Slepen - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:30:07Z

Teksterstatting – «{{gno}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:30
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''Slepen''' (tidligere skrevet ''Sleben'') i [[Asker kommune\|Asker]] er nevnt [[1624]] som en av flere [[Leksikon:Ødegård\|ødegårder]] som tilhørte og ble brukt under [[Leksikon:Setegård\|setegården]] [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]]. Gården kan ha vært selvstendig i [[høymiddelalderen]]. Navnet har sammenheng med at vintertransporten med hest og slede mellom Asker og [[Oslo]]/[[Christiania]] fra gammelt av gikk over fjordisen. På et kart fra begynnelsen av [[1800-tallet]] er ''Slæbene'' brukt om strekningen mellom Nesøya og [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]].<ref>Kartet er gjengitt i Marthinsen og Winge (1983), s. 316-317.</ref> En slepevei som den over isen, het ''Slæpa'' (~~{{gno}}~~), og enden av slepeveien ble hetende ''Slepen'', nå kjent som [[Slependen (Asker)\|Slependen]].		'''Slepen''' (tidligere skrevet ''Sleben'') i [[Asker kommune\|Asker]] er nevnt [[1624]] som en av flere [[Leksikon:Ødegård\|ødegårder]] som tilhørte og ble brukt under [[Leksikon:Setegård\|setegården]] [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]]. Gården kan ha vært selvstendig i [[høymiddelalderen]]. Navnet har sammenheng med at vintertransporten med hest og slede mellom Asker og [[Oslo]]/[[Christiania]] fra gammelt av gikk over fjordisen. På et kart fra begynnelsen av [[1800-tallet]] er ''Slæbene'' brukt om strekningen mellom Nesøya og [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]].<ref>Kartet er gjengitt i Marthinsen og Winge (1983), s. 316-317.</ref> En slepevei som den over isen, het ''Slæpa'' ([[norrønt]]), og enden av slepeveien ble hetende ''Slepen'', nå kjent som [[Slependen (Asker)\|Slependen]].

	Slepen var [[ladested\|lade-]] og [[tollsted]] fra [[1600-tallet]], underlagt Christiania, og blant de viktigste utskipningsvarene var jern fra [[Bærum jernverk]] og kalk. Slepens oppland var landet innenfor kyststrekningen fra grensa mellom [[Røyken kommune\|Røyken]] og Asker til grensa mellom [[Bærum kommune\|Bærum]] og [[Aker kommune\|Aker]]. Som [[Leksikon:Visitør\|visitører]] i Slepen nevnes Johan Erik Fyn i [[1759]] og Jacob Gran i [[1776]].<ref>Teige, Ola: «Privatansatte tollbetjenter i Norge i dansketiden», ''[[NST]]'', bd XXXIX (2004), s. 380-413.</ref>		Slepen var [[ladested\|lade-]] og [[tollsted]] fra [[1600-tallet]], underlagt Christiania, og blant de viktigste utskipningsvarene var jern fra [[Bærum jernverk]] og kalk. Slepens oppland var landet innenfor kyststrekningen fra grensa mellom [[Røyken kommune\|Røyken]] og Asker til grensa mellom [[Bærum kommune\|Bærum]] og [[Aker kommune\|Aker]]. Som [[Leksikon:Visitør\|visitører]] i Slepen nevnes Johan Erik Fyn i [[1759]] og Jacob Gran i [[1776]].<ref>Teige, Ola: «Privatansatte tollbetjenter i Norge i dansketiden», ''[[NST]]'', bd XXXIX (2004), s. 380-413.</ref>

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:50:04Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:50
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr =		\| gnr =
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad: Nettbiblioteket

