerud]] samt veiene [[Skullerudbakken (Oslo)\|Skullerudbakken]], [[Skullerudskogen (Oslo)\|Skullerudskogen]], [[Skullerudstubben]] og [[Skullerudveien (Oslo)\|Skullerudveien]]. Gårdsnavnet, som opprinnelig ser ut til å ha vært ''Skúlaruð'', er sammensatt av mannsnavnet Skule og endelsen -ruð, «rydning».		'''[[Skullerud (gård i Oslo)\|Skullerud]]''' er en gård i [[Bydel Østensjø]] i [[Oslo]]. Den ligger ved og har gitt navn til strøket [[Skullerud (strøk)\|Skullerud]] samt veiene [[Skullerudbakken (Oslo)\|Skullerudbakken]], [[Skullerudskogen (Oslo)\|Skullerudskogen]], [[Skullerudstubben]] og [[Skullerudveien (Oslo)\|Skullerudveien]]. Gårdsnavnet, som opprinnelig ser ut til å ha vært ''Skúlaruð'', er sammensatt av mannsnavnet Skule og endelsen -ruð, «rydning».

	Gården er nevnt i [[middelalderen]]. I ''[[Biskop Eysteins jordebok]] står det at Bergs prebende eide 9 spann smør i gården. Etter [[svartedauden]] var Skullerud sannsynligvis den eneste gården som fortsatt ble drevet i [[Nordstrand]]området. I lensregnskapene fra 1557 er den nevnt uten at det går fram hvem som eide den. Den ser i regnskapene fra 1617 ut til å ha tilhørt [[kannik]]ene; om det var ved [[Hallvardskatedralen\|domkirken]] eller [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] er uklart. En ødegård, [[Skraperud (Oslo)\|Skraperud]] Skrabberud, ble omtalt som [[Oslo Hospital]]s eiendom. Denne gården, som etter hvert fikk navnet Skraperud, ble lagt til [[Rustad (gård i Oslo)\|Rustad]].		Gården er nevnt i [[middelalderen]]. I ''[[Biskop Eysteins jordebok]]''' står det at Bergs prebende eide 9 spann smør i gården. Etter [[svartedauden]] var Skullerud sannsynligvis den eneste gården som fortsatt ble drevet i [[Nordstrand]]området. I lensregnskapene fra 1557 er den nevnt uten at det går fram hvem som eide den. Den ser i regnskapene fra 1617 ut til å ha tilhørt [[kannik]]ene; om det var ved [[Hallvardskatedralen\|domkirken]] eller [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] er uklart. En ødegård, [[Skraperud (Oslo)\|Skraperud]] Skrabberud, ble omtalt som [[Oslo Hospital]]s eiendom. Denne gården, som etter hvert fikk navnet Skraperud, ble lagt til [[Rustad (gård i Oslo)\|Rustad]].

	I [[1688]] ble den solgt, og hadde i årene som fulgte flere eiere blant Christianias borgere. I [[1745]] ble [[Karen Cudrio]] eier, og hun hadde gården til [[1796]]. Hun tilhørte en fransk adelsfamilie, og eide hele [[Østmarka (Oslo)\|Østmarka]], [[Rausjøskogene]] og [[Losbyskogen]]. Det var hun som fikk anlagt [[Plankeveien Enebakk-Oslo\|plankeveien]] fra [[Enebakk]] til [[Oslo]].		I [[1688]] ble den solgt, og hadde i årene som fulgte flere eiere blant Christianias borgere. I [[1745]] ble [[Karen Cudrio]] eier, og hun hadde gården til [[1796]]. Hun tilhørte en fransk adelsfamilie, og eide hele [[Østmarka (Oslo)\|Østmarka]], [[Rausjøskogene]] og [[Losbyskogen]]. Det var hun som fikk anlagt [[Plankeveien Enebakk-Oslo\|plankeveien]] fra [[Enebakk]] til [[Oslo]].

