Slaget om Narvik - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: /* Alliert innsats */ korr

2023-04-28T18:18:43Z

Alliert innsats: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2023 kl. 18:18
Linje 41:		Linje 41:

	{{thumb\|Narvik brenner 1940.png\|Store deler av byen ble ødelagt under slaget. Her brenner det kraftig i mai eller juni 1940\|Arne Nicolai Karlsen}}		{{thumb\|Narvik brenner 1940.png\|Store deler av byen ble ødelagt under slaget. Her brenner det kraftig i mai eller juni 1940\|Arne Nicolai Karlsen}}
	I den første uka i juni virket det klart at tyskerne snart måtte velge mellom å overgi seg eller ~~rømmer~~ over til Sverige og la seg internere der. Uten mulighet til å få inn forsterkninger, ammunisjon og artilleri hadde de ingen mulighet til å ta tilbake byen. Men slaget om Narvik skulle bli ~~avgjørt~~ på det europeiske kontinentet. Mens kampene raste brøt tyske styrker gjennom de franske linjene, og de allierte besluttet at de måtte trekke seg ut av Norge for å redde stumpene i Frankrike.		I den første uka i juni virket det klart at tyskerne snart måtte velge mellom å overgi seg eller rømme over til Sverige og la seg internere der. Uten mulighet til å få inn forsterkninger, ammunisjon og artilleri hadde de ingen mulighet til å ta tilbake byen. Men slaget om Narvik skulle bli avgjort på det europeiske kontinentet. Mens kampene raste brøt tyske styrker gjennom de franske linjene, og de allierte besluttet at de måtte trekke seg ut av Norge for å redde stumpene i Frankrike.

	Den 8. juni kapitulerte de norske styrkene i området, og de tyske styrkene rykket igjen inn i Narvik. Byen var da nesten folketom. De aller fleste av de rundt 10 000 innbyggerne hadde evakuert, bare et par hundre var tilbake. 35 sivile ble drept og 30 såret. 165 bygninger ble totalt ødelagt, og mange flere fikk skader under artilleribeskytning og bombetokt.		Den 8. juni kapitulerte de norske styrkene i området, og de tyske styrkene rykket igjen inn i Narvik. Byen var da nesten folketom. De aller fleste av de rundt 10 000 innbyggerne hadde evakuert, bare et par hundre var tilbake. 35 sivile ble drept og 30 såret. 165 bygninger ble totalt ødelagt, og mange flere fikk skader under artilleribeskytning og bombetokt.

Gunnar E. Kristiansen: /* Galleri */ Kilder

2021-03-14T08:23:23Z

Galleri: Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2021 kl. 08:23
Linje 50:		Linje 50:

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	Fil:Narvik april 1940.JPG\|Narvik under kamphandlingene. {{byline\|~~Arvid Ervik\|1940~~}}		Fil:Narvik april 1940.JPG\|Narvik under kamphandlingene. {{byline\|[[Lindbäck-Larsen, Odd]]: ''6.Divisjon'', 1946}}
	Fil:Narvik havn 10.4. 1940.JPG\|Narvik havn 10. april 1940. {{byline\|~~Arvid Ervik\|1940~~}}		Fil:Narvik havn 10.4. 1940.JPG\|Narvik havn 10. april 1940. {{byline\|[[Lindbäck-Larsen, Odd]]: ''6.Divisjon'', 1946}}
	Fil:Panserskipet Norge frakter Bjoernsons kiste.jpg\|Panserskipet Norge, som ble senka under slaget. {{byline\|Anders Beer Wilse\|1910}}		Fil:Panserskipet Norge frakter Bjoernsons kiste.jpg\|Panserskipet Norge, som ble senka under slaget. {{byline\|Anders Beer Wilse\|1910}}
	Fil:Tysk deltagermedalje narvik 1940.JPG\|Tyske deltakermedaljer fra slaget om Narvik. Utstilt på Forsvarsmuseet i Oslo. {{byline\|Chris Nyborg\|2013}}		Fil:Tysk deltagermedalje narvik 1940.JPG\|Tyske deltakermedaljer fra slaget om Narvik. Utstilt på Forsvarsmuseet i Oslo. {{byline\|Chris Nyborg\|2013}}

