Sletholen midtre (Kongsvinger gnr. 94/20) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 12. jan. 2022 kl. 16:24

2022-01-12T16:24:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 16:24
Linje 23:		Linje 23:
	Midtre Sletholen var en liten plass. I 1865 hadde den 1 ku, 6 sauer og 1 geit. Det ble satt 3 [[Leksikon:Tønne\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg og 2 tønner havre. I 1875 hadde plassen 1 ku og 6 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av noe bygg, litt [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 2,5 tønner havre og noe frø. Rundt 1888 kom det nye brukere.		Midtre Sletholen var en liten plass. I 1865 hadde den 1 ku, 6 sauer og 1 geit. Det ble satt 3 [[Leksikon:Tønne\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg og 2 tønner havre. I 1875 hadde plassen 1 ku og 6 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av noe bygg, litt [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 2,5 tønner havre og noe frø. Rundt 1888 kom det nye brukere.

	Karelius Hansen, født 1846 fra [[Petterud (nedre) (Brandval vestside)\|Nedre Petterud]], bodde en tid med familien på Bomstuen under [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7)\|Lervadet]]. Omkring 1888 kom de hit og overtok Midtre Sletholen. I mellomtiden kan familien hatt tilhold i en koie vest for Bratberget, se under [[Sletholen nordre (u. Gjølstad) (Brandval vestside)\|Nordre Sletholen]]. I 1891 hadde Karelius og kona Olea Gudmundsdatter, født 1842, barna Halvor, Karl, Alfred Karsten og Laura.		Karelius Hansen, født 1846 fra [[Petterud nedre (Brandval vestside)\|Nedre Petterud]], bodde en tid med familien på Bomstuen under [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7)\|Lervadet]]. Omkring 1888 kom de hit og overtok Midtre Sletholen. I mellomtiden kan familien hatt tilhold i en koie vest for Bratberget, se under [[Sletholen nordre (u. Gjølstad) (Brandval vestside)\|Nordre Sletholen]]. I 1891 hadde Karelius og kona Olea Gudmundsdatter, født 1842, barna Halvor, Karl, Alfred Karsten og Laura.

	Ved tellingen 1900 er Karelius husmann og bor sammen med kona Olea Gudmundsdatter og barna Karen født 1869 og Karl født 1876. Ved tellingen 1910 er Karelius enkemann, men fortsatt husmann og bor sammen med sønnen Karl og to tjenestefolk. Plassen ble utskilt i 1923, og året etter fikk Ole M. Sletholen skjøte. I 1927 gikk skjøtet til Pålmar Bratberget, og han står også som eier i 1950:		Ved tellingen 1900 er Karelius husmann og bor sammen med kona Olea Gudmundsdatter og barna Karen født 1869 og Karl født 1876. Ved tellingen 1910 er Karelius enkemann, men fortsatt husmann og bor sammen med sønnen Karl og to tjenestefolk. Plassen ble utskilt i 1923, og året etter fikk Ole M. Sletholen skjøte. I 1927 gikk skjøtet til Pålmar Bratberget, og han står også som eier i 1950:

Per tore på 12. jan. 2022 kl. 11:13

2022-01-12T11:13:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 11:13
Linje 35:		Linje 35:
	==Se også==		==Se også==
	*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)\|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]		*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)\|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]
	*Kart, se [[Sletholen søndre (u. ~~Gjølstad) (Brandval vestside~~)\|Sletholen søndre]]		*Kart, se [[Sletholen søndre (Kongsvinger gnr. 94/19)\|Sletholen søndre]]
	*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]		*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Per tore på 12. jan. 2022 kl. 11:01

