Skuter i Vestby kommune - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korr.

2021-10-20T08:05:20Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2021 kl. 08:05
Linje 1:		Linje 1:
	~~'''[[Skuter i Vestby kommune]]'''~~ {{thumb\|Vestby og skutene.jpg\|Barken Hvidsten af Hvitsen\|Maler:Ukjent}} kommune]] er en oversikt over større fartøy som hadde hjemmehavn i [[Vestby i [[~~Akershus~~]], det vil si i [[Hvitsten]] med [[Emmerstadbukta]], [[Hølen]] eller [[Son]] med [[Kjøvangen (Son)\|Kjøvangen]].[[Oslofjorden]] var på nederlandske kart lenge kjent som «Zoen Water», «Sonsfjorden», og havnene i Vestby hadde en betydelig av flåten i oslofjordområdet. Dette går tilbake til [[middelalderen]], men det er fra 1600-tallet og senere at vi begynner å få oversikt over skipene.		{{thumb\|Vestby og skutene.jpg\|Barken Hvidsten af Hvitsen\|Maler:Ukjent}}
			'''[[Skuter i Vestby kommune]]''' er en oversikt over større fartøy som hadde hjemmehavn i [[Vestby]] i [[Follo]], det vil si i [[Hvitsten]] med [[Emmerstadbukta]], [[Hølen]] eller [[Son]] med [[Kjøvangen (Son)\|Kjøvangen]]. [[Oslofjorden]] var på nederlandske kart lenge kjent som «Zoen Water», «Sonsfjorden», og havnene i Vestby hadde en betydelig av flåten i oslofjordområdet. Dette går tilbake til [[middelalderen]], men det er fra 1600-tallet og senere at vi begynner å få oversikt over skipene.

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

Cnyborg på 31. jan. 2019 kl. 08:01

2019-01-31T08:01:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2019 kl. 08:01
Linje 304:		Linje 304:
	[[Kategori:Hølen]]		[[Kategori:Hølen]]
	[[kategori:Son]]		[[kategori:Son]]
			{{ikke koord}}{{bm}}

Truls Erik Dahl på 18. jun. 2017 kl. 13:09

2017-06-18T13:09:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2017 kl. 13:09
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Skuter i Vestby kommune]]''' er en oversikt over større fartøy som hadde hjemmehavn i [[Vestby ~~kommune]]~~ i [[Akershus]], det vil si i [[Hvitsten]] med [[Emmerstadbukta]], [[Hølen]] eller [[Son]] med [[Kjøvangen (Son)\|Kjøvangen]]. [[Oslofjorden]] var på nederlandske kart lenge kjent som «Zoen Water», «Sonsfjorden», og havnene i Vestby hadde en betydelig av flåten i oslofjordområdet. Dette går tilbake til [[middelalderen]], men det er fra 1600-tallet og senere at vi begynner å få oversikt over skipene.		'''[[Skuter i Vestby kommune]]''' {{thumb\|Vestby og skutene.jpg\|Barken Hvidsten af Hvitsen\|Maler:Ukjent}} kommune]] er en oversikt over større fartøy som hadde hjemmehavn i [[Vestby i [[Akershus]], det vil si i [[Hvitsten]] med [[Emmerstadbukta]], [[Hølen]] eller [[Son]] med [[Kjøvangen (Son)\|Kjøvangen]].[[Oslofjorden]] var på nederlandske kart lenge kjent som «Zoen Water», «Sonsfjorden», og havnene i Vestby hadde en betydelig av flåten i oslofjordområdet. Dette går tilbake til [[middelalderen]], men det er fra 1600-tallet og senere at vi begynner å få oversikt over skipene.