2019-11-08T08:09:29Z

Nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2019 kl. 08:09
Linje 23:		Linje 23:
	'''Slepen''' (tidligere skrevet ''Sleben'') i [[Asker kommune\|Asker]] er nevnt [[1624]] som en av flere [[Leksikon:Ødegård\|ødegårder]] som tilhørte og ble brukt under [[Leksikon:Setegård\|setegården]] [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]]. Gården kan ha vært selvstendig i [[høymiddelalderen]]. Navnet har sammenheng med at vintertransporten med hest og slede mellom Asker og [[Oslo]]/[[Christiania]] fra gammelt av gikk over fjordisen. På et kart fra begynnelsen av [[1800-tallet]] er ''Slæbene'' brukt om strekningen mellom Nesøya og [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]].<ref>Kartet er gjengitt i Marthinsen og Winge (1983), s. 316-317.</ref> En slepevei som den over isen, het ''Slæpa'' ({{gno}}), og enden av slepeveien ble hetende ''Slepen'', nå kjent som [[Slependen (Asker)\|Slependen]].		'''Slepen''' (tidligere skrevet ''Sleben'') i [[Asker kommune\|Asker]] er nevnt [[1624]] som en av flere [[Leksikon:Ødegård\|ødegårder]] som tilhørte og ble brukt under [[Leksikon:Setegård\|setegården]] [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]]. Gården kan ha vært selvstendig i [[høymiddelalderen]]. Navnet har sammenheng med at vintertransporten med hest og slede mellom Asker og [[Oslo]]/[[Christiania]] fra gammelt av gikk over fjordisen. På et kart fra begynnelsen av [[1800-tallet]] er ''Slæbene'' brukt om strekningen mellom Nesøya og [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]].<ref>Kartet er gjengitt i Marthinsen og Winge (1983), s. 316-317.</ref> En slepevei som den over isen, het ''Slæpa'' ({{gno}}), og enden av slepeveien ble hetende ''Slepen'', nå kjent som [[Slependen (Asker)\|Slependen]].

	Slepen var [[ladested\|lade-]] og [[tollsted]] fra [[1600-tallet]], underlagt Christiania, og blant de viktigste utskipningsvarene var jern fra [[Bærum jernverk]] og kalk. Slepens oppland var landet innenfor kyststrekningen fra grensa mellom [[Røyken kommune\|Røyken]] og Asker til grensa mellom [[Bærum kommune\|Bærum]] og [[Aker kommune\|Aker]].~~{{trenger referanse}}~~ Som [[Leksikon:Visitør\|visitører]] i Slepen nevnes Johan Erik Fyn i [[1759]] og Jacob Gran i [[1776]].<ref>Teige, Ola: «Privatansatte tollbetjenter i Norge i dansketiden», ''[[NST]]'', bd XXXIX (2004), s. 380-413.</ref>		Slepen var [[ladested\|lade-]] og [[tollsted]] fra [[1600-tallet]], underlagt Christiania, og blant de viktigste utskipningsvarene var jern fra [[Bærum jernverk]] og kalk. Slepens oppland var landet innenfor kyststrekningen fra grensa mellom [[Røyken kommune\|Røyken]] og Asker til grensa mellom [[Bærum kommune\|Bærum]] og [[Aker kommune\|Aker]]. Som [[Leksikon:Visitør\|visitører]] i Slepen nevnes Johan Erik Fyn i [[1759]] og Jacob Gran i [[1776]].<ref>Teige, Ola: «Privatansatte tollbetjenter i Norge i dansketiden», ''[[NST]]'', bd XXXIX (2004), s. 380-413.</ref>

	==Litteratur==		==Litteratur==
	*Marthinsen, Liv og Harald Winge: ''Asker og Bærum til 1840'', Universitetsforlaget (1983).		*Marthinsen, Liv og Harald Winge: ''Asker og Bærum til 1840'', Universitetsforlaget (1983). {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011062108398}}

	==Referanser==		==Referanser==
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Ladesteder]]		[[Kategori:Ladesteder]]
	[[Kategori:Tollsteder]]		[[Kategori:Tollsteder]]
			{{bm}}

Kallrustad på 29. aug. 2017 kl. 08:09

2017-08-29T08:09:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2017 kl. 08:09
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:~~Slepen~~]]		[[Kategori:Slependen]]
	[[Kategori:Ladesteder]]		[[Kategori:Ladesteder]]
	[[Kategori:Tollsteder]]		[[Kategori:Tollsteder]]

Kallrustad på 29. aug. 2017 kl. 08:07

2017-08-29T08:07:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2017 kl. 08:07
Linje 5:		Linje 5:
	\| bilde =		\| bilde =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| altnavn =		\| altnavn = Sleben
	\| førstnevnt = ~~Sleben~~		\| førstnevnt =
	\| ryddet =		\| ryddet =
	\| utskilt =		\| utskilt =
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
			[[Kategori:Slepen]]
	[[Kategori:Ladesteder]]		[[Kategori:Ladesteder]]
	[[Kategori:Tollsteder]]		[[Kategori:Tollsteder]]

Cnyborg på 1. jul. 2016 kl. 08:31

2016-07-01T08:31:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2016 kl. 08:31
Linje 1:		Linje 1:
			{{Infoboks gard
			\| målform =
			\| bgfarge =
			\| navn = Slepen
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn =
			\| førstnevnt = Sleben
			\| ryddet =
			\| utskilt =
			\| sted =
			\| sokn =
			\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
			\| fylke = [[Akershus]]
			\| gnr =
			\| bnr =
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type =
			\| gateadr =
			\| postnr =
			}}
	'''Slepen''' (tidligere skrevet ''Sleben'') i [[Asker kommune\|Asker]] er nevnt [[1624]] som en av flere [[Leksikon:Ødegård\|ødegårder]] som tilhørte og ble brukt under [[Leksikon:Setegård\|setegården]] [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]]. Gården kan ha vært selvstendig i [[høymiddelalderen]]. Navnet har sammenheng med at vintertransporten med hest og slede mellom Asker og [[Oslo]]/[[Christiania]] fra gammelt av gikk over fjordisen. På et kart fra begynnelsen av [[1800-tallet]] er ''Slæbene'' brukt om strekningen mellom Nesøya og [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]].<ref>Kartet er gjengitt i Marthinsen og Winge (1983), s. 316-317.</ref> En slepevei som den over isen, het ''Slæpa'' ({{gno}}), og enden av slepeveien ble hetende ''Slepen'', nå kjent som [[Slependen (Asker)\|Slependen]].		'''Slepen''' (tidligere skrevet ''Sleben'') i [[Asker kommune\|Asker]] er nevnt [[1624]] som en av flere [[Leksikon:Ødegård\|ødegårder]] som tilhørte og ble brukt under [[Leksikon:Setegård\|setegården]] [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]]. Gården kan ha vært selvstendig i [[høymiddelalderen]]. Navnet har sammenheng med at vintertransporten med hest og slede mellom Asker og [[Oslo]]/[[Christiania]] fra gammelt av gikk over fjordisen. På et kart fra begynnelsen av [[1800-tallet]] er ''Slæbene'' brukt om strekningen mellom Nesøya og [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]].<ref>Kartet er gjengitt i Marthinsen og Winge (1983), s. 316-317.</ref> En slepevei som den over isen, het ''Slæpa'' ({{gno}}), og enden av slepeveien ble hetende ''Slepen'', nå kjent som [[Slependen (Asker)\|Slependen]].

Cnyborg på 21. mar. 2013 kl. 07:33

2013-03-21T07:33:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2013 kl. 07:33
Linje 9:		Linje 9:
	<references/>		<references/>

	[[Kategori:Garder i Asker kommune]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Ladesteder]]		[[Kategori:Ladesteder]]
	[[Kategori:Tollsteder]]		[[Kategori:Tollsteder]]

Siri J: lenkeretting

2010-06-05T17:29:45Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2010 kl. 17:29
Linje 1:		Linje 1:
	'''Slepen''' (tidligere skrevet ''Sleben'') i [[Asker kommune\|Asker]] er nevnt [[1624]] som en av flere [[Leksikon:Ødegård\|ødegårder]] som tilhørte og ble brukt under [[Leksikon:Setegård\|setegården]] [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]]. Gården kan ha vært selvstendig i [[høymiddelalderen]]. Navnet har sammenheng med at vintertransporten med hest og slede mellom Asker og [[Oslo]]/[[Christiania]] fra gammelt av gikk over fjordisen. På et kart fra begynnelsen av [[1800-tallet]] er ''Slæbene'' brukt om strekningen mellom Nesøya og [[Fornebu i Bærum\|Fornebu]].<ref>Kartet er gjengitt i Marthinsen og Winge (1983), s. 316-317.</ref> En slepevei som den over isen, het ''Slæpa'' ({{gno}}), og enden av slepeveien ble hetende ''Slepen'', nå kjent som [[Slependen i Asker\|Slependen]].		'''Slepen''' (tidligere skrevet ''Sleben'') i [[Asker kommune\|Asker]] er nevnt [[1624]] som en av flere [[Leksikon:Ødegård\|ødegårder]] som tilhørte og ble brukt under [[Leksikon:Setegård\|setegården]] [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]]. Gården kan ha vært selvstendig i [[høymiddelalderen]]. Navnet har sammenheng med at vintertransporten med hest og slede mellom Asker og [[Oslo]]/[[Christiania]] fra gammelt av gikk over fjordisen. På et kart fra begynnelsen av [[1800-tallet]] er ''Slæbene'' brukt om strekningen mellom Nesøya og [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]].<ref>Kartet er gjengitt i Marthinsen og Winge (1983), s. 316-317.</ref> En slepevei som den over isen, het ''Slæpa'' ({{gno}}), og enden av slepeveien ble hetende ''Slepen'', nå kjent som [[Slependen (Asker)\|Slependen]].

