Slåmaskin - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Sjølgående tohjuling */ felles språkform

2018-10-09T13:37:10Z

Sjølgående tohjuling: felles språkform

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2018 kl. 13:37
Linje 9:		Linje 9:

	==Sjølgående tohjuling==		==Sjølgående tohjuling==
	De sjølgående tohjulingene, [[motorslåmaskina]] og [[tohjulstraktoren]], brukes i dag mest der det er for bratt til å komme fram med firehjulstraktor. Selve prinsippet med slåtteapparatet med hoveddelene knivbjelke og kniv er ellers mye likt som på hesteslåmaskinen, men drifta kommer fra en egen motor på 4 - 10 HK på motorslåmaskinen. Maskinen har to håndtak som brukeren kan styre maskinen med. Arbeidsbredden har i norsk bruk etter 1945 ~~vore frå~~ 2,10 til 0,80 meter. ~~Vanlegast knivlengd~~ 1950 - 1980 1,30 - 1,60 m. Til kantslått ~~seinare rimelegare~~ maskiner med kniv rundt 1,00 m. ~~Frå omlag~~ 2005 er det utvikla og ~~teke~~ i bruk ~~beitepussar~~ som ~~reidskap~~ i ~~staden~~ for slåtteapparatet. [[Tohjulingar og spesialmaskiner i landbruk og hagebruk]] ~~veks~~ på nytt i både størrelse og motoreffekt. ~~Dei~~ større, ~~lettkøyrde~~ maskinene har 15 - 20 HK motor, hydrostatisk framdrift og servostyring.		De sjølgående tohjulingene, [[motorslåmaskina]] og [[tohjulstraktoren]], brukes i dag mest der det er for bratt til å komme fram med firehjulstraktor. Selve prinsippet med slåtteapparatet med hoveddelene knivbjelke og kniv er ellers mye likt som på hesteslåmaskinen, men drifta kommer fra en egen motor på 4 - 10 HK på motorslåmaskinen. Maskinen har to håndtak som brukeren kan styre maskinen med. Arbeidsbredden har i norsk bruk etter 1945 vært fra 2,10 til 0,80 meter. Vanligste knivlengde 1950 - 1980 1,30 - 1,60 m. Til kantslått seinere rimeligere maskiner med kniv rundt 1,00 m. Fra om lag 2005 er det utvikla og tatt i bruk beitepusser som redskap i stedet for slåtteapparatet. [[Tohjulingar og spesialmaskiner i landbruk og hagebruk]] vokser på nytt i både størrelse og motoreffekt. De større, lettkjørte maskinene har 15 - 20 HK motor, hydrostatisk framdrift og servostyring.

	==Traktormontert slåmaskin==		==Traktormontert slåmaskin==

Kallrustad på 9. okt. 2018 kl. 13:35

2018-10-09T13:35:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2018 kl. 13:35
Linje 3:		Linje 3:

	==Mekanisk slåmaskin til bruk med hest==		==Mekanisk slåmaskin til bruk med hest==
	{{thumb\|Tomt Skedsmo. Slått.jpg}}		{{thumb\|Tomt Skedsmo. Slått.jpg\|Gården [[Tomt (Skedsmo)\|Tomt]] i [[Skedsmo]]. Slått med hestetrukket slåmaskin. Elina Hagerup Schiørn, senere gift Scheie.}}
	Plinius den eldre beskriver en oksetrukket maskin til slåing. Denne gikk i glemmeboken gjennom [[middelalderen]]. I 1831 (patentert av Cyrus McCormick i 1834 ) så den første hestetrukne mekaniske slåmaskinen dagens lys.		Plinius den eldre beskriver en oksetrukket maskin til slåing. Denne gikk i glemmeboken gjennom [[middelalderen]]. I 1831 (patentert av Cyrus McCormick i 1834 ) så den første hestetrukne mekaniske slåmaskinen dagens lys.

Kallrustad på 9. okt. 2018 kl. 13:33

2018-10-09T13:33:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2018 kl. 13:33
Linje 3:		Linje 3:

	==Mekanisk slåmaskin til bruk med hest==		==Mekanisk slåmaskin til bruk med hest==
			{{thumb\|Tomt Skedsmo. Slått.jpg}}
	Plinius den eldre beskriver en oksetrukket maskin til slåing. Denne gikk i glemmeboken gjennom [[middelalderen]]. I 1831 (patentert av Cyrus McCormick i 1834 ) så den første hestetrukne mekaniske slåmaskinen dagens lys.		Plinius den eldre beskriver en oksetrukket maskin til slåing. Denne gikk i glemmeboken gjennom [[middelalderen]]. I 1831 (patentert av Cyrus McCormick i 1834 ) så den første hestetrukne mekaniske slåmaskinen dagens lys.

