Slekten Lauritzen fra Våler og Oslo - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 22. aug. 2020 kl. 08:05

2020-08-22T08:05:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2020 kl. 08:05
Linje 118:		Linje 118:
	Det var noe spesielt med Sars’ gate 2, fordi ikke bare Ole Edvard bodde der med familien (i leilighet 33), også halvbror Petter Marius bodde også der (i leilighet 32). Sars' gate ligger på Sofienberg i Oslo. Den går fra Jens Bjelkes gate til Finnmarkgata, og følger i sitt løp vestsida av Tøyenhagen. Gata fikk i 1879 navn etter professor [[Michael Sars]]. Sars’ gate 2 ble tegnet av arkitekt [[Rudolf Haeselich]] i 1891 og regnes som en av Oslos [[gråbeingårder]].		Det var noe spesielt med Sars’ gate 2, fordi ikke bare Ole Edvard bodde der med familien (i leilighet 33), også halvbror Petter Marius bodde også der (i leilighet 32). Sars' gate ligger på Sofienberg i Oslo. Den går fra Jens Bjelkes gate til Finnmarkgata, og følger i sitt løp vestsida av Tøyenhagen. Gata fikk i 1879 navn etter professor [[Michael Sars]]. Sars’ gate 2 ble tegnet av arkitekt [[Rudolf Haeselich]] i 1891 og regnes som en av Oslos [[gråbeingårder]].

	Gråbeingårdene er et kompleks av leiegårder på Tøyen/Sofienberg i Oslo, oppført 1891–1894. Navnet kommer fra byggherren, murmester Ole Andreas Olsen, som gikk under kallenavnet «Gråbein». Bygningene er kjent for sitt arkitektoniske uttrykk, men også gjennom Oscar Braathens skildring i Ulvehiet. De opprinnelige gråbeingårdene er: Jens Bjelkes gate 14, 16 og 18; Lakkegata 71, 73 og 75; Sars' gate 2 samt Siebkes gate 1, 3, 4, 5 og 6. Stilen er eklektisk [[historisme]], med preg av [[senklassisisme]] og industriarkitektur. Fasadene er i upussa rød tegl. Flere av bygningene har prefabrikerte ståltrapper; spesielt utmerker trappa i Siebkes gate 6, oppgang 2 seg. Bygningene ble renovert i 1980-åra til «30-års standard». Mellom bygningene er det opparbeida felles gårdsrom som ute- og lekeareal.		Gråbeingårdene er et kompleks av leiegårder på Tøyen/Sofienberg i Oslo, oppført 1891–1894. Navnet kommer fra byggherren, murmester Ole Andreas Olsen, som gikk under kallenavnet «Gråbein». Bygningene er kjent for sitt arkitektoniske uttrykk, men også gjennom Oscar Braathens skildring i Ulvehiet. De opprinnelige gråbeingårdene er: Jens Bjelkes gate 14, 16 og 18; Lakkegata 71, 73 og 75; Sars' gate 2 samt Siebkes gate 1, 3, 4, 5 og 6. Stilen er [[eklektisk]] [[Historisme (arkitektur)\|historisme]], med preg av [[senklassisisme]] og industriarkitektur. Fasadene er i upussa rød tegl. Flere av bygningene har prefabrikerte ståltrapper; spesielt utmerker trappa i Siebkes gate 6, oppgang 2 seg. Bygningene ble renovert i 1980-åra til «30-års standard». Mellom bygningene er det opparbeida felles gårdsrom som ute- og lekeareal.

	I 1961 er Ole Edvard pensjonist. Han er gravlagt på Østre Gravlund. Hans kone ble boende på adressen i Sars’ gate og døde i 1977. Hun ble tillike begravet på [[Østre gravlund (Oslo)\|Østre gravlund]].		I 1961 er Ole Edvard pensjonist. Han er gravlagt på Østre Gravlund. Hans kone ble boende på adressen i Sars’ gate og døde i 1977. Hun ble tillike begravet på [[Østre gravlund (Oslo)\|Østre gravlund]].

