Slekt - Sideversjonshistorikk

Stigrp: lenke

2022-08-07T00:37:42Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2022 kl. 00:37
Linje 70:		Linje 70:
	* Hjalmar Falk og Alf Torp: ''Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog'', II (Kristiania 1906).		* Hjalmar Falk og Alf Torp: ''Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog'', II (Kristiania 1906).
	* Johan Fritzner: ''Ordbog over Det gamle norske Sprog'', III (Christiania 1896), IV (red. Finn Hødnebø, Oslo 1972).		* Johan Fritzner: ''Ordbog over Det gamle norske Sprog'', III (Christiania 1896), IV (red. Finn Hødnebø, Oslo 1972).
	* Leiv Heggstad, Finn Hødnebø og Erik Simensen: ''Norrøn ordbok'' (3. utgave, Oslo 1975), og senere utgaver.		* [[Leiv Heggstad]], Finn Hødnebø og Erik Simensen: ''Norrøn ordbok'' (3. utgave, Oslo 1975), og senere utgaver.
	* Marius Hægstad og Alf Torp: ''Gamalnorsk ordbok med nynorsk tyding'' (Kristiania 1909).		* Marius Hægstad og Alf Torp: ''Gamalnorsk ordbok med nynorsk tyding'' (Kristiania 1909).
	* Hans Ross: ''Norsk Ordbog'' (Christiania 1895).		* Hans Ross: ''Norsk Ordbog'' (Christiania 1895).

Andreas Mar-Nor på 4. mar. 2019 kl. 19:13

2019-03-04T19:13:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2019 kl. 19:13
Linje 21:		Linje 21:
	1493: [[Ingerid Nilsdotter]] (biskop [[Finnboge Nilsson]]s ætt) utferdiger sitt testamente på Hamar [[8. april]] [[1493]] der hun funderte et alter ved [[Hamar domkirke]], som hun skjenket et større jordegods på Opplandene og Hedemarken. Hun omtaler selv sine to brødre, sin mor, sin daværende andre ektemann, deres tre felles barn samt hennes sønn av første ekteskap «som myn slæckt», og slekten kan dermed kalles Ingrid Nilsdotters slekt.<ref>Norges gamle Love 2 rk. III nr. 297.</ref> I hennes slektsbegrep inngikk alle som ble knyttet til henne selv.		1493: [[Ingerid Nilsdotter]] (biskop [[Finnboge Nilsson]]s ætt) utferdiger sitt testamente på Hamar [[8. april]] [[1493]] der hun funderte et alter ved [[Hamar domkirke]], som hun skjenket et større jordegods på Opplandene og Hedemarken. Hun omtaler selv sine to brødre, sin mor, sin daværende andre ektemann, deres tre felles barn samt hennes sønn av første ekteskap «som myn slæckt», og slekten kan dermed kalles Ingrid Nilsdotters slekt.<ref>Norges gamle Love 2 rk. III nr. 297.</ref> I hennes slektsbegrep inngikk alle som ble knyttet til henne selv.

	1565: Birgitte Nilsdotter av Per Amundssons (Andenes-ætten) ~~slekt~~: «er hun aff Per Amundsons slecht paa Andenes oc hans søns dotter.» Hun var datter av væpneren Nils Persson og sønnedatter av væpneren Per Amundsson på Andenes.<ref>Absalon Pederssøn [Beyer]: Dagbok og Oration om mester Geble (tekstbind, utg. av Ragnvald Iversen, Bergen 1963, s. 90.</ref>		1565: Birgitte Nilsdotter av Per Amundssons slekt ([[Andenes-ætten]]): «er hun aff Per Amundsons slecht paa Andenes oc hans søns dotter.» Hun var datter av væpneren Nils Persson og sønnedatter av væpneren Per Amundsson på Andenes.<ref>Absalon Pederssøn [Beyer]: Dagbok og Oration om mester [[Geble Pedersøn\|Geble]] (tekstbind, utg. av Ragnvald Iversen, Bergen 1963, s. 90.</ref>

