Slesvig - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 4. sep. 2021 kl. 13:11

2021-09-04T13:11:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2021 kl. 13:11
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Schleswig-Holstein.png\|Kart over Schleswig-Holstein, med den historiske grensen mellom de to hertugdømmene langs elva Eider.\|Wikimedia Commons}}
	{{thumb\|Hertugdømmet Slesvig.png\|Kart over Slesvig fram til 1866. Det rosa området ble overgitt fra [[Danmark]] til [[Preussen]] etter [[andre slesvigske krig]]}}		{{thumb\|Hertugdømmet Slesvig.png\|Kart over Slesvig fram til 1866. Det rosa området ble overgitt fra [[Danmark]] til [[Preussen]] etter [[andre slesvigske krig]]}}
	{{thumb\|Folkeavstemning om Slesvig 1920.png\|I Nordslesvig (10. februar) stemte man ''en blokk'', slik at flertallet i et udelt Nordslesvig skulle avgjøre. I Mellomslesvig (14. mars) ble avstemmingen holdt kommunevis, slik at eventuelle tilgrensende kommuner med dansk flertall kunne komme til Danmark. Selv om noen kretser hadde danske flertall, fikk ingen kommuner dansk flertall.}}		{{thumb\|Folkeavstemning om Slesvig 1920.png\|I Nordslesvig (10. februar) stemte man ''en blokk'', slik at flertallet i et udelt Nordslesvig skulle avgjøre. I Mellomslesvig (14. mars) ble avstemmingen holdt kommunevis, slik at eventuelle tilgrensende kommuner med dansk flertall kunne komme til Danmark. Selv om noen kretser hadde danske flertall, fikk ingen kommuner dansk flertall.}}

PaulVIF på 4. sep. 2021 kl. 07:47

2021-09-04T07:47:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2021 kl. 07:47
Linje 13:		Linje 13:
	Etter grensefastsettelsen [[1920]] brukes betegnelsen Sønderjylland (eller offisielt ''de sønderjyske landsdele'') om den danske del, men prinsipielt er Sønderjylland og Slesvig samme område, med unntak av øyene [[Ærø]] og [[Fehmarn\|Femern]], som også inngikk i Slesvig. Den danske delen kalles også Nordslesvig, den tyske Sydslesvig. På begge sider av grensa lever i dag nasjonale mindretall og i sørvest dessuten frisere.		Etter grensefastsettelsen [[1920]] brukes betegnelsen Sønderjylland (eller offisielt ''de sønderjyske landsdele'') om den danske del, men prinsipielt er Sønderjylland og Slesvig samme område, med unntak av øyene [[Ærø]] og [[Fehmarn\|Femern]], som også inngikk i Slesvig. Den danske delen kalles også Nordslesvig, den tyske Sydslesvig. På begge sider av grensa lever i dag nasjonale mindretall og i sørvest dessuten frisere.

	Stednavnforskningen har godtgjort at området nord for [[Trenen]], [[Slien]] og i [[Schwansen\|Svans]] opprinnelig var bebodd av dansker, mens området ut mot [[Nordsjøen]] var frisisk og [[Stapelholm]] og naboområdene langs ~~Ejderen~~ var [[saksere\|saksiske]]. Påvirkning sydfra gjennom det meste av senmiddelalderen og især efter reformasjonen, da tysk ble kirkespråk i Sydslesvig fortrengte etterhånden dansk som hovedspråk til fordel for plattysk.		Stednavnforskningen har godtgjort at området nord for [[Trenen]], [[Slien]] og i [[Schwansen\|Svans]] opprinnelig var bebodd av dansker, mens området ut mot [[Nordsjøen]] var frisisk og [[Stapelholm]] og naboområdene langs Eider var [[saksere\|saksiske]]. Påvirkning sydfra gjennom det meste av senmiddelalderen og især efter reformasjonen, da tysk ble kirkespråk i Sydslesvig fortrengte etterhånden dansk som hovedspråk til fordel for plattysk.