Cnyborg: /* Ole Edvard Lauritzen */

2018-05-22T06:38:37Z

Ole Edvard Lauritzen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2018 kl. 06:38
Linje 113:		Linje 113:
	==Ole Edvard Lauritzen==		==Ole Edvard Lauritzen==

			{{thumb\|Siebkes gate 6 og Sars gate 2.jpg\|Gråbeingårder i Siebkes gate 6 og Sars' gate 2; Ole Edvard Lauritzen bodde i sistnevnte.\|Atelier Rude / Oslo museum\|1980}}
	Eldste gutt i Lauritz’ annet ekteskap, [[Ole Edvard Lauritzen (1893–1972)\|Ole Edvard Lauritzen]]<ref>{{hbr-kjelde\|pf01036360001117\|Ole Edvard Lauritzen}}.</ref> tok Lauritzen som fast slektsnavn. Det gjorde han nok rundt 1923, da den nye navneloven kom og påla alle nordmenn å velge et fast slektsnavn. Det var vel også han som bosatte seg i Oslo, hvor han døde i 1972. Ifølge folketellingen av 1923 var Ole Edvard kjørekar i Kristiania Renholdsverket og bodde i Sars’ gate 2 (Petrus Menighet). Senere ansatt i samme stilling for Oslo kommune, og adressen er hele tiden Sars’ gate 2.		Eldste gutt i Lauritz’ annet ekteskap, [[Ole Edvard Lauritzen (1893–1972)\|Ole Edvard Lauritzen]]<ref>{{hbr-kjelde\|pf01036360001117\|Ole Edvard Lauritzen}}.</ref> tok Lauritzen som fast slektsnavn. Det gjorde han nok rundt 1923, da den nye navneloven kom og påla alle nordmenn å velge et fast slektsnavn. Det var vel også han som bosatte seg i Oslo, hvor han døde i 1972. Ifølge folketellingen av 1923 var Ole Edvard kjørekar i Kristiania Renholdsverket og bodde i Sars’ gate 2 (Petrus Menighet). Senere ansatt i samme stilling for Oslo kommune, og adressen er hele tiden Sars’ gate 2.

Cnyborg: /* Ole Edvard Lauritzen */

2018-05-22T06:33:39Z

Ole Edvard Lauritzen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2018 kl. 06:33
Linje 120:		Linje 120:

	I 1961 er Ole Edvard pensjonist. Han er gravlagt på Østre Gravlund. Hans kone ble boende på adressen i Sars’ gate og døde i 1977. Hun ble tillike begravet på [[Østre gravlund (Oslo)\|Østre gravlund]].		I 1961 er Ole Edvard pensjonist. Han er gravlagt på Østre Gravlund. Hans kone ble boende på adressen i Sars’ gate og døde i 1977. Hun ble tillike begravet på [[Østre gravlund (Oslo)\|Østre gravlund]].

			{{thumb\|Slekten etter Ole Edvard Lauritzen.png\|Laget av Jan Keus\|bredde=1200}}

	==Klara Olava Kristiansen==		==Klara Olava Kristiansen==

Cnyborg på 22. mai 2018 kl. 06:30

2018-05-22T06:30:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2018 kl. 06:30
Linje 8:		Linje 8:

	Hendrich Tostensens datter [[Christine Hendrichsdatter (f. 1797)\|Christine]]<ref>{{hbr-kjelde\|pf01038002002938\|Christine Hendrichsdatter}}.</ref> (f. 1797) ble gift med husmann [[Anders Toresen (f. 1793)\|Anders Toresen]] på [[Frølandsplassen]], hvis bestefar [[Ole Toresen (1723–1800)\|Ole Toresen]] (1723–1800) også hadde vært eier og bonde på en Braate-gård (Braate-Vestre), men måtte gi opp i 1794 på grunn av for stor gjeld. Også denne gården ble solgt og han flyttet til plassen Neset, som husmann, sagmester og møller.		Hendrich Tostensens datter [[Christine Hendrichsdatter (f. 1797)\|Christine]]<ref>{{hbr-kjelde\|pf01038002002938\|Christine Hendrichsdatter}}.</ref> (f. 1797) ble gift med husmann [[Anders Toresen (f. 1793)\|Anders Toresen]] på [[Frølandsplassen]], hvis bestefar [[Ole Toresen (1723–1800)\|Ole Toresen]] (1723–1800) også hadde vært eier og bonde på en Braate-gård (Braate-Vestre), men måtte gi opp i 1794 på grunn av for stor gjeld. Også denne gården ble solgt og han flyttet til plassen Neset, som husmann, sagmester og møller.

			{{thumb\|Slektslinje etter Hendrik Tostensen.png\|Slektslinje satt opp av Jan Keus.\|bredde=1200}}

	==Anders Toresen og Christine Hendrichsdatter==		==Anders Toresen og Christine Hendrichsdatter==

Cnyborg: /* Bråten */

2018-04-25T13:09:15Z

Bråten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2018 kl. 13:09
Linje 72:		Linje 72:
	==Bråten==		==Bråten==

			{{thumb\|Bråten i Våler omkring 1939.JPG\|Bråten fra sydøst omkring 1939.\|Ukjent.}}
	Norske gardsbruk Østfold-4 skriver om Bråten i 1965: Gnr 87, bnr 2,4 og 6 i Våler Østfold.		Norske gardsbruk Østfold-4 skriver om Bråten i 1965: Gnr 87, bnr 2,4 og 6 i Våler Østfold.

Cnyborg: /* Bråten */

2018-04-25T13:06:41Z

Bråten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2018 kl. 13:06
Linje 71:		Linje 71:

	==Bråten==		==Bråten==
	Norske gardsbruk Østfold-4 skriver om Bråten i 1965: Gnr 87, bnr 2,4 og 6 i Våler Østfold.~~<br/>~~
	Et eldre våningshus ble bygd i 1870. Nytt våningshus bygd i 1944, uthus 1945. Bruttoverdi 147.000,- 1 hest og 2 kyr og 4 ungdyr. Garden har vært i ætten fra 1919. Mann til dagens eier kjøpte den av broren Petter Lauritzen. ~~<br/>~~
	Eier i 1965: Maren Lauritzen f 1898, datter av Samuel Brøndal og Janette Johansen. Gift 1925 med Arnt Lauritzen, d 1958.~~</br/>~~		Norske gardsbruk Østfold-4 skriver om Bråten i 1965: Gnr 87, bnr 2,4 og 6 i Våler Østfold.

			Et eldre våningshus ble bygd i 1870. Nytt våningshus bygd i 1944, uthus 1945. Bruttoverdi 147.000,- 1 hest og 2 kyr og 4 ungdyr. Garden har vært i ætten fra 1919. Mann til dagens eier kjøpte den av broren Petter Lauritzen.

			Eier i 1965: Maren Lauritzen f 1898, datter av Samuel Brøndal og Janette Johansen. Gift 1925 med Arnt Lauritzen, d 1958.

	Barn: Gunvor f 1925, Kjell f 1927, Alf f 1929, Reidun f 1931, Arvid 1934-1964, Ingar f 1937, Svein f 1939, Terje f 1941.<ref>''Norske gardsbruk : Østfold fylke. 4: 472</ref>		Barn: Gunvor f 1925, Kjell f 1927, Alf f 1929, Reidun f 1931, Arvid 1934-1964, Ingar f 1937, Svein f 1939, Terje f 1941.<ref>''Norske gardsbruk : Østfold fylke. 4: 472</ref>

Cnyborg: /* Petter Anton Hansen */

2018-04-25T13:01:50Z

Petter Anton Hansen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2018 kl. 13:01
Linje 46:		Linje 46:
	==Petter Anton Hansen==		==Petter Anton Hansen==