	1567: Salmund av god gammel adel og er slekt til Christoffer Trondsson (Tronds): «Salmund fød i Quinheret af godt gammel adell, oc er slecht til Christofer Trondsøn», han ble hengt 1567.<ref>Absalon Pederssøn [Beyer]: Dagbok og Oration om mester Geble (tekstbind, utg. av Ragnvald Iversen, Bergen 1963, s. 128.</ref>		1567: Salmund av god gammel adel og er slekt til Christoffer Trondsson (Tronds): «Salmund fød i Quinheret af godt gammel adell, oc er slecht til Christofer Trondsøn», han ble hengt 1567.<ref>Absalon Pederssøn [Beyer]: Dagbok og Oration om mester Geble (tekstbind, utg. av Ragnvald Iversen, Bergen 1963, s. 128.</ref>

Cnyborg: /* Tre tidlige forekomster av ordet slekt i Norge */

2014-09-17T06:41:15Z

Tre tidlige forekomster av ordet slekt i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2014 kl. 06:41
Linje 19:		Linje 19:

	===Tre tidlige forekomster av ordet ''slekt'' i Norge===		===Tre tidlige forekomster av ordet ''slekt'' i Norge===
	1493: ~~Ingrid~~ Nilsdotter (biskop Finnboge ~~Nilssons~~ ætt) utferdiger sitt testamente på Hamar [[8. april]] [[1493]] der hun funderte et alter ved [[Hamar domkirke]], som hun skjenket et større jordegods på Opplandene og Hedemarken. Hun omtaler selv sine to brødre, sin mor, sin daværende andre ektemann, deres tre felles barn samt hennes sønn av første ekteskap «som myn slæckt», og slekten kan dermed kalles Ingrid Nilsdotters slekt.<ref>Norges gamle Love 2 rk. III nr. 297.</ref> I hennes slektsbegrep inngikk alle som ble knyttet til henne selv.		1493: [[Ingerid Nilsdotter]] (biskop [[Finnboge Nilsson]]s ætt) utferdiger sitt testamente på Hamar [[8. april]] [[1493]] der hun funderte et alter ved [[Hamar domkirke]], som hun skjenket et større jordegods på Opplandene og Hedemarken. Hun omtaler selv sine to brødre, sin mor, sin daværende andre ektemann, deres tre felles barn samt hennes sønn av første ekteskap «som myn slæckt», og slekten kan dermed kalles Ingrid Nilsdotters slekt.<ref>Norges gamle Love 2 rk. III nr. 297.</ref> I hennes slektsbegrep inngikk alle som ble knyttet til henne selv.

	1565: Birgitte Nilsdotter av Per Amundssons (Andenes-ætten) slekt: «er hun aff Per Amundsons slecht paa Andenes oc hans søns dotter.» Hun var datter av væpneren Nils Persson og sønnedatter av væpneren Per Amundsson på Andenes.<ref>Absalon Pederssøn [Beyer]: Dagbok og Oration om mester Geble (tekstbind, utg. av Ragnvald Iversen, Bergen 1963, s. 90.</ref>		1565: Birgitte Nilsdotter av Per Amundssons (Andenes-ætten) slekt: «er hun aff Per Amundsons slecht paa Andenes oc hans søns dotter.» Hun var datter av væpneren Nils Persson og sønnedatter av væpneren Per Amundsson på Andenes.<ref>Absalon Pederssøn [Beyer]: Dagbok og Oration om mester Geble (tekstbind, utg. av Ragnvald Iversen, Bergen 1963, s. 90.</ref>

Cnyborg på 23. apr. 2014 kl. 10:35

2014-04-23T10:35:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2014 kl. 10:35
Linje 77:		Linje 77:

	[[Kategori:Slekt\| ]]		[[Kategori:Slekt\| ]]
	[[Kategori:~~Lokal- og slektshistorie~~]]		[[Kategori:Slektshistorie]]


	{{F2}}		{{F2}}

Hanne Lillevold: Fjernet kategori.

2011-12-01T07:37:28Z

Fjernet kategori.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2011 kl. 07:37
Linje 78:		Linje 78:
	[[Kategori:Slekt\| ]]		[[Kategori:Slekt\| ]]
	[[Kategori:Lokal- og slektshistorie]]		[[Kategori:Lokal- og slektshistorie]]
	~~[[Kategori:Samfunn]]~~

	{{F2}}		{{F2}}

Ida Tolgensbakk: Utdrag.