Kallrustad på 9. okt. 2018 kl. 13:31

2018-10-09T13:31:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2018 kl. 13:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nesland 45.jpg\|Bjørgulv Nesland køyrer slåmaskin i [[Viki (Bykle gnr 10/10)\|Viki]] i [[Bykle kommune\|Bykle]] ca 1970.\|Folke Nesland}}		{{thumb\|Nesland 45.jpg\|Bjørgulv Nesland køyrer slåmaskin i [[Viki (Bykle gnr 10/10)\|Viki]] i [[Bykle kommune\|Bykle]] ca. 1970.\|Folke Nesland}}
	Tidligere var det ljå som ble brukt, men '''slåmaskin''' trukket av hest effektiviserte slåttearbeidet betraktelig da den kom.		Tidligere var det ljå som ble brukt, men '''slåmaskin''' trukket av hest effektiviserte slåttearbeidet betraktelig da den kom.

Kallrustad: bilde

2018-10-09T13:31:06Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2018 kl. 13:31
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Nesland 45.jpg\|Bjørgulv Nesland køyrer slåmaskin i [[Viki (Bykle gnr 10/10)\|Viki]] i [[Bykle kommune\|Bykle]] ca 1970.\|Folke Nesland}}
	Tidligere var det ljå som ble brukt, men '''slåmaskin''' trukket av hest effektiviserte slåttearbeidet betraktelig da den kom.		Tidligere var det ljå som ble brukt, men '''slåmaskin''' trukket av hest effektiviserte slåttearbeidet betraktelig da den kom.

Hanne Lillevold på 2. apr. 2012 kl. 09:13

2012-04-02T09:13:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2012 kl. 09:13
Linje 15:		Linje 15:
	{{Wikipedia\|no\|Slåmaskin}}		{{Wikipedia\|no\|Slåmaskin}}

	[[Kategori:~~Landbruksredskaper~~]]		[[Kategori:Landbruksmaskiner]]

Oddvar Høydalsvik på 27. okt. 2010 kl. 19:11

2010-10-27T19:11:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2010 kl. 19:11
Linje 7:		Linje 7:

	==Sjølgående tohjuling==		==Sjølgående tohjuling==
	De sjølgående tohjulingene, [[motorslåmaskina]] og [[tohjulstraktoren]], brukes i dag mest der det er for bratt til å komme fram med firehjulstraktor. Selve prinsippet med slåtteapparatet med hoveddelene knivbjelke og kniv er ellers mye likt som på hesteslåmaskinen, men drifta kommer fra en egen motor på 4 - 10 HK på motorslåmaskinen. Maskinen har to håndtak som brukeren kan styre maskinen med. Arbeidsbredden har i norsk bruk etter 1945 vore frå 2,10 til 0,80 meter. Vanlegast knivlengd 1950 - 1980 1,30 - 1,60 m. Til kantslått seinare rimelegare maskiner med kniv rundt 1,00 m.		De sjølgående tohjulingene, [[motorslåmaskina]] og [[tohjulstraktoren]], brukes i dag mest der det er for bratt til å komme fram med firehjulstraktor. Selve prinsippet med slåtteapparatet med hoveddelene knivbjelke og kniv er ellers mye likt som på hesteslåmaskinen, men drifta kommer fra en egen motor på 4 - 10 HK på motorslåmaskinen. Maskinen har to håndtak som brukeren kan styre maskinen med. Arbeidsbredden har i norsk bruk etter 1945 vore frå 2,10 til 0,80 meter. Vanlegast knivlengd 1950 - 1980 1,30 - 1,60 m. Til kantslått seinare rimelegare maskiner med kniv rundt 1,00 m. Frå omlag 2005 er det utvikla og teke i bruk beitepussar som reidskap i staden for slåtteapparatet. [[Tohjulingar og spesialmaskiner i landbruk og hagebruk]] veks på nytt i både størrelse og motoreffekt. Dei større, lettkøyrde maskinene har 15 - 20 HK motor, hydrostatisk framdrift og servostyring.

	==Traktormontert slåmaskin==		==Traktormontert slåmaskin==

Oddvar Høydalsvik på 26. jun. 2010 kl. 22:18

2010-06-26T22:18:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2010 kl. 22:18
Linje 7:		Linje 7:

	==Sjølgående tohjuling==		==Sjølgående tohjuling==
	De sjølgående tohjulingene brukes i dag mest der det er for bratt til å komme fram med ~~traktor~~. Selve prinsippet med ~~kniven~~ er ellers mye likt som på hesteslåmaskinen, men drifta kommer fra en egen motor på ~~slåmaskinen~~. Maskinen har to håndtak som brukeren kan styre maskinen med. Arbeidsbredden ~~ligger ofte~~ rundt ~~en meter~~.		De sjølgående tohjulingene, [[motorslåmaskina]] og [[tohjulstraktoren]], brukes i dag mest der det er for bratt til å komme fram med firehjulstraktor. Selve prinsippet med slåtteapparatet med hoveddelene knivbjelke og kniv er ellers mye likt som på hesteslåmaskinen, men drifta kommer fra en egen motor på 4 - 10 HK på motorslåmaskinen. Maskinen har to håndtak som brukeren kan styre maskinen med. Arbeidsbredden har i norsk bruk etter 1945 vore frå 2,10 til 0,80 meter. Vanlegast knivlengd 1950 - 1980 1,30 - 1,60 m. Til kantslått seinare rimelegare maskiner med kniv rundt 1,00 m.

