Sletholen nordre (Kongsvinger gnr. 91/7) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 12. jan. 2022 kl. 12:54

2022-01-12T12:54:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 12:54
Linje 15:		Linje 15:
	}}		}}

	'''[[Sletholen nordre ~~under Lie~~ (~~Brandval vestside~~)\|Sletholen nordre]]''' er navnet på en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Lie i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassene tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra skole på Brauter.		'''[[Sletholen nordre (Kongsvinger gnr. 91/7)\|Sletholen nordre]]''' er navnet på en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Lie på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassene tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra skole på Brauter.

	Plassen ligger langs Hagasetervegen og i luftlinje vel 1 km vest for Vestre Solørveg, og den skal ha blitt ryddet noe før 1830. Plassen ble omtalt som Nordre Sletholen der nord for å skille den fra Sletholen-plassene under Gjølstad.		Plassen ligger langs Hagasetervegen og i luftlinje vel 1 km vest for Vestre Solørveg, og den skal ha blitt ryddet noe før 1830. Plassen ble omtalt som Nordre Sletholen der nord for å skille den fra Sletholen-plassene under Gjølstad.

Per tore: Per tore flyttet siden Sletholen nordre under Lie (Brandval vestside) til Sletholen nordre (Kongsvinger gnr. 91/7)

2022-01-12T12:52:06Z

Per tore flyttet siden Sletholen nordre under Lie (Brandval vestside) til Sletholen nordre (Kongsvinger gnr. 91/7)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 12:52
(Ingen forskjell)

Per tore på 9. jan. 2022 kl. 14:30

2022-01-09T14:30:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2022 kl. 14:30
Linje 19:		Linje 19:
	Plassen ligger langs Hagasetervegen og i luftlinje vel 1 km vest for Vestre Solørveg, og den skal ha blitt ryddet noe før 1830. Plassen ble omtalt som Nordre Sletholen der nord for å skille den fra Sletholen-plassene under Gjølstad.		Plassen ligger langs Hagasetervegen og i luftlinje vel 1 km vest for Vestre Solørveg, og den skal ha blitt ryddet noe før 1830. Plassen ble omtalt som Nordre Sletholen der nord for å skille den fra Sletholen-plassene under Gjølstad.

	Gunder Hansen, født 1799 fra [[Snipa (~~Brandval vestside~~)\|Snipa]], ble gift med Gunne (Gunhild) Hansdatter, født 1805 fra Vinger. De kom hit på slutten av 1820-tallet med datteren Karen født 1826, og her får de fem barn: Halvor i 1829, Eli i 1832, Anne i 1835, Olea i 1839 og Thea i 1842. Ved tellingen 1865 er Gunder [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] og bor på plassen sammen med kona Gunne og sønnen Gulbrand på 19 år. Datteren Eli ble gift og bosatt på [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17)\|Leiråsen]] i [[Vinger kommune\|Vinger]], mens sønnen Gulbrand i 1878 dro til USA – med New York som reisemål. Ved tellingen 1875 er Gunne blitt enke og driver husmannsplassen sammen med barna Halvor og Thea. Det er Thea og hennes mann som senere overtar.		Gunder Hansen, født 1799 fra [[Snipa (Kongsvinger gnr. 74/2)\|Snipa]], ble gift med Gunne (Gunhild) Hansdatter, født 1805 fra Vinger. De kom hit på slutten av 1820-tallet med datteren Karen født 1826, og her får de fem barn: Halvor i 1829, Eli i 1832, Anne i 1835, Olea i 1839 og Thea i 1842. Ved tellingen 1865 er Gunder [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] og bor på plassen sammen med kona Gunne og sønnen Gulbrand på 19 år. Datteren Eli ble gift og bosatt på [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17)\|Leiråsen]] i [[Vinger kommune\|Vinger]], mens sønnen Gulbrand i 1878 dro til USA – med New York som reisemål. Ved tellingen 1875 er Gunne blitt enke og driver husmannsplassen sammen med barna Halvor og Thea. Det er Thea og hennes mann som senere overtar.