Cnyborg: /* Eiere */

2016-04-28T13:29:31Z

Eiere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2016 kl. 13:29
Linje 53:		Linje 53:
	* '''Staten''', kjøpte 1852.		* '''Staten''', kjøpte 1852.
	* '''[[Ove Munch]], [[Thorvald Bukier]] og [[Halvor Bukier]], kjøpte av staten i 1852.		* '''[[Ove Munch]], [[Thorvald Bukier]] og [[Halvor Bukier]], kjøpte av staten i 1852.
	* '''[Kristian Bukier]]''', arva gården 1911		* '''[[Kristian Bukier]]''', arva gården 1911
	* '''[[Narve N. Opsahl]]''', kjøpte 1928.		* '''[[Narve N. Opsahl]]''', kjøpte 1928.

Cnyborg: /* Eiere */

2016-04-28T13:29:20Z

Eiere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2016 kl. 13:29
Linje 53:		Linje 53:
	* '''Staten''', kjøpte 1852.		* '''Staten''', kjøpte 1852.
	* '''[[Ove Munch]], [[Thorvald Bukier]] og [[Halvor Bukier]], kjøpte av staten i 1852.		* '''[[Ove Munch]], [[Thorvald Bukier]] og [[Halvor Bukier]], kjøpte av staten i 1852.
	* '''[Kristian Bukier''', arva gården 1911		* '''[Kristian Bukier]]''', arva gården 1911
	* '''[[Narve N. Opsahl]]''', kjøpte 1928.		* '''[[Narve N. Opsahl]]''', kjøpte 1928.

Cnyborg på 28. apr. 2016 kl. 13:29

2016-04-28T13:29:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2016 kl. 13:29
Linje 6:		Linje 6:
	\| bildetekst = Flyfoto fra 1962, Widerøe Flyveselskaps arkiv		\| bildetekst = Flyfoto fra 1962, Widerøe Flyveselskaps arkiv
	\| altnavn = Skularud (RB. 261); Skullerudt 1578; Skallerud, Skullerød 1617; Skullerud 1723; Skulerud ([[Norske Gaardnavne\|NG 2, s. 117)]]		\| altnavn = Skularud (RB. 261); Skullerudt 1578; Skallerud, Skullerød 1617; Skullerud 1723; Skulerud ([[Norske Gaardnavne\|NG 2, s. 117)]]
	\| førstnevnt = ~~[[Middelalderen]]~~		\| førstnevnt = Omkr. 1390
	\| ryddet = Ant. [[middelalderen]]		\| ryddet = Ant. [[middelalderen]]
	\| sted = [[Skullerud (strøk)\|Skullerud]], [[Bydel Østensjø]] i [[Oslo]]		\| sted = [[Skullerud (strøk)\|Skullerud]], [[Bydel Østensjø]] i [[Oslo]]
Linje 22:		Linje 22:
	'''[[Skullerud (gård i Oslo)\|Skullerud]]''' er en gård i [[Bydel Østensjø]] i [[Oslo]]. Den ligger ved og har gitt navn til strøket [[Skullerud (strøk)\|Skullerud]] samt veiene [[Skullerudbakken (Oslo)\|Skullerudbakken]], [[Skullerudskogen (Oslo)\|Skullerudskogen]], [[Skullerudstubben]] og [[Skullerudveien (Oslo)\|Skullerudveien]]. Gårdsnavnet, som opprinnelig ser ut til å ha vært ''Skúlaruð'', er sammensatt av mannsnavnet Skule og endelsen -ruð, «rydning».		'''[[Skullerud (gård i Oslo)\|Skullerud]]''' er en gård i [[Bydel Østensjø]] i [[Oslo]]. Den ligger ved og har gitt navn til strøket [[Skullerud (strøk)\|Skullerud]] samt veiene [[Skullerudbakken (Oslo)\|Skullerudbakken]], [[Skullerudskogen (Oslo)\|Skullerudskogen]], [[Skullerudstubben]] og [[Skullerudveien (Oslo)\|Skullerudveien]]. Gårdsnavnet, som opprinnelig ser ut til å ha vært ''Skúlaruð'', er sammensatt av mannsnavnet Skule og endelsen -ruð, «rydning».