2011-01-25T13:27:12Z

Utdrag.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2011 kl. 13:27
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Peder Engerlaus Koch (1793-1859) med familie.jpg\|thumb\|[[Peder Engerlaus Koch]] ([[1793]]–[[1859]]), fut og sorenskriver i [[Salten]] på midten av 1800-tallet. Rundt ham sitter fem av barna hans.]] ~~<onlyinclude>~~Ordet '''[[slekt]]''' ('''slegt''', '''slægt'''), ''f'', er etter Falk & Torp (1906) et innlånsord i sen gammelnorsk tid, dvs omkring 1300 og senere på 1300-tallet, fra middelnedertysk ''slechte'', «herkomst, slegt, familie», også ''geslecht''. Ordet kommer samtidig eller tidligere i svensk ''släkt'' (''slägt''), gammelsvensk ''släkte'', og finnes i hollandsk ''geslacht'' «slekt, art», i gammelhøytysk ''gislachti'' «slekt, stamme, art, egenskap» og i høytysk ''Geschlecht''. Sammenlign gammelhøytysk ''slahta'' «slekt, art», gammelfrisisk ''slachte'' «preg, slekt», middelnedertysk ''slacht'' «art», gammelhøytysk ''gislaht'' «velartet», og høytysk ''ungeschlacht'' «plump». Etter tidsforholdet kan man neppe avlede begrepet ''slekt'' av betydningen «preg» i middelnedertysk ''geslacht'', gammelfrisisk ''slachte'', men må knytte til germansk ''*slahan''. «slå inn på en viss retning». På samme vis hører gammelirsk ''slicht'' «avkom, slekt» til ''sligim'' «slår». Grunnbetydningen av slekt synes således å være «art», som naturlig kan ha utviklet seg av det verbale begrep «ta en viss retning».		<onlyinclude>[[Bilde:Peder Engerlaus Koch (1793-1859) med familie.jpg\|thumb\|[[Peder Engerlaus Koch]] ([[1793]]–[[1859]]), fut og sorenskriver i [[Salten]] på midten av 1800-tallet. Rundt ham sitter fem av barna hans.]] Ordet '''[[slekt]]''' ('''slegt''', '''slægt'''), ''f'', er etter Falk & Torp (1906) et innlånsord i sen gammelnorsk tid, dvs omkring 1300 og senere på 1300-tallet, fra middelnedertysk ''slechte'', «herkomst, slegt, familie», også ''geslecht''. Ordet kommer samtidig eller tidligere i svensk ''släkt'' (''slägt''), gammelsvensk ''släkte'', og finnes i hollandsk ''geslacht'' «slekt, art», i gammelhøytysk ''gislachti'' «slekt, stamme, art, egenskap» og i høytysk ''Geschlecht''. Sammenlign gammelhøytysk ''slahta'' «slekt, art», gammelfrisisk ''slachte'' «preg, slekt», middelnedertysk ''slacht'' «art», gammelhøytysk ''gislaht'' «velartet», og høytysk ''ungeschlacht'' «plump». Etter tidsforholdet kan man neppe avlede begrepet ''slekt'' av betydningen «preg» i middelnedertysk ''geslacht'', gammelfrisisk ''slachte'', men må knytte til germansk ''*slahan''. «slå inn på en viss retning». På samme vis hører gammelirsk ''slicht'' «avkom, slekt» til ''sligim'' «slår». Grunnbetydningen av slekt synes således å være «art», som naturlig kan ha utviklet seg av det verbale begrep «ta en viss retning».</onlyinclude>

	{{thumb\|Helmine Astrid Sverre Solveig Inger Paul Paulsberg 1954.jpg\|Familiebilde fra [[Paulsberg]], 1954}}~~</onlyinclude>~~		{{thumb\|Helmine Astrid Sverre Solveig Inger Paul Paulsberg 1954.jpg\|Familiebilde fra [[Paulsberg]], 1954}}
	==Fem betydninger av slekt, ''f''==		==Fem betydninger av slekt, ''f''==
	# familie ''c'', ætt ''f'', folk ''n''.		# familie ''c'', ætt ''f'', folk ''n''.

Ida Tolgensbakk: Setter inn to bilder og F2-merker.

