Sletholen søndre (Kongsvinger gnr. 94/19) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 12. jan. 2022 kl. 14:08

2022-01-12T14:08:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 14:08
Linje 29:		Linje 29:
	Søndre Sletholen var en liten plass. I 1865 hadde Ole 2 kuer og 2 sauer. Det ble satt 2 [[Leksikon:Tønne\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg og noe havre. I 1875 hadde Gunerius – som den nye brukeren het – 1 ku, 4 sauer og 1 gris. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg og noe havre. Husmannen Gunerius Olsen, født 1835, var gardbruker på Kirkhus ved tellingen 1865. Nå bruker han plassen sammen med kona Oliane Olsdatter, født 1836, og tre barn: Maria født i 1856, Ole i 1859 og Gunda i 1872. Ingen av disse er å finne i folketellingen for 1891, så de har nok emigrert.		Søndre Sletholen var en liten plass. I 1865 hadde Ole 2 kuer og 2 sauer. Det ble satt 2 [[Leksikon:Tønne\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg og noe havre. I 1875 hadde Gunerius – som den nye brukeren het – 1 ku, 4 sauer og 1 gris. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg og noe havre. Husmannen Gunerius Olsen, født 1835, var gardbruker på Kirkhus ved tellingen 1865. Nå bruker han plassen sammen med kona Oliane Olsdatter, født 1836, og tre barn: Maria født i 1856, Ole i 1859 og Gunda i 1872. Ingen av disse er å finne i folketellingen for 1891, så de har nok emigrert.

	Ole Martinsen het også husmannen som satt på plassen ved tellingen også i 1891. Men denne kom fra plassen [[Åserud (Brandval vestside)\|Åserud]] under Unum, og han var gift med Karen Johnsdatter, født 1834. De hadde til sammen sju barn, Martinius i 1864, Thea i 1866, Otto i 1871, Johanne i 1874, tvillingene Johan og Albertha i 1877, Elise i 1879. I 1900 bor Ole og Karen med to av sine barn: Alberta og Elise. Det fantes også to barnebarn: Jenny Olava Karlsdatter født 1889 og Ottar Halfredsen født september 1899. Ole Martinsen flyttet like etter til [[Unumbsberget (~~Brandval vestside~~)\|Unumsberget]].		Ole Martinsen het også husmannen som satt på plassen ved tellingen også i 1891. Men denne kom fra plassen [[Åserud (Brandval vestside)\|Åserud]] under Unum, og han var gift med Karen Johnsdatter, født 1834. De hadde til sammen sju barn, Martinius i 1864, Thea i 1866, Otto i 1871, Johanne i 1874, tvillingene Johan og Albertha i 1877, Elise i 1879. I 1900 bor Ole og Karen med to av sine barn: Alberta og Elise. Det fantes også to barnebarn: Jenny Olava Karlsdatter født 1889 og Ottar Halfredsen født september 1899. Ole Martinsen flyttet like etter til [[Unumbsberget (Kongsvinger gnr. 93/26)\|Unumsberget]].

	En tredje Ole Martinsen ble bruker av plassen fra 1901. Han var født 1866, og kona Olivia Martinsdatter født 1863. Familien hadde tidligere bodd på [[Brauterhøgda (Brandval vestside)\|Brauterhøgda]] og [[Lisdammen (Kongsvinger gnr. 91/5)\|Lisdammen]], og kom hit til plassen sammen med tre barn: Betsy født 1893, Margit født 1895 og Laurits født i mars 1899. Da bodde familien fortsatt på Lisdammen.		En tredje Ole Martinsen ble bruker av plassen fra 1901. Han var født 1866, og kona Olivia Martinsdatter født 1863. Familien hadde tidligere bodd på [[Brauterhøgda (Brandval vestside)\|Brauterhøgda]] og [[Lisdammen (Kongsvinger gnr. 91/5)\|Lisdammen]], og kom hit til plassen sammen med tre barn: Betsy født 1893, Margit født 1895 og Laurits født i mars 1899. Da bodde familien fortsatt på Lisdammen.

Per tore på 12. jan. 2022 kl. 11:05

2022-01-12T11:05:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 11:05
Linje 17:		Linje 17:
	{{thumb\|Sletholen-plassene Brandval vestside kart 1952.jpg\|Sletholen-plassene på kart fra 1952, her navngitt som Slethorn. [[Glomma]] i øst. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Sletholen-plassene Brandval vestside kart 1952.jpg\|Sletholen-plassene på kart fra 1952, her navngitt som Slethorn. [[Glomma]] i øst. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}

	'''[[Sletholen søndre ~~under Gjølstad~~ (~~Brandval vestside~~)\|Sletholen søndre]]''' er navnet på en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Nordre Gjølstad i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassene skole på [[Stormoen (Brandval vestside)\|Gjølstadmoen]].		'''[[Sletholen søndre (Kongsvinger gnr. 94/19)\|Sletholen søndre]]''' er navnet på en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Nordre Gjølstad på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassene skole på [[Stormoen (Brandval vestside)\|Gjølstadmoen]].

