Slektshistoriske kilder - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 3. aug. 2023 kl. 07:47

2023-08-03T07:47:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2023 kl. 07:47
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Slektshistoriske kilder]]''' er [[kilder]] som benyttes i arbeidet med [[slektshistorie]] (slektgransking, genealogi). De mest brukte slektshistoriske kildene er, foruten [[muntlige kilder]], [[kirkebøker]], [[folketellinger]] og [[manntall]]. Dette skyldes ikke minst at kirkebøkene og mange av folketellingene er tilgjengelige på internett, hovedsakelig i [[Digitalarkivet]]. Andre kilder, som [[skifteprotokoller]], [[pantebøker]] og [[tingbøker]] kan være vel så nyttige. For [[1600-tallet]] er [[lensregnskaper\|lensregnskapene]] og [[fogderegnskaper\|fogderegnskapene]] mye brukt. I tillegg til disse primærkildene finnes det også mange sekundærkilder, som gårds- og slektshistoriske verk, tidsskrifter, personalhistoriske verk med mer.		<onlyinclude>{{thumb\|Folketellinga 1801 Grip sokn.JPG\|Fra folketellinga 1801 for Grip på Nordmøre.\|Digitalarkivet}}
			'''[[Slektshistoriske kilder]]''' er [[kilder]] som benyttes i arbeidet med [[slektshistorie]] (slektgransking, genealogi). De mest brukte slektshistoriske kildene er, foruten [[muntlige kilder]], [[kirkebøker]], [[folketellinger]] og [[manntall]]. Dette skyldes ikke minst at kirkebøkene og mange av folketellingene er tilgjengelige på internett, hovedsakelig i [[Digitalarkivet]]. Andre kilder, som [[skifteprotokoller]], [[pantebøker]] og [[tingbøker]] kan være vel så nyttige. For [[1600-tallet]] er [[lensregnskaper\|lensregnskapene]] og [[fogderegnskaper\|fogderegnskapene]] mye brukt. I tillegg til disse primærkildene finnes det også mange sekundærkilder, som gårds- og slektshistoriske verk, tidsskrifter, personalhistoriske verk med mer.

	I artiklene om de enkelte kildetypene, som det lenkes til fra denne artikkelen, står det mer informasjon som kan være til nytte for å få mest mulig ut av kilden, bli kjent med fallgruver og så videre.</onlyinclude> Se også [[klausulering]] for en oversikt over hvor lenge forskjellige typer materiale er sperra for innsyn.		I artiklene om de enkelte kildetypene, som det lenkes til fra denne artikkelen, står det mer informasjon som kan være til nytte for å få mest mulig ut av kilden, bli kjent med fallgruver og så videre.</onlyinclude> Se også [[klausulering]] for en oversikt over hvor lenge forskjellige typer materiale er sperra for innsyn.

Cnyborg på 11. apr. 2023 kl. 08:01

2023-04-11T08:01:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2023 kl. 08:01
Linje 54:		Linje 54:
	[[Kategori:Slektshistorie]]		[[Kategori:Slektshistorie]]
	[[Kategori:Kjeldetyper]]		[[Kategori:Kjeldetyper]]
			{{bm}}{{ikke koord}}

Cnyborg på 18. mar. 2020 kl. 09:30

2020-03-18T09:30:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2020 kl. 09:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Slektshistoriske kilder]]''' er [[kilder]] som benyttes i arbeidet med [[slektshistorie]] (slektgransking, genealogi). De mest brukte slektshistoriske kildene er, foruten [[muntlige kilder]], [[kirkebøker]], [[folketellinger]] og [[manntall]]. Dette skyldes ikke minst at kirkebøkene og mange av folketellingene er tilgjengelige på internett, hovedsakelig i [[Digitalarkivet]]. Andre kilder, som [[skifteprotokoller]], [[pantebøker]] og [[tingbøker]] kan være vel så nyttige. For [[1600-tallet]] er [[lensregnskaper\|lensregnskapene]] og [[fogderegnskaper\|fogderegnskapene]] mye brukt. I tillegg til disse primærkildene finnes det også mange sekundærkilder, som gårds- og slektshistoriske verk, tidsskrifter, personalhistoriske verk med mer.		<onlyinclude>'''[[Slektshistoriske kilder]]''' er [[kilder]] som benyttes i arbeidet med [[slektshistorie]] (slektgransking, genealogi). De mest brukte slektshistoriske kildene er, foruten [[muntlige kilder]], [[kirkebøker]], [[folketellinger]] og [[manntall]]. Dette skyldes ikke minst at kirkebøkene og mange av folketellingene er tilgjengelige på internett, hovedsakelig i [[Digitalarkivet]]. Andre kilder, som [[skifteprotokoller]], [[pantebøker]] og [[tingbøker]] kan være vel så nyttige. For [[1600-tallet]] er [[lensregnskaper\|lensregnskapene]] og [[fogderegnskaper\|fogderegnskapene]] mye brukt. I tillegg til disse primærkildene finnes det også mange sekundærkilder, som gårds- og slektshistoriske verk, tidsskrifter, personalhistoriske verk med mer.