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

Kallrustad: Fjerner gammal "under arbeid"-mal

2015-11-23T12:45:04Z

Fjerner gammal "under arbeid"-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2015 kl. 12:45
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	'''[[Skuter i Vestby kommune]]''' er en oversikt over større fartøy som hadde hjemmehavn i [[Vestby kommune]] i [[Akershus]], det vil si i [[Hvitsten]] med [[Emmerstadbukta]], [[Hølen]] eller [[Son]] med [[Kjøvangen (Son)\|Kjøvangen]]. [[Oslofjorden]] var på nederlandske kart lenge kjent som «Zoen Water», «Sonsfjorden», og havnene i Vestby hadde en betydelig av flåten i oslofjordområdet. Dette går tilbake til [[middelalderen]], men det er fra 1600-tallet og senere at vi begynner å få oversikt over skipene.		'''[[Skuter i Vestby kommune]]''' er en oversikt over større fartøy som hadde hjemmehavn i [[Vestby kommune]] i [[Akershus]], det vil si i [[Hvitsten]] med [[Emmerstadbukta]], [[Hølen]] eller [[Son]] med [[Kjøvangen (Son)\|Kjøvangen]]. [[Oslofjorden]] var på nederlandske kart lenge kjent som «Zoen Water», «Sonsfjorden», og havnene i Vestby hadde en betydelig av flåten i oslofjordområdet. Dette går tilbake til [[middelalderen]], men det er fra 1600-tallet og senere at vi begynner å få oversikt over skipene.

Cnyborg: /* Skutene */

2015-09-11T12:16:47Z

Skutene

@@ Linje 276: / Linje 276: @@
 |valign="top"|Kjøpt fra [[Drammen]]. Ombygd 1871. Gikk i isfart Son-Kiel. Stranda på Lolland 1898.
+|
 |-
 |}

Cnyborg: /* Skutene */

2015-08-10T07:59:59Z

Skutene

@@ Linje 228: / Linje 228: @@
 |valign="top"|H.J. Langlie
 |valign="top"|Solgt til [[Fredrikstad]]. Stranda 1907 i Canada.
+|
 |-
@@ Linje 275: / Linje 261: @@
 |valign="top"|M. Christensen (1894–1895)
 |valign="top"|Kjøpt fra [[Tønsberg]]. Ombygd 1872.
+|
 |-

Cnyborg: /* Skutene */

2015-08-10T07:53:07Z

Skutene

@@ Linje 214: / Linje 214: @@
 M. Thygesen (1883–1885)
 |valign="top"|Kjøpt fra [[Drammen]], solgt til samme sted.
+|
 |-

Cnyborg: /* Referanser */

2015-08-07T10:55:35Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2015 kl. 10:55
Linje 218:		Linje 218:
	\|}		\|}

	==Referanser==		==Referanser/fotnoter==

	<references/>		<references/>

Cnyborg: /* Om tabellen */

2015-08-07T10:53:24Z

Om tabellen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2015 kl. 10:53
Linje 23:		Linje 23:

	Problematikken omkring forholdet mellom Hølen og Son er nevnt over. Kolonna «Hjemmehavn» må på grunn av dette forstås som registrert havn, ikke hvilken havn skipet faktisk lå i; en får forestille seg en «Hølen havn» som er samlokalisert med Son havn. Denne kolonna tar bare hensyn til hvilken havn i Vesty skuta var registrert i, eventuelle andre hjemmehavner er oppgitt under merknader.		Problematikken omkring forholdet mellom Hølen og Son er nevnt over. Kolonna «Hjemmehavn» må på grunn av dette forstås som registrert havn, ikke hvilken havn skipet faktisk lå i; en får forestille seg en «Hølen havn» som er samlokalisert med Son havn. Denne kolonna tar bare hensyn til hvilken havn i Vesty skuta var registrert i, eventuelle andre hjemmehavner er oppgitt under merknader.

			Årstall bak rederes og skipsføreres navn angir når dei eide/førte skuta.

