Slektskapsterminologi - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 16. feb. 2022 kl. 09:05

2022-02-16T09:05:23Z

@@ Linje 350: / Linje 350: @@
+|
 |}
 == Litteratur og kilder ==

Cnyborg på 17. mar. 2020 kl. 11:38

2020-03-17T11:38:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2020 kl. 11:38
Linje 354:		Linje 354:
	* [https://snl.no/slektskapsterminologi Slektskapsterminologi], ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/slektskapsterminologi Slektskapsterminologi], ''Store norske leksikon''.
	[[Kategori:Slekt]]		[[Kategori:Slekt]]
			[[Kategori:Slektshistorie]]

Cnyborg på 28. aug. 2019 kl. 10:53

2019-08-28T10:53:34Z

@@ Linje 207: / Linje 207: @@
 |Utvides videre ved å legge til en 'tipp' for hver generasjon. I genealogisk sammenheng skrives f.eks. tipp-tipp-tipp-oldefar ofte som tipp*3-oldefar.
 Kan også brukes med kjønnsangivelse som oldefedre og oldemødre.
 |-
 |Onkel

Cnyborg: /* Kjønn, alder og annet */

2019-08-28T10:51:12Z

Kjønn, alder og annet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2019 kl. 10:51
Linje 11:		Linje 11:
	==Kjønn, alder og annet==		==Kjønn, alder og annet==

	Mange språk, inkludert norsk, har både kjønnsspesifikke ord og kjønnsnøytrale ord, der det spesifikke kan være deskriptivt. Et eksempel er 'bror' og 'søster', som begge refererer til en unik posisjon (det kan være flere brødre og søstre, men posisjonen i slektstreet er gitt) og som angir kjønn; samtidig har vi ordet 'søsken' som også plasserer personen på rett sted, mens som ikke tar hensyn til kjønn. Det samme gjelder 'fetter' og 'kusine' i relasjon til 'søskenbarn'.		Mange språk, inkludert norsk, har både kjønnsspesifikke ord og kjønnsnøytrale ord, der det spesifikke kan være deskriptivt. Et eksempel er 'bror' og 'søster', som begge refererer til en unik posisjon (det kan være flere brødre og søstre, men posisjonen i slektstreet er gitt) og som angir kjønn; samtidig har vi ordet 'søsken' som også plasserer personen på rett sted, mens som ikke tar hensyn til kjønn. Det samme gjelder 'fetter' og 'kusine' i relasjon til 'søskenbarn'. På norsk strekker muligheten for kjønnsangivelse seg utover til søskenbarn. I oppadstigende rekke er det ikke noen begrensning, ettersom man kan legge til det nødvendige antall 'tipp-' foreldre 'oldefedre' eller 'oldemødre'. I nedadstigende rekke finnes det bare spesifikke termer i to generasjoner ('sønnesønn', 'dattersønn', 'sønnedatter', 'datterdatter').

	Det er vanlig med termer som markerer relativ alder, spesielt mellom søsken, som 'storebror', 'lillebror', 'minstebror' og 'eldstebror'. I noen språk er det nokså rigide systemer for dette, som til og med kan varierer avhengig av om det er mor eller far som snakker om sine barn. På norsk er dette uformelle termer, som like fullt inngår i den deskriptive terminologien.		Det er vanlig med termer som markerer relativ alder, spesielt mellom søsken, som 'storebror', 'lillebror', 'minstebror' og 'eldstebror'. I noen språk er det nokså rigide systemer for dette, som til og med kan varierer avhengig av om det er mor eller far som snakker om sine barn. På norsk er dette uformelle termer, som like fullt inngår i den deskriptive terminologien.

Cnyborg på 28. aug. 2019 kl. 10:35

2019-08-28T10:35:10Z

Vis endringer

Cnyborg: Ny side: {{under arbeid}} '''Slektskapsterminologi''' er systemet for termer for slektninger, og dette varierer fra språk til språk. I denne artikkelen tar vi i første omgang for oss den n…

2019-08-28T09:23:36Z

Ny side: {{under arbeid}} '''Slektskapsterminologi''' er systemet for termer for slektninger, og dette varierer fra språk til språk. I denne artikkelen tar vi i første omgang for oss den n…

Ny side

{{under arbeid}}
'''[[Slektskapsterminologi]]''' er systemet for termer for slektninger, og dette varierer fra språk til språk. I denne artikkelen tar vi i første omgang for oss den norske terminologien, men det er ønskelig å få utvida den med også samisk slektskapsterminologi. Mange av termene er så grunnleggende i språket at de er selvforklarende, mens andre er noe vagere og kan trenge litt forklaring. Det er noe av hensikten med denne artikkelen; i tillegg kan det være bra å få fram mangfoldet i termer for å gjøre det lettere å forstå hva som er ment i forskjellige kilder.

==Deskriptiv og klassifikatorisk terminologi==

Antropologen Lewis Henry Morgan (1818–1881) la grunnen for den vitenskapelige forståelsen av slektskapsterminologi. Han delte inn i to grunnleggende terminologier. De deskriptive termene viser til en unik genealogisk posisjon, som 'far' eller 'mor'. De klassifikatoriske termene slår sammen ulike posisjoner, som 'søskenbarn' eller 'besteforeldre', som begge kan dekke fire genealogiske posisjoner. De fleste språk har en kombinasjon av de to, der nærmeste slekt har deskriptive termer, mens man samtidig har klassifikatoriske termer som kan brukes for å slå sammen posisjoner eller for å beskrive fjernere slektninger. Noen språk har bare én terminologi, f.eks. sudanenisk som kun har deskriptiv terminologi, og hawaiisk og flere nordamerikanske indianerspråk som kun har klassifikatoriske termer. Typisk for de sistnevnte er at de ikke skiller mellom søsken og søskenbarn, men de kan ha tilleggsord som beskriver om personen plasseres på fars- eller morssida.

Hvor langt den deskriptive terminologien strekker seg varierer. På engelsk har man et system der foreldres og besteforeldres søskenbarn, tremenning, firmenning osv. har deskriptivt navn. En ''second cousin once removed'' er en tremenning én generasjon unna, altså en av foreldrenes tremenning. På norsk må man omtale personen som 'fars tremenning' eller 'mors tremenning', altså ved hjelp av å sette sammen en deskriptiv og en klassifikatorisk term. På den annen side har engelsk ikke eget ord for mannlig og kvinnelig søskenbarn (fetter og kusine); ''cousin'' er felles for begge kjønn.

Tendensen i språket er at det blir flere klassifikatoriske termer, ved at deskriptive termer gis utvida betydning og dermed ikke referer til en unik posisjon. En årsak til dette er at familiestrukturer endres; det er i dag ikke uvanlig å ha mer enn to sett besteforeldre på grunn av skilsmisse og gjengifta, og begrepene onkel og tante utvides med hel-, halv- og stesøsken.

==Kjønn, alder og annet==

Mange språk, inkludert norsk, har både kjønnsspesifikke ord og kjønnsnøytrale ord, der det spesifikke kan være deskriptivt. Et eksempel er 'bror' og 'søster', som begge refererer til en unik posisjon (det kan være flere brødre og søstre, men posisjonen i slektstreet er gitt) og som angir kjønn; samtidig har vi ordet 'søsken' som også plasserer personen på rett sted, mens som ikke tar hensyn til kjønn. Det samme gjelder 'fetter' og 'kusine' i relasjon til 'søskenbarn'.

Det er vanlig med termer som markerer relativ alder, spesielt mellom søsken, som 'storebror', 'lillebror', 'minstebror' og 'eldstebror'. I noen språk er det nokså rigide systemer for dette, som til og med kan varierer avhengig av om det er mor eller far som snakker om sine barn. På norsk er dette uformelle termer, som like fullt inngår i den deskriptive terminologien.

Mange termer brukes både nominativt og vokativt, altså både i omtale og ved tiltale, mens andre brukes kun nominativt. På norsk vil det være uvanlig å tiltale noen som 'nevø' eller 'niese', men helt vanlig om både omtale og tiltale en person som 'farfar' eller 'mormor'.

==Termene==

I beskrivelsene tar vi enkelte begreper for gitt og bruker den i en streng biologisk betydning: 'Far/mor/foreldre', 'sønn/datter/barn' og 'bror/søster/søsken' er de grunnleggende termene som brukes for å beskrive alle andre former for slektskap. Et barn kan i dag godt ha to fedre eller to mødre, og mange skiller ikke på felles barn og barn fra tidligere forhold ('stebarn', 'halvsøsken'); ordbruken her er på ingen måte noen underkjenning av slike slektskap, men for å kunne definere ulike termer er vi avhengig av å ha noen faste «byggeklosser» som er entydig definert. 'Far' betyr i det følgende altså alltid 'mannlig biologisk opphav'; 'bror' betyr 'sønn av samme foreldrepar' og så videre.

I beskrivelsen gjør vi som i slektsforskning, og forutsetter en hovedperson, en '[[proband]]', som alle de ulike termene relateres til.

{|class="sortable wikitable"
!Term
!Definisjon
!Varianter
|-
|Foreldre
|
|
|}