2022-01-12T11:01:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 11:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\|navn = Sletholen (midtre)		\| navn = Sletholen (midtre)
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\|førstnevnt = 1850-tallet		\| førstnevnt = 1850-tallet
	\| ryddet =		\| ryddet =
	\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]		\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]
	\| sokn = Brandval		\| sokn = Brandval
	\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] (tidl. [[Forside:Hedmark\|Hedmark]])		\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] (tidl. [[Forside:Hedmark\|Hedmark]])
	\| utskilt = 1923		\| utskilt = 1923
	\| gnr =		\| gnr =
	\| bnr = 94/20		\| bnr = 94/20
	\| type = [[Småbruk]] (tidl. [[husmannsplass]])		\| type = [[Småbruk]] (tidl. [[husmannsplass]])
	\| bilde = Sletholen midtre og nordre Brandval vestside 1962.jpg		\| bilde = Sletholen midtre og nordre Brandval vestside 1962.jpg
	\| bildetekst = Midtre Sletholen nærmest. Bak til høyre, Nordre Sletholen mens boplassen Nordre Koien lå i lysningen litt bak i bildet, se under [[Sletholen nordre (u. ~~Gjølstad) (Brandval vestside~~)\|Nordre Sletholen]]. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}		\| bildetekst = Midtre Sletholen nærmest. Bak til høyre, Nordre Sletholen mens boplassen Nordre Koien lå i lysningen litt bak i bildet, se under [[Sletholen nordre (Kongsvinger gnr. 94/30)\|Nordre Sletholen]]. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}
	}}		}}

Per tore på 12. jan. 2022 kl. 10:50

2022-01-12T10:50:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 10:50
Linje 15:		Linje 15:
	}}		}}

	'''[[Sletholen (midtre) (~~Brandval vestside~~)\|Sletholen (midtre)]]''' er navnet på en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Nordre Gjølstad i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassene skole på [[Stormoen (Brandval vestside)\|Gjølstadmoen]].		'''[[Sletholen midtre (Kongsvinger gnr. 94/20)\|Sletholen (midtre)]]''' er navnet på en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Nordre Gjølstad på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassene skole på [[Stormoen (Brandval vestside)\|Gjølstadmoen]].

	Plassen ligger vel 2 km vest for Vestre Solørveg og omtrent rett vest for garden Nordre Gjølstad. Dette var en av tre Sletholen-plasser under Gjølstad og må ikke forveksles med Sletholen-plassene under garden Lie.		Plassen ligger vel 2 km vest for Vestre Solørveg og omtrent rett vest for garden Nordre Gjølstad. Dette var en av tre Sletholen-plasser under Gjølstad og må ikke forveksles med Sletholen-plassene under garden Lie.

Per tore: Per tore flyttet siden Sletholen (midtre) (Brandval vestside) til Sletholen midtre (Kongsvinger gnr. 94/20): Markerer at Sletholen (midtre) er en selvstendig plass i Kongsvinger kommune

2022-01-12T10:49:34Z

Per tore flyttet siden Sletholen (midtre) (Brandval vestside) til Sletholen midtre (Kongsvinger gnr. 94/20): Markerer at Sletholen (midtre) er en selvstendig plass i Kongsvinger kommune

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 10:49
(Ingen forskjell)

Per tore på 12. jan. 2022 kl. 08:55

2022-01-12T08:55:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 08:55
Linje 23:		Linje 23:
	Midtre Sletholen var en liten plass. I 1865 hadde den 1 ku, 6 sauer og 1 geit. Det ble satt 3 [[Leksikon:Tønne\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg og 2 tønner havre. I 1875 hadde plassen 1 ku og 6 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av noe bygg, litt [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 2,5 tønner havre og noe frø. Rundt 1888 kom det nye brukere.		Midtre Sletholen var en liten plass. I 1865 hadde den 1 ku, 6 sauer og 1 geit. Det ble satt 3 [[Leksikon:Tønne\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg og 2 tønner havre. I 1875 hadde plassen 1 ku og 6 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av noe bygg, litt [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 2,5 tønner havre og noe frø. Rundt 1888 kom det nye brukere.