	Gården er nevnt i [[middelalderen]]~~, og~~ ser ut til å ha tilhørt [[kannik]]ene; om det var ved [[Hallvardskatedralen\|domkirken]] eller [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] er uklart. ~~Etter~~ [[~~svartedauden~~]] ~~var Skullerud sannsynligvis den eneste~~ gården som ~~fortsatt~~ ble ~~drevet i~~ [[~~Nordstrand~~]]~~området~~.		Gården er nevnt i [[middelalderen]]. I ''[[Biskop Eysteins jordebok]] står det at Bergs prebende eide 9 spann smør i gården. Etter [[svartedauden]] var Skullerud sannsynligvis den eneste gården som fortsatt ble drevet i [[Nordstrand]]området. I lensregnskapene fra 1557 er den nevnt uten at det går fram hvem som eide den. Den ser i regnskapene fra 1617 ut til å ha tilhørt [[kannik]]ene; om det var ved [[Hallvardskatedralen\|domkirken]] eller [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] er uklart. En ødegård, [[Skraperud (Oslo)\|Skraperud]] Skrabberud, ble omtalt som [[Oslo Hospital]]s eiendom. Denne gården, som etter hvert fikk navnet Skraperud, ble lagt til [[Rustad (gård i Oslo)\|Rustad]].

	~~Etter [[reformasjonen]] ble den [[krongods]], og ser ut til å ha blitt lagt under [[Oslo Hospital]] for så å havne tilbake på kongens hender.~~ I [[1688]] ble den solgt, og hadde i årene som fulgte flere eiere blant Christianias borgere. I [[1745]] ble [[Karen Cudrio]] eier, og hun hadde gården til [[1796]]. Hun tilhørte en fransk adelsfamilie, og eide hele [[Østmarka (Oslo)\|Østmarka]], [[Rausjøskogene]] og [[Losbyskogen]]. Det var hun som fikk anlagt [[Plankeveien Enebakk-Oslo\|plankeveien]] fra [[Enebakk]] til [[Oslo]].		I [[1688]] ble den solgt, og hadde i årene som fulgte flere eiere blant Christianias borgere. I [[1745]] ble [[Karen Cudrio]] eier, og hun hadde gården til [[1796]]. Hun tilhørte en fransk adelsfamilie, og eide hele [[Østmarka (Oslo)\|Østmarka]], [[Rausjøskogene]] og [[Losbyskogen]]. Det var hun som fikk anlagt [[Plankeveien Enebakk-Oslo\|plankeveien]] fra [[Enebakk]] til [[Oslo]].

	Dagens eiere er fra en familie som har eid gården siden [[1928]]. Siden midten av [[1900-tallet]] har jordbruket blitt nesten nedlagt, men det er gartneridrift og skogdrift på gården.		Dagens eiere er fra en familie som har eid gården siden [[1928]]. Siden midten av [[1900-tallet]] har jordbruket blitt nesten nedlagt, men det er gartneridrift og skogdrift på gården.
Linje 31:		Linje 31:

	Blant kjente husmannsplasser er [[Dritud under Skullerud\|Dritud]], [[Røsedalen under Skullerud\|Røsedalen]], [[Lindern under Skullerud\|Lindern]], [[Piserud under Skullerud\|Piserud]], [[Skullerudhullet]] og [[Sagløkka under Skullerud\|Sagløkka]]. Stua fra sistnevnte ble flytta etter at saga, som var i drift senest på [[1600-tallet]], ble nedlagt. Den er kjent som [[Sagstua (Skullerud)\|Sagstua]], og ble gjenoppbygd i [[2000-åra]] etter at den opprinnelige stua brant i 1999.		Blant kjente husmannsplasser er [[Dritud under Skullerud\|Dritud]], [[Røsedalen under Skullerud\|Røsedalen]], [[Lindern under Skullerud\|Lindern]], [[Piserud under Skullerud\|Piserud]], [[Skullerudhullet]] og [[Sagløkka under Skullerud\|Sagløkka]]. Stua fra sistnevnte ble flytta etter at saga, som var i drift senest på [[1600-tallet]], ble nedlagt. Den er kjent som [[Sagstua (Skullerud)\|Sagstua]], og ble gjenoppbygd i [[2000-åra]] etter at den opprinnelige stua brant i 1999.

