Skustadgata (Asker) - Sideversjonshistorikk

Leharu på 13. mar. 2023 kl. 12:41

2023-03-13T12:41:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 12:41
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Skustadgata (Asker)\|Skustadgata]]''' i [[Asker kommune\|Asker]] går fra Billingstadveien sørover til Hvalstadveien. Den er stengt for gjennomkjøring ved brua over Neselva, og er 2 110 meter lang.		'''[[Skustadgata (Asker)\|Skustadgata]]''' i [[Asker kommune\|Asker]] går fra Billingstadveien sørover til Hvalstadveien. Den er stengt for gjennomkjøring ved brua over Neselva, og er 2 110 meter lang.

	Veien ~~er oppkalt~~ etter gården [[Nedre Skustad (gård i Asker)\|Nedre Skustad]]. Gata eller gutu betyr ferdselsvei, gjerne med steingarder på sidene. Det passer godt for en del av veifaret med de typiske askekallene som i tillegg kanter veifaret. Nyere og eldre bolighus ligger til veien; ene- og flermannsboliger samt eneboliger i kjede. Veien går i hovedsak gjennom de gamle jordbruksområdene til [[Hvalstad (gård i Asker)\|Hvalstad]], [[Torstad (gård i Asker)\|Torstad]], [[Berger (gård i Asker)\|Berger]], [[Solstad (gård i Asker)\|Solstad]] og [[Åstad (gård i Asker)\|Åstad]], også den siste gårds utmark og skog. [[Åstaddammen]] var kjent for fiske og [[isskjæring]] og skolestyrer Prebensens «Paradiset» (se [[Vestre Åstadvei]]). Landskapet er nå totalt endret ved ny jernbane og omfattende utbygging. Navnet «gata» finnes kun på et fåtall veier i Asker og forteller at veien er gammel. Den er en del av den gamle [[Ringeriksveien (Asker)\|Ringeriksveien]] fra tunet på Hvalstad gård mot [[Vestre Bærum]].		Veien har navn etter gården [[Nedre Skustad (gård i Asker)\|Nedre Skustad]]. Gata eller gutu betyr ferdselsvei, gjerne med steingarder på sidene. Det passer godt for en del av veifaret med de typiske askekallene som i tillegg kanter veifaret. Nyere og eldre bolighus ligger til veien; ene- og flermannsboliger samt eneboliger i kjede. Veien går i hovedsak gjennom de gamle jordbruksområdene til [[Hvalstad (gård i Asker)\|Hvalstad]], [[Torstad (gård i Asker)\|Torstad]], [[Berger (gård i Asker)\|Berger]], [[Solstad (gård i Asker)\|Solstad]] og [[Åstad (gård i Asker)\|Åstad]], også den siste gårds utmark og skog. [[Åstaddammen]] var kjent for fiske og [[isskjæring]] og skolestyrer Prebensens «Paradiset» (se [[Vestre Åstadvei]]). Landskapet er nå totalt endret ved ny jernbane og omfattende utbygging. Navnet «gata» finnes kun på et fåtall veier i Asker og forteller at veien er gammel. Den er en del av den gamle [[Ringeriksveien (Asker)\|Ringeriksveien]] fra tunet på Hvalstad gård mot [[Vestre Bærum]].

	==Noen eiendommer==		==Noen eiendommer==

Leharu på 13. mar. 2023 kl. 12:40

2023-03-13T12:40:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 12:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Skustadgata~~-210423~~.jpg\|Parti fra Skustadgata i Asker. ~~Torstad gård på en høyde~~ i ~~bakgrunnen til venstre~~.\|[[Leif-Harald Ruud]] (~~2021~~)}}		{{thumb\|Asker Skustadgata oversikt 01 230312.jpg\|Parti fra Skustadgata i Asker. I bakgrunnen ser vi blokkbebyggelsen i Åstadryggen.\|[[Leif-Harald Ruud]] (2023)}}

	'''[[Skustadgata (Asker)\|Skustadgata]]''' i [[Asker kommune\|Asker]] går fra Billingstadveien sørover til Hvalstadveien. Den er stengt for gjennomkjøring ved brua over Neselva, og er 2 110 meter lang.		'''[[Skustadgata (Asker)\|Skustadgata]]''' i [[Asker kommune\|Asker]] går fra Billingstadveien sørover til Hvalstadveien. Den er stengt for gjennomkjøring ved brua over Neselva, og er 2 110 meter lang.

Leharu på 13. mar. 2023 kl. 12:22

2023-03-13T12:22:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 12:22
Linje 9:		Linje 9:
	* 46: [[Nedre Skustad (gård i Asker)\|Nedre Skustad]].		* 46: [[Nedre Skustad (gård i Asker)\|Nedre Skustad]].
	* 57: Det tidligere bruket [[Øvre Skustad (gård i Asker)\|Øvre Skustad]].		* 57: Det tidligere bruket [[Øvre Skustad (gård i Asker)\|Øvre Skustad]].
			* 60: Skustadgata ressurs- og ettervernsenter.
	* 69: [[Nedre Solstad (gård i Asker)\|Nedre Solstad]], hvor [[stabbur]] og en vakker hovedbygning er intakt. Her bodde og arbeidet [[Erik Jørgensen (1848–1896)\|Erik Jørgensen]] (1848–1896) som smed i starten på sin karrière. Han kom etter hvert i børsemakerlære i Drammen. Ut fra sin begavelse som håndverker og geværekspert, ble han tilkalt av oberst Krag, som fra 1880 var direktør for [[Kongsberg Våpenfabrikk]]. Sammen skapte og videreutviklet disse to [[Krag–Jørgensen]]-geværet. Geværtypen ble innført i Danmarks forsvar allerede i 1889. USAs marine fulgte etter i 1892 og fra 1895 ble det antatt som norsk armégevær. Frem til 1945 var våpenet nærmest enerådende i Forsvaret og blant skyttere og jegere i Norge. I Asker anskaffet de første skytterinteresserte geværet i 1896.		* 69: [[Nedre Solstad (gård i Asker)\|Nedre Solstad]], hvor [[stabbur]] og en vakker hovedbygning er intakt. Her bodde og arbeidet [[Erik Jørgensen (1848–1896)\|Erik Jørgensen]] (1848–1896) som smed i starten på sin karrière. Han kom etter hvert i børsemakerlære i Drammen. Ut fra sin begavelse som håndverker og geværekspert, ble han tilkalt av oberst Krag, som fra 1880 var direktør for [[Kongsberg Våpenfabrikk]]. Sammen skapte og videreutviklet disse to [[Krag–Jørgensen]]-geværet. Geværtypen ble innført i Danmarks forsvar allerede i 1889. USAs marine fulgte etter i 1892 og fra 1895 ble det antatt som norsk armégevær. Frem til 1945 var våpenet nærmest enerådende i Forsvaret og blant skyttere og jegere i Norge. I Asker anskaffet de første skytterinteresserte geværet i 1896.
	* 72: [[Berger transformatorstasjon]]. Utenfor denne fantes et gammelt rodemerke i en ask, som ble borte i 1990-årene.		* 72: [[Berger transformatorstasjon]]. Utenfor denne fantes et gammelt rodemerke i en ask, som ble borte i 1990-årene.

Leharu: Ryddet i teksten

2023-03-13T12:19:51Z

Ryddet i teksten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 12:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Skustadgata-210423.jpg\|Parti fra Skustadgata i Asker. Torstad gård på en høyde i bakgrunnen til venstre.\|[[Leif-Harald Ruud]] (2021)}}		{{thumb\|Skustadgata-210423.jpg\|Parti fra Skustadgata i Asker. Torstad gård på en høyde i bakgrunnen til venstre.\|[[Leif-Harald Ruud]] (2021)}}

	'''[[Skustadgata (Asker)\|Skustadgata]]''' ~~er en vei~~ i [[Asker kommune\|Asker]], ~~oppkalt etter gården [[Nedre Skustad (gård i Asker)\|Nedre Skustad]]~~.		'''[[Skustadgata (Asker)\|Skustadgata]]''' i [[Asker kommune\|Asker]] går fra Billingstadveien sørover til Hvalstadveien. Den er stengt for gjennomkjøring ved brua over Neselva, og er 2 110 meter lang.

	Gata eller gutu betyr ferdselsvei, gjerne med steingarder på sidene. Det passer godt for en del av veifaret med de typiske askekallene som i tillegg kanter veifaret. Nyere og eldre bolighus ligger til veien; ene- og flermannsboliger~~. Eneboliger~~ i kjede. Veien går i hovedsak gjennom de gamle jordbruksområdene til [[Hvalstad (gård i Asker)\|Hvalstad]], [[Torstad (gård i Asker)\|Torstad]], [[Berger (gård i Asker)\|Berger]], [[Solstad (gård i Asker)\|Solstad]] og [[Åstad (gård i Asker)\|Åstad]], også den siste gårds utmark og skog. [[Åstaddammen]] var kjent for fiske og [[isskjæring]] og skolestyrer Prebensens «Paradiset» (se [[Vestre Åstadvei]]). Landskapet er nå totalt endret ved ny jernbane og omfattende utbygging. Navnet «gata» finnes kun på et fåtall veier i Asker og forteller at veien er gammel. Den er en del av den gamle [[Ringeriksveien (Asker)\|Ringeriksveien]] fra tunet på Hvalstad gård mot [[Vestre Bærum]].		Veien er oppkalt etter gården [[Nedre Skustad (gård i Asker)\|Nedre Skustad]]. Gata eller gutu betyr ferdselsvei, gjerne med steingarder på sidene. Det passer godt for en del av veifaret med de typiske askekallene som i tillegg kanter veifaret. Nyere og eldre bolighus ligger til veien; ene- og flermannsboliger samt eneboliger i kjede. Veien går i hovedsak gjennom de gamle jordbruksområdene til [[Hvalstad (gård i Asker)\|Hvalstad]], [[Torstad (gård i Asker)\|Torstad]], [[Berger (gård i Asker)\|Berger]], [[Solstad (gård i Asker)\|Solstad]] og [[Åstad (gård i Asker)\|Åstad]], også den siste gårds utmark og skog. [[Åstaddammen]] var kjent for fiske og [[isskjæring]] og skolestyrer Prebensens «Paradiset» (se [[Vestre Åstadvei]]). Landskapet er nå totalt endret ved ny jernbane og omfattende utbygging. Navnet «gata» finnes kun på et fåtall veier i Asker og forteller at veien er gammel. Den er en del av den gamle [[Ringeriksveien (Asker)\|Ringeriksveien]] fra tunet på Hvalstad gård mot [[Vestre Bærum]].

	==Noen eiendommer==		==Noen eiendommer==

Leharu: Lagt til bilde fra Skustadgata

2022-02-24T10:55:06Z

Lagt til bilde fra Skustadgata

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2022 kl. 10:55
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Skustadgata-210423.jpg\|Parti fra Skustadgata i Asker. Torstad gård på en høyde i bakgrunnen til venstre.\|[[Leif-Harald Ruud]] (2021)}}

	'''[[Skustadgata (Asker)\|Skustadgata]]''' er en vei i [[Asker kommune\|Asker]], oppkalt etter gården [[Nedre Skustad (gård i Asker)\|Nedre Skustad]].		'''[[Skustadgata (Asker)\|Skustadgata]]''' er en vei i [[Asker kommune\|Asker]], oppkalt etter gården [[Nedre Skustad (gård i Asker)\|Nedre Skustad]].

PaulVIF på 14. feb. 2019 kl. 07:45

2019-02-14T07:45:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2019 kl. 07:45
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Skustadgata (Asker)\|Skustadgata]]''' er en vei i [[Asker kommune\|Asker]], oppkalt etter gården [[Nedre Skustad (gård i Asker)\|Nedre Skustad]].		'''[[Skustadgata (Asker)\|Skustadgata]]''' er en vei i [[Asker kommune\|Asker]], oppkalt etter gården [[Nedre Skustad (gård i Asker)\|Nedre Skustad]].

	Gata eller gutu betyr ferdselsvei, gjerne med steingarder på sidene. Det passer godt for en del av veifaret med de typiske askekallene som i tillegg kanter veifaret. Nyere og eldre bolighus ligger til veien; ene- og flermannsboliger. Eneboliger i kjede. Veien går i hovedsak gjennom de gamle jordbruksområdene til [[Hvalstad (gård i Asker)\|Hvalstad]], [[Torstad (gård i Asker)\|Torstad]], [[Berger (gård i Asker)\|Berger]], [[Solstad (gård i Asker)\|Solstad]] og [[Åstad (gård i Asker)\|Åstad]], også den siste gårds utmark og skog. [[Åstaddammen]] var kjent for fiske og isskjæring og skolestyrer Prebensens «Paradiset» (se [[Vestre Åstadvei]]). Landskapet er nå totalt endret ved ny jernbane og omfattende utbygging. Navnet «gata» finnes kun på et fåtall veier i Asker og forteller at veien er gammel. Den er en del av den gamle [[Ringeriksveien (Asker)\|Ringeriksveien]] fra tunet på Hvalstad gård mot [[Vestre Bærum]].		Gata eller gutu betyr ferdselsvei, gjerne med steingarder på sidene. Det passer godt for en del av veifaret med de typiske askekallene som i tillegg kanter veifaret. Nyere og eldre bolighus ligger til veien; ene- og flermannsboliger. Eneboliger i kjede. Veien går i hovedsak gjennom de gamle jordbruksområdene til [[Hvalstad (gård i Asker)\|Hvalstad]], [[Torstad (gård i Asker)\|Torstad]], [[Berger (gård i Asker)\|Berger]], [[Solstad (gård i Asker)\|Solstad]] og [[Åstad (gård i Asker)\|Åstad]], også den siste gårds utmark og skog. [[Åstaddammen]] var kjent for fiske og [[isskjæring]] og skolestyrer Prebensens «Paradiset» (se [[Vestre Åstadvei]]). Landskapet er nå totalt endret ved ny jernbane og omfattende utbygging. Navnet «gata» finnes kun på et fåtall veier i Asker og forteller at veien er gammel. Den er en del av den gamle [[Ringeriksveien (Asker)\|Ringeriksveien]] fra tunet på Hvalstad gård mot [[Vestre Bærum]].

	==Noen eiendommer==		==Noen eiendommer==

Kallrustad: korr.

2016-07-29T07:23:41Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2016 kl. 07:23
Linje 6:		Linje 6:

	* 46: [[Nedre Skustad (gård i Asker)\|Nedre Skustad]].		* 46: [[Nedre Skustad (gård i Asker)\|Nedre Skustad]].
	* 57: Det tidligere bruket [[Øvre Skustad (gård i Asker)\|Øvre Skustad]]		* 57: Det tidligere bruket [[Øvre Skustad (gård i Asker)\|Øvre Skustad]].
	* 69: [[Nedre Solstad (gård i Asker)\|Nedre Solstad]], hvor [[stabbur]] og en vakker hovedbygning er intakt. Her bodde og arbeidet [[Erik Jørgensen (1848–1896)\|Erik Jørgensen]] (1848–1896) som smed i starten på sin karrière. Han kom etter hvert i børsemakerlære i Drammen. Ut fra sin begavelse som håndverker og geværekspert, ble han tilkalt av oberst Krag, som fra 1880 var direktør for [[Kongsberg Våpenfabrikk]]. Sammen skapte og videreutviklet disse to [[Krag–Jørgensen]]-geværet. Geværtypen ble innført i Danmarks forsvar allerede i 1889. USAs marine fulgte etter i 1892 og fra 1895 ble det antatt som norsk armégevær. Frem til 1945 var våpenet nærmest enerådende i Forsvaret og blant skyttere og jegere i Norge. I Asker anskaffet de første skytterinteresserte geværet i 1896.		* 69: [[Nedre Solstad (gård i Asker)\|Nedre Solstad]], hvor [[stabbur]] og en vakker hovedbygning er intakt. Her bodde og arbeidet [[Erik Jørgensen (1848–1896)\|Erik Jørgensen]] (1848–1896) som smed i starten på sin karrière. Han kom etter hvert i børsemakerlære i Drammen. Ut fra sin begavelse som håndverker og geværekspert, ble han tilkalt av oberst Krag, som fra 1880 var direktør for [[Kongsberg Våpenfabrikk]]. Sammen skapte og videreutviklet disse to [[Krag–Jørgensen]]-geværet. Geværtypen ble innført i Danmarks forsvar allerede i 1889. USAs marine fulgte etter i 1892 og fra 1895 ble det antatt som norsk armégevær. Frem til 1945 var våpenet nærmest enerådende i Forsvaret og blant skyttere og jegere i Norge. I Asker anskaffet de første skytterinteresserte geværet i 1896.
	* 72: [[Berger transformatorstasjon]]. Utenfor denne fantes et gammelt rodemerke i en ask, som ble borte i 1990-årene.		* 72: [[Berger transformatorstasjon]]. Utenfor denne fantes et gammelt rodemerke i en ask, som ble borte i 1990-årene.
	* 94: Her bodde kunstneren [[Ridley Borchgrevink (1898–1981)\|Ridley Borchgrevink]] (1898–1981), kjent maler, tegner og skribent. –		* 94: Her bodde kunstneren [[Ridley Borchgrevink (1898–1981)\|Ridley Borchgrevink]] (1898–1981), kjent maler, tegner og skribent.
	* 95: Her bodde tidligere ordfører [[Arne Skaare (ordfører)\|Arne Skaare]]. I 2005 er det oppført et teglsteinsbygg på eiendommen.		* 95: Her bodde tidligere ordfører [[Arne Skaare (ordfører)\|Arne Skaare]]. I 2005 er det oppført et teglsteinsbygg på eiendommen.

Cnyborg på 11. jul. 2016 kl. 09:27

2016-07-11T09:27:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2016 kl. 09:27
Linje 1:		Linje 1:
	Skustadgata, vei i Asker, oppkalt etter gården Nedre Skustad.		'''[[Skustadgata (Asker)\|Skustadgata]]''' er en vei i [[Asker kommune\|Asker]], oppkalt etter gården [[Nedre Skustad (gård i Asker)\|Nedre Skustad]].

	Gata eller gutu betyr ferdselsvei, gjerne med steingarder på sidene. Det passer godt for en del av veifaret med de typiske askekallene som i tillegg kanter veifaret. Nyere og eldre bolighus ligger til veien; ene- og flermannsboliger. Eneboliger i kjede. Veien går i hovedsak gjennom de gamle jordbruksområdene til Hvalstad, Torstad, Berger, Solstad og Åstad, også den siste gårds utmark og skog. Åstaddammen var kjent for fiske og isskjæring og skolestyrer Prebensens ~~“Paradiset”~~ (se Vestre Åstadvei). Landskapet er nå totalt endret ved ny jernbane og omfattende utbygging. Navnet «gata» finnes kun på et fåtall veier i Asker og forteller at veien er gammel. Den er en del av den gamle Ringeriksveien fra tunet på Hvalstad gård mot Vestre Bærum.		Gata eller gutu betyr ferdselsvei, gjerne med steingarder på sidene. Det passer godt for en del av veifaret med de typiske askekallene som i tillegg kanter veifaret. Nyere og eldre bolighus ligger til veien; ene- og flermannsboliger. Eneboliger i kjede. Veien går i hovedsak gjennom de gamle jordbruksområdene til [[Hvalstad (gård i Asker)\|Hvalstad]], [[Torstad (gård i Asker)\|Torstad]], [[Berger (gård i Asker)\|Berger]], [[Solstad (gård i Asker)\|Solstad]] og [[Åstad (gård i Asker)\|Åstad]], også den siste gårds utmark og skog. [[Åstaddammen]] var kjent for fiske og isskjæring og skolestyrer Prebensens «Paradiset» (se [[Vestre Åstadvei]]). Landskapet er nå totalt endret ved ny jernbane og omfattende utbygging. Navnet «gata» finnes kun på et fåtall veier i Asker og forteller at veien er gammel. Den er en del av den gamle [[Ringeriksveien (Asker)\|Ringeriksveien]] fra tunet på Hvalstad gård mot [[Vestre Bærum]].

	46. Nedre Skustad. – 57. Det tidligere bruket Øvre Skustad~~. –~~ 69. Nedre Solstad, hvor stabbur og en vakker hovedbygning er intakt. Her bodde og arbeidet Erik Jørgensen (~~1848–96~~) som smed i starten på sin karrière. Han kom etter hvert i børsemakerlære i Drammen. Ut fra sin begavelse som håndverker og geværekspert, ble han tilkalt av oberst Krag, som fra 1880 var direktør for Kongsberg Våpenfabrikk. Sammen skapte og videreutviklet disse to Krag–Jørgensen-geværet. Geværtypen ble innført i Danmarks forsvar allerede i 1889. USAs marine fulgte etter i 1892 og fra 1895 ble det antatt som norsk armégevær. Frem til 1945 var våpenet nærmest enerådende i Forsvaret og blant skyttere og jegere i Norge. I Asker anskaffet de første skytterinteresserte geværet i 1896. – 72. Berger transformatorstasjon. Utenfor denne fantes et gammelt rodemerke i en ask, som ble borte i 1990-årene. – 94. Her bodde kunstneren Ridley Borchgrevink (1898–1981), kjent maler, tegner og skribent. – 95. Her bodde tidligere ordfører Arne Skaare. I 2005 er det oppført et teglsteinsbygg på eiendommen.		==Noen eiendommer==

			* 46: [[Nedre Skustad (gård i Asker)\|Nedre Skustad]].
			* 57: Det tidligere bruket [[Øvre Skustad (gård i Asker)\|Øvre Skustad]]
			* 69: [[Nedre Solstad (gård i Asker)\|Nedre Solstad]], hvor [[stabbur]] og en vakker hovedbygning er intakt. Her bodde og arbeidet [[Erik Jørgensen (1848–1896)\|Erik Jørgensen]] (1848–1896) som smed i starten på sin karrière. Han kom etter hvert i børsemakerlære i Drammen. Ut fra sin begavelse som håndverker og geværekspert, ble han tilkalt av oberst Krag, som fra 1880 var direktør for [[Kongsberg Våpenfabrikk]]. Sammen skapte og videreutviklet disse to [[Krag–Jørgensen]]-geværet. Geværtypen ble innført i Danmarks forsvar allerede i 1889. USAs marine fulgte etter i 1892 og fra 1895 ble det antatt som norsk armégevær. Frem til 1945 var våpenet nærmest enerådende i Forsvaret og blant skyttere og jegere i Norge. I Asker anskaffet de første skytterinteresserte geværet i 1896.
			* 72: [[Berger transformatorstasjon]]. Utenfor denne fantes et gammelt rodemerke i en ask, som ble borte i 1990-årene.
			* 94: Her bodde kunstneren [[Ridley Borchgrevink (1898–1981)\|Ridley Borchgrevink]] (1898–1981), kjent maler, tegner og skribent. –
			* 95: Her bodde tidligere ordfører [[Arne Skaare (ordfører)\|Arne Skaare]]. I 2005 er det oppført et teglsteinsbygg på eiendommen.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg: legger inn tekst fra AB-leksikon

2016-07-11T09:23:37Z

legger inn tekst fra AB-leksikon

Ny side

Skustadgata, vei i Asker, oppkalt etter gården Nedre Skustad.

Gata eller gutu betyr ferdselsvei, gjerne med steingarder på sidene. Det passer godt for en del av veifaret med de typiske askekallene som i tillegg kanter veifaret. Nyere og eldre bolighus ligger til veien; ene- og flermannsboliger. Eneboliger i kjede. Veien går i hovedsak gjennom de gamle jordbruksområdene til Hvalstad, Torstad, Berger, Solstad og Åstad, også den siste gårds utmark og skog. Åstaddammen var kjent for fiske og isskjæring og skolestyrer Prebensens “Paradiset” (se Vestre Åstadvei). Landskapet er nå totalt endret ved ny jernbane og omfattende utbygging. Navnet «gata» finnes kun på et fåtall veier i Asker og forteller at veien er gammel. Den er en del av den gamle Ringeriksveien fra tunet på Hvalstad gård mot Vestre Bærum.

46. Nedre Skustad. – 57. Det tidligere bruket Øvre Skustad. – 69. Nedre Solstad, hvor stabbur og en vakker hovedbygning er intakt. Her bodde og arbeidet Erik Jørgensen (1848–96) som smed i starten på sin karrière. Han kom etter hvert i børsemakerlære i Drammen. Ut fra sin begavelse som håndverker og geværekspert, ble han tilkalt av oberst Krag, som fra 1880 var direktør for Kongsberg Våpenfabrikk. Sammen skapte og videreutviklet disse to Krag–Jørgensen-geværet. Geværtypen ble innført i Danmarks forsvar allerede i 1889. USAs marine fulgte etter i 1892 og fra 1895 ble det antatt som norsk armégevær. Frem til 1945 var våpenet nærmest enerådende i Forsvaret og blant skyttere og jegere i Norge. I Asker anskaffet de første skytterinteresserte geværet i 1896. – 72. Berger transformatorstasjon. Utenfor denne fantes et gammelt rodemerke i en ask, som ble borte i 1990-årene. – 94. Her bodde kunstneren Ridley Borchgrevink (1898–1981), kjent maler, tegner og skribent. – 95. Her bodde tidligere ordfører Arne Skaare. I 2005 er det oppført et teglsteinsbygg på eiendommen.

{{AB-leksikon}}

[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[kategori:Torstad (Asker)]]
{{artikkelkoord|59.867028|N|10.4674656|Ø}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2016 kl. 07:23
Linje 6:		Linje 6:

	* 46: [[Nedre Skustad (gård i Asker)\|Nedre Skustad]].		* 46: [[Nedre Skustad (gård i Asker)\|Nedre Skustad]].
	* 57: Det tidligere bruket [[Øvre Skustad (gård i Asker)\|Øvre Skustad]]		* 57: Det tidligere bruket [[Øvre Skustad (gård i Asker)\|Øvre Skustad]].
	* 69: [[Nedre Solstad (gård i Asker)\|Nedre Solstad]], hvor [[stabbur]] og en vakker hovedbygning er intakt. Her bodde og arbeidet [[Erik Jørgensen (1848–1896)\|Erik Jørgensen]] (1848–1896) som smed i starten på sin karrière. Han kom etter hvert i børsemakerlære i Drammen. Ut fra sin begavelse som håndverker og geværekspert, ble han tilkalt av oberst Krag, som fra 1880 var direktør for [[Kongsberg Våpenfabrikk]]. Sammen skapte og videreutviklet disse to [[Krag–Jørgensen]]-geværet. Geværtypen ble innført i Danmarks forsvar allerede i 1889. USAs marine fulgte etter i 1892 og fra 1895 ble det antatt som norsk armégevær. Frem til 1945 var våpenet nærmest enerådende i Forsvaret og blant skyttere og jegere i Norge. I Asker anskaffet de første skytterinteresserte geværet i 1896.		* 69: [[Nedre Solstad (gård i Asker)\|Nedre Solstad]], hvor [[stabbur]] og en vakker hovedbygning er intakt. Her bodde og arbeidet [[Erik Jørgensen (1848–1896)\|Erik Jørgensen]] (1848–1896) som smed i starten på sin karrière. Han kom etter hvert i børsemakerlære i Drammen. Ut fra sin begavelse som håndverker og geværekspert, ble han tilkalt av oberst Krag, som fra 1880 var direktør for [[Kongsberg Våpenfabrikk]]. Sammen skapte og videreutviklet disse to [[Krag–Jørgensen]]-geværet. Geværtypen ble innført i Danmarks forsvar allerede i 1889. USAs marine fulgte etter i 1892 og fra 1895 ble det antatt som norsk armégevær. Frem til 1945 var våpenet nærmest enerådende i Forsvaret og blant skyttere og jegere i Norge. I Asker anskaffet de første skytterinteresserte geværet i 1896.
	* 72: [[Berger transformatorstasjon]]. Utenfor denne fantes et gammelt rodemerke i en ask, som ble borte i 1990-årene.		* 72: [[Berger transformatorstasjon]]. Utenfor denne fantes et gammelt rodemerke i en ask, som ble borte i 1990-årene.
	* 94: Her bodde kunstneren [[Ridley Borchgrevink (1898–1981)\|Ridley Borchgrevink]] (1898–1981), kjent maler, tegner og skribent. –		* 94: Her bodde kunstneren [[Ridley Borchgrevink (1898–1981)\|Ridley Borchgrevink]] (1898–1981), kjent maler, tegner og skribent.
	* 95: Her bodde tidligere ordfører [[Arne Skaare (ordfører)\|Arne Skaare]]. I 2005 er det oppført et teglsteinsbygg på eiendommen.		* 95: Her bodde tidligere ordfører [[Arne Skaare (ordfører)\|Arne Skaare]]. I 2005 er det oppført et teglsteinsbygg på eiendommen.