Olve Utne: {{bm}}

2020-04-13T16:25:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2020 kl. 16:25
Linje 74:		Linje 74:
	[[Kategori:Angrepet på Norge 1940]]		[[Kategori:Angrepet på Norge 1940]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

PaulVIF på 15. jun. 2019 kl. 11:27

2019-06-15T11:27:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2019 kl. 11:27
Linje 72:		Linje 72:
	[[Kategori:Slag\|Narvik]]		[[Kategori:Slag\|Narvik]]
	[[Kategori:1940]]		[[Kategori:1940]]
			[[Kategori:Angrepet på Norge 1940]]
	{{F2}}		{{F2}}

PaulVIF på 13. jan. 2019 kl. 18:02

2019-01-13T18:02:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2019 kl. 18:02
Linje 5:		Linje 5:
	==Invasjonen==		==Invasjonen==

	{{thumb\|Bundesarchiv Bild 183-2005-1202-500, Norwegen, bei Narvik, Gebirgsjager.jpg\|Østerrikske fjelljegere under slaget om Narvik\|~~Ukjent~~}}		{{thumb\|Bundesarchiv Bild 183-2005-1202-500, Norwegen, bei Narvik, Gebirgsjager.jpg\|Østerrikske fjelljegere under slaget om Narvik\|Deutsches Bundesarchiv\|1940}}
	{{thumb\|Kart fra Narvik im Bild.jpg\|Kart over fjellmassivet og fjordene der kampene om Narvik ble utkjempet\|Fra boka ''Narvik im Bild'' av Gerd Böttger, Berlin 1941}}		{{thumb\|Kart fra Narvik im Bild.jpg\|Kart over fjellmassivet og fjordene der kampene om Narvik ble utkjempet\|Fra boka ''Narvik im Bild'' av Gerd Böttger, Berlin 1941}}
	<onlyinclude>Den isfrie havna i Narvik har siden [[1902]] vært viktigste utskipingshavn for jernmalm fra Kiruna. Både de allierte og tyskerne kjøpte malm til krigsindustrien fra det nøytrale [[Sverige]], og havna ble derfor tillagt stor strategisk betydning. Den [[8. april]] 1940 la britene miner i [[Vestfjorden (Nordland)\|Vestfjorden]] for å stoppe malmtransportene. Dette var et brudd på Norges nøytralitet. Fra tysk side ble mineleggingen brukt som påskudd fra angrepet, men det står klart at invasjonensplanene allerede var satt i gang da britene utførte sin operasjon.</onlyinclude>		<onlyinclude>Den isfrie havna i Narvik har siden [[1902]] vært viktigste utskipingshavn for jernmalm fra Kiruna. Både de allierte og tyskerne kjøpte malm til krigsindustrien fra det nøytrale [[Sverige]], og havna ble derfor tillagt stor strategisk betydning. Den [[8. april]] 1940 la britene miner i [[Vestfjorden (Nordland)\|Vestfjorden]] for å stoppe malmtransportene. Dette var et brudd på Norges nøytralitet. Fra tysk side ble mineleggingen brukt som påskudd fra angrepet, men det står klart at invasjonensplanene allerede var satt i gang da britene utførte sin operasjon.</onlyinclude>
Linje 66:		Linje 66:
	* {{NK-artikkel\|http://mediabase1.uib.no/krigslex/n/n1.html#narvik\|Narvik}}		* {{NK-artikkel\|http://mediabase1.uib.no/krigslex/n/n1.html#narvik\|Narvik}}
	* {{WP-artikkel\|http://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_om_Narvik\|Slaget om Narvik}}		* {{WP-artikkel\|http://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_om_Narvik\|Slaget om Narvik}}
			{{portal\|andre verdenskrig}}
	[[Kategori:Slaget om Narvik\| ]]		[[Kategori:Slaget om Narvik\| ]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]