			==Eiere==

			Lista over eiere er ufullstendig.

			* '''Bergs prebende''', nevnt omkr. 1390 (''Røde bok'').
			* '''Kannikene''' ([[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] eller [[Hallvardskatedralen]]), nevnt 1617.
			* '''[[Peder Reedtz]]''', kansler. Kjøpte fra kannikene (''Canthoris Canoni'') 1668. Barn en kjenner:
			:* [[Petra Sophie Reedtz]], neste eier.
			:* [[Holger Reedtz]].
			* '''[[Petra Sophie Reedtz]]''', datter av kansler Reedtz. Arva 1674, solgte 1694.
			* '''[[Gregers Jenssøn Plade]]''', kjøpmann. Kjøpte 1694.
			* '''[[Christen Hanssøn Smidt]]''', svoger av forrige eier, kjøpte 1694.
			* '''[[Lars Hanssøn Hammer]]''', stempelforvalter. Kjøpte 1711.
			:gift med [[Anna sal. Hammers]], neste eier.
			* '''[[Anna sal. Hammers]], arva etter ektemannen.
			* '''[[Peder Cudrio]]''' (d. 1765), kjøpmann. Kjøpte 1744.
			: gift med [[Karen Cudrio]] (1716–1797), neste eier.
			* '''[[Karen Cudrio]]''' (1716–1797), arva etter ektemannen.
			* '''[[Thomas Bukier]]''', overtok ved skifte etter svigermora Karen Cudrio i 1799.
			* '''Staten''', kjøpte 1852.
			* '''[[Ove Munch]], [[Thorvald Bukier]] og [[Halvor Bukier]], kjøpte av staten i 1852.
			* '''[Kristian Bukier''', arva gården 1911
			* '''[[Narve N. Opsahl]]''', kjøpte 1928.

	==Kilder==		==Kilder==
Linje 37:		Linje 61:
	* Holden, Finn: ''Akergårder i Oslo'', Andersen & Butenschøn, Oslo 2003.		* Holden, Finn: ''Akergårder i Oslo'', Andersen & Butenschøn, Oslo 2003.
	* Rygh, Oluf: ''[[Norske Gaardnavne]] bd. 2''.		* Rygh, Oluf: ''[[Norske Gaardnavne]] bd. 2''.
			* {{Akersgårder 1947}}.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Kallrustad: retter lenke til Østmarka

2015-01-26T09:47:33Z

retter lenke til Østmarka

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2015 kl. 09:47
Linje 28:		Linje 28:
	Dagens eiere er fra en familie som har eid gården siden [[1928]]. Siden midten av [[1900-tallet]] har jordbruket blitt nesten nedlagt, men det er gartneridrift og skogdrift på gården.		Dagens eiere er fra en familie som har eid gården siden [[1928]]. Siden midten av [[1900-tallet]] har jordbruket blitt nesten nedlagt, men det er gartneridrift og skogdrift på gården.

	Under [[andre verdenskrig]] oppretta tyskerne skytebane på gårdens eiendom, og gravde skyttergraver der. Det ble ikke protestert for mye mot dette, for det var viktig å ikke trekke for mye oppmerksomhet mot gården. [[Milorg]] hadde nemlig tilhold flere steder i [[Østmarka]]. De holdt blant annet til i området der skihytta [[Skullerudstua]] nå ligger. Der starta en av flyktningrutene til Sverige, en rute som mellom 250 og 300 mennesker brukte i løpet av krigen for å komme seg i sikkerhet.		Under [[andre verdenskrig]] oppretta tyskerne skytebane på gårdens eiendom, og gravde skyttergraver der. Det ble ikke protestert for mye mot dette, for det var viktig å ikke trekke for mye oppmerksomhet mot gården. [[Milorg]] hadde nemlig tilhold flere steder i [[Østmarka (Oslo)\|Østmarka]]. De holdt blant annet til i området der skihytta [[Skullerudstua]] nå ligger. Der starta en av flyktningrutene til Sverige, en rute som mellom 250 og 300 mennesker brukte i løpet av krigen for å komme seg i sikkerhet.