			{{thumb\|Bykart Kristiana Petrus-1911.jpg\|Kirkegaardsgaten fikk navn etter Sofienberg kirkegård i det som tidligere het Petrus menighet.}}
	Grethe Marie’s yngste sønn, [[Anton Hansen (f. 1879)\|Anton Hansen]] (f. 1879) kjøpte plassen [[Bråten (småbruk i Våler)\|Bråten]] i 1919, og hadde den til 1924, mens han og familien selv bodde i [[Oslo]] i [[Kirkegårdsgata (Oslo)\|Kirkegaardsgaten]] 20. Bråten var en selveid plass under Guttulsrød gård.		Grethe Marie’s yngste sønn, [[Anton Hansen (f. 1879)\|Anton Hansen]] (f. 1879) kjøpte plassen [[Bråten (småbruk i Våler)\|Bråten]] i 1919, og hadde den til 1924, mens han og familien selv bodde i [[Oslo]] i [[Kirkegårdsgata (Oslo)\|Kirkegaardsgaten]] 20. Bråten var en selveid plass under Guttulsrød gård.

Cnyborg: /* Ole Edvards sønner */

2018-04-25T12:58:38Z

Ole Edvards sønner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2018 kl. 12:58
Linje 123:		Linje 123:
	==Ole Edvards sønner==		==Ole Edvards sønner==

			{{thumb\|Bølerlia og Bølerskrenten Widerøe 1958.jpg\|Bølerlia og Bølerskrenten i 1958.\|Widerøes Flyveselskap.}}
	[[Kåre Osvald Lauritzen (1920–1994)\|Kaare (Osvald) Lauritzen]] levde fra 1920 til 1994.<ref>{{hbr-kjelde\|pa00000000294828\|Kåre Osvald Lauritzen}}.</ref> Han var gift med Else Helene Larsen, datter av Herman og Ragnhild Larsen. Ragnhild døde i 1943 og Herman i 1951. Begge disse ble bisatt fra Oslos nye krematorium.		[[Kåre Osvald Lauritzen (1920–1994)\|Kaare (Osvald) Lauritzen]] levde fra 1920 til 1994.<ref>{{hbr-kjelde\|pa00000000294828\|Kåre Osvald Lauritzen}}.</ref> Han var gift med Else Helene Larsen, datter av Herman og Ragnhild Larsen. Ragnhild døde i 1943 og Herman i 1951. Begge disse ble bisatt fra Oslos nye krematorium.

Cnyborg på 16. apr. 2018 kl. 06:44

2018-04-16T06:44:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2018 kl. 06:44
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{thumb\|0137 Valer Ostfold komm.png\|Vålers kommunevåpen.}}		{{thumb\|0137 Valer Ostfold komm.png\|Vålers kommunevåpen.}}
	'''[[Slekten Lauritzen fra Våler og Oslo]]'''		'''[[Slekten Lauritzen fra Våler og Oslo]]'''

Cnyborg: /* Anne Marie */

2018-01-16T10:17:26Z

Anne Marie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2018 kl. 10:17
Linje 23:		Linje 23:
	[[Anne Marie Andersdatter (d. 1904)\|Anne Marie Andersdatter]] af Gjørdalen.<ref>{{hbr-kjelde\|pf01038002002931\|Anne Marie Andersdatter}}.</ref> Hennes liv må kunne beskrives som å gå omvendt fra «Riches to Rags».		[[Anne Marie Andersdatter (d. 1904)\|Anne Marie Andersdatter]] af Gjørdalen.<ref>{{hbr-kjelde\|pf01038002002931\|Anne Marie Andersdatter}}.</ref> Hennes liv må kunne beskrives som å gå omvendt fra «Riches to Rags».