	Slepen var [[ladested\|lade-]] og [[tollsted]] fra [[1600-tallet]], underlagt Christiania, og blant de viktigste utskipningsvarene var jern fra [[Bærum jernverk]] og kalk. Slepens oppland var landet innenfor kyststrekningen fra grensa mellom [[Røyken kommune\|Røyken]] og Asker til grensa mellom [[Bærum kommune\|Bærum]] og [[Aker kommune\|Aker]].{{trenger referanse}} Som [[Leksikon:Visitør\|visitører]] i Slepen nevnes Johan Erik Fyn i [[1759]] og Jacob Gran i [[1776]].<ref>Teige, Ola: «Privatansatte tollbetjenter i Norge i dansketiden», ''[[NST]]'', bd XXXIX (2004), s. 380-413.</ref>		Slepen var [[ladested\|lade-]] og [[tollsted]] fra [[1600-tallet]], underlagt Christiania, og blant de viktigste utskipningsvarene var jern fra [[Bærum jernverk]] og kalk. Slepens oppland var landet innenfor kyststrekningen fra grensa mellom [[Røyken kommune\|Røyken]] og Asker til grensa mellom [[Bærum kommune\|Bærum]] og [[Aker kommune\|Aker]].{{trenger referanse}} Som [[Leksikon:Visitør\|visitører]] i Slepen nevnes Johan Erik Fyn i [[1759]] og Jacob Gran i [[1776]].<ref>Teige, Ola: «Privatansatte tollbetjenter i Norge i dansketiden», ''[[NST]]'', bd XXXIX (2004), s. 380-413.</ref>

Siri J: lenkeretting

2010-06-05T17:24:21Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2010 kl. 17:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''Slepen''' (tidligere skrevet ''Sleben'') i [[Asker kommune\|Asker]] er nevnt [[1624]] som en av flere [[Leksikon:Ødegård\|ødegårder]] som tilhørte og ble brukt under [[Leksikon:Setegård\|setegården]] [[Nesøya i Asker\|Nesøya]]. Gården kan ha vært selvstendig i [[høymiddelalderen]]. Navnet har sammenheng med at vintertransporten med hest og slede mellom Asker og [[Oslo]]/[[Christiania]] fra gammelt av gikk over fjordisen. På et kart fra begynnelsen av [[1800-tallet]] er ''Slæbene'' brukt om strekningen mellom Nesøya og [[Fornebu i Bærum\|Fornebu]].<ref>Kartet er gjengitt i Marthinsen og Winge (1983), s. 316-317.</ref> En slepevei som den over isen, het ''Slæpa'' ({{gno}}), og enden av slepeveien ble hetende ''Slepen'', nå kjent som [[Slependen i Asker\|Slependen]].		'''Slepen''' (tidligere skrevet ''Sleben'') i [[Asker kommune\|Asker]] er nevnt [[1624]] som en av flere [[Leksikon:Ødegård\|ødegårder]] som tilhørte og ble brukt under [[Leksikon:Setegård\|setegården]] [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]]. Gården kan ha vært selvstendig i [[høymiddelalderen]]. Navnet har sammenheng med at vintertransporten med hest og slede mellom Asker og [[Oslo]]/[[Christiania]] fra gammelt av gikk over fjordisen. På et kart fra begynnelsen av [[1800-tallet]] er ''Slæbene'' brukt om strekningen mellom Nesøya og [[Fornebu i Bærum\|Fornebu]].<ref>Kartet er gjengitt i Marthinsen og Winge (1983), s. 316-317.</ref> En slepevei som den over isen, het ''Slæpa'' ({{gno}}), og enden av slepeveien ble hetende ''Slepen'', nå kjent som [[Slependen i Asker\|Slependen]].

	Slepen var [[ladested\|lade-]] og [[tollsted]] fra [[1600-tallet]], underlagt Christiania, og blant de viktigste utskipningsvarene var jern fra [[Bærum jernverk]] og kalk. Slepens oppland var landet innenfor kyststrekningen fra grensa mellom [[Røyken kommune\|Røyken]] og Asker til grensa mellom [[Bærum kommune\|Bærum]] og [[Aker kommune\|Aker]].{{trenger referanse}} Som [[Leksikon:Visitør\|visitører]] i Slepen nevnes Johan Erik Fyn i [[1759]] og Jacob Gran i [[1776]].<ref>Teige, Ola: «Privatansatte tollbetjenter i Norge i dansketiden», ''[[NST]]'', bd XXXIX (2004), s. 380-413.</ref>		Slepen var [[ladested\|lade-]] og [[tollsted]] fra [[1600-tallet]], underlagt Christiania, og blant de viktigste utskipningsvarene var jern fra [[Bærum jernverk]] og kalk. Slepens oppland var landet innenfor kyststrekningen fra grensa mellom [[Røyken kommune\|Røyken]] og Asker til grensa mellom [[Bærum kommune\|Bærum]] og [[Aker kommune\|Aker]].{{trenger referanse}} Som [[Leksikon:Visitør\|visitører]] i Slepen nevnes Johan Erik Fyn i [[1759]] og Jacob Gran i [[1776]].<ref>Teige, Ola: «Privatansatte tollbetjenter i Norge i dansketiden», ''[[NST]]'', bd XXXIX (2004), s. 380-413.</ref>