	Karelius Hansen, født 1846 fra [[Petterud (nedre) (Brandval vestside)\|Nedre Petterud]], bodde en tid med familien på Bomstuen under [[Lervadet (~~Brandval vestside~~)\|Lervadet]]. Omkring 1888 kom de hit og overtok Midtre Sletholen. I mellomtiden kan familien hatt tilhold i en koie vest for Bratberget, se under [[Sletholen nordre (u. Gjølstad) (Brandval vestside)\|Nordre Sletholen]]. I 1891 hadde Karelius og kona Olea Gudmundsdatter, født 1842, barna Halvor, Karl, Alfred Karsten og Laura.		Karelius Hansen, født 1846 fra [[Petterud (nedre) (Brandval vestside)\|Nedre Petterud]], bodde en tid med familien på Bomstuen under [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7)\|Lervadet]]. Omkring 1888 kom de hit og overtok Midtre Sletholen. I mellomtiden kan familien hatt tilhold i en koie vest for Bratberget, se under [[Sletholen nordre (u. Gjølstad) (Brandval vestside)\|Nordre Sletholen]]. I 1891 hadde Karelius og kona Olea Gudmundsdatter, født 1842, barna Halvor, Karl, Alfred Karsten og Laura.

	Ved tellingen 1900 er Karelius husmann og bor sammen med kona Olea Gudmundsdatter og barna Karen født 1869 og Karl født 1876. Ved tellingen 1910 er Karelius enkemann, men fortsatt husmann og bor sammen med sønnen Karl og to tjenestefolk. Plassen ble utskilt i 1923, og året etter fikk Ole M. Sletholen skjøte. I 1927 gikk skjøtet til Pålmar Bratberget, og han står også som eier i 1950:		Ved tellingen 1900 er Karelius husmann og bor sammen med kona Olea Gudmundsdatter og barna Karen født 1869 og Karl født 1876. Ved tellingen 1910 er Karelius enkemann, men fortsatt husmann og bor sammen med sønnen Karl og to tjenestefolk. Plassen ble utskilt i 1923, og året etter fikk Ole M. Sletholen skjøte. I 1927 gikk skjøtet til Pålmar Bratberget, og han står også som eier i 1950:

Per tore på 8. des. 2021 kl. 16:29

2021-12-08T16:29:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2021 kl. 16:29
Linje 36:		Linje 36:
	*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)\|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]		*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)\|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]
	*Kart, se [[Sletholen søndre (u. Gjølstad) (Brandval vestside)\|Sletholen søndre]]		*Kart, se [[Sletholen søndre (u. Gjølstad) (Brandval vestside)\|Sletholen søndre]]
			*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	* Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		* Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:

Per tore på 23. nov. 2021 kl. 07:13

2021-11-23T07:13:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2021 kl. 07:13
Linje 12:		Linje 12:
	\| type = [[Småbruk]] (tidl. [[husmannsplass]])		\| type = [[Småbruk]] (tidl. [[husmannsplass]])
	\| bilde = Sletholen midtre og nordre Brandval vestside 1962.jpg		\| bilde = Sletholen midtre og nordre Brandval vestside 1962.jpg
	\| bildetekst = Midtre Sletholen nærmest. Bak til høyre, Nordre Sletholen mens boplassen Nordre Koien lå i lysningen litt bak i bildet, se under [[Sletholen nordre (u. Gjølstad)\|Nordre Sletholen]]. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}		\| bildetekst = Midtre Sletholen nærmest. Bak til høyre, Nordre Sletholen mens boplassen Nordre Koien lå i lysningen litt bak i bildet, se under [[Sletholen nordre (u. Gjølstad) (Brandval vestside)\|Nordre Sletholen]]. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}
	}}		}}

Per tore på 22. nov. 2021 kl. 11:19

2021-11-22T11:19:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2021 kl. 11:19
Linje 35:		Linje 35:
	==Se også==		==Se også==
	*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)\|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]		*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)\|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]
			*Kart, se [[Sletholen søndre (u. Gjølstad) (Brandval vestside)\|Sletholen søndre]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		* Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.