	Blant kjente husmannsplasser er [[Dritud under Skullerud\|Dritud]], [[Røsedalen under Skullerud\|Røsedalen]], [[Lindern under Skullerud\|Lindern]], [[Piserud under Skullerud\|Piserud]], [[Skullerudhullet]] og [[Sagløkka under Skullerud\|Sagløkka]]. Stua fra sistnevnte ble flytta etter at saga, som var i drift senest på [[1600-tallet]], ble nedlagt. Den er kjent som [[Sagstua (Skullerud)\|Sagstua]], og ble gjenoppbygd i [[2000-åra]] etter at den opprinnelige stua brant i 1999.		Blant kjente husmannsplasser er [[Dritud under Skullerud\|Dritud]], [[Røsedalen under Skullerud\|Røsedalen]], [[Lindern under Skullerud\|Lindern]], [[Piserud under Skullerud\|Piserud]], [[Skullerudhullet]] og [[Sagløkka under Skullerud\|Sagløkka]]. Stua fra sistnevnte ble flytta etter at saga, som var i drift senest på [[1600-tallet]], ble nedlagt. Den er kjent som [[Sagstua (Skullerud)\|Sagstua]], og ble gjenoppbygd i [[2000-åra]] etter at den opprinnelige stua brant i 1999.
Linje 35:		Linje 35:

	* «Skullerud» i: {{Oslo byleksikon 2010}}		* «Skullerud» i: {{Oslo byleksikon 2010}}
	* Holden, Finn: ''Akergårder i Oslo'', Andersen & Butenschøn, Oslo 2003		* Holden, Finn: ''Akergårder i Oslo'', Andersen & Butenschøn, Oslo 2003.
	* Rygh, Oluf: ''[[Norske Gaardnavne]] bd. 2		* Rygh, Oluf: ''[[Norske Gaardnavne]] bd. 2''.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Kallrustad: nevner veiene som er oppkalt etter Skullerud

2015-01-26T09:43:24Z

nevner veiene som er oppkalt etter Skullerud

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2015 kl. 09:43
Linje 20:		Linje 20:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Skullerud (gård i Oslo)\|Skullerud]]''' er en gård i [[Bydel Østensjø]] i [[Oslo]]. Den ligger ved og har gitt navn til strøket [[Skullerud (strøk)\|Skullerud]]. Gårdsnavnet, ~~somm~~ opprinnelig ser ut til å ha vært Skúlaruð, er sammensatt av mannsnavnet Skule og endelsen -ruð, «rydning».		'''[[Skullerud (gård i Oslo)\|Skullerud]]''' er en gård i [[Bydel Østensjø]] i [[Oslo]]. Den ligger ved og har gitt navn til strøket [[Skullerud (strøk)\|Skullerud]] samt veiene [[Skullerudbakken (Oslo)\|Skullerudbakken]], [[Skullerudskogen (Oslo)\|Skullerudskogen]], [[Skullerudstubben]] og [[Skullerudveien (Oslo)\|Skullerudveien]]. Gårdsnavnet, som opprinnelig ser ut til å ha vært ''Skúlaruð'', er sammensatt av mannsnavnet Skule og endelsen -ruð, «rydning».