	==Traktormontert slåmaskin==		==Traktormontert slåmaskin==
	De traktormonterte slåmaskinenene er mest brukt i dag. De tidligste utgavene hadde også den samme kniven som var på hesteslåmaskinen, men nå er det skiveslåmaskiner som er enerådende. De består av flere roterende skiver med påmonterte kniver. Denne slåmaskinen er langt mer effektiv enn den fram og tilbake-gående kniven. Moderne slåmaskiner har som regel påmontert såkalt stengelbehandlingsutstyr for å ~~knuse~~ graset etter slåing for å gi en raskere tørking. Arbeidsbredden er omlag fra 2 til 4 meter.		De traktormonterte slåmaskinenene er mest brukt i dag. De tidligste utgavene hadde også den samme kniven som var på hesteslåmaskinen, men nå er det skiveslåmaskiner som er enerådende. De består av flere roterende skiver med påmonterte kniver. Denne slåmaskinen er langt mer effektiv enn den fram og tilbake-gående kniven. Moderne slåmaskiner har som regel påmontert såkalt stengelbehandlingsutstyr (crimper) for å skade overflata på graset etter slåing for å gi en raskere tørking. Arbeidsbredden er omlag fra 2 til 4 meter.

Ida Tolgensbakk: Litt rydding.

2010-01-26T09:28:31Z

Litt rydding.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2010 kl. 09:28
Linje 1:		Linje 1:
			Tidligere var det ljå som ble brukt, men '''slåmaskin''' trukket av hest effektiviserte slåttearbeidet betraktelig da den kom.

	==Mekanisk slåmaskin til bruk med hest==		==Mekanisk slåmaskin til bruk med hest==
	Plinius den eldre beskriver en oksetrukket maskin til slåing. Denne gikk i glemmeboken gjennom [[middelalderen]]. I 1831 (patentert av Cyrus McCormick i 1834 ) så den første hestetrukne mekaniske slåmaskinen dagens lys.		Plinius den eldre beskriver en oksetrukket maskin til slåing. Denne gikk i glemmeboken gjennom [[middelalderen]]. I 1831 (patentert av Cyrus McCormick i 1834 ) så den første hestetrukne mekaniske slåmaskinen dagens lys.

	~~Hesteredskap er svært lite brukt i dag, men slåmaskin trukket av hest effektiviserte slåttearbeidet betraktelig da den kom. Tidligere var det ljå som ble brukt.~~ Slåmaskinen besto av en kam som var ca 120 cm. lang, og et tilsvarende sett med kniver. Disse lå tett sammen, og ble under arbeidet lagt ned langs bakken parallelt med hjulakselen. En kraftoverføring sørget for at knivbladene ble dratt fram og tilbake langs kammen i en bevegelse som kuttet graset.		Slåmaskinen besto av en kam som var ca 120 cm. lang, og et tilsvarende sett med kniver. Disse lå tett sammen, og ble under arbeidet lagt ned langs bakken parallelt med hjulakselen. En kraftoverføring sørget for at knivbladene ble dratt fram og tilbake langs kammen i en bevegelse som kuttet graset.

	==Sjølgående tohjuling==		==Sjølgående tohjuling==
Linje 9:		Linje 11:
	==Traktormontert slåmaskin==		==Traktormontert slåmaskin==
	De traktormonterte slåmaskinenene er mest brukt i dag. De tidligste utgavene hadde også den samme kniven som var på hesteslåmaskinen, men nå er det skiveslåmaskiner som er enerådende. De består av flere roterende skiver med påmonterte kniver. Denne slåmaskinen er langt mer effektiv enn den fram og tilbake-gående kniven. Moderne slåmaskiner har som regel påmontert såkalt stengelbehandlingsutstyr for å knuse graset etter slåing for å gi en raskere tørking. Arbeidsbredden er omlag fra 2 til 4 meter.		De traktormonterte slåmaskinenene er mest brukt i dag. De tidligste utgavene hadde også den samme kniven som var på hesteslåmaskinen, men nå er det skiveslåmaskiner som er enerådende. De består av flere roterende skiver med påmonterte kniver. Denne slåmaskinen er langt mer effektiv enn den fram og tilbake-gående kniven. Moderne slåmaskiner har som regel påmontert såkalt stengelbehandlingsutstyr for å knuse graset etter slåing for å gi en raskere tørking. Arbeidsbredden er omlag fra 2 til 4 meter.