	== Norske slekter med opphav i Slesvig ==		== Norske slekter med opphav i Slesvig ==

PaulVIF: /* Nordmenn født i Slesvig */

2021-03-02T21:30:50Z

Nordmenn født i Slesvig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2021 kl. 21:30
Linje 35:		Linje 35:
	*[[Jens Adolph Eckell]] (1815-1887), kjøpmann		*[[Jens Adolph Eckell]] (1815-1887), kjøpmann
	*[[Nicolai Feddersen]] (1699-1769), [[magistratspresident]] i [[Christiania]]		*[[Nicolai Feddersen]] (1699-1769), [[magistratspresident]] i [[Christiania]]
			*[[Hans Heinrich Jess]] (1847–1916), byggmester og arkitekt, innvandret til Bergen i 1873.
	*[[Hans Carl Knudtzon (1751–1823)\|Hans Carl Knudtzon]] (1751–1823), kjøpmann og reder, borgermester i Trondheim og stortingsmann i én periode. [[Justisråd]] og deretter [[etatsråd]].		*[[Hans Carl Knudtzon (1751–1823)\|Hans Carl Knudtzon]] (1751–1823), kjøpmann og reder, borgermester i Trondheim og stortingsmann i én periode. [[Justisråd]] og deretter [[etatsråd]].
	*[[Nils Lauritsen (1540–1614)]], rådmann, borgermester og kongelig embetsmann i Tønsberg 1585-1598. [[Lagmann]] i Agder fra 1599 til 1604.		*[[Nils Lauritsen (1540–1614)]], rådmann, borgermester og kongelig embetsmann i Tønsberg 1585-1598. [[Lagmann]] i Agder fra 1599 til 1604.

PaulVIF: /* Nordmenn født i Slesvig */

2020-06-03T17:43:23Z

Nordmenn født i Slesvig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2020 kl. 17:43
Linje 41:		Linje 41:
	*[[Godberg Poulsen (1724-1799)\|Godberg Poulsen]] (1724-1799), industribygger		*[[Godberg Poulsen (1724-1799)\|Godberg Poulsen]] (1724-1799), industribygger
	*[[Matthias Conrad Peterson]] (1761-1863), journalist, redaktør		*[[Matthias Conrad Peterson]] (1761-1863), journalist, redaktør
	*[[Heinrich Arnold Thaulow]] (1808-1895), lege og næringsdrivende		*[[Heinrich Arnold Thaulow]] (1808-1895), lege og næringsdrivende, bror av Harald
			*[[Harald Conrad Thaulow]] (1815–1881), apoteker, bror av Heinrich

	== Galleri ==		== Galleri ==

PaulVIF: /* Nordmenn født i Slesvig */

2019-08-16T09:41:46Z

Nordmenn født i Slesvig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2019 kl. 09:41
Linje 32:		Linje 32:
	*[[Morten Mortensen Angell]], handelsmann i Trondheim		*[[Morten Mortensen Angell]], handelsmann i Trondheim
	*[[Jørgen Asmus Christiansen]] (1796-1881), handelsmann		*[[Jørgen Asmus Christiansen]] (1796-1881), handelsmann
			*[[Bernhard Dunker]] (1809–1870), jurist, regjeringsadvokat og forfatter
	*[[Jens Adolph Eckell]] (1815-1887), kjøpmann		*[[Jens Adolph Eckell]] (1815-1887), kjøpmann
	*[[Nicolai Feddersen]] (1699-1769), [[magistratspresident]] i [[Christiania]]		*[[Nicolai Feddersen]] (1699-1769), [[magistratspresident]] i [[Christiania]]

