Skysstasjon - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 30. mai 2019 kl. 08:31

2019-05-30T08:31:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2019 kl. 08:31
Linje 13:		Linje 13:
	*[[:Kategori:Skysstasjoner\|Artikler om skysstasjoner på lokalhistoriewiki]]		*[[:Kategori:Skysstasjoner\|Artikler om skysstasjoner på lokalhistoriewiki]]

	[[Kategori:Skysstasjoner]]		[[Kategori:Skysstasjoner\| ]]
	[[Kategori:Skyssvesen]]		[[Kategori:Skyssvesen]]
	[[Kategori:Overnattingssteder]]		[[Kategori:Overnattingssteder]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 30. mai 2019 kl. 08:01

2019-05-30T08:01:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2019 kl. 08:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Frydenlund hotell karjol 1880.jpg\|Utenfor [[Frydenlund hotell]] med karjol i 1880, beliggende langs den gamle kongeveien gjennom [[Aurdal]] i [[Valdres]].\|[[Axel Lindahl]]/Vegmuseet}}		{{thumb\|Frydenlund hotell karjol 1880.jpg\|Utenfor [[Frydenlund hotell]] med karjol i 1880, beliggende langs den gamle kongeveien gjennom [[Aurdal]] i [[Valdres]].\|[[Axel Lindahl]]/Vegmuseet}}
	{{thumb\|Sørum Sør-Aurdal.jpg\|Skysstasjonen og båtanløpet i [[Sørum (Sør-Aurdal)\|Sørum]] i [[Sør-Aurdal kommune\|Sør-~~Aurdahl~~]] med [[DS «Bægna»]] liggende til kai.\|[[Axel Lindahl]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1880-1890}}		{{thumb\|Sørum Sør-Aurdal.jpg\|Skysstasjonen og båtanløpet i [[Sørum (Sør-Aurdal)\|Sørum]] i [[Sør-Aurdal kommune\|Sør-Aurdal]] med [[DS «Bægna»]] liggende til kai.\|[[Axel Lindahl]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1880-1890}}
	'''[[Skysstasjon]]''' var knyttet til den tidligere [[skyssplikt]]en om påla bønder å skaffe kongen, adelen og høyere embetsmenn fri skyss. Denne ble innført allerede på 1100-tallet og den frie skyssen varte fram til den ble opphevet i 1816 til fordel for en betalingsskyss, og senere utover dette århundret ble det gjort lovendendringer som skulle fremme etableringer av skysstasjoner.<ref>Rogan, Bjarne: ''Det gamle skysstellet. Reiseliv i Noreg frå mellomalderen til førre hundreåret'', Det Norske Samlaget, 1986, side 75</ref>Skysstasjonene var innenfor denne ordningen en offentlig subsidiert gård hvor reisende kunne få [[hest]] eller [[vogn]] for sin videre ferd, ofte kombinert med et [[Leksikon:Gjestgivere\|gjestgiveri]] for mat og overnatting.		'''[[Skysstasjon]]''' var knyttet til den tidligere [[skyssplikt]]en om påla bønder å skaffe kongen, adelen og høyere embetsmenn fri skyss. Denne ble innført allerede på 1100-tallet og den frie skyssen varte fram til den ble opphevet i 1816 til fordel for en betalingsskyss, og senere utover dette århundret ble det gjort lovendendringer som skulle fremme etableringer av skysstasjoner.<ref>Rogan, Bjarne: ''Det gamle skysstellet. Reiseliv i Noreg frå mellomalderen til førre hundreåret'', Det Norske Samlaget, 1986, side 75</ref>Skysstasjonene var innenfor denne ordningen en offentlig subsidiert gård hvor reisende kunne få [[hest]] eller [[vogn]] for sin videre ferd, ofte kombinert med et [[Leksikon:Gjestgivere\|gjestgiveri]] for mat og overnatting.
	{{thumb\|Skydsstationen Botten Thelemarken - NB MS G3 0019.jpg\|[[Botn skysstasjon]] i [[Vinje]], Telemark mellom 1880 og 1910.\|[[Marthinius Skøien]][[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Skydsstationen Botten Thelemarken - NB MS G3 0019.jpg\|[[Botn skysstasjon]] i [[Vinje]], Telemark mellom 1880 og 1910.\|[[Marthinius Skøien]][[Nasjonalbiblioteket]]}}