	{{Wikipedia\|no\|Slåmaskin}}		{{Wikipedia\|no\|Slåmaskin}}

	[[Kategori:Landbruksredskaper]]		[[Kategori:Landbruksredskaper]]

Ida Tolgensbakk: Lenket og kategorisert.

2010-01-26T09:27:10Z

Lenket og kategorisert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2010 kl. 09:27
Linje 1:		Linje 1:
	===Mekanisk slåmaskin til bruk med hest===		==Mekanisk slåmaskin til bruk med hest==
	Plinius den eldre beskriver en oksetrukket maskin til slåing. Denne gikk i glemmeboken gjennom middelalderen. I 1831 (patentert av Cyrus McCormick i 1834 ) så den første hestetrukne mekaniske slåmaskinen dagens lys.		Plinius den eldre beskriver en oksetrukket maskin til slåing. Denne gikk i glemmeboken gjennom [[middelalderen]]. I 1831 (patentert av Cyrus McCormick i 1834 ) så den første hestetrukne mekaniske slåmaskinen dagens lys.

	Hesteredskap er svært lite brukt i dag, men slåmaskin trukket av hest effektiviserte slåttearbeidet betraktelig da den kom. Tidligere var det ljå som ble brukt. Slåmaskinen besto av en kam som var ca 120 cm. lang, og et tilsvarende sett med kniver. Disse lå tett sammen, og ble under arbeidet lagt ned langs bakken parallelt med hjulakselen. En kraftoverføring sørget for at knivbladene ble dratt fram og tilbake langs kammen i en bevegelse som kuttet graset.		Hesteredskap er svært lite brukt i dag, men slåmaskin trukket av hest effektiviserte slåttearbeidet betraktelig da den kom. Tidligere var det ljå som ble brukt. Slåmaskinen besto av en kam som var ca 120 cm. lang, og et tilsvarende sett med kniver. Disse lå tett sammen, og ble under arbeidet lagt ned langs bakken parallelt med hjulakselen. En kraftoverføring sørget for at knivbladene ble dratt fram og tilbake langs kammen i en bevegelse som kuttet graset.

	===Sjølgående tohjuling===		==Sjølgående tohjuling==
	De sjølgående tohjulingene brukes i dag mest der det er for bratt til å komme fram med traktor. Selve prinsippet med kniven er ellers mye likt som på hesteslåmaskinen, men drifta kommer fra en egen motor på slåmaskinen. Maskinen har to håndtak som brukeren kan styre maskinen med. Arbeidsbredden ligger ofte rundt en meter.		De sjølgående tohjulingene brukes i dag mest der det er for bratt til å komme fram med traktor. Selve prinsippet med kniven er ellers mye likt som på hesteslåmaskinen, men drifta kommer fra en egen motor på slåmaskinen. Maskinen har to håndtak som brukeren kan styre maskinen med. Arbeidsbredden ligger ofte rundt en meter.

	===Traktormontert slåmaskin===		==Traktormontert slåmaskin==
	De traktormonterte slåmaskinenene er mest brukt i dag. De tidligste utgavene hadde også den samme kniven som var på hesteslåmaskinen, men nå er det skiveslåmaskiner som er enerådende. De består av flere roterende skiver med påmonterte kniver. Denne slåmaskinen er langt mer effektiv enn den fram og tilbake-gående kniven. Moderne slåmaskiner har som regel påmontert såkalt stengelbehandlingsutstyr for å knuse graset etter slåing for å gi en raskere tørking. Arbeidsbredden er omlag fra 2 til 4 meter.		De traktormonterte slåmaskinenene er mest brukt i dag. De tidligste utgavene hadde også den samme kniven som var på hesteslåmaskinen, men nå er det skiveslåmaskiner som er enerådende. De består av flere roterende skiver med påmonterte kniver. Denne slåmaskinen er langt mer effektiv enn den fram og tilbake-gående kniven. Moderne slåmaskiner har som regel påmontert såkalt stengelbehandlingsutstyr for å knuse graset etter slåing for å gi en raskere tørking. Arbeidsbredden er omlag fra 2 til 4 meter.

			{{Wikipedia\|no\|Slåmaskin}}

	~~==Kilder==~~		[[Kategori:Landbruksredskaper]]
	*[~~http~~:~~//no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sl%C3%A5maskin&oldid=4853195 Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen om slåmaskin fra Wikipedia~~]


	~~{{Wikipedia\|no\|Slåmaskin}}~~