Stigrp: /* Galleri */

2019-01-23T12:07:31Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2019 kl. 12:07
Linje 44:		Linje 44:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Tinglev Danmark minnestein 1920.jpg\|Minnestein i Tinglev helt sør i dagens Danmark, til minne om gjenforeningen i 1920.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Tinglev Danmark minnestein 1920.jpg\|Minnestein i Tinglev helt sør i dagens Danmark, til minne om gjenforeningen i 1920.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2013)}}
	Fil:Tysk minnesmerke Aabenraa Danmark 2013.jpg\|Tysk minnesmerke over falne fra 1. verdenskrig utenfor Stk. Nicolai kirke i byen Aabenraa i Danmark, som var tysk fra 1864 til 1920.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Tysk minnesmerke Aabenraa Danmark 2013.jpg\|Tysk minnesmerke over falne fra 1. verdenskrig utenfor Stk. Nicolai kirke i byen Aabenraa i Danmark, som var tysk fra 1864 til 1920.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2013)}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Galleri */ Tysk minnesmerke i Danmark forteller om den tyske tilhørigheten i området

2019-01-23T11:50:37Z

Galleri: Tysk minnesmerke i Danmark forteller om den tyske tilhørigheten i området

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2019 kl. 11:50
Linje 45:		Linje 45:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Tinglev Danmark minnestein 1920.jpg\|Minnestein i Tinglev helt sør i dagens Danmark, til minne om gjenforeningen i 1920.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Tinglev Danmark minnestein 1920.jpg\|Minnestein i Tinglev helt sør i dagens Danmark, til minne om gjenforeningen i 1920.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
			Fil:Tysk minnesmerke Aabenraa Danmark 2013.jpg\|Tysk minnesmerke over falne fra 1. verdenskrig utenfor Stk. Nicolai kirke i byen Aabenraa i Danmark, som var tysk fra 1864 til 1920.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF på 22. jan. 2019 kl. 19:48

2019-01-22T19:48:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2019 kl. 19:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hertugdømmet Slesvig.png\|Kart over Slesvig fram til 1866\|}}		{{thumb\|Hertugdømmet Slesvig.png\|Kart over Slesvig fram til 1866. Det rosa området ble overgitt fra [[Danmark]] til [[Preussen]] etter [[andre slesvigske krig]]}}
	{{thumb\|Folkeavstemning om Slesvig 1920.png\|I Nordslesvig (10. februar) stemte man ''en blokk'', slik at flertallet i et udelt Nordslesvig skulle avgjøre. I Mellomslesvig (14. mars) ble avstemmingen holdt kommunevis, slik at eventuelle tilgrensende kommuner med dansk flertall kunne komme til Danmark. Selv om noen kretser hadde danske flertall, fikk ingen kommuner dansk flertall.}}		{{thumb\|Folkeavstemning om Slesvig 1920.png\|I Nordslesvig (10. februar) stemte man ''en blokk'', slik at flertallet i et udelt Nordslesvig skulle avgjøre. I Mellomslesvig (14. mars) ble avstemmingen holdt kommunevis, slik at eventuelle tilgrensende kommuner med dansk flertall kunne komme til Danmark. Selv om noen kretser hadde danske flertall, fikk ingen kommuner dansk flertall.}}
	'''[[Slesvig\|Hertugdømmet Slesvig]]''', først '''Hertugdømmet Sønderjylland''', var først et [[jarl]]dømme mellom [[Eider]] i syd og Skodborg Å (senere [[Kongeå]]) i nord. Med [[Knud Lavard]] ble det endret til et hertugdømme, en europeisk adelstittel som også hadde spredt seg til [[Norden]].		'''[[Slesvig\|Hertugdømmet Slesvig]]''', først '''Hertugdømmet Sønderjylland''', var først et [[jarl]]dømme mellom [[Eider]] i syd og Skodborg Å (senere [[Kongeå]]) i nord. Med [[Knud Lavard]] ble det endret til et hertugdømme, en europeisk adelstittel som også hadde spredt seg til [[Norden]].