PaulVIF: /* Alliert innsats */

2017-11-11T18:05:33Z

Alliert innsats

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2017 kl. 18:05
Linje 31:		Linje 31:

	==Alliert innsats==		==Alliert innsats==
	{{thumb\|Solheimsbrakka.jpg\|[[Solheimsbrakka]] ved [[Bjørnfjell stasjon]] på [[Ofotbanen]] var [[Eduard Dietl]]s hovedkvarter under siste del av slaget~~, fotografert i~~ 1942.}}		{{thumb\|Solheimsbrakka.jpg\|[[Solheimsbrakka]] ved [[Bjørnfjell stasjon]] på [[Ofotbanen]] var [[Eduard Dietl]]s hovedkvarter under siste del av slaget.\|Ukjent\|1942}}
	Mens nordmenn kjempet mot tyskerne nord for byen, kom en alliert offiensiv fra sør. En polsk eksil-bataljon ble satt inn, og denne klarte å presse tyskerne stadig lenger mot svenskegrensa.		Mens nordmenn kjempet mot tyskerne nord for byen, kom en alliert offiensiv fra sør. En polsk eksil-bataljon ble satt inn, og denne klarte å presse tyskerne stadig lenger mot svenskegrensa.

PaulVIF: /* Alliert innsats */

2017-11-11T17:59:29Z

Alliert innsats

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2017 kl. 17:59
Linje 31:		Linje 31:

	==Alliert innsats==		==Alliert innsats==
			{{thumb\|Solheimsbrakka.jpg\|[[Solheimsbrakka]] ved [[Bjørnfjell stasjon]] på [[Ofotbanen]] var [[Eduard Dietl]]s hovedkvarter under siste del av slaget, fotografert i 1942.}}
	Mens nordmenn kjempet mot tyskerne nord for byen, kom en alliert offiensiv fra sør. En polsk eksil-bataljon ble satt inn, og denne klarte å presse tyskerne stadig lenger mot svenskegrensa.		Mens nordmenn kjempet mot tyskerne nord for byen, kom en alliert offiensiv fra sør. En polsk eksil-bataljon ble satt inn, og denne klarte å presse tyskerne stadig lenger mot svenskegrensa.

	Den 13. mai gikk den franske [[Fremmedlegionen]] inn i [[Bjerkvik]], med støtte fra tungt britisk skipsartilleri. For bygda ble dette en katastrofe, da den nærmest ble jevna med jorda. Fjorten sivile omkom under kampene. Tyskerne i området ble samtidig presset av Alta Bataljon i nord, og måtte trekke seg tilbake til en forsvarlinje sør for [[Jernvannene]] ved [[Haugfjell]] og [[Rundfjell]].		Den 13. mai gikk den franske [[Fremmedlegionen]] inn i [[Bjerkvik]], med støtte fra tungt britisk skipsartilleri. For bygda ble dette en katastrofe, da den nærmest ble jevna med jorda. Fjorten sivile omkom under kampene. Tyskerne i området ble samtidig presset av Alta Bataljon i nord, og måtte trekke seg tilbake til en forsvarlinje sør for [[Jernvannene]] ved [[Haugfjell]] og [[Rundfjell]].

	[[28. mai]] klarte en betaljon fra IR 15 sammen med fremmedlegionærer å trenge seg inn i Narvik fra [[Øyjord-halvøya]]. De hadde støtte både fra britisk skipsartilleri og en skvadron Hurricane-fly fra [[Royal Air Force]]. Selve byen var da ubesatt, og østerrikerne som hadde stillinger i fjellene måtte trekke seg lenger ut. Dette var det første tyske nederlaget under krigen.		[[28. mai]] klarte en betaljon fra IR 15 sammen med fremmedlegionærer å trenge seg inn i Narvik fra [[Øyjord-halvøya]]. De hadde støtte både fra britisk skipsartilleri og en skvadron Hurricane-fly fra [[Royal Air Force]]. Selve byen var da ubesatt, og østerrikerne som hadde stillinger i fjellene måtte trekke seg lenger ut. Dette var det første tyske nederlaget under krigen.

