Sletholen nordre (Kongsvinger gnr. 94/30) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 12. jan. 2022 kl. 11:16

2022-01-12T11:16:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 11:16
Linje 29:		Linje 29:
	John Johannesen var født på Stenholseteren i 1862 og ble i 1891 gift med Olea Arnesdatter, født 1871 fra Lysåsmoen. Ved tellingen 1900 bodde familien på Damtjernslien. Da hadde de 4 døtre, Bina født 1892, Emma i 1894, Karen i 1896 og Minda i 1898. I 1910 bodde familien på Fjøserteppa og det hadde kommet flere barn: Johan i 1901, Karl og Olga i 1904 og Maren i 1906. Så ble de husmann her på Nordre Sletholen, og i 1912 kom sønnen Arne Oliver.		John Johannesen var født på Stenholseteren i 1862 og ble i 1891 gift med Olea Arnesdatter, født 1871 fra Lysåsmoen. Ved tellingen 1900 bodde familien på Damtjernslien. Da hadde de 4 døtre, Bina født 1892, Emma i 1894, Karen i 1896 og Minda i 1898. I 1910 bodde familien på Fjøserteppa og det hadde kommet flere barn: Johan i 1901, Karl og Olga i 1904 og Maren i 1906. Så ble de husmann her på Nordre Sletholen, og i 1912 kom sønnen Arne Oliver.

	Bina ble gift med Petter Olsen, født 1889 fra Olsrud på østsiden. I 1920 har de overtatt som husmann her og bor sammen med tre barn: Olaf født 1914, Jenny i 1917 og Ruth i 1919. Familien flyttet senere til [[Sletholen søndre (u. ~~Gjølstad) (Brandval vestside~~)\|Søndre Sletholen]], mens Binas yngre bror, Arne overtok her. Han ble gift med Kristine Jessen fra Tromsø. Plassen ble utskilt i 1942, og Arne ble eier, noe han også er i 1950:		Bina ble gift med Petter Olsen, født 1889 fra Olsrud på østsiden. I 1920 har de overtatt som husmann her og bor sammen med tre barn: Olaf født 1914, Jenny i 1917 og Ruth i 1919. Familien flyttet senere til [[Sletholen søndre (Kongsvinger gnr. 94/19)\|Søndre Sletholen]], mens Binas yngre bror, Arne overtok her. Han ble gift med Kristine Jessen fra Tromsø. Plassen ble utskilt i 1942, og Arne ble eier, noe han også er i 1950:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|30		\|30

Per tore på 12. jan. 2022 kl. 11:15

2022-01-12T11:15:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 11:15
Linje 25:		Linje 25:
	Ole Johnsen, født 1831, var skomaker og husmann på plassen i 1891. Han var enkemann med to barn fra ekteskap med Maren Eriksdatter, født 1833. Det var Ole født 1874 og Martha født 1877. På plassen finnes også en tjenestepike og to pleiebarn. I 1875 var familien innerster på Bånerud og hadde barna John født i 1859, Edvard i 1861, Theodor i 1863, Julius i 1866 og Ole. Ole Johnsen døde et par år etter, og det kom nye folk hit.		Ole Johnsen, født 1831, var skomaker og husmann på plassen i 1891. Han var enkemann med to barn fra ekteskap med Maren Eriksdatter, født 1833. Det var Ole født 1874 og Martha født 1877. På plassen finnes også en tjenestepike og to pleiebarn. I 1875 var familien innerster på Bånerud og hadde barna John født i 1859, Edvard i 1861, Theodor i 1863, Julius i 1866 og Ole. Ole Johnsen døde et par år etter, og det kom nye folk hit.