PaulVIF på 22. jan. 2019 kl. 19:08

2019-01-22T19:08:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2019 kl. 19:08
Linje 18:		Linje 18:
	*[[Andresen (slekt)\|Andresen]]. Eldste kjente stamfar, [[Andress Andressen]] (ca. 1685–1719), var bosatt ved [[Tønder]]. Slekten kom til Norge med [[Nicolay Andresen\|Nicolay Andresen (1781–1861)]], kjøpmann og bankier i Christiania.		*[[Andresen (slekt)\|Andresen]]. Eldste kjente stamfar, [[Andress Andressen]] (ca. 1685–1719), var bosatt ved [[Tønder]]. Slekten kom til Norge med [[Nicolay Andresen\|Nicolay Andresen (1781–1861)]], kjøpmann og bankier i Christiania.
	*[[Angell]]. Navnet kommer fra Angeln, der stamfaren Morten Pedersen bodde på gården Nordgård. Hans sønner [[Morten Mortensen Angell]] og [[Lorentz Mortensen Angell]] kom til [[Trondheim]] og ble kjøpmenn der.		*[[Angell]]. Navnet kommer fra Angeln, der stamfaren Morten Pedersen bodde på gården Nordgård. Hans sønner [[Morten Mortensen Angell]] og [[Lorentz Mortensen Angell]] kom til [[Trondheim]] og ble kjøpmenn der.
			*[[Hornemann]]. Kom til [[Trondheim]] med kjøpmann [[Henrik Hornemann (1644–1716)\|Henrik Hornemann]] (1644–1716) fra [[Flensburg]].
			*[[Jürgensen (handelsmenn i Mosjøen)]], handelsmenn og skipsmeklere i [[Mosjøen]]. Asmus Jürgensen fra [[Flensburg]] kom i den første delen av 1800-tallet til [[Helgeland]].
			*[[Lysholm]]. Stamfar regnes kjøpmann i [[Flensburg]], Hans Nissen Lysholm (1667–1717). Hans sønn [[Nicolay Hansen Lysholm (1697–1739)\|Nicolay Hansen Lysholm]] (1697–1739), kjøpmann i Flensburg, flyttet til [[Trondheim]].
	*[[Meincke]]. Medlemmer av slekta var kjøpmenn i [[Flensburg]] og slo seg på 1700-tallet ned i [[Trondheim]] og [[Kristiansund]].		*[[Meincke]]. Medlemmer av slekta var kjøpmenn i [[Flensburg]] og slo seg på 1700-tallet ned i [[Trondheim]] og [[Kristiansund]].
			*[[Møllmann]]. Som stamfar regnes rådsherre i [[Flensburg]], Bernhard Møllmann (d. 1677). Slekten kom til Norge med hans sønnesønner [[Bernt Møllmann (1688–1759)\|Bernt Møllmann]] (1688–1759) og [[Thomas Møllmann (1686–1762)\|Thomas Møllmann]] (1686–1762), som begge ble kjøpmenn i [[Trondheim]].
			*[[Nansen]]. Stamfar regnes kjøpmann i [[Flensburg]], Evert Nansen (d. 1613). Førstemann i Norge var sorenskriver [[Ancher Antoni Nansen (1729–1765)\|Ancher Antoni Nansen]] (1729–1765).
	*[[Ording]]. Som stamfar til den norske greina av denne slekta regnes Bøye Pettersen Ording (1675–1732), som tok slektsnavnet etter fødestedet Ording i Slesvig, og som ble kjøpmann i [[Skien]].		*[[Ording]]. Som stamfar til den norske greina av denne slekta regnes Bøye Pettersen Ording (1675–1732), som tok slektsnavnet etter fødestedet Ording i Slesvig, og som ble kjøpmann i [[Skien]].
	*[[Tønder]]. Stammer fra byen Tønder. Som stamfar regnes Christoffer Nielssen (1587–1656), som flytta til Norge og som ga sine sønner slektsnavnet Tønder.		*[[Tønder]]. Stammer fra byen Tønder. Som stamfar regnes Christoffer Nielssen (1587–1656), som flytta til Norge og som ga sine sønner slektsnavnet Tønder.
Linje 28:		Linje 33:
	*[[Jørgen Asmus Christiansen]] (1796-1881), handelsmann		*[[Jørgen Asmus Christiansen]] (1796-1881), handelsmann
	*[[Jens Adolph Eckell]] (1815-1887), kjøpmann		*[[Jens Adolph Eckell]] (1815-1887), kjøpmann
	*~~Asmus Jürgensen~~		*[[Nicolai Feddersen]] (1699-1769), [[magistratspresident]] i [[Christiania]]
			*[[Hans Carl Knudtzon (1751–1823)\|Hans Carl Knudtzon]] (1751–1823), kjøpmann og reder, borgermester i Trondheim og stortingsmann i én periode. [[Justisråd]] og deretter [[etatsråd]].
			*[[Nils Lauritsen (1540–1614)]], rådmann, borgermester og kongelig embetsmann i Tønsberg 1585-1598. [[Lagmann]] i Agder fra 1599 til 1604.
			*[[Jens Mechlenborg (d. 1626)\|Jens Mechlenborg]] (d. 1626), [[fogd]] på [[Nord-Helgeland]]
	*[[Carl Neupert]] (1803-1856), fotograf		*[[Carl Neupert]] (1803-1856), fotograf
			*[[Godberg Poulsen (1724-1799)\|Godberg Poulsen]] (1724-1799), industribygger
	*[[Matthias Conrad Peterson]] (1761-1863), journalist, redaktør		*[[Matthias Conrad Peterson]] (1761-1863), journalist, redaktør
	*[[Heinrich Arnold Thaulow]] (1808-1895), lege og næringsdrivende		*[[Heinrich Arnold Thaulow]] (1808-1895), lege og næringsdrivende