	I artiklene om de enkelte kildetypene, som det lenkes til fra denne artikkelen, står det mer informasjon som kan være til nytte for å få mest mulig ut av kilden, bli kjent med fallgruver og så videre.</onlyinclude>		I artiklene om de enkelte kildetypene, som det lenkes til fra denne artikkelen, står det mer informasjon som kan være til nytte for å få mest mulig ut av kilden, bli kjent med fallgruver og så videre.</onlyinclude> Se også [[klausulering]] for en oversikt over hvor lenge forskjellige typer materiale er sperra for innsyn.

	==Folketellinger==		==Folketellinger==

Cnyborg på 18. mar. 2020 kl. 09:29

2020-03-18T09:29:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2020 kl. 09:29
Linje 30:		Linje 30:

	I tillegg til de regulære tingbøkene hadde man [[ekstrarettsprotokoller]] som ble under rettsmøter utafor vanlig tingsted eller -tid. [[Ekstrarett]] ble påbudt i alle straffesaker i 1796. Både forhør og rettsforhandlinger ble innført i protokollene, og de kan derfor inneholde svært mye informasjon om en persons liv.		I tillegg til de regulære tingbøkene hadde man [[ekstrarettsprotokoller]] som ble under rettsmøter utafor vanlig tingsted eller -tid. [[Ekstrarett]] ble påbudt i alle straffesaker i 1796. Både forhør og rettsforhandlinger ble innført i protokollene, og de kan derfor inneholde svært mye informasjon om en persons liv.

			For de som ble dømt til tukthus, fengsel eller straffarbeid kan det finnes tilgjengelig materiale i form av fange- og karakterbøker og i noen tilfeller bilder i fangealbum.

	==Emigrantmateriale==		==Emigrantmateriale==
Linje 36:		Linje 38:

	[[Passprotokoll]]ene gir oversikt over både utenlands og innenlands pass. De kan inneholde oversikt over utstedte, innleverte og kontrollerte pass.		[[Passprotokoll]]ene gir oversikt over både utenlands og innenlands pass. De kan inneholde oversikt over utstedte, innleverte og kontrollerte pass.

			== Skoleprotokoller ==
			Skoleprotokoller kan gi informasjon om slekt, men er ofte viktigst for å få opplysninger om enkeltpersoner. Noe materiale finnes på Digitalarkivet; ellers befinner det seg hovedsakelig i kommunale eller interkommunale arkiv. Det er normalt 60 til 80 års klausulering av materialet.

			== Helsemateriale ==
			Kilder fra helsevesenet er underlagt spesielt strenge regler for personvern. Det finnes allikevel noe eldre materiale på Digitalarkivet. Et spesielt tilfeller er vaksinasjonslister. Disse gir lite slektsinformasjon, men kan være til nytte fordi man får vite bosted på en gitt dato.

			== Fattigvesenet ==
			Materiale fra fattigvesenet er normalt tilgjengelig etter 80 år. Her kan man finne opplysninger om personer som kan være vanskelige å finne andre steder. Spesielt [[Hjemstavnsprotokoll\|hjemstavnsprotokollene]] er en viktig slektshistorisk kilde. Hensikten med disse var å avgjøre hvilken kommune søkeren var hjemmehørende i, og derfor oppgis ofte en rekke bosteder og famiilieopplysninger.

	== Sekundærkilder ==		== Sekundærkilder ==

Cnyborg: /* Emigrantmateriale */ korr

2020-03-18T09:21:49Z

Emigrantmateriale: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2020 kl. 09:21
Linje 33:		Linje 33:
	==Emigrantmateriale==		==Emigrantmateriale==

	[[Emigrantprotokoll]]er, som egentlig er utreiseprotokoller som dekker både emigrasjon og utenlandsbesøk av kortere varighet, gir oversikt over mange av utvandrerne. En finner også utvandrerlister og ~~passasjerslister~~ for skip.		[[Emigrantprotokoll]]er, som egentlig er utreiseprotokoller som dekker både emigrasjon og utenlandsbesøk av kortere varighet, gir oversikt over mange av utvandrerne. En finner også utvandrerlister og passasjerlister for skip.

	[[Passprotokoll]]ene gir oversikt over både utenlands og innenlands pass. De kan inneholde oversikt over utstedte, innleverte og kontrollerte pass.		[[Passprotokoll]]ene gir oversikt over både utenlands og innenlands pass. De kan inneholde oversikt over utstedte, innleverte og kontrollerte pass.

Cnyborg på 16. mar. 2020 kl. 08:47

2020-03-16T08:47:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2020 kl. 08:47
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Slektshistoriske kilder]]''' er [[kilder]] som benyttes i arbeidet med [[slektshistorie]] (slektgransking, genealogi). De mest brukte slektshistoriske kildene er, foruten [[muntlige kilder]], [[kirkebøker]], [[folketellinger]] og [[manntall]]. Dette skyldes ikke minst at kirkebøkene og mange av folketellingene er tilgjengelige på internett, hovedsakelig i [[Digitalarkivet]]. Andre kilder, som [[skifteprotokoller]], [[pantebøker]] og [[tingbøker]] kan være vel så nyttige. For [[1600-tallet]] er [[lensregnskaper\|lensregnskapene]] og [[fogderegnskaper\|fogderegnskapene]] mye brukt. I tillegg til disse primærkildene finnes det også mange sekundærkilder, som gårds- og slektshistoriske verk, tidsskrifter, personalhistoriske verk med mer.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Slektshistoriske kilder]]''' er [[kilder]] som benyttes i arbeidet med [[slektshistorie]] (slektgransking, genealogi). De mest brukte slektshistoriske kildene er, foruten [[muntlige kilder]], [[kirkebøker]], [[folketellinger]] og [[manntall]]. Dette skyldes ikke minst at kirkebøkene og mange av folketellingene er tilgjengelige på internett, hovedsakelig i [[Digitalarkivet]]. Andre kilder, som [[skifteprotokoller]], [[pantebøker]] og [[tingbøker]] kan være vel så nyttige. For [[1600-tallet]] er [[lensregnskaper\|lensregnskapene]] og [[fogderegnskaper\|fogderegnskapene]] mye brukt. I tillegg til disse primærkildene finnes det også mange sekundærkilder, som gårds- og slektshistoriske verk, tidsskrifter, personalhistoriske verk med mer.

			I artiklene om de enkelte kildetypene, som det lenkes til fra denne artikkelen, står det mer informasjon som kan være til nytte for å få mest mulig ut av kilden, bli kjent med fallgruver og så videre.</onlyinclude>

	==Folketellinger==		==Folketellinger==
Linje 6:		Linje 8:

	I slektsforskning er det viktig å være klar over at folketellingene ikke gir opplysninger utenom telletidspunktet. Barn som ble født etter en folketelling og døde før den neste vil således aldri være registrert, og ut- og innflyttinger blir ikke angitt.		I slektsforskning er det viktig å være klar over at folketellingene ikke gir opplysninger utenom telletidspunktet. Barn som ble født etter en folketelling og døde før den neste vil således aldri være registrert, og ut- og innflyttinger blir ikke angitt.

			==Manntall==

			Et [[manntall]] er enten en oversikt over stemmeberettigede ved et valg (valgmanntall) eller en oversikt over skattepliktige (skattemanntall). Manntallet gir normalt opplysninger om navn, fødselsdato og bosted.

	==Kirkebøker==		==Kirkebøker==

	En [[kirkebok]] er en protokoll hvor kirkelige handlinger er registrert. De viktigste handlingene er [[dåp]], [[konfirmasjon]], [[ektevigsel]] og [[begravelse]]. Dette betyr at man gjennom en kirkebok kan få basisopplysningene om en person, samt navn på nære slektninger. I tillegg inneholdt kirkebøkene til forskjellige tider kolonner for [[koppevaksinering]], inn- og utflytting fra sognet og andre opplysninger som kan være av betydning for slektsgranskere.		En [[kirkebok]] er en protokoll hvor kirkelige handlinger er registrert. De viktigste handlingene er [[dåp]], [[konfirmasjon]], [[ektevigsel]] og [[begravelse]]. Dette betyr at man gjennom en kirkebok kan få basisopplysningene om en person, samt navn på nære slektninger. I tillegg inneholdt kirkebøkene til forskjellige tider kolonner for [[koppevaksinering]], inn- og utflytting fra sognet og andre opplysninger som kan være av betydning for slektsgranskere.

	~~==Manntall==~~

	Et [[manntall]] er enten en oversikt over stemmeberettigede ved et valg (valgmanntall) eller en oversikt over skattepliktige (skattemanntall). Manntallet gir normalt opplysninger om navn, fødselsdato og bosted.

	==Pantebok==		==Pantebok==

Cnyborg på 3. mar. 2020 kl. 07:36

2020-03-03T07:36:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2020 kl. 07:36
Linje 36:		Linje 36:

	== Sekundærkilder ==		== Sekundærkilder ==
	Sekundærkilder, det vil si bearbeida materiale som bygdebøker, slektsbøker og annet, er også viktige i slektsforskerarbeid. På [[Bibliografi~~:Slektshistorie~~]] ~~ligger lenker til en del slike kilder, og i tillegg er det en del tips~~ til ~~annen~~ litteratur ~~der~~.		Sekundærkilder, det vil si bearbeida materiale som bygdebøker, slektsbøker og annet, er også viktige i slektsforskerarbeid. Gjennom [[Forside:Bibliografi]] finner du innganger til slik litteratur.

	{{F1}}		{{F1}}
	[[Kategori:Slektshistorie]]		[[Kategori:Slektshistorie]]
	[[Kategori:Kjeldetyper]]		[[Kategori:Kjeldetyper]]

Cnyborg på 3. mar. 2020 kl. 07:35

2020-03-03T07:35:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2020 kl. 07:35
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Slektshistoriske kilder]]''' er [[kilder]] som benyttes i arbeidet med [[slektshistorie]] (slektgransking, genealogi). De mest brukte slektshistoriske kildene er, foruten [[muntlige kilder]], [[kirkebøker]], [[folketellinger]] og [[manntall]]. Dette skyldes ikke minst at kirkebøkene og mange av folketellingene er tilgjengelige på internett, hovedsakelig i [[Digitalarkivet]]. Andre kilder, som [[skifteprotokoller]], [[pantebøker]] og [[tingbøker]] kan være vel så nyttige. For [[1600-tallet]] er [[lensregnskaper\|lensregnskapene]] og [[fogderegnskaper\|fogderegnskapene]] mye brukt.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Slektshistoriske kilder]]''' er [[kilder]] som benyttes i arbeidet med [[slektshistorie]] (slektgransking, genealogi). De mest brukte slektshistoriske kildene er, foruten [[muntlige kilder]], [[kirkebøker]], [[folketellinger]] og [[manntall]]. Dette skyldes ikke minst at kirkebøkene og mange av folketellingene er tilgjengelige på internett, hovedsakelig i [[Digitalarkivet]]. Andre kilder, som [[skifteprotokoller]], [[pantebøker]] og [[tingbøker]] kan være vel så nyttige. For [[1600-tallet]] er [[lensregnskaper\|lensregnskapene]] og [[fogderegnskaper\|fogderegnskapene]] mye brukt. I tillegg til disse primærkildene finnes det også mange sekundærkilder, som gårds- og slektshistoriske verk, tidsskrifter, personalhistoriske verk med mer.</onlyinclude>

	==Folketellinger==		==Folketellinger==

Cnyborg: /* Emigrantmateriale */

2020-02-21T09:57:19Z

Emigrantmateriale

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2020 kl. 09:57
Linje 33:		Linje 33:
	[[Emigrantprotokoll]]er, som egentlig er utreiseprotokoller som dekker både emigrasjon og utenlandsbesøk av kortere varighet, gir oversikt over mange av utvandrerne. En finner også utvandrerlister og passasjerslister for skip.		[[Emigrantprotokoll]]er, som egentlig er utreiseprotokoller som dekker både emigrasjon og utenlandsbesøk av kortere varighet, gir oversikt over mange av utvandrerne. En finner også utvandrerlister og passasjerslister for skip.

	[[Passprotokoll]]ene gir oversikt over både utenlands og innenlands pass.		[[Passprotokoll]]ene gir oversikt over både utenlands og innenlands pass. De kan inneholde oversikt over utstedte, innleverte og kontrollerte pass.

	== Sekundærkilder ==		== Sekundærkilder ==

Cnyborg på 11. feb. 2020 kl. 08:55

2020-02-11T08:55:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2020 kl. 08:55
Linje 17:		Linje 17:
	==Pantebok==		==Pantebok==

	En [[pantebok]] er en samling tinglyste dokumenter som vedrører eiendom. Dokumentene vil inneholde enkelte personopplysninger, og kan gi oversikt over slektsforhold.		En [[pantebok]] er en samling tinglyste dokumenter som vedrører eiendom. Dokumentene vil inneholde enkelte personopplysninger, og kan gi oversikt over slektsforhold samt opplysninger om de enkelte personer.

	==Skifteprotokoll==		==Skifteprotokoll==