Per tore: Opprettet ny side

2021-11-22T11:17:15Z

Opprettet ny side

Ny side

{{Infoboks gard
|navn = Sletholen (midtre)
| altnavn =
|førstnevnt = 1850-tallet
| ryddet =
| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| sokn = Brandval
| fylke = [[Forside:Innlandet fylke|Innlandet]] (tidl. [[Forside:Hedmark|Hedmark]])
| utskilt = 1923
| gnr =
| bnr = 94/20
| type = [[Småbruk]] (tidl. [[husmannsplass]])
| bilde = Sletholen midtre og nordre Brandval vestside 1962.jpg
| bildetekst = Midtre Sletholen nærmest. Bak til høyre, Nordre Sletholen mens boplassen Nordre Koien lå i lysningen litt bak i bildet, se under [[Sletholen nordre (u. Gjølstad)|Nordre Sletholen]]. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1962}}
}}

'''[[Sletholen (midtre) (Brandval vestside)|Sletholen (midtre)]]''' er navnet på en tidligere [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Nordre Gjølstad i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassene skole på [[Stormoen (Brandval vestside)|Gjølstadmoen]].

Plassen ligger vel 2 km vest for Vestre Solørveg og omtrent rett vest for garden Nordre Gjølstad. Dette var en av tre Sletholen-plasser under Gjølstad og må ikke forveksles med Sletholen-plassene under garden Lie.

Fredrik Pedersen, født 1827 og svigersønn av Amund Sjønnesen, på den søndre Sletholen-plassen, fikk ryddet denne plassen på 1850-tallet. Han var gift med Anne Amundsdatter, født 1826. Ved tellingen 1865 er Fredrik 38 år og benevnt sundmann og [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]]. Kona Anne er 40 år, og de bor sammen med tre barn: Alette 17 år, Karen 12 år og Karl 5 år. Annes søster, Karen og hennes 7-årige sønn, Albert Johansen, har losji, og stemor Ingeborg Andersdatter, 67 år og enke, har føderåd. Ved tellingen 1875 har det kommet to barn til, Fredrik i 1867 og Didrik i 1872. Alette stiftet familie i Oslo og etablerte seg senere på Koien som omtales under [[Sletholen nordre (u. Gjølstad) (Brandval vestside)|Nordre Sletholen]].

Midtre Sletholen var en liten plass. I 1865 hadde den 1 ku, 6 sauer og 1 geit. Det ble satt 3 [[Leksikon:Tønne|tønner]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg og 2 tønner havre. I 1875 hadde plassen 1 ku og 6 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av noe bygg, litt [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 2,5 tønner havre og noe frø. Rundt 1888 kom det nye brukere.

Karelius Hansen, født 1846 fra [[Petterud (nedre) (Brandval vestside)|Nedre Petterud]], bodde en tid med familien på Bomstuen under [[Lervadet (Brandval vestside)|Lervadet]]. Omkring 1888 kom de hit og overtok Midtre Sletholen. I mellomtiden kan familien hatt tilhold i en koie vest for Bratberget, se under [[Sletholen nordre (u. Gjølstad) (Brandval vestside)|Nordre Sletholen]]. I 1891 hadde Karelius og kona Olea Gudmundsdatter, født 1842, barna Halvor, Karl, Alfred Karsten og Laura.

Ved tellingen 1900 er Karelius husmann og bor sammen med kona Olea Gudmundsdatter og barna Karen født 1869 og Karl født 1876. Ved tellingen 1910 er Karelius enkemann, men fortsatt husmann og bor sammen med sønnen Karl og to tjenestefolk. Plassen ble utskilt i 1923, og året etter fikk Ole M. Sletholen skjøte. I 1927 gikk skjøtet til Pålmar Bratberget, og han står også som eier i 1950:
{| class="wikitable"
|20
|Sletholen nordre
|0 mark 75 øre
|Pålmar Bratberget
|}

==Se også==
*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]
==Kilder og litteratur==
*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
**[[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008175|side=4}}.
**[[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018040448137|side=6}}.

[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Brandval]]
{{Artikkelkoord|60.26706|N|11.99090|Ø}}
{{bm}}