Kristian Hunskaar: lade- og tollsted er muligens mer presist

2008-08-21T10:39:16Z

lade- og tollsted er muligens mer presist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2008 kl. 10:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''Slepen''' (tidligere skrevet ''Sleben'') i [[Asker kommune\|Asker]] er nevnt [[1624]] som en av flere [[Leksikon:Ødegård\|ødegårder]] som tilhørte og ble brukt under [[Leksikon:Setegård\|setegården]] [[Nesøya i Asker\|Nesøya]]. Gården kan ha vært selvstendig i [[høymiddelalderen]]. Navnet har sammenheng med at vintertransporten med hest og slede mellom Asker og [[Oslo]]/[[Christiania]] fra gammelt av gikk over fjordisen. På et kart fra begynnelsen av [[1800-tallet]] er ''Slæbene'' brukt om strekningen mellom Nesøya og [[Fornebu i Bærum\|Fornebu]].<ref>Kartet er gjengitt i Marthinsen og Winge (1983), s. 316-317.</ref> En slepevei som den over isen, het ''Slæpa'' ({{gno}}), og enden av slepeveien ble hetende ''Slepen'', nå kjent som [[Slependen i Asker\|Slependen]].		'''Slepen''' (tidligere skrevet ''Sleben'') i [[Asker kommune\|Asker]] er nevnt [[1624]] som en av flere [[Leksikon:Ødegård\|ødegårder]] som tilhørte og ble brukt under [[Leksikon:Setegård\|setegården]] [[Nesøya i Asker\|Nesøya]]. Gården kan ha vært selvstendig i [[høymiddelalderen]]. Navnet har sammenheng med at vintertransporten med hest og slede mellom Asker og [[Oslo]]/[[Christiania]] fra gammelt av gikk over fjordisen. På et kart fra begynnelsen av [[1800-tallet]] er ''Slæbene'' brukt om strekningen mellom Nesøya og [[Fornebu i Bærum\|Fornebu]].<ref>Kartet er gjengitt i Marthinsen og Winge (1983), s. 316-317.</ref> En slepevei som den over isen, het ''Slæpa'' ({{gno}}), og enden av slepeveien ble hetende ''Slepen'', nå kjent som [[Slependen i Asker\|Slependen]].

	Slepen var [[tollsted]] fra [[1600-tallet]], underlagt Christiania, og blant de viktigste utskipningsvarene var jern fra [[Bærum jernverk]] og kalk. ~~Slepen tollsted dekte~~ kyststrekningen fra grensa mellom [[Røyken kommune\|Røyken]] og Asker til grensa mellom [[Bærum kommune\|Bærum]] og [[Aker kommune\|Aker]].{{trenger referanse}} Som [[Leksikon:Visitør\|visitører]] i Slepen nevnes Johan Erik Fyn i [[1759]] og Jacob Gran i [[1776]].<ref>Teige, Ola: «Privatansatte tollbetjenter i Norge i dansketiden», ''[[NST]]'', bd XXXIX (2004), s. 380-413.</ref>		Slepen var [[ladested\|lade-]] og [[tollsted]] fra [[1600-tallet]], underlagt Christiania, og blant de viktigste utskipningsvarene var jern fra [[Bærum jernverk]] og kalk. Slepens oppland var landet innenfor kyststrekningen fra grensa mellom [[Røyken kommune\|Røyken]] og Asker til grensa mellom [[Bærum kommune\|Bærum]] og [[Aker kommune\|Aker]].{{trenger referanse}} Som [[Leksikon:Visitør\|visitører]] i Slepen nevnes Johan Erik Fyn i [[1759]] og Jacob Gran i [[1776]].<ref>Teige, Ola: «Privatansatte tollbetjenter i Norge i dansketiden», ''[[NST]]'', bd XXXIX (2004), s. 380-413.</ref>

	==Litteratur==		==Litteratur==
Linje 10:		Linje 10:

	[[Kategori:Garder i Asker kommune]]		[[Kategori:Garder i Asker kommune]]
			[[Kategori:Ladesteder]]
	[[Kategori:Tollsteder]]		[[Kategori:Tollsteder]]