	Men la oss begynne ved hennes opphav på Braate-gårdene. Foreldre bodde ifølge bygdeboken på Gjerredalen fra 1818 til 1845 og holdt 4 kuer og 2 sauer. Seks barn ble født der: Ole i 1818, Hans i 1820, Andreas i 1822, Marthe Marie i 1824, Maren Thorine i 1826 og Anne Marie. Da jeg begynte å jobbe med Anne Marie, kom det frem at fødselsår er ukjent. Ofte ble fødselsår beregnet på basis av hvor gammel hun/han påstod å være. Jeg har ikke funnet hennes fødsel bekreftet i Våler kirkebok. Anne Marie ble styggammel, hun døde i 1904 som legdslem (fattig med stønad fra Fattigkassen) på en plass som het Femtegjeld. Og det var ved den anledning at man «beregnet» hennes fødselsår. Presten skrev 1825.		Men la oss begynne ved hennes opphav på Braate-gårdene. Foreldre bodde ifølge bygdeboken på Gjerredalen fra 1818 til 1845 og holdt 4 kuer og 2 sauer. Seks barn ble født der: Ole i 1818, Hans i 1820, Andreas i 1822, Marthe Marie i 1824, Maren Thorine i 1826 og Anne Marie. Da jeg begynte å jobbe med Anne Marie, kom det frem at fødselsår er ukjent. Ofte ble fødselsår beregnet på basis av hvor gammel hun/han påstod å være. Jeg har ikke funnet hennes fødsel bekreftet i Våler kirkebok. Anne Marie ble styggammel, hun døde i 1904 som legdslem (fattig med stønad fra Fattigkassen) på en plass som het Femtegjeld. Og det var ved den anledning at man «beregnet» hennes fødselsår. Presten skrev 1825. I folketellingen i 1865 oppga hun å være 47 år gammel, hvilket gir fødselsåret 1819.<ref>{{folketelling\|pf01038002002931\|Anne Andersdatter\|1865\|Våler prestegjeld}}.</ref>

	Det er usikkert om stuen i Gjerredalen fremdeles består. Et besøk på stedet ville avklare det. Det er for øvrig uklart hvem som bodde i Gjerredalen mellom 1845 og 1854. Datter Anne Marie, som i 1845 må ha vært 19-20 år, var ennå ugift. Men hun hadde allerede møtt sin fremtidige mann. Dette var innflytteren [[Peter Olsen (d. 1887)\|Peter Olsen]] fra [[Askim kommune\|Askim]].<ref>{{hbr-kjelde\|pf01038002002930\|Peter Olsen}}.</ref> Som ifølge kirkeboken i 1847 bodde på et sted som het [[Spjøteplassen under Røstad\|Spjøteplassen]] under gården Røstad. Dette vet vi, fordi Anne Marie fødte i 1847 en datter utenfor ekteskapet, hvor faren blir oppgitt å være Peter Olsen fra Spjøteplassen. Spørsmålet er selvfølgelig om de to bodde sammen uten å være gift. Hvilket må ha vært diskutabelt på denne tiden. Eller bodde hun, med barnet Elen Christine, hos foreldrene? De giftet seg til slutt i 1851, og flyttet til Spjøteplassen. Peder Olsen oppgir ved vielsen at han var født på plassen [[Fjerdingen under Oraug\|Fjerdingen]] under gården [[Oraug (gård i Askim)\|Oraug]] i Askim. Han var født i 1820 (Våler bygdebok nevner 1811).		Det er usikkert om stuen i Gjerredalen fremdeles består. Et besøk på stedet ville avklare det. Det er for øvrig uklart hvem som bodde i Gjerredalen mellom 1845 og 1854. Datter Anne Marie, som i 1845 må ha vært 19-20 år, var ennå ugift. Men hun hadde allerede møtt sin fremtidige mann. Dette var innflytteren [[Peter Olsen (d. 1887)\|Peter Olsen]] fra [[Askim kommune\|Askim]].<ref>{{hbr-kjelde\|pf01038002002930\|Peter Olsen}}.</ref> Som ifølge kirkeboken i 1847 bodde på et sted som het [[Spjøteplassen under Røstad\|Spjøteplassen]] under gården Røstad. Dette vet vi, fordi Anne Marie fødte i 1847 en datter utenfor ekteskapet, hvor faren blir oppgitt å være Peter Olsen fra Spjøteplassen. Spørsmålet er selvfølgelig om de to bodde sammen uten å være gift. Hvilket må ha vært diskutabelt på denne tiden. Eller bodde hun, med barnet Elen Christine, hos foreldrene? De giftet seg til slutt i 1851, og flyttet til Spjøteplassen. Peder Olsen oppgir ved vielsen at han var født på plassen [[Fjerdingen under Oraug\|Fjerdingen]] under gården [[Oraug (gård i Askim)\|Oraug]] i Askim. Han var født i 1820 (Våler bygdebok nevner 1811).