2011-01-25T13:26:33Z

Setter inn to bilder og F2-merker.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2011 kl. 13:26
Linje 1:		Linje 1:
	Ordet '''slekt''' ('''slegt''', '''slægt'''), ''f'', er etter Falk & Torp (1906) et innlånsord i sen gammelnorsk tid, dvs omkring 1300 og senere på 1300-tallet, fra middelnedertysk ''slechte'', «herkomst, slegt, familie», også ''geslecht''. Ordet kommer samtidig eller tidligere i svensk ''släkt'' (''slägt''), gammelsvensk ''släkte'', og finnes i hollandsk ''geslacht'' «slekt, art», i gammelhøytysk ''gislachti'' «slekt, stamme, art, egenskap» og i høytysk ''Geschlecht''. Sammenlign gammelhøytysk ''slahta'' «slekt, art», gammelfrisisk ''slachte'' «preg, slekt», middelnedertysk ''slacht'' «art», gammelhøytysk ''gislaht'' «velartet», og høytysk ''ungeschlacht'' «plump». Etter tidsforholdet kan man neppe avlede begrepet ''slekt'' av betydningen «preg» i middelnedertysk ''geslacht'', gammelfrisisk ''slachte'', men må knytte til germansk ''*slahan''. «slå inn på en viss retning». På samme vis hører gammelirsk ''slicht'' «avkom, slekt» til ''sligim'' «slår». Grunnbetydningen av slekt synes således å være «art», som naturlig kan ha utviklet seg av det verbale begrep «ta en viss retning».		[[Bilde:Peder Engerlaus Koch (1793-1859) med familie.jpg\|thumb\|[[Peder Engerlaus Koch]] ([[1793]]–[[1859]]), fut og sorenskriver i [[Salten]] på midten av 1800-tallet. Rundt ham sitter fem av barna hans.]] <onlyinclude>Ordet '''[[slekt]]''' ('''slegt''', '''slægt'''), ''f'', er etter Falk & Torp (1906) et innlånsord i sen gammelnorsk tid, dvs omkring 1300 og senere på 1300-tallet, fra middelnedertysk ''slechte'', «herkomst, slegt, familie», også ''geslecht''. Ordet kommer samtidig eller tidligere i svensk ''släkt'' (''slägt''), gammelsvensk ''släkte'', og finnes i hollandsk ''geslacht'' «slekt, art», i gammelhøytysk ''gislachti'' «slekt, stamme, art, egenskap» og i høytysk ''Geschlecht''. Sammenlign gammelhøytysk ''slahta'' «slekt, art», gammelfrisisk ''slachte'' «preg, slekt», middelnedertysk ''slacht'' «art», gammelhøytysk ''gislaht'' «velartet», og høytysk ''ungeschlacht'' «plump». Etter tidsforholdet kan man neppe avlede begrepet ''slekt'' av betydningen «preg» i middelnedertysk ''geslacht'', gammelfrisisk ''slachte'', men må knytte til germansk ''*slahan''. «slå inn på en viss retning». På samme vis hører gammelirsk ''slicht'' «avkom, slekt» til ''sligim'' «slår». Grunnbetydningen av slekt synes således å være «art», som naturlig kan ha utviklet seg av det verbale begrep «ta en viss retning».

	===Fem betydninger av slekt, ''f''===		{{thumb\|Helmine Astrid Sverre Solveig Inger Paul Paulsberg 1954.jpg\|Familiebilde fra [[Paulsberg]], 1954}}</onlyinclude>
			==Fem betydninger av slekt, ''f''==
	# familie ''c'', ætt ''f'', folk ''n''.		# familie ''c'', ætt ''f'', folk ''n''.
	# generasjon, manns-aldr ''m'', ætt-led ''m''.		# generasjon, manns-aldr ''m'', ætt-led ''m''.
Linje 77:		Linje 78:
	[[Kategori:Slekt\| ]]		[[Kategori:Slekt\| ]]
	[[Kategori:Lokal- og slektshistorie]]		[[Kategori:Lokal- og slektshistorie]]
	[[Kategori:~~Ordforklaringer~~]]		[[Kategori:Samfunn]]

			{{F2}}

Ida Tolgensbakk: Omkategoriserer.