	==Avslutningen==		==Avslutningen==

PaulVIF: /* Britisk motangrep */

2017-11-10T17:27:53Z

Britisk motangrep

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2017 kl. 17:27
Linje 19:		Linje 19:
	[[10. april]] seilte fem britiske jagere inn på havna. De senket to tyske jagere og forårsaket store skader på en tredje. De senket også syv andre skip, blant annet forsyningsskip. Selv mistet britene to jagere.		[[10. april]] seilte fem britiske jagere inn på havna. De senket to tyske jagere og forårsaket store skader på en tredje. De senket også syv andre skip, blant annet forsyningsskip. Selv mistet britene to jagere.

	Det neste britiske angrepet kom den [[13. april]]. De resterende tyske jagerne ble da enten senket eller tvunget til å renne på land for å redde mannskapene. Et av dem, [[«Georg Thiele»]], ble i mange år stående med baugen tretti meter tilværs ved [[~~Rombak~~]] i [[Ofotfjorden]]. Først i [[2005]] kollapset det og ble liggende som en vrakhaug. Det største tapet for tyskerne var forsyningsskipene. Den britiske flåten gjorde det svært vanskelig å komme fram med nye forsyninger, og soldatene måtte ustyres med norske uniformer og våpen fra [[Elvegårdsmoen]]. Det var på dette tidspunkt i overkant av 5000 tyske og østerrikske fjelljegere i byen. De besto av [[Eduard Dietl]]s 2000 fjelljegere, rundt 2600 mann fra [[Kriegsmarine]] og rundt tusen fallskjermjegere.		Det neste britiske angrepet kom den [[13. april]]. De resterende tyske jagerne ble da enten senket eller tvunget til å renne på land for å redde mannskapene. Et av dem, [[«Georg Thiele»]], ble i mange år stående med baugen tretti meter tilværs ved [[Rombaksbotn]] i [[Ofotfjorden]]. Først i [[2005]] kollapset det og ble liggende som en vrakhaug. Det største tapet for tyskerne var forsyningsskipene. Den britiske flåten gjorde det svært vanskelig å komme fram med nye forsyninger, og soldatene måtte ustyres med norske uniformer og våpen fra [[Elvegårdsmoen]]. Det var på dette tidspunkt i overkant av 5000 tyske og østerrikske fjelljegere i byen. De besto av [[Eduard Dietl]]s 2000 fjelljegere, rundt 2600 mann fra [[Kriegsmarine]] og rundt tusen fallskjermjegere.

	[[14. april]] ble allierte styrker satt i land i [[Harstad]]. Både briter, polakker og franskmenn deltok i kampene. Den samlede allierte styrken som deltok i slaget besto av mellom 8000 og 10 000 nordmenn og 24 500 fra de andre landene. De eneste som var skikkelig utstyrt for krigføring i vinterfjellet var nordmennene og Dietls fjelljegere.		[[14. april]] ble allierte styrker satt i land i [[Harstad]]. Både briter, polakker og franskmenn deltok i kampene. Den samlede allierte styrken som deltok i slaget besto av mellom 8000 og 10 000 nordmenn og 24 500 fra de andre landene. De eneste som var skikkelig utstyrt for krigføring i vinterfjellet var nordmennene og Dietls fjelljegere.