PaulVIF på 22. jan. 2019 kl. 17:56

2019-01-22T17:56:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2019 kl. 17:56
Linje 18:		Linje 18:
	*[[Andresen (slekt)\|Andresen]]. Eldste kjente stamfar, [[Andress Andressen]] (ca. 1685–1719), var bosatt ved [[Tønder]]. Slekten kom til Norge med [[Nicolay Andresen\|Nicolay Andresen (1781–1861)]], kjøpmann og bankier i Christiania.		*[[Andresen (slekt)\|Andresen]]. Eldste kjente stamfar, [[Andress Andressen]] (ca. 1685–1719), var bosatt ved [[Tønder]]. Slekten kom til Norge med [[Nicolay Andresen\|Nicolay Andresen (1781–1861)]], kjøpmann og bankier i Christiania.
	*[[Angell]]. Navnet kommer fra Angeln, der stamfaren Morten Pedersen bodde på gården Nordgård. Hans sønner [[Morten Mortensen Angell]] og [[Lorentz Mortensen Angell]] kom til [[Trondheim]] og ble kjøpmenn der.		*[[Angell]]. Navnet kommer fra Angeln, der stamfaren Morten Pedersen bodde på gården Nordgård. Hans sønner [[Morten Mortensen Angell]] og [[Lorentz Mortensen Angell]] kom til [[Trondheim]] og ble kjøpmenn der.
	*[[Meincke]]. Medlemmer av slekta var kjøpmenn i Flensburg og slo seg på 1700-tallet ned i [[Trondheim]] og [[Kristiansund]].		*[[Meincke]]. Medlemmer av slekta var kjøpmenn i [[Flensburg]] og slo seg på 1700-tallet ned i [[Trondheim]] og [[Kristiansund]].
	*[[Ording]]. Som stamfar til den norske greina av denne slekta regnes Bøye Pettersen Ording (1675–1732), som tok slektsnavnet etter fødestedet Ording i Slesvig, og som ble kjøpmann i [[Skien]].		*[[Ording]]. Som stamfar til den norske greina av denne slekta regnes Bøye Pettersen Ording (1675–1732), som tok slektsnavnet etter fødestedet Ording i Slesvig, og som ble kjøpmann i [[Skien]].
	*[[Tønder]]. Stammer fra byen Tønder. Som stamfar regnes Christoffer Nielssen (1587–1656), som flytta til Norge og som ga sine sønner slektsnavnet Tønder.		*[[Tønder]]. Stammer fra byen Tønder. Som stamfar regnes Christoffer Nielssen (1587–1656), som flytta til Norge og som ga sine sønner slektsnavnet Tønder.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2021 kl. 13:11
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Schleswig-Holstein.png\|Kart over Schleswig-Holstein, med den historiske grensen mellom de to hertugdømmene langs elva Eider.\|Wikimedia Commons}}
	{{thumb\|Hertugdømmet Slesvig.png\|Kart over Slesvig fram til 1866. Det rosa området ble overgitt fra [[Danmark]] til [[Preussen]] etter [[andre slesvigske krig]]}}		{{thumb\|Hertugdømmet Slesvig.png\|Kart over Slesvig fram til 1866. Det rosa området ble overgitt fra [[Danmark]] til [[Preussen]] etter [[andre slesvigske krig]]}}