	Otto Fredrik Johansen, født 1876 er husmann og broren Albert født 1877 er dagarbeider på plassen ved tellingen 1900. Begge er døpt i Kristiania, og deres mor er Alette Fredriksdatter og enke, se om plassen Koia under. Hun var født på [[Sletholen søndre (u. ~~Gjølstad) (Brandval vestside~~)\|Søndre Sletholen]], men oppvokst på [[Sletholen midtre (Kongsvinger gnr. 94/20)\|Midtre Sletholen]]. Albert dro til Wisconsin i USA i 1902, og året etter dro også broren Otto Fredrik til USA og etablerte seg på samme sted. I 1910 bor Alette på plassen [[Nordli under Sæter nordre\|Nordli]] i Vinger, og plassen her synes å være ubrukt, men fikk nye husmenn et par år senere.		Otto Fredrik Johansen, født 1876 er husmann og broren Albert født 1877 er dagarbeider på plassen ved tellingen 1900. Begge er døpt i Kristiania, og deres mor er Alette Fredriksdatter og enke, se om plassen Koia under. Hun var født på [[Sletholen søndre (Kongsvinger gnr. 94/19)\|Søndre Sletholen]], men oppvokst på [[Sletholen midtre (Kongsvinger gnr. 94/20)\|Midtre Sletholen]]. Albert dro til Wisconsin i USA i 1902, og året etter dro også broren Otto Fredrik til USA og etablerte seg på samme sted. I 1910 bor Alette på plassen [[Nordli under Sæter nordre\|Nordli]] i Vinger, og plassen her synes å være ubrukt, men fikk nye husmenn et par år senere.

	John Johannesen var født på Stenholseteren i 1862 og ble i 1891 gift med Olea Arnesdatter, født 1871 fra Lysåsmoen. Ved tellingen 1900 bodde familien på Damtjernslien. Da hadde de 4 døtre, Bina født 1892, Emma i 1894, Karen i 1896 og Minda i 1898. I 1910 bodde familien på Fjøserteppa og det hadde kommet flere barn: Johan i 1901, Karl og Olga i 1904 og Maren i 1906. Så ble de husmann her på Nordre Sletholen, og i 1912 kom sønnen Arne Oliver.		John Johannesen var født på Stenholseteren i 1862 og ble i 1891 gift med Olea Arnesdatter, født 1871 fra Lysåsmoen. Ved tellingen 1900 bodde familien på Damtjernslien. Da hadde de 4 døtre, Bina født 1892, Emma i 1894, Karen i 1896 og Minda i 1898. I 1910 bodde familien på Fjøserteppa og det hadde kommet flere barn: Johan i 1901, Karl og Olga i 1904 og Maren i 1906. Så ble de husmann her på Nordre Sletholen, og i 1912 kom sønnen Arne Oliver.

Per tore på 12. jan. 2022 kl. 11:14

2022-01-12T11:14:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 11:14
Linje 49:		Linje 49:
	==Se også==		==Se også==
	*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)\|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]		*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)\|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]
	*Se også bilder av plassen under [[Sletholen søndre (u. ~~Gjølstad) (Brandval vestside~~)\|Sletholen søndre]] og [[Sletholen (midtre) (Brandval vestside)\|midtre]]		*Se også bilder av plassen under [[Sletholen søndre (Kongsvinger gnr. 94/19)\|Sletholen søndre]] og [[Sletholen (midtre) (Brandval vestside)\|midtre]]
	*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]		*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Per tore på 12. jan. 2022 kl. 10:56

2022-01-12T10:56:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 10:56
Linje 15:		Linje 15:
	}}		}}

	'''Sletholen nordre''' er navnet på en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Nordre Gjølstad i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassene skole på [[Stormoen (Brandval vestside)\|Gjølstadmoen]].		'''[[Sletholen nordre (Kongsvinger gnr. 94/30)\|Sletholen nordre]]''' er navnet på en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Nordre Gjølstad på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassene skole på [[Stormoen (Brandval vestside)\|Gjølstadmoen]].

	Plassen ligger vel 2 km vest for Vestre Solørveg og omtrent rett vest for garden Nordre Gjølstad. Dette var en av tre Sletholen-plasser under Gjølstad og må ikke forveksles med Sletholen-plassene under garden Lie.		Plassen ligger vel 2 km vest for Vestre Solørveg og omtrent rett vest for garden Nordre Gjølstad. Dette var en av tre Sletholen-plasser under Gjølstad og må ikke forveksles med Sletholen-plassene under garden Lie.