	Tabellen kan sorteres ved å trykke i øverste rad. Dersom man holder shift-tasten inne mens man trykker, kan man sortere samtidig etter flere kriterier, slik at man for eksempel kan sortere skutene etter størrelse innafor hver hjemmehavn. Kolonnene for redere og skipsførere vil i praksis ikke være så enkle å sortere, ettersom de kan ha flere navn i hver rad. Det oppfordres der til å skrive artikler om de enkelte med oversikter over skipene de eide eller førte.		Tabellen kan sorteres ved å trykke i øverste rad. Dersom man holder shift-tasten inne mens man trykker, kan man sortere samtidig etter flere kriterier, slik at man for eksempel kan sortere skutene etter størrelse innafor hver hjemmehavn. Kolonnene for redere og skipsførere vil i praksis ikke være så enkle å sortere, ettersom de kan ha flere navn i hver rad. Det oppfordres der til å skrive artikler om de enkelte med oversikter over skipene de eide eller førte.

Cnyborg på 7. aug. 2015 kl. 10:52

2015-08-07T10:52:42Z

@@ Linje 9: / Linje 9: @@
 Forholdet mellom Hølen og Son trenger en spesiell forklaring. I den første tida som ladesteder var det slik at rederne stort sett bodde i Hølen, mens sjøfolk og funksjonærer gjerne bodde i Son. Hølen er et underlig ladested, for bare flatbunna skip kunne seile helt opp. Men det var der de største sagene befant seg, ettersom Hølen i motsetning til Son hadde vannkraft fra flere fall i [[Hølenselva]]. Ettersom rederne gjerne slo seg ned i Hølen, og tømmeret ble samla der, fikk også dette stedet status som ladested. De større skutene måtte allikevel holde seg i Son, og man finner mange eksempler på skuter med navn «[...] av Hølen» som egentlig hadde Son som hjemmehavn.
 ==Om tabellen==
@@ Linje 15: / Linje 17: @@
 Navnene i lenker til de enkelte fartøy er i hovedsak oppgitt på formen «[...] av Son», «[...] av Hvitsten» osv. (dette vises ikke i klartekst, der bare selve navnet kommer fram). Ved å ta med hjemmehavn i navnet minsker faren for sammenblanding. Dersom byggeår er kjent tas dette også med i navnet. En del av skutene ble videresolgt, og kan derfor være kjent under andre navn også. Der en artikkel om skuta bør ligge under et annet navn kan dette enkelt ordnes ved å rette på lenka eller ved å lage en omdirigering. Kjenningsmerker er tatt med der disse er kjent, og forhåpentligvis vil det være mulig å finne flere. Avbildninger av skipene er her en viktig kilde, ikke i form av påmalte kjenningstegn på selve skipet, men fordi signalflagg som danner kjenningsmerket ofte er avbilda.
 Tonnasje er en viktig del av en slik oversikt, men dette er ikke en enkel sak. For eldre skip er drektigheten oppgitt i [[leksikon:lest|lester]]. Dette er ikke et entydig mål: En kommerselest var omkring 2,6 tonn, mens en trelast-lest var omkring 2 tonn. Variasjonene kunne være store, så en trelast-lest kan i realiteten være alt fra to tredjedels til tre fjerdels kommerselest. Da man gikk over til tonn i stedet for lester som offisielt mål ble en kommerselest omregna til 2,08 netto registertonn. Dette målet brukes også her, da det trolig gir et greit snittall, og siden det vil tilsvare den offisielle omregninga. Tallene avrundes etter vanlige matematiske regler. På grunn av dette er det nødvendig å oppgi flere mål: Et registrert mål, som oppgis i kommerselester (kl) eller i tonn (t), og et omregna mål som oppgis i tonn og vil være likt det registrerte målet for de som var målt i tonn opprinnelig. Det første vil altså vise hva som var det faktisk registrerte mål, mens den andre vil gjøre det mulig å sortere skutene etter deres drektighet, eller lasteevne. Målene kunne selvsagt også endres dersom man bygde om skuta, noe som skjedde ofte. Det er da målet den var registrert med sist under tida i Vestby som er oppgitt.
@@ Linje 161: / Linje 161: @@
 |valign="top"|C. Jahnsen (1850–1852)
 |valign="top"|Solgt i 1853.
+|
 |-