	{{thumb\|Folkeavstemning om Slesvig 1920.png\|I Nordslesvig (10. februar) stemte man ''en blokk'', slik at flertallet i et udelt Nordslesvig skulle avgjøre. I Mellomslesvig (14. mars) ble avstemmingen holdt kommunevis, slik at eventuelle tilgrensende kommuner med dansk flertall kunne komme til Danmark. Selv om noen kretser hadde danske flertall, fikk ingen kommuner dansk flertall.}}		{{thumb\|Folkeavstemning om Slesvig 1920.png\|I Nordslesvig (10. februar) stemte man ''en blokk'', slik at flertallet i et udelt Nordslesvig skulle avgjøre. I Mellomslesvig (14. mars) ble avstemmingen holdt kommunevis, slik at eventuelle tilgrensende kommuner med dansk flertall kunne komme til Danmark. Selv om noen kretser hadde danske flertall, fikk ingen kommuner dansk flertall.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2019 kl. 19:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hertugdømmet Slesvig.png\|Kart over Slesvig fram til 1866\|}}		{{thumb\|Hertugdømmet Slesvig.png\|Kart over Slesvig fram til 1866. Det rosa området ble overgitt fra [[Danmark]] til [[Preussen]] etter [[andre slesvigske krig]]}}
	{{thumb\|Folkeavstemning om Slesvig 1920.png\|I Nordslesvig (10. februar) stemte man ''en blokk'', slik at flertallet i et udelt Nordslesvig skulle avgjøre. I Mellomslesvig (14. mars) ble avstemmingen holdt kommunevis, slik at eventuelle tilgrensende kommuner med dansk flertall kunne komme til Danmark. Selv om noen kretser hadde danske flertall, fikk ingen kommuner dansk flertall.}}		{{thumb\|Folkeavstemning om Slesvig 1920.png\|I Nordslesvig (10. februar) stemte man ''en blokk'', slik at flertallet i et udelt Nordslesvig skulle avgjøre. I Mellomslesvig (14. mars) ble avstemmingen holdt kommunevis, slik at eventuelle tilgrensende kommuner med dansk flertall kunne komme til Danmark. Selv om noen kretser hadde danske flertall, fikk ingen kommuner dansk flertall.}}
	'''[[Slesvig\|Hertugdømmet Slesvig]]''', først '''Hertugdømmet Sønderjylland''', var først et [[jarl]]dømme mellom [[Eider]] i syd og Skodborg Å (senere [[Kongeå]]) i nord. Med [[Knud Lavard]] ble det endret til et hertugdømme, en europeisk adelstittel som også hadde spredt seg til [[Norden]].		'''[[Slesvig\|Hertugdømmet Slesvig]]''', først '''Hertugdømmet Sønderjylland''', var først et [[jarl]]dømme mellom [[Eider]] i syd og Skodborg Å (senere [[Kongeå]]) i nord. Med [[Knud Lavard]] ble det endret til et hertugdømme, en europeisk adelstittel som også hadde spredt seg til [[Norden]].