	Gården er nevnt i [[middelalderen]], og ser ut til å ha tilhørt [[kannik]]ene; om det var ved [[Hallvardskatedralen\|domkirken]] eller [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] er uklart. Etter [[svartedauden]] var Skullerud sannsynligvis den eneste gården som fortsatt ble drevet i [[Nordstrand]]området.		Gården er nevnt i [[middelalderen]], og ser ut til å ha tilhørt [[kannik]]ene; om det var ved [[Hallvardskatedralen\|domkirken]] eller [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] er uklart. Etter [[svartedauden]] var Skullerud sannsynligvis den eneste gården som fortsatt ble drevet i [[Nordstrand]]området.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2016 kl. 13:38
Linje 22:		Linje 22:
	'''[[Skullerud (gård i Oslo)\|Skullerud]]''' er en gård i [[Bydel Østensjø]] i [[Oslo]]. Den ligger ved og har gitt navn til strøket [[Skullerud (strøk)\|Skullerud]] samt veiene [[Skullerudbakken (Oslo)\|Skullerudbakken]], [[Skullerudskogen (Oslo)\|Skullerudskogen]], [[Skullerudstubben]] og [[Skullerudveien (Oslo)\|Skullerudveien]]. Gårdsnavnet, som opprinnelig ser ut til å ha vært ''Skúlaruð'', er sammensatt av mannsnavnet Skule og endelsen -ruð, «rydning».		'''[[Skullerud (gård i Oslo)\|Skullerud]]''' er en gård i [[Bydel Østensjø]] i [[Oslo]]. Den ligger ved og har gitt navn til strøket [[Skullerud (strøk)\|Skullerud]] samt veiene [[Skullerudbakken (Oslo)\|Skullerudbakken]], [[Skullerudskogen (Oslo)\|Skullerudskogen]], [[Skullerudstubben]] og [[Skullerudveien (Oslo)\|Skullerudveien]]. Gårdsnavnet, som opprinnelig ser ut til å ha vært ''Skúlaruð'', er sammensatt av mannsnavnet Skule og endelsen -ruð, «rydning».

	Gården er nevnt i [[middelalderen]]. I ''[[Biskop Eysteins jordebok]] står det at Bergs prebende eide 9 spann smør i gården. Etter [[svartedauden]] var Skullerud sannsynligvis den eneste gården som fortsatt ble drevet i [[Nordstrand]]området. I lensregnskapene fra 1557 er den nevnt uten at det går fram hvem som eide den. Den ser i regnskapene fra 1617 ut til å ha tilhørt [[kannik]]ene; om det var ved [[Hallvardskatedralen\|domkirken]] eller [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] er uklart. En ødegård, [[Skraperud (Oslo)\|Skraperud]] Skrabberud, ble omtalt som [[Oslo Hospital]]s eiendom. Denne gården, som etter hvert fikk navnet Skraperud, ble lagt til [[Rustad (gård i Oslo)\|Rustad]].		Gården er nevnt i [[middelalderen]]. I ''[[Biskop Eysteins jordebok]]''' står det at Bergs prebende eide 9 spann smør i gården. Etter [[svartedauden]] var Skullerud sannsynligvis den eneste gården som fortsatt ble drevet i [[Nordstrand]]området. I lensregnskapene fra 1557 er den nevnt uten at det går fram hvem som eide den. Den ser i regnskapene fra 1617 ut til å ha tilhørt [[kannik]]ene; om det var ved [[Hallvardskatedralen\|domkirken]] eller [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] er uklart. En ødegård, [[Skraperud (Oslo)\|Skraperud]] Skrabberud, ble omtalt som [[Oslo Hospital]]s eiendom. Denne gården, som etter hvert fikk navnet Skraperud, ble lagt til [[Rustad (gård i Oslo)\|Rustad]].

	I [[1688]] ble den solgt, og hadde i årene som fulgte flere eiere blant Christianias borgere. I [[1745]] ble [[Karen Cudrio]] eier, og hun hadde gården til [[1796]]. Hun tilhørte en fransk adelsfamilie, og eide hele [[Østmarka (Oslo)\|Østmarka]], [[Rausjøskogene]] og [[Losbyskogen]]. Det var hun som fikk anlagt [[Plankeveien Enebakk-Oslo\|plankeveien]] fra [[Enebakk]] til [[Oslo]].		I [[1688]] ble den solgt, og hadde i årene som fulgte flere eiere blant Christianias borgere. I [[1745]] ble [[Karen Cudrio]] eier, og hun hadde gården til [[1796]]. Hun tilhørte en fransk adelsfamilie, og eide hele [[Østmarka (Oslo)\|Østmarka]], [[Rausjøskogene]] og [[Losbyskogen]]. Det var hun som fikk anlagt [[Plankeveien Enebakk-Oslo\|plankeveien]] fra [[Enebakk]] til [[Oslo]].