	Nordre Sletholen under Lie var en middels stor plass. I 1865 hadde den 1 ku og 2 sauer. Det ble satt 1 [[Leksikon:Tønne\|tønne]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg og havre. I 1875 hadde plassen 2 kuer og 1 kalv. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt rug, litt bygg, noe [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og litt havre.		Nordre Sletholen under Lie var en middels stor plass. I 1865 hadde den 1 ku og 2 sauer. Det ble satt 1 [[Leksikon:Tønne\|tønne]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg og havre. I 1875 hadde plassen 2 kuer og 1 kalv. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt rug, litt bygg, noe [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og litt havre.

Per tore på 16. des. 2021 kl. 13:33

2021-12-16T13:33:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2021 kl. 13:33
Linje 12:		Linje 12:
	\| type = [[Småbruk]] (tidl. [[husmannsplass]])		\| type = [[Småbruk]] (tidl. [[husmannsplass]])
	\| bilde = Lisdammen Brandval vestside kart 2002.jpg		\| bilde = Lisdammen Brandval vestside kart 2002.jpg
	\| bildetekst = Nordre Sletholen avmerket på ~~utmarkslagets~~ turkart fra 2002.		\| bildetekst = Nordre Sletholen avmerket på Skakland-Vestsiden Utmarkslags turkart fra 2002.
	}}		}}

Per tore på 8. des. 2021 kl. 16:29

2021-12-08T16:29:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2021 kl. 16:29
Linje 33:		Linje 33:
	==Se også==		==Se også==
	*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)\|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]		*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)\|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]
			*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:

Per tore på 8. des. 2021 kl. 15:51

2021-12-08T15:51:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2021 kl. 15:51
Linje 19:		Linje 19:
	Plassen ligger langs Hagasetervegen og i luftlinje vel 1 km vest for Vestre Solørveg, og den skal ha blitt ryddet noe før 1830. Plassen ble omtalt som Nordre Sletholen der nord for å skille den fra Sletholen-plassene under Gjølstad.		Plassen ligger langs Hagasetervegen og i luftlinje vel 1 km vest for Vestre Solørveg, og den skal ha blitt ryddet noe før 1830. Plassen ble omtalt som Nordre Sletholen der nord for å skille den fra Sletholen-plassene under Gjølstad.

	Gunder Hansen, født 1799 fra [[Snipa (Brandval vestside)\|Snipa]], ble gift med Gunne (Gunhild) Hansdatter, født 1805 fra Vinger. De kom hit på slutten av 1820-tallet med datteren Karen født 1826,og her får de fem barn: Halvor i 1829, Eli i 1832, Anne i 1835, Olea i 1839 og Thea i 1842. Ved tellingen 1865 er Gunder [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] og bor på plassen sammen med kona Gunne og sønnen Gulbrand på 19 år. Datteren Eli ble gift og bosatt på [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17)\|Leiråsen]] i [[Vinger kommune\|Vinger]], mens sønnen Gulbrand i 1878 dro til USA – med New York som reisemål. Ved tellingen 1875 er Gunne blitt enke og driver husmannsplassen sammen med barna Halvor og Thea. Det er Thea og hennes mann som senere overtar.		Gunder Hansen, født 1799 fra [[Snipa (Brandval vestside)\|Snipa]], ble gift med Gunne (Gunhild) Hansdatter, født 1805 fra Vinger. De kom hit på slutten av 1820-tallet med datteren Karen født 1826, og her får de fem barn: Halvor i 1829, Eli i 1832, Anne i 1835, Olea i 1839 og Thea i 1842. Ved tellingen 1865 er Gunder [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] og bor på plassen sammen med kona Gunne og sønnen Gulbrand på 19 år. Datteren Eli ble gift og bosatt på [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17)\|Leiråsen]] i [[Vinger kommune\|Vinger]], mens sønnen Gulbrand i 1878 dro til USA – med New York som reisemål. Ved tellingen 1875 er Gunne blitt enke og driver husmannsplassen sammen med barna Halvor og Thea. Det er Thea og hennes mann som senere overtar.

	Nordre Sletholen under Lie var en middels stor plass. I 1865 hadde den 1 ku og 2 sauer. Det ble satt 1 [[Leksikon:Tønne\|tønne]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg og havre. I 1875 hadde plassen 2 kuer og 1 kalv. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt rug, litt bygg, noe [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og litt havre.		Nordre Sletholen under Lie var en middels stor plass. I 1865 hadde den 1 ku og 2 sauer. Det ble satt 1 [[Leksikon:Tønne\|tønne]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg og havre. I 1875 hadde plassen 2 kuer og 1 kalv. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt rug, litt bygg, noe [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og litt havre.

Per tore på 4. des. 2021 kl. 09:01

2021-12-04T09:01:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2021 kl. 09:01
Linje 9:		Linje 9:
	\| utskilt = nei		\| utskilt = nei
	\| gnr =		\| gnr =
	\| bnr = 18/7		\| bnr = 91/7
	\| type = [[Småbruk]] (tidl. [[husmannsplass]])		\| type = [[Småbruk]] (tidl. [[husmannsplass]])
	\| bilde = Lisdammen Brandval vestside kart 2002.jpg		\| bilde = Lisdammen Brandval vestside kart 2002.jpg

Per tore: Opprettet ny side

2021-11-26T10:18:49Z

Opprettet ny side

Ny side

{{Infoboks gard
| navn = Sletholen nordre
| altnavn =
| førstnevnt = 1830
| ryddet =
| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| sokn = Brandval
| fylke = [[Forside:Innlandet fylke|Innlandet]] (tidl. [[Forside:Hedmark|Hedmark]])
| utskilt = nei
| gnr =
| bnr = 18/7
| type = [[Småbruk]] (tidl. [[husmannsplass]])
| bilde = Lisdammen Brandval vestside kart 2002.jpg
| bildetekst = Nordre Sletholen avmerket på utmarkslagets turkart fra 2002.
}}

'''[[Sletholen nordre under Lie (Brandval vestside)|Sletholen nordre]]''' er navnet på en tidligere [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Lie i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassene tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra skole på Brauter.

Plassen ligger langs Hagasetervegen og i luftlinje vel 1 km vest for Vestre Solørveg, og den skal ha blitt ryddet noe før 1830. Plassen ble omtalt som Nordre Sletholen der nord for å skille den fra Sletholen-plassene under Gjølstad.

Gunder Hansen, født 1799 fra [[Snipa (Brandval vestside)|Snipa]], ble gift med Gunne (Gunhild) Hansdatter, født 1805 fra Vinger. De kom hit på slutten av 1820-tallet med datteren Karen født 1826,og her får de fem barn: Halvor i 1829, Eli i 1832, Anne i 1835, Olea i 1839 og Thea i 1842. Ved tellingen 1865 er Gunder [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]] og bor på plassen sammen med kona Gunne og sønnen Gulbrand på 19 år. Datteren Eli ble gift og bosatt på [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17)|Leiråsen]] i [[Vinger kommune|Vinger]], mens sønnen Gulbrand i 1878 dro til USA – med New York som reisemål. Ved tellingen 1875 er Gunne blitt enke og driver husmannsplassen sammen med barna Halvor og Thea. Det er Thea og hennes mann som senere overtar.

Nordre Sletholen under Lie var en middels stor plass. I 1865 hadde den 1 ku og 2 sauer. Det ble satt 1 [[Leksikon:Tønne|tønne]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg og havre. I 1875 hadde plassen 2 kuer og 1 kalv. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt rug, litt bygg, noe [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og litt havre.

Lars Olsen, født 1850 fra [[Grue Finnskog]], ble gift med Gunders yngste datter, Thea. De var plassbrukere i 1891 og hadde to fostersønner, mens svogeren Halvor var ugift og bodde på plassen. I 1887 ble bruket skylddelt fra Nedre Lie og med skjøte til Halvor og Thea. Ved tellingen 1900 er Lars O. Sletholen gårdbruker. Han bor på plassen sammen med kona Thea, svogeren Halvor som er ugift, og fostersønnene Karsten Olsen født 1885 og Ole Annar Hansen født 1875. Ved tellingen 1910 er kun Lars, Thea og Halvor på bruket. I 1920 overfører Thea skjøtet til Olaf Olsen Braaten, født 1890, og sønn av Ole Olsen, [[Kongsbråten (Brandval vestside)|Kongsbråten]], og det er Olaf som står som eier av bruket i 1950:
{| class="wikitable"
|7
|Sletholen
|0 mark 11 øre
|Olaf Braaten
|}

==Se også==
*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]
==Kilder og litteratur==
*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
**[[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008175|side=4}}.
**[[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018040448137|side=6}}.

[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Brandval]]
{{Artikkelkoord|60.29776|N|11.97438|Ø}}
{{bm}}