	Plassen ligger vel 2 km vest for Vestre Solørveg og omtrent rett vest for garden Nordre Gjølstad. Dette var en av tre Sletholen-plasser under Gjølstad og må ikke forveksles med Sletholen-plassene under garden Lie. Plassen var ryddet og hadde bosetning fra rundt 1770, men var ikke bosatt ved tellingen 1801 og er heller ikke avmerket på kart fra 1805.		Plassen ligger vel 2 km vest for Vestre Solørveg og omtrent rett vest for garden Nordre Gjølstad. Dette var en av tre Sletholen-plasser under Gjølstad og må ikke forveksles med Sletholen-plassene under garden Lie. Plassen var ryddet og hadde bosetning fra rundt 1770, men var ikke bosatt ved tellingen 1801 og er heller ikke avmerket på kart fra 1805.

Per tore: Per tore flyttet siden Sletholen søndre under Gjølstad (Brandval vestside) til Sletholen søndre (Kongsvinger gnr. 94/19): Markerer at Sletholen søndre er en selvstendig plass i Kongsvinger kommune

2022-01-12T11:04:27Z

Per tore flyttet siden Sletholen søndre under Gjølstad (Brandval vestside) til Sletholen søndre (Kongsvinger gnr. 94/19): Markerer at Sletholen søndre er en selvstendig plass i Kongsvinger kommune

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 11:04
(Ingen forskjell)

Per tore på 12. jan. 2022 kl. 09:41

2022-01-12T09:41:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 09:41
Linje 31:		Linje 31:
	Ole Martinsen het også husmannen som satt på plassen ved tellingen også i 1891. Men denne kom fra plassen [[Åserud (Brandval vestside)\|Åserud]] under Unum, og han var gift med Karen Johnsdatter, født 1834. De hadde til sammen sju barn, Martinius i 1864, Thea i 1866, Otto i 1871, Johanne i 1874, tvillingene Johan og Albertha i 1877, Elise i 1879. I 1900 bor Ole og Karen med to av sine barn: Alberta og Elise. Det fantes også to barnebarn: Jenny Olava Karlsdatter født 1889 og Ottar Halfredsen født september 1899. Ole Martinsen flyttet like etter til [[Unumbsberget (Brandval vestside)\|Unumsberget]].		Ole Martinsen het også husmannen som satt på plassen ved tellingen også i 1891. Men denne kom fra plassen [[Åserud (Brandval vestside)\|Åserud]] under Unum, og han var gift med Karen Johnsdatter, født 1834. De hadde til sammen sju barn, Martinius i 1864, Thea i 1866, Otto i 1871, Johanne i 1874, tvillingene Johan og Albertha i 1877, Elise i 1879. I 1900 bor Ole og Karen med to av sine barn: Alberta og Elise. Det fantes også to barnebarn: Jenny Olava Karlsdatter født 1889 og Ottar Halfredsen født september 1899. Ole Martinsen flyttet like etter til [[Unumbsberget (Brandval vestside)\|Unumsberget]].

	En tredje Ole Martinsen ble bruker av plassen fra 1901. Han var født 1866, og kona Olivia Martinsdatter født 1863. Familien hadde tidligere bodd på [[Brauterhøgda (Brandval vestside)\|Brauterhøgda]] og [[Lisdammen (~~Brandval vestside~~)\|Lisdammen]], og kom hit til plassen sammen med tre barn: Betsy født 1893, Margit født 1895 og Laurits født i mars 1899. Da bodde familien fortsatt på Lisdammen.		En tredje Ole Martinsen ble bruker av plassen fra 1901. Han var født 1866, og kona Olivia Martinsdatter født 1863. Familien hadde tidligere bodd på [[Brauterhøgda (Brandval vestside)\|Brauterhøgda]] og [[Lisdammen (Kongsvinger gnr. 91/5)\|Lisdammen]], og kom hit til plassen sammen med tre barn: Betsy født 1893, Margit født 1895 og Laurits født i mars 1899. Da bodde familien fortsatt på Lisdammen.