2011-01-25T13:16:29Z

Omkategoriserer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2011 kl. 13:16
Linje 76:		Linje 76:

	[[Kategori:Slekt\| ]]		[[Kategori:Slekt\| ]]
	[[Kategori:~~Slektshistorie~~]]		[[Kategori:Lokal- og slektshistorie]]
	[[Kategori:Ordforklaringer]]		[[Kategori:Ordforklaringer]]

Cnyborg på 19. mai 2008 kl. 06:58

2008-05-19T06:58:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2008 kl. 06:58
Linje 75:		Linje 75:
	* Ivar Aasen: ''Norsk Ordbog'' (Christiania 1873, mange senere utgaver).		* Ivar Aasen: ''Norsk Ordbog'' (Christiania 1873, mange senere utgaver).

			[[Kategori:Slekt\| ]]
			[[Kategori:Slektshistorie]]
	[[Kategori:Ordforklaringer]]		[[Kategori:Ordforklaringer]]
	~~[[Kategori:Slektshistorie\| ]]~~

Kristian Hunskaar på 23. apr. 2008 kl. 11:19

2008-04-23T11:19:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2008 kl. 11:19
Linje 1:		Linje 1:
	~~Ordets opprinnelige betydning (etter Falk & Torp 1906)~~		Ordet '''slekt''' ('''slegt''', '''slægt'''), ''f'', er etter Falk & Torp (1906) et innlånsord i sen gammelnorsk tid, dvs omkring 1300 og senere på 1300-tallet, fra middelnedertysk ''slechte'', «herkomst, slegt, familie», også ''geslecht''. Ordet kommer samtidig eller tidligere i svensk ''släkt'' (''slägt''), gammelsvensk ''släkte'', og finnes i hollandsk ''geslacht'' «slekt, art», i gammelhøytysk ''gislachti'' «slekt, stamme, art, egenskap» og i høytysk ''Geschlecht''. Sammenlign gammelhøytysk ''slahta'' «slekt, art», gammelfrisisk ''slachte'' «preg, slekt», middelnedertysk ''slacht'' «art», gammelhøytysk ''gislaht'' «velartet», og høytysk ''ungeschlacht'' «plump». Etter tidsforholdet kan man neppe avlede begrepet ''slekt'' av betydningen «preg» i middelnedertysk ''geslacht'', gammelfrisisk ''slachte'', men må knytte til germansk ''*slahan''. «slå inn på en viss retning». På samme vis hører gammelirsk ''slicht'' «avkom, slekt» til ''sligim'' «slår». Grunnbetydningen av slekt synes således å være «art», som naturlig kan ha utviklet seg av det verbale begrep «ta en viss retning».
	~~Slekt~~ (slegt, slægt), f, er et innlånsord i sen gammelnorsk tid, dvs omkring 1300 og senere på 1300-tallet, fra middelnedertysk slechte, ~~"herkomst~~, slegt, ~~familie"~~, også geslecht. Ordet kommer samtidig eller tidligere i svensk släkt (slägt), gammelsvensk släkte, og finnes i hollandsk geslacht ~~"slekt~~, ~~art"~~, i gammelhøytysk gislachti ~~"slekt~~, stamme, art, ~~egenskap"~~ og i høytysk Geschlecht. Sammenlign gammelhøytysk slahta ~~"slekt~~, ~~art"~~, gammelfrisisk slachte ~~"preg~~, ~~slekt"~~, middelnedertysk slacht ~~"art"~~, gammelhøytysk gislaht ~~"velartet"~~, og høytysk ungeschlacht ~~"plump"~~. Etter tidsforholdet kan man neppe avlede begrepet slekt av betydningen ~~"preg"~~ i middelnedertysk geslacht, gammelfrisisk slachte, men må knytte til germansk *slahan ~~"slå~~ inn på en viss ~~retning"~~. På samme vis hører gammelirsk slicht ~~"avkom~~, ~~slekt~~ til sligim ~~"slår"~~. Grunnbetydningen av slekt synes således å være ~~"art"~~, som naturlig kan ha utviklet seg av det verbale begrep ~~"ta~~ en viss ~~retning"~~.

	===~~Fire-fem~~ betydninger av slekt, ''f''===		===Fem betydninger av slekt, ''f''===
	# familie ''c'', ætt ''f'', folk ''n''.		# familie ''c'', ætt ''f'', folk ''n''.
	# generasjon, manns-aldr ''m'', ætt-led ''m''.		# generasjon, manns-aldr ''m'', ætt-led ''m''.