Per tore: Per tore flyttet siden Sletholen nordre under Gjølstad (Brandval vestside) til Sletholen nordre (Kongsvinger gnr. 94/30): Markerer at Sletholen nordre er en selvstendig plass i Kongsvinger kommune

2022-01-12T10:55:43Z

Per tore flyttet siden Sletholen nordre under Gjølstad (Brandval vestside) til Sletholen nordre (Kongsvinger gnr. 94/30): Markerer at Sletholen nordre er en selvstendig plass i Kongsvinger kommune

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 10:55
(Ingen forskjell)

Per tore på 12. jan. 2022 kl. 10:53

2022-01-12T10:53:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 10:53
Linje 25:		Linje 25:
	Ole Johnsen, født 1831, var skomaker og husmann på plassen i 1891. Han var enkemann med to barn fra ekteskap med Maren Eriksdatter, født 1833. Det var Ole født 1874 og Martha født 1877. På plassen finnes også en tjenestepike og to pleiebarn. I 1875 var familien innerster på Bånerud og hadde barna John født i 1859, Edvard i 1861, Theodor i 1863, Julius i 1866 og Ole. Ole Johnsen døde et par år etter, og det kom nye folk hit.		Ole Johnsen, født 1831, var skomaker og husmann på plassen i 1891. Han var enkemann med to barn fra ekteskap med Maren Eriksdatter, født 1833. Det var Ole født 1874 og Martha født 1877. På plassen finnes også en tjenestepike og to pleiebarn. I 1875 var familien innerster på Bånerud og hadde barna John født i 1859, Edvard i 1861, Theodor i 1863, Julius i 1866 og Ole. Ole Johnsen døde et par år etter, og det kom nye folk hit.

	Otto Fredrik Johansen, født 1876 er husmann og broren Albert født 1877 er dagarbeider på plassen ved tellingen 1900. Begge er døpt i Kristiania, og deres mor er Alette Fredriksdatter og enke, se om plassen Koia under. Hun var født på [[Sletholen søndre (u. Gjølstad) (Brandval vestside)\|Søndre Sletholen]], men oppvokst på [[Sletholen (midtre) (~~Brandval vestside~~)\|Midtre Sletholen]]. Albert dro til Wisconsin i USA i 1902, og året etter dro også broren Otto Fredrik til USA og etablerte seg på samme sted. I 1910 bor Alette på plassen [[Nordli under Sæter nordre\|Nordli]] i Vinger, og plassen her synes å være ubrukt, men fikk nye husmenn et par år senere.		Otto Fredrik Johansen, født 1876 er husmann og broren Albert født 1877 er dagarbeider på plassen ved tellingen 1900. Begge er døpt i Kristiania, og deres mor er Alette Fredriksdatter og enke, se om plassen Koia under. Hun var født på [[Sletholen søndre (u. Gjølstad) (Brandval vestside)\|Søndre Sletholen]], men oppvokst på [[Sletholen midtre (Kongsvinger gnr. 94/20)\|Midtre Sletholen]]. Albert dro til Wisconsin i USA i 1902, og året etter dro også broren Otto Fredrik til USA og etablerte seg på samme sted. I 1910 bor Alette på plassen [[Nordli under Sæter nordre\|Nordli]] i Vinger, og plassen her synes å være ubrukt, men fikk nye husmenn et par år senere.

	John Johannesen var født på Stenholseteren i 1862 og ble i 1891 gift med Olea Arnesdatter, født 1871 fra Lysåsmoen. Ved tellingen 1900 bodde familien på Damtjernslien. Da hadde de 4 døtre, Bina født 1892, Emma i 1894, Karen i 1896 og Minda i 1898. I 1910 bodde familien på Fjøserteppa og det hadde kommet flere barn: Johan i 1901, Karl og Olga i 1904 og Maren i 1906. Så ble de husmann her på Nordre Sletholen, og i 1912 kom sønnen Arne Oliver.		John Johannesen var født på Stenholseteren i 1862 og ble i 1891 gift med Olea Arnesdatter, født 1871 fra Lysåsmoen. Ved tellingen 1900 bodde familien på Damtjernslien. Da hadde de 4 døtre, Bina født 1892, Emma i 1894, Karen i 1896 og Minda i 1898. I 1910 bodde familien på Fjøserteppa og det hadde kommet flere barn: Johan i 1901, Karl og Olga i 1904 og Maren i 1906. Så ble de husmann her på Nordre Sletholen, og i 1912 kom sønnen Arne Oliver.