	I 1910 bor Ole og Olivia sammen med Margit og to nye barn, Olaf født 1901 og Signe født 1908. Også farmor Maren Arnesdatter har tilhold på plassen. Familien på fire er også husmann her i 1920. Plassen ble skylddelt fra Gjølstad 1923. Petter Sletholen, svigersønnen til John Johannessen på Nordre Sletholen, ble eier, og han står da også som eier i 1950:		I 1910 bor Ole og Olivia sammen med Margit og to nye barn, Olaf født 1901 og Signe født 1908. Også farmor Maren Arnesdatter har tilhold på plassen. Familien på fire er også husmann her i 1920. Plassen ble skylddelt fra Gjølstad 1923. Petter Sletholen, svigersønnen til John Johannessen på Nordre Sletholen, ble eier, og han står da også som eier i 1950:

Per tore på 8. des. 2021 kl. 16:37

2021-12-08T16:37:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2021 kl. 16:37
Linje 43:		Linje 43:
	==Se også==		==Se også==
	*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)\|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]		*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)\|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]
			*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:

Per tore på 23. nov. 2021 kl. 13:46

2021-11-23T13:46:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2021 kl. 13:46
Linje 17:		Linje 17:
	{{thumb\|Sletholen-plassene Brandval vestside kart 1952.jpg\|Sletholen-plassene på kart fra 1952, her navngitt som Slethorn. [[Glomma]] i øst. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Sletholen-plassene Brandval vestside kart 1952.jpg\|Sletholen-plassene på kart fra 1952, her navngitt som Slethorn. [[Glomma]] i øst. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}

	'''[[Sletholen søndre ~~(u.~~ Gjølstad) (Brandval vestside)\|Sletholen søndre]]''' er navnet på en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Nordre Gjølstad i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassene skole på [[Stormoen (Brandval vestside)\|Gjølstadmoen]].		'''[[Sletholen søndre under Gjølstad (Brandval vestside)\|Sletholen søndre]]''' er navnet på en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Nordre Gjølstad i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassene skole på [[Stormoen (Brandval vestside)\|Gjølstadmoen]].

	Plassen ligger vel 2 km vest for Vestre Solørveg og omtrent rett vest for garden Nordre Gjølstad. Dette var en av tre Sletholen-plasser under Gjølstad og må ikke forveksles med Sletholen-plassene under garden Lie. Plassen var ryddet og hadde bosetning fra rundt 1770, men var ikke bosatt ved tellingen 1801 og er heller ikke avmerket på kart fra 1805.		Plassen ligger vel 2 km vest for Vestre Solørveg og omtrent rett vest for garden Nordre Gjølstad. Dette var en av tre Sletholen-plasser under Gjølstad og må ikke forveksles med Sletholen-plassene under garden Lie. Plassen var ryddet og hadde bosetning fra rundt 1770, men var ikke bosatt ved tellingen 1801 og er heller ikke avmerket på kart fra 1805.

Per tore: Per tore flyttet siden Sletholen søndre (u. Gjølstad) (Brandval vestside) til Sletholen søndre under Gjølstad (Brandval vestside): Fjernet en parentes

2021-11-23T13:45:10Z

Per tore flyttet siden Sletholen søndre (u. Gjølstad) (Brandval vestside) til Sletholen søndre under Gjølstad (Brandval vestside): Fjernet en parentes

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 23. nov. 2021 kl. 13:45
(Ingen forskjell)

Per tore: Opprettet ny side

2021-11-22T10:47:31Z

Opprettet ny side

Ny side

{{Infoboks gard
| navn = Sletholen søndre
| altnavn =
| førstnevnt = Ca. 1775
| ryddet =
| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| sokn = Brandval
| fylke = [[Forside:Innlandet fylke|Innlandet]] (tidl. [[Forside:Hedmark|Hedmark]])
| utskilt = 1923
| gnr =
| bnr = 94/19
| type = [[Småbruk]] (tidl. [[husmannsplass]])
| bilde = Sletholen-plassene Brandval vestside 1962.jpg
| bildetekst = Søndre Sletholen nærmest. Deretter Midtre og Nordre Sletholen. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1962}}
}}

{{thumb|Sletholen-plassene Brandval vestside kart 1952.jpg|Sletholen-plassene på kart fra 1952, her navngitt som Slethorn. [[Glomma]] i øst. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]].}}

'''[[Sletholen søndre (u. Gjølstad) (Brandval vestside)|Sletholen søndre]]''' er navnet på en tidligere [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Nordre Gjølstad i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassene skole på [[Stormoen (Brandval vestside)|Gjølstadmoen]].

Plassen ligger vel 2 km vest for Vestre Solørveg og omtrent rett vest for garden Nordre Gjølstad. Dette var en av tre Sletholen-plasser under Gjølstad og må ikke forveksles med Sletholen-plassene under garden Lie. Plassen var ryddet og hadde bosetning fra rundt 1770, men var ikke bosatt ved tellingen 1801 og er heller ikke avmerket på kart fra 1805.

Svend Olsen og kona Stine Andersdatter (Olsdatter i en kilde) skal ha tatt plassen i bruk rundt 1775. De bodde her da datteren Tore kom i 1776. Hun døde vel 3 år gammel. I 1779 fikk de Olea og i 1782 fikk de Peder her på plassen. Samme året døde husmannen Svend, 44 år gammel. Alt tyder på at Stine og de to gjenlevende barna forlot bygda like etter, og plassen lå øde i rundt 50 år.

Amund Sjønnesen, født 1797 fra Strøm i Odal, ble 1820 ble gift med Kari Gundersdatter, født 1793. De fikk datteren Anne før de kom til bygda. Da de fikk sønnen Sjønne i 1829, bodde de midlertidig på Bånerud. Så kom de til Sletholen, og her ble Karen født i 1833. Kari døde i 1833 – 40 år gammel. Amund giftet seg i 1835 med Ingeborg Andersdatter, født 1799 fra Ingelsrud i Vinger. De fikk tre døtre: Eli i 1834, Alette i 1836 og Berthea i 1839. Amund døde allerede i 1843 – 48 år gammel, og enken og barna drev plassen videre noen år. Rundt 1860 ble Sletholen delt, og enken ble med til Midtre Sletholen hvor hun døde i 1890.

Ole Martinsen, født 1841, var ved tellingen 1865 [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]] og bruker av den opprinnelige plassen. Han var da gift med Anne Andersdatter, 29 år og fra Sverige. De hadde barna Mathilde på 3 år og Olaf på 1 år. Annes søster het Kaisa, var 30 år og bodde på plassen som losjerende, og hadde sønnen Karl Eriksen på 3 år. Ole med familien flyttet noen år til Vestaberg, og senere emigrerte hele familien til Amerika. I 1875 var det en ny husmann her.

Søndre Sletholen var en liten plass. I 1865 hadde Ole 2 kuer og 2 sauer. Det ble satt 2 [[Leksikon:Tønne|tønner]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg og noe havre. I 1875 hadde Gunerius – som den nye brukeren het – 1 ku, 4 sauer og 1 gris. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg og noe havre. Husmannen Gunerius Olsen, født 1835, var gardbruker på Kirkhus ved tellingen 1865. Nå bruker han plassen sammen med kona Oliane Olsdatter, født 1836, og tre barn: Maria født i 1856, Ole i 1859 og Gunda i 1872. Ingen av disse er å finne i folketellingen for 1891, så de har nok emigrert.

Ole Martinsen het også husmannen som satt på plassen ved tellingen også i 1891. Men denne kom fra plassen [[Åserud (Brandval vestside)|Åserud]] under Unum, og han var gift med Karen Johnsdatter, født 1834. De hadde til sammen sju barn, Martinius i 1864, Thea i 1866, Otto i 1871, Johanne i 1874, tvillingene Johan og Albertha i 1877, Elise i 1879. I 1900 bor Ole og Karen med to av sine barn: Alberta og Elise. Det fantes også to barnebarn: Jenny Olava Karlsdatter født 1889 og Ottar Halfredsen født september 1899. Ole Martinsen flyttet like etter til [[Unumbsberget (Brandval vestside)|Unumsberget]].

En tredje Ole Martinsen ble bruker av plassen fra 1901. Han var født 1866, og kona Olivia Martinsdatter født 1863. Familien hadde tidligere bodd på [[Brauterhøgda (Brandval vestside)|Brauterhøgda]] og [[Lisdammen (Brandval vestside)|Lisdammen]], og kom hit til plassen sammen med tre barn: Betsy født 1893, Margit født 1895 og Laurits født i mars 1899. Da bodde familien fortsatt på Lisdammen.

I 1910 bor Ole og Olivia sammen med Margit og to nye barn, Olaf født 1901 og Signe født 1908. Også farmor Maren Arnesdatter har tilhold på plassen. Familien på fire er også husmann her i 1920. Plassen ble skylddelt fra Gjølstad 1923. Petter Sletholen, svigersønnen til John Johannessen på Nordre Sletholen, ble eier, og han står da også som eier i 1950:
{| class="wikitable"
|19
|Sletholen søndre
|0 mark 75 øre
|Petter O. Sletholen
|}

==Se også==
*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]
==Kilder og litteratur==
*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
**[[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008175|side=4}}.
**[[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018040448137|side=6}}.

[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Brandval]]

{{Artikkelkoord|60.26641|N|11.99214|Ø}}
{{bm}}