	==Kamper med norske styrker==		==Kamper med norske styrker==

PaulVIF: /* Kamper med norske styrker */

2017-11-09T09:35:31Z

Kamper med norske styrker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2017 kl. 09:35
Linje 26:		Linje 26:

	{{thumb\|Norsk feltartilleri slaget om Narvik.jpg\|Norske styrker med 7,5 cm feltkanon under slaget om Narvik\|Ukjent}}		{{thumb\|Norsk feltartilleri slaget om Narvik.jpg\|Norske styrker med 7,5 cm feltkanon under slaget om Narvik\|Ukjent}}
	På [[Bjørnfjell]] nær svenskegrensa møtte tyskerne en trøndersk bataljon som hadde unnsluppet den 9. april, og nedkjempet denne. I Gratangen kom det til trefninger to ganger. Først ble den tyske oppmarsjen fra [[Bjerkvik]] stanset av elever fra befalskolen, og noe senere ble en bataljon som hadde vært ute som nøytralitetsvakter nedkjempet.		På [[Bjørnfjell stasjon\|Bjørnfjell]] nær svenskegrensa møtte tyskerne en trøndersk bataljon som hadde unnsluppet den 9. april, og nedkjempet denne. I Gratangen kom det til trefninger to ganger. Først ble den tyske oppmarsjen fra [[Bjerkvik]] stanset av elever fra befalskolen, og noe senere ble en bataljon som hadde vært ute som nøytralitetsvakter nedkjempet.

	Etter disse tilfeldige trefningene begynte en organisert norsk offensiv som skulle vare i førti dager. [[Alta bataljon]], [[IR 15]] og [[IR 16]], under ledelse av general [[Carl Gustav Fleischer]], klarte gjennom harde kamper å erobre fjellene i [[Læigastingmassivet]] og på Kuberg-platået. I månedsskiftet mai/juni sto det harde kamper ved [[620-høgda]] og [[Holmvann]], ikke langt fra svenskegrensen.		Etter disse tilfeldige trefningene begynte en organisert norsk offensiv som skulle vare i førti dager. [[Alta bataljon]], [[IR 15]] og [[IR 16]], under ledelse av general [[Carl Gustav Fleischer]], klarte gjennom harde kamper å erobre fjellene i [[Læigastingmassivet]] og på Kuberg-platået. I månedsskiftet mai/juni sto det harde kamper ved [[620-høgda]] og [[Holmvann]], ikke langt fra svenskegrensen.

Cnyborg: /* Galleri */ + bilde

2016-10-16T12:35:03Z

Galleri: + bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2016 kl. 12:35
Linje 49:		Linje 49:
	==Galleri==		==Galleri==

	<gallery>		<gallery widths=250 heights=250>
	Fil:Narvik april 1940.JPG\|Narvik under kamphandlingene. {{byline\|Arvid Ervik\|1940}}		Fil:Narvik april 1940.JPG\|Narvik under kamphandlingene. {{byline\|Arvid Ervik\|1940}}
	Fil:Narvik havn 10.4. 1940.JPG\|Narvik havn 10. april 1940. {{byline\|Arvid Ervik\|1940}}		Fil:Narvik havn 10.4. 1940.JPG\|Narvik havn 10. april 1940. {{byline\|Arvid Ervik\|1940}}
	Fil:Panserskipet Norge frakter Bjoernsons kiste.jpg\|Panserskipet Norge, som ble senka under slaget. {{byline\|Anders Beer Wilse\|1910}}		Fil:Panserskipet Norge frakter Bjoernsons kiste.jpg\|Panserskipet Norge, som ble senka under slaget. {{byline\|Anders Beer Wilse\|1910}}
			Fil:Tysk deltagermedalje narvik 1940.JPG\|Tyske deltakermedaljer fra slaget om Narvik. Utstilt på Forsvarsmuseet i Oslo. {{byline\|Chris Nyborg\|2013}}
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2021 kl. 08:23
Linje 50:		Linje 50:

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	Fil:Narvik april 1940.JPG\|Narvik under kamphandlingene. {{byline\|~~Arvid Ervik\|1940~~}}		Fil:Narvik april 1940.JPG\|Narvik under kamphandlingene. {{byline\|[[Lindbäck-Larsen, Odd]]: ''6.Divisjon'', 1946}}
	Fil:Narvik havn 10.4. 1940.JPG\|Narvik havn 10. april 1940. {{byline\|~~Arvid Ervik\|1940~~}}		Fil:Narvik havn 10.4. 1940.JPG\|Narvik havn 10. april 1940. {{byline\|[[Lindbäck-Larsen, Odd]]: ''6.Divisjon'', 1946}}
	Fil:Panserskipet Norge frakter Bjoernsons kiste.jpg\|Panserskipet Norge, som ble senka under slaget. {{byline\|Anders Beer Wilse\|1910}}		Fil:Panserskipet Norge frakter Bjoernsons kiste.jpg\|Panserskipet Norge, som ble senka under slaget. {{byline\|Anders Beer Wilse\|1910}}
	Fil:Tysk deltagermedalje narvik 1940.JPG\|Tyske deltakermedaljer fra slaget om Narvik. Utstilt på Forsvarsmuseet i Oslo. {{byline\|Chris Nyborg\|2013}}		Fil:Tysk deltagermedalje narvik 1940.JPG\|Tyske deltakermedaljer fra slaget om Narvik. Utstilt på Forsvarsmuseet i Oslo. {{byline\|Chris Nyborg\|2013}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2019 kl. 18:02
Linje 5:		Linje 5:
	==Invasjonen==		==Invasjonen==

	{{thumb\|Bundesarchiv Bild 183-2005-1202-500, Norwegen, bei Narvik, Gebirgsjager.jpg\|Østerrikske fjelljegere under slaget om Narvik\|~~Ukjent~~}}		{{thumb\|Bundesarchiv Bild 183-2005-1202-500, Norwegen, bei Narvik, Gebirgsjager.jpg\|Østerrikske fjelljegere under slaget om Narvik\|Deutsches Bundesarchiv\|1940}}
	{{thumb\|Kart fra Narvik im Bild.jpg\|Kart over fjellmassivet og fjordene der kampene om Narvik ble utkjempet\|Fra boka ''Narvik im Bild'' av Gerd Böttger, Berlin 1941}}		{{thumb\|Kart fra Narvik im Bild.jpg\|Kart over fjellmassivet og fjordene der kampene om Narvik ble utkjempet\|Fra boka ''Narvik im Bild'' av Gerd Böttger, Berlin 1941}}
	<onlyinclude>Den isfrie havna i Narvik har siden [[1902]] vært viktigste utskipingshavn for jernmalm fra Kiruna. Både de allierte og tyskerne kjøpte malm til krigsindustrien fra det nøytrale [[Sverige]], og havna ble derfor tillagt stor strategisk betydning. Den [[8. april]] 1940 la britene miner i [[Vestfjorden (Nordland)\|Vestfjorden]] for å stoppe malmtransportene. Dette var et brudd på Norges nøytralitet. Fra tysk side ble mineleggingen brukt som påskudd fra angrepet, men det står klart at invasjonensplanene allerede var satt i gang da britene utførte sin operasjon.</onlyinclude>		<onlyinclude>Den isfrie havna i Narvik har siden [[1902]] vært viktigste utskipingshavn for jernmalm fra Kiruna. Både de allierte og tyskerne kjøpte malm til krigsindustrien fra det nøytrale [[Sverige]], og havna ble derfor tillagt stor strategisk betydning. Den [[8. april]] 1940 la britene miner i [[Vestfjorden (Nordland)\|Vestfjorden]] for å stoppe malmtransportene. Dette var et brudd på Norges nøytralitet. Fra tysk side ble mineleggingen brukt som påskudd fra angrepet, men det står klart at invasjonensplanene allerede var satt i gang da britene utførte sin operasjon.</onlyinclude>
Linje 66:		Linje 66:
	* {{NK-artikkel\|http://mediabase1.uib.no/krigslex/n/n1.html#narvik\|Narvik}}		* {{NK-artikkel\|http://mediabase1.uib.no/krigslex/n/n1.html#narvik\|Narvik}}
	* {{WP-artikkel\|http://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_om_Narvik\|Slaget om Narvik}}		* {{WP-artikkel\|http://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_om_Narvik\|Slaget om Narvik}}
			{{portal\|andre verdenskrig}}
	[[Kategori:Slaget om Narvik\| ]]		[[Kategori:Slaget om Narvik\| ]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]