Per tore på 12. jan. 2022 kl. 09:16

2022-01-12T09:16:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 09:16
Linje 44:		Linje 44:
	'''Den søndre Koia'''</big>		'''Den søndre Koia'''</big>

	Det skal også ha stått ei koie lenger sør og rundt 500 nord for plassen [[Linnerud under Gjølstad (Brandval vestside)\|Linnerud]]. Plassen er lokalisert og finnes avmerket som Koien på Utmarkslagets turkart fra 2002. Det er imidlertid noe usikkerhet om bosetningen på denne plassen. Muntlige kilder skal knytte en Karelius og en Karl til dette husværet, og under [[Sletholen (midtre) (Brandval vestside)\|Midtre Sletholen]] omtales Karelius Hansen og hans sønn Karl. I Brandvals gardshistorie står at familien kom fra Bratberget til Sletholen (i 1888), men det er nok mer korrekt at de kom fra Koia og Koieberget (rett vest for Bratberget) hvor de hadde bodd en tid etter at de flyttet fra Bomstuen ved Lervadet. På folkemunne skal de to koia-plassene blitt omtalt som Store Bom og Lille Bom – som kan gi assosiasjon til Bomstuen! Se kart under plassen [[Linnerud ~~(u.~~ Gjølstad) (Brandval vestside)\|Linnerud]].		Det skal også ha stått ei koie lenger sør og rundt 500 nord for plassen [[Linnerud under Gjølstad (Brandval vestside)\|Linnerud]]. Plassen er lokalisert og finnes avmerket som Koien på Utmarkslagets turkart fra 2002. Det er imidlertid noe usikkerhet om bosetningen på denne plassen. Muntlige kilder skal knytte en Karelius og en Karl til dette husværet, og under [[Sletholen (midtre) (Brandval vestside)\|Midtre Sletholen]] omtales Karelius Hansen og hans sønn Karl. I Brandvals gardshistorie står at familien kom fra Bratberget til Sletholen (i 1888), men det er nok mer korrekt at de kom fra Koia og Koieberget (rett vest for Bratberget) hvor de hadde bodd en tid etter at de flyttet fra Bomstuen ved Lervadet. På folkemunne skal de to koia-plassene blitt omtalt som Store Bom og Lille Bom – som kan gi assosiasjon til Bomstuen! Se kart under plassen [[Linnerud under Gjølstad (Brandval vestside)\|Linnerud]].

	NB. I tillegg nevnes at plassen [[Furderudbråten (Brandval vestside)\|Furderudbråten]] tidligere også ble omtalt som Koien.		NB. I tillegg nevnes at plassen [[Furderudbråten (Brandval vestside)\|Furderudbråten]] tidligere også ble omtalt som Koien.

Per tore på 12. jan. 2022 kl. 09:15

2022-01-12T09:15:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 09:15
Linje 44:		Linje 44:
	'''Den søndre Koia'''</big>		'''Den søndre Koia'''</big>

	Det skal også ha stått ei koie lenger sør og rundt 500 nord for plassen Linnerud. Plassen er lokalisert og finnes avmerket som Koien på Utmarkslagets turkart fra 2002. Det er imidlertid noe usikkerhet om bosetningen på denne plassen. Muntlige kilder skal knytte en Karelius og en Karl til dette husværet, og under [[Sletholen (midtre) (Brandval vestside)\|Midtre Sletholen]] omtales Karelius Hansen og hans sønn Karl. I Brandvals gardshistorie står at familien kom fra Bratberget til Sletholen (i 1888), men det er nok mer korrekt at de kom fra Koia og Koieberget (rett vest for Bratberget) hvor de hadde bodd en tid etter at de flyttet fra Bomstuen ved Lervadet. På folkemunne skal de to koia-plassene blitt omtalt som Store Bom og Lille Bom – som kan gi assosiasjon til Bomstuen! Se kart under plassen [[Linnerud (u. Gjølstad) (Brandval vestside)\|Linnerud]].		Det skal også ha stått ei koie lenger sør og rundt 500 nord for plassen [[Linnerud under Gjølstad (Brandval vestside)\|Linnerud]]. Plassen er lokalisert og finnes avmerket som Koien på Utmarkslagets turkart fra 2002. Det er imidlertid noe usikkerhet om bosetningen på denne plassen. Muntlige kilder skal knytte en Karelius og en Karl til dette husværet, og under [[Sletholen (midtre) (Brandval vestside)\|Midtre Sletholen]] omtales Karelius Hansen og hans sønn Karl. I Brandvals gardshistorie står at familien kom fra Bratberget til Sletholen (i 1888), men det er nok mer korrekt at de kom fra Koia og Koieberget (rett vest for Bratberget) hvor de hadde bodd en tid etter at de flyttet fra Bomstuen ved Lervadet. På folkemunne skal de to koia-plassene blitt omtalt som Store Bom og Lille Bom – som kan gi assosiasjon til Bomstuen! Se kart under plassen [[Linnerud (u. Gjølstad) (Brandval vestside)\|Linnerud]].