PaulVIF på 30. mai 2019 kl. 07:59

2019-05-30T07:59:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2019 kl. 07:59
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Frydenlund hotell karjol 1880.jpg\|Utenfor [[Frydenlund hotell]] med karjol i 1880, beliggende langs den gamle kongeveien gjennom [[Aurdal]] i [[Valdres]].\|[[Axel Lindahl]]/Vegmuseet}}		{{thumb\|Frydenlund hotell karjol 1880.jpg\|Utenfor [[Frydenlund hotell]] med karjol i 1880, beliggende langs den gamle kongeveien gjennom [[Aurdal]] i [[Valdres]].\|[[Axel Lindahl]]/Vegmuseet}}
			{{thumb\|Sørum Sør-Aurdal.jpg\|Skysstasjonen og båtanløpet i [[Sørum (Sør-Aurdal)\|Sørum]] i [[Sør-Aurdal kommune\|Sør-Aurdahl]] med [[DS «Bægna»]] liggende til kai.\|[[Axel Lindahl]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1880-1890}}
	'''[[Skysstasjon]]''' var knyttet til den tidligere [[skyssplikt]]en om påla bønder å skaffe kongen, adelen og høyere embetsmenn fri skyss. Denne ble innført allerede på 1100-tallet og den frie skyssen varte fram til den ble opphevet i 1816 til fordel for en betalingsskyss, og senere utover dette århundret ble det gjort lovendendringer som skulle fremme etableringer av skysstasjoner.<ref>Rogan, Bjarne: ''Det gamle skysstellet. Reiseliv i Noreg frå mellomalderen til førre hundreåret'', Det Norske Samlaget, 1986, side 75</ref>Skysstasjonene var innenfor denne ordningen en offentlig subsidiert gård hvor reisende kunne få [[hest]] eller [[vogn]] for sin videre ferd, ofte kombinert med et [[Leksikon:Gjestgivere\|gjestgiveri]] for mat og overnatting.		'''[[Skysstasjon]]''' var knyttet til den tidligere [[skyssplikt]]en om påla bønder å skaffe kongen, adelen og høyere embetsmenn fri skyss. Denne ble innført allerede på 1100-tallet og den frie skyssen varte fram til den ble opphevet i 1816 til fordel for en betalingsskyss, og senere utover dette århundret ble det gjort lovendendringer som skulle fremme etableringer av skysstasjoner.<ref>Rogan, Bjarne: ''Det gamle skysstellet. Reiseliv i Noreg frå mellomalderen til førre hundreåret'', Det Norske Samlaget, 1986, side 75</ref>Skysstasjonene var innenfor denne ordningen en offentlig subsidiert gård hvor reisende kunne få [[hest]] eller [[vogn]] for sin videre ferd, ofte kombinert med et [[Leksikon:Gjestgivere\|gjestgiveri]] for mat og overnatting.
	{{thumb\|Skydsstationen Botten Thelemarken - NB MS G3 0019.jpg\|[[Botn skysstasjon]] i [[Vinje]], Telemark mellom 1880 og 1910.\|[[Marthinius Skøien]][[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Skydsstationen Botten Thelemarken - NB MS G3 0019.jpg\|[[Botn skysstasjon]] i [[Vinje]], Telemark mellom 1880 og 1910.\|[[Marthinius Skøien]][[Nasjonalbiblioteket]]}}

PaulVIF: {{bm}}

2018-11-20T13:10:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2018 kl. 13:10
Linje 15:		Linje 15:
	[[Kategori:Skyssvesen]]		[[Kategori:Skyssvesen]]
	[[Kategori:Overnattingssteder]]		[[Kategori:Overnattingssteder]]
			{{bm}}

Kallrustad på 20. sep. 2018 kl. 07:13

2018-09-20T07:13:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2018 kl. 07:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Frydenlund hotell karjol 1880.jpg\|Utenfor [[Frydenlund hotell]] med karjol i 1880, beliggende langs den gamle kongeveien gjennom [[Aurdal]] i [[Valdres]]\|[[Axel Lindahl]]/Vegmuseet}}		{{thumb\|Frydenlund hotell karjol 1880.jpg\|Utenfor [[Frydenlund hotell]] med karjol i 1880, beliggende langs den gamle kongeveien gjennom [[Aurdal]] i [[Valdres]].\|[[Axel Lindahl]]/Vegmuseet}}
	'''[[Skysstasjon]]''' var knyttet til den tidligere [[skyssplikt]]en om påla bønder å skaffe kongen, adelen og høyere embetsmenn fri skyss. Denne ble innført allerede på 1100-tallet og den frie skyssen varte fram til den ble opphevet i 1816 til fordel for en betalingsskyss, og senere utover dette århundret ble det gjort lovendendringer som skulle fremme etableringer av skysstasjoner.<ref>Rogan, Bjarne: ''Det gamle skysstellet. Reiseliv i Noreg frå mellomalderen til førre hundreåret'', Det Norske Samlaget, 1986, side 75</ref>Skysstasjonene var innenfor denne ordningen en offentlig subsidiert gård hvor reisende kunne få [[hest]] eller [[vogn]] for sin videre ferd, ofte kombinert med et [[Leksikon:Gjestgivere\|gjestgiveri]] for mat og overnatting.		'''[[Skysstasjon]]''' var knyttet til den tidligere [[skyssplikt]]en om påla bønder å skaffe kongen, adelen og høyere embetsmenn fri skyss. Denne ble innført allerede på 1100-tallet og den frie skyssen varte fram til den ble opphevet i 1816 til fordel for en betalingsskyss, og senere utover dette århundret ble det gjort lovendendringer som skulle fremme etableringer av skysstasjoner.<ref>Rogan, Bjarne: ''Det gamle skysstellet. Reiseliv i Noreg frå mellomalderen til førre hundreåret'', Det Norske Samlaget, 1986, side 75</ref>Skysstasjonene var innenfor denne ordningen en offentlig subsidiert gård hvor reisende kunne få [[hest]] eller [[vogn]] for sin videre ferd, ofte kombinert med et [[Leksikon:Gjestgivere\|gjestgiveri]] for mat og overnatting.
	{{thumb\|Skydsstationen Botten Thelemarken - NB MS G3 0019.jpg\|[[Botn skysstasjon]] i [[Vinje]], Telemark mellom 1880 og 1910.\|[[Marthinius Skøien]][[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Skydsstationen Botten Thelemarken - NB MS G3 0019.jpg\|[[Botn skysstasjon]] i [[Vinje]], Telemark mellom 1880 og 1910.\|[[Marthinius Skøien]][[Nasjonalbiblioteket]]}}

Kallrustad: /* Se også */

2018-06-29T08:05:01Z

Se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2018 kl. 08:05
Linje 10:		Linje 10:

	== Se også ==		== Se også ==
	*[[:Kategori:Skysstasjoner\|~~Arikler~~ om skysstasjoner på lokalhistoriewiki]]		*[[:Kategori:Skysstasjoner\|Artikler om skysstasjoner på lokalhistoriewiki]]

	[[Kategori:Skysstasjoner]]		[[Kategori:Skysstasjoner]]
	[[Kategori:Skyssvesen]]		[[Kategori:Skyssvesen]]
	[[Kategori:Overnattingssteder]]		[[Kategori:Overnattingssteder]]

PaulVIF på 28. jul. 2017 kl. 10:19

2017-07-28T10:19:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2017 kl. 10:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Frydenlund hotell karjol 1880.jpg\|Utenfor Frydenlund hotell med karjol i 1880, beliggende langs den gamle kongeveien gjennom [[Aurdal]] i [[Valdres]]\|[[Axel Lindahl]]/Vegmuseet}}		{{thumb\|Frydenlund hotell karjol 1880.jpg\|Utenfor [[Frydenlund hotell]] med karjol i 1880, beliggende langs den gamle kongeveien gjennom [[Aurdal]] i [[Valdres]]\|[[Axel Lindahl]]/Vegmuseet}}
	'''[[Skysstasjon]]''' var knyttet til den tidligere [[skyssplikt]]en om påla bønder å skaffe kongen, adelen og høyere embetsmenn fri skyss. Denne ble innført allerede på 1100-tallet og den frie skyssen varte fram til den ble opphevet i 1816 til fordel for en betalingsskyss, og senere utover dette århundret ble det gjort lovendendringer som skulle fremme etableringer av skysstasjoner.<ref>Rogan, Bjarne: ''Det gamle skysstellet. Reiseliv i Noreg frå mellomalderen til førre hundreåret'', Det Norske Samlaget, 1986, side 75</ref>Skysstasjonene var innenfor denne ordningen en offentlig subsidiert gård hvor reisende kunne få [[hest]] eller [[vogn]] for sin videre ferd, ofte kombinert med et [[Leksikon:Gjestgivere\|gjestgiveri]] for mat og overnatting.		'''[[Skysstasjon]]''' var knyttet til den tidligere [[skyssplikt]]en om påla bønder å skaffe kongen, adelen og høyere embetsmenn fri skyss. Denne ble innført allerede på 1100-tallet og den frie skyssen varte fram til den ble opphevet i 1816 til fordel for en betalingsskyss, og senere utover dette århundret ble det gjort lovendendringer som skulle fremme etableringer av skysstasjoner.<ref>Rogan, Bjarne: ''Det gamle skysstellet. Reiseliv i Noreg frå mellomalderen til førre hundreåret'', Det Norske Samlaget, 1986, side 75</ref>Skysstasjonene var innenfor denne ordningen en offentlig subsidiert gård hvor reisende kunne få [[hest]] eller [[vogn]] for sin videre ferd, ofte kombinert med et [[Leksikon:Gjestgivere\|gjestgiveri]] for mat og overnatting.
	{{thumb\|Skydsstationen Botten Thelemarken - NB MS G3 0019.jpg\|[[Botn skysstasjon]] i [[Vinje]], Telemark mellom 1880 og 1910.\|[[Marthinius Skøien]][[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Skydsstationen Botten Thelemarken - NB MS G3 0019.jpg\|[[Botn skysstasjon]] i [[Vinje]], Telemark mellom 1880 og 1910.\|[[Marthinius Skøien]][[Nasjonalbiblioteket]]}}

PaulVIF: Ny side: {{thumb|Frydenlund hotell karjol 1880.jpg|Utenfor Frydenlund hotell med karjol i 1880, beliggende langs den gamle kongeveien gjennom Aurdal i Valdres|Axel Lindahl/Vegmuseet}}...

2017-07-28T10:12:42Z

Ny side: {{thumb|Frydenlund hotell karjol 1880.jpg|Utenfor Frydenlund hotell med karjol i 1880, beliggende langs den gamle kongeveien gjennom Aurdal i Valdres|Axel Lindahl/Vegmuseet}}...

Ny side

{{thumb|Frydenlund hotell karjol 1880.jpg|Utenfor Frydenlund hotell med karjol i 1880, beliggende langs den gamle kongeveien gjennom [[Aurdal]] i [[Valdres]]|[[Axel Lindahl]]/Vegmuseet}}
'''[[Skysstasjon]]''' var knyttet til den tidligere [[skyssplikt]]en om påla bønder å skaffe kongen, adelen og høyere embetsmenn fri skyss. Denne ble innført allerede på 1100-tallet og den frie skyssen varte fram til den ble opphevet i 1816 til fordel for en betalingsskyss, og senere utover dette århundret ble det gjort lovendendringer som skulle fremme etableringer av skysstasjoner.<ref>Rogan, Bjarne: ''Det gamle skysstellet. Reiseliv i Noreg frå mellomalderen til førre hundreåret'', Det Norske Samlaget, 1986, side 75</ref>Skysstasjonene var innenfor denne ordningen en offentlig subsidiert gård hvor reisende kunne få [[hest]] eller [[vogn]] for sin videre ferd, ofte kombinert med et [[Leksikon:Gjestgivere|gjestgiveri]] for mat og overnatting.
{{thumb|Skydsstationen Botten Thelemarken - NB MS G3 0019.jpg|[[Botn skysstasjon]] i [[Vinje]], Telemark mellom 1880 og 1910.|[[Marthinius Skøien]][[Nasjonalbiblioteket]]}}
Skyssvesenet i Norge går langt tilbake i tid, og ble opphevet ved lov av 25. mai [[1951]]. Skysstasjonene fantes over hele Sør-Norge, men enkelte ble særlig berømte som samlingssted for engelske og andre reisende – som [[Tofte kongsgård]] og [[Hjerkinn]] på Dovrefjell.

På 1800-tallet var det graderte skyssgårder: ''Faste skysstasjoner'' hadde hester klare kontinuerlig som i Sverige, mens ''tilsigelses''-stasjoner måtte ut til bønder og skaffe hester når reisende ankom, ofte med to-tre timers ventetid. Ofte var det mer enn en dagsreise mellom de faste stasjonene, til de reisendes irritasjon.<ref>Bayard Taylor, ''En reise i Norge i 1857'', New York/London 1857, Frifant Forlag 2009, side 21, 26-28, 32-33.</ref> Man kunne klage skriftlig på skysstasjonen i dens postbok, men klager ble sjelden fulgt opp med særlige sanksjoner, i motsetning til i Sverige.<ref>Bayard Taylor, ''En reise i Norge i 1857'', New York/London 1857, Frifant Forlag 2009, side 21, 33.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
*[[:Kategori:Skysstasjoner|Arikler om skysstasjoner på lokalhistoriewiki]]

[[Kategori:Skysstasjoner]]
[[Kategori:Skyssvesen]]
[[Kategori:Overnattingssteder]]