	NB. I tillegg nevnes at plassen [[Furderudbråten (Brandval vestside)\|Furderudbråten]] tidligere også ble omtalt som Koien.		NB. I tillegg nevnes at plassen [[Furderudbråten (Brandval vestside)\|Furderudbråten]] tidligere også ble omtalt som Koien.

Per tore på 12. jan. 2022 kl. 08:56

2022-01-12T08:56:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 08:56
Linje 19:		Linje 19:
	Plassen ligger vel 2 km vest for Vestre Solørveg og omtrent rett vest for garden Nordre Gjølstad. Dette var en av tre Sletholen-plasser under Gjølstad og må ikke forveksles med Sletholen-plassene under garden Lie.		Plassen ligger vel 2 km vest for Vestre Solørveg og omtrent rett vest for garden Nordre Gjølstad. Dette var en av tre Sletholen-plasser under Gjølstad og må ikke forveksles med Sletholen-plassene under garden Lie.

	Hans Amundsen, sønn av Amund Hansen i [[Bånerudgrinden (Brandval vestside)\|Bånerudgrinden]], fikk rundt 1860 ryddet en tredje plass på Sletholen. Han var gift med Olea Olsdatter fra [[Lervadet (~~Brandval vestside~~)\|Lervadet]]. Ved tellingen i 1865 er Hans 29 år, kona Olea 40 år, og de bor sammen med barna Martin på 7 år og Olea på 3 år. Ole Johannessen, enkemann på 60 år og født i Grue, har føderåd. I 1875 er Hans fortsatt husmann og bor sammen med Olea og sønnen Martin, samt hennes far Ole Johansen.		Hans Amundsen, sønn av Amund Hansen i [[Bånerudgrinden (Brandval vestside)\|Bånerudgrinden]], fikk rundt 1860 ryddet en tredje plass på Sletholen. Han var gift med Olea Olsdatter fra [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7)\|Lervadet]]. Ved tellingen i 1865 er Hans 29 år, kona Olea 40 år, og de bor sammen med barna Martin på 7 år og Olea på 3 år. Ole Johannessen, enkemann på 60 år og født i Grue, har føderåd. I 1875 er Hans fortsatt husmann og bor sammen med Olea og sønnen Martin, samt hennes far Ole Johansen.

	Nordre Sletholen var en middels stor plass. I 1865 hadde den 1 ku og 5 sauer. Det ble satt 2 [[Leksikon:Tønne\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og litt havre. I 1875 hadde plassen 3 kuer og 5 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt rug, litt bygg, 2 tønner havre og en del frø. Sønnen Martin giftet seg i 1880 med Anne Elisabet Kristiansdatter fra [[Nes]] på Romerike, og fikk datteren Hanna samme år. Året etter dro de tre til USA, til Chicago i Illinois. I 1887 reiste faren Hans Amundsen etter, og året etter dro også kona Olea. Andre overtar plassen.		Nordre Sletholen var en middels stor plass. I 1865 hadde den 1 ku og 5 sauer. Det ble satt 2 [[Leksikon:Tønne\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og litt havre. I 1875 hadde plassen 3 kuer og 5 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt rug, litt bygg, 2 tønner havre og en del frø. Sønnen Martin giftet seg i 1880 med Anne Elisabet Kristiansdatter fra [[Nes]] på Romerike, og fikk datteren Hanna samme år. Året etter dro de tre til USA, til Chicago i Illinois. I 1887 reiste faren Hans Amundsen etter, og året etter dro også kona Olea. Andre overtar plassen.

Per tore på 8. des. 2021 kl. 16:35

2021-12-08T16:35:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2021 kl. 16:35
Linje 50:		Linje 50:
	*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)\|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]		*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)\|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]
	*Se også bilder av plassen under [[Sletholen søndre (u. Gjølstad) (Brandval vestside)\|Sletholen søndre]] og [[Sletholen (midtre) (Brandval vestside)\|midtre]]		*Se også bilder av plassen under [[Sletholen søndre (u. Gjølstad) (Brandval vestside)\|Sletholen søndre]] og [[Sletholen (midtre) (Brandval vestside)\|midtre]]
			*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene: