Slidredomen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 11. jun. 2023 kl. 14:10

2023-06-11T14:10:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2023 kl. 14:10
Linje 126:		Linje 126:

	Arbeidene med korskillet, altertavlen og prekestolen ble utskåret av Hans Jonassen Felde fra [[Torpa]] og malt i sterke farger av Ole Hermundsson Berge, opprinnelig fra [[Bagn]], men hadde kjøpt gården [[Berge (Vestre Slidre)\|Berge]] i Vestre Slidre. Han skapte en egen dekorasjonstil i Valdres og ble regnet som den fremste [[Rosemaling\|rosemaleren]] i hele Valdres.		Arbeidene med korskillet, altertavlen og prekestolen ble utskåret av Hans Jonassen Felde fra [[Torpa]] og malt i sterke farger av Ole Hermundsson Berge, opprinnelig fra [[Bagn]], men hadde kjøpt gården [[Berge (Vestre Slidre)\|Berge]] i Vestre Slidre. Han skapte en egen dekorasjonstil i Valdres og ble regnet som den fremste [[Rosemaling\|rosemaleren]] i hele Valdres.

			Det første orgelet ble levert av orgelbygger Albert Hollenbach (1850–1904) fra Neuruppin i [[Brandenburg]] i 1891.

	=== Koret ===		=== Koret ===

Marthe Glad: kursiverte alternative og eldre navn

2023-05-15T08:44:25Z

kursiverte alternative og eldre navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2023 kl. 08:44
Linje 38:		Linje 38:
	}}		}}
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Slidredomen.jpeg\|Kirken sett mot nord. Det lille hvite påbygget er [[sakristi]]et.\|Wolfmann\|2017}}</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Slidredomen.jpeg\|Kirken sett mot nord. Det lille hvite påbygget er [[sakristi]]et.\|Wolfmann\|2017}}</includeonly>
	'''[[Slidredomen]]''', opprinnelig '''Mariakirken i Slidre''' eller bare '''Slidre kirke''', i dag '''Vestre Slidre kirke''', er den største kirken i [[Valdres]] og omtalt som Valdres' hovedkirke. Den er viet til [[Jomfru Maria]] og er bygget i [[Romansk arkitektur\|romansk stil]] med runde buer over dører og vinduer. Det er et tørrmurt steingjerde rundt kirkestedet og med en port med årstallet 1170.		'''[[Slidredomen]]''', opprinnelig ''Mariakirken i Slidre'' eller bare ''Slidre kirke'', i dag '''Vestre Slidre kirke''', er den største kirken i [[Valdres]] og omtalt som Valdres' hovedkirke. Den er viet til [[Jomfru Maria]] og er bygget i [[Romansk arkitektur\|romansk stil]] med runde buer over dører og vinduer. Det er et tørrmurt steingjerde rundt kirkestedet og med en port med årstallet 1170.

	Den er første gang nevnt i skriftlige kilder i [[1264]] da den fattige Torstein ble utnevnt av pave Urban IV til prest i «ecclesia santae Mariae de Slidrum».</onlyinclude>		Den er første gang nevnt i skriftlige kilder i [[1264]] da den fattige Torstein ble utnevnt av pave Urban IV til prest i «ecclesia santae Mariae de Slidrum».</onlyinclude>

Marthe Glad: f2

2023-05-15T08:42:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2023 kl. 08:42
Linje 221:		Linje 221:
	[[Kategori:Vestre Slidre kommune]]		[[Kategori:Vestre Slidre kommune]]
	[[Kategori:Valdres]]		[[Kategori:Valdres]]
	{{bm}}{{~~F-merkingsforslag~~}}		{{bm}}
			{{F2}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

2022-11-24T12:37:54Z

Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2022 kl. 12:37
Linje 213:		Linje 213:

	{{Artikkelkoord\|61.09037\|N\|8.97996\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|61.09037\|N\|8.97996\|Ø}}
	~~[[Kategori:Kirker]]~~
	[[Kategori:Steinkirker]]		[[Kategori:Steinkirker]]
	[[Kategori:Middelalderkirker]]		[[Kategori:Middelalderkirker]]

Cnyborg på 7. jun. 2022 kl. 11:09

2022-06-07T11:09:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2022 kl. 11:09
Linje 56:		Linje 56:
	Navnet «Slidredomen» henviser til at kirken er en [[domkirke]] eller en katedral som er en [[biskop]]s setekirke og [[bispedømme]]ts hovedkirke. I disse kirkene er det kirkelige handlinger som for eksempel presteordinasjoner som bare kan utføres av biskopen, og biskopen har en egen stol i koret, og ordet katedral er en henvisning til biskopens lærestol, ''cathedra''. Men denne kirken er idag en soknekirke unbder navnet ''Vestre Slidre kirke'', men det har fra gammel tid vært hovedkirken for hele Valdres.		Navnet «Slidredomen» henviser til at kirken er en [[domkirke]] eller en katedral som er en [[biskop]]s setekirke og [[bispedømme]]ts hovedkirke. I disse kirkene er det kirkelige handlinger som for eksempel presteordinasjoner som bare kan utføres av biskopen, og biskopen har en egen stol i koret, og ordet katedral er en henvisning til biskopens lærestol, ''cathedra''. Men denne kirken er idag en soknekirke unbder navnet ''Vestre Slidre kirke'', men det har fra gammel tid vært hovedkirken for hele Valdres.

	Men «domer» er også unntaksvis blitt brukt om særlige store kirker, uten at de har vært katedraler, som [[Ullensaker kirke]] (Romeriksdomen), [[Norderhov kirke]] (Ringeriksdomen), [[Sør-Fron kirke]] (Gudbrandsdalsdomen) og [[Aurland kirke]] (Sognedomen). Men i en slik navnetradisjon skulle Slidredomen blitt kalt «Valdresdomen». Den har aldri har vært et bispesete for et bispedømme, men hovedkirke for [[prost]]en i Valdres. Navnet Slidredomen finnes heller ikke i noen skriftelige kilder, verken fra middelalderen eller fra århundrene etter [[reformasjonen]], hvor den bare omtales som ''Slidre kirke''. Først på 1900-tallet ble kirken omtalt som Slidrekirka/Slidrekyrja eller Slidredomen, om hverandre.		Men «domer» er også unntaksvis blitt brukt om særlige store kirker, uten at de har vært katedraler, som [[Ullensaker kirke]] (Romeriksdomen), [[Norderhov kirke]] (Ringeriksdomen), [[Sør-Fron kirke]] (Gudbrandsdalsdomen) og [[Aurland kirke]] (Sognedomen). Men i en slik navnetradisjon skulle Slidredomen blitt kalt «Valdresdomen». Den har aldri har vært et bispesete for et bispedømme, men hovedkirke for [[prost]]en i Valdres. Navnet Slidredomen finnes heller ikke i noen skriftelige kilder, verken fra middelalderen eller fra århundrene etter [[reformasjonen]], hvor den bare omtales som ''Slidre kirke''. Først på 1900-tallet ble kirken omtalt som Slidrekirka/Slidrekyrja eller Slidredomen, om hverandre. Første gang det dukka opp i en avis var i ''Valdres'' i 1904.<ref>''Valdres''. 1904-12-31. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_valdres_null_null_19041231_2_150_1}}.</ref>

	== Alderen ==		== Alderen ==
Linje 201:		Linje 201:
	Slidredomen beslag kordør.jpg\|Beslaget på kordøra mot sakristiet.{{byline\|[[Riksantikvaren]]}}		Slidredomen beslag kordør.jpg\|Beslaget på kordøra mot sakristiet.{{byline\|[[Riksantikvaren]]}}
	</gallery>		</gallery>

			== Referanser ==
			<references />

	== Kilder ==		== Kilder ==

Kallrustad: /* Navnet «Slidredomen» */ korr.

2022-05-24T07:48:34Z

Navnet «Slidredomen»: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2022 kl. 07:48
Linje 54:		Linje 54:

	== Navnet «Slidredomen» ==		== Navnet «Slidredomen» ==
	Navnet «Slidredomen» henviser til at kirken er en [[domkirke]] eller en katedral som er er en [[biskop]]s setekirke og [[bispedømme]]ts hovedkirke. I disse kirkene er det kirkelige handlinger som for eksempel presteordinasjoner som bare kan utføres av biskopen, og biskopen har en egen stol i koret, og ordet katedral er en henvisning til biskopens lærestol, ''cathedra''. Men denne kirken er idag en soknekirke unbder navnet ''Vestre Slidre kirke'', men det har fra gammel tid vært hovedkirken for hele Valdres.		Navnet «Slidredomen» henviser til at kirken er en [[domkirke]] eller en katedral som er en [[biskop]]s setekirke og [[bispedømme]]ts hovedkirke. I disse kirkene er det kirkelige handlinger som for eksempel presteordinasjoner som bare kan utføres av biskopen, og biskopen har en egen stol i koret, og ordet katedral er en henvisning til biskopens lærestol, ''cathedra''. Men denne kirken er idag en soknekirke unbder navnet ''Vestre Slidre kirke'', men det har fra gammel tid vært hovedkirken for hele Valdres.

	Men «domer» er også unntaksvis blitt brukt om særlige store kirker, uten at de har vært katedraler, som [[Ullensaker kirke]] (Romeriksdomen), [[Norderhov kirke]] (Ringeriksdomen), [[Sør-Fron kirke]] (Gudbrandsdalsdomen) og [[Aurland kirke]] (Sognedomen). Men i en slik navnetradisjon skulle Slidredomen blitt kalt «Valdresdomen». Den har aldri har vært et bispesete for et bispedømme, men hovedkirke for [[prost]]en i Valdres. Navnet Slidredomen finnes heller ikke i noen skriftelige kilder, verken fra middelalderen eller fra århundrene etter [[reformasjonen]], hvor den bare omtales som ''Slidre kirke''. Først på 1900-tallet ble kirken omtalt som Slidrekirka/Slidrekyrja eller Slidredomen, om hverandre.		Men «domer» er også unntaksvis blitt brukt om særlige store kirker, uten at de har vært katedraler, som [[Ullensaker kirke]] (Romeriksdomen), [[Norderhov kirke]] (Ringeriksdomen), [[Sør-Fron kirke]] (Gudbrandsdalsdomen) og [[Aurland kirke]] (Sognedomen). Men i en slik navnetradisjon skulle Slidredomen blitt kalt «Valdresdomen». Den har aldri har vært et bispesete for et bispedømme, men hovedkirke for [[prost]]en i Valdres. Navnet Slidredomen finnes heller ikke i noen skriftelige kilder, verken fra middelalderen eller fra århundrene etter [[reformasjonen]], hvor den bare omtales som ''Slidre kirke''. Først på 1900-tallet ble kirken omtalt som Slidrekirka/Slidrekyrja eller Slidredomen, om hverandre.

Kallrustad på 23. mai 2022 kl. 09:28

2022-05-23T09:28:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2022 kl. 09:28
Linje 37:		Linje 37:
	\| diverse = Rikt dekorert korskille fra 1798.		\| diverse = Rikt dekorert korskille fra 1798.
	}}		}}
	{{thumb\|~~Vestre Slidre kirke eksteriør - NB MS G4 0641~~.~~jpg~~\|~~Kirkestedet~~ sett ~~fra sør, prestegården bak til venstre med våningshuset i~~ [[~~Empirestil\|empire~~]] ~~fra 1818~~.\|~~[[Marthinius Skøien]]/[[Nasjonalbiblioteket]]~~\|~~1880-1910~~}}		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Slidredomen.jpeg\|Kirken sett mot nord. Det lille hvite påbygget er [[sakristi]]et.\|Wolfmann\|2017}}</includeonly>
	'''[[Slidredomen]]''', ~~oppr.~~ '''Mariakirken i Slidre''' eller bare '''Slidre kirke''', i dag '''Vestre Slidre kirke''', er den største kirken i [[Valdres]] og omtalt som Valdres' hovedkirke. Den er viet til [[Jomfru Maria]] og er bygget i [[Romansk arkitektur\|romansk stil]] med runde buer over dører og vinduer. Det er et tørrmurt steingjerde rundt kirkestedet og med en port med årstallet 1170.		'''[[Slidredomen]]''', opprinnelig '''Mariakirken i Slidre''' eller bare '''Slidre kirke''', i dag '''Vestre Slidre kirke''', er den største kirken i [[Valdres]] og omtalt som Valdres' hovedkirke. Den er viet til [[Jomfru Maria]] og er bygget i [[Romansk arkitektur\|romansk stil]] med runde buer over dører og vinduer. Det er et tørrmurt steingjerde rundt kirkestedet og med en port med årstallet 1170.

	Den er første gang nevnt i skriftlige kilder i [[1264]] da den fattige Torstein ble utnevnt av pave Urban IV til prest i «ecclesia santae Mariae de Slidrum».		Den er første gang nevnt i skriftlige kilder i [[1264]] da den fattige Torstein ble utnevnt av pave Urban IV til prest i «ecclesia santae Mariae de Slidrum».</onlyinclude>

	== Kirkelige tilknytninger ==		== Kirkelige tilknytninger ==
			{{thumb\|Vestre Slidre kirke eksteriør - NB MS G4 0641.jpg\|Kirkestedet sett fra sør, prestegården bak til venstre med våningshuset i [[Empirestil\|empire]] fra 1818.\|[[Marthinius Skøien]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1880-1910}}
	Kirken var i middelalderen og fram til 1631 knyttet til [[Stavanger bispedømme]], deretter til [[Oslo bispedømme]] til Valdres i 1863 ble en del av det nyopprettede [[Hamar bispedømme]].		Kirken var i middelalderen og fram til 1631 knyttet til [[Stavanger bispedømme]], deretter til [[Oslo bispedømme]] til Valdres i 1863 ble en del av det nyopprettede [[Hamar bispedømme]].

	Valdres var sammen med [[Hallingdal]] og [[Eidfjord (tettstad)\|Eidfjord]] i [[Hardanger]] et [[prosti]] fra 1500-talet og fram til 1737, da Valdres ble slått sammen med [[Land prestegjeld\|Land]], [[Toten prestegjeld\|Toten]], [[Vardal prestegjeld\|Vardal]] og [[Biri prestegjeld\|Biri]], mens Hallingdal ble slått sammen med [[Ringerike]]. I 1852 ble Valdres [[Valdres prosti\|et eget prosti]].		Valdres var sammen med [[Hallingdal]] og [[Eidfjord (tettstad)\|Eidfjord]] i [[Hardanger]] et [[prosti]] fra 1500-talet og fram til 1737, da Valdres ble slått sammen med [[Land prestegjeld\|Land]], [[Toten prestegjeld\|Toten]], [[Vardal prestegjeld\|Vardal]] og [[Biri prestegjeld\|Biri]], mens Hallingdal ble slått sammen med [[Ringerike]]. I 1852 ble Valdres [[Valdres prosti\|et eget prosti]].

	Kirken har i flere perioder vært sete for [[prost]]en, allerede i middelalderen satt prosten i Slidre. Etter reformasjonen ble prosten valgt blant sogneprestene og prosten holdt da til ved de ulike prestegjeldene, herunder Slidre		Kirken har i flere perioder vært sete for [[prost]]en, allerede i middelalderen satt prosten i Slidre. Etter reformasjonen ble prosten valgt blant sogneprestene og prosten holdt da til ved de ulike prestegjeldene, herunder Slidre.

	== Valgkirke 1814 ==		== Valgkirke 1814 ==

PaulVIF: /* Nordhagens opptegninger */

2021-10-30T07:27:46Z

Nordhagens opptegninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2021 kl. 07:27
Linje 198:		Linje 198:
	Slidredomen koråpning prekestol.jpg\|Koråpningen med korskillet og prekestolen.{{byline\|[[Riksantikvaren]]}}		Slidredomen koråpning prekestol.jpg\|Koråpningen med korskillet og prekestolen.{{byline\|[[Riksantikvaren]]}}
	Slidredomen beslag sørprotal.jpg\|Beslag med alenmål på sørportalen.{{byline\|[[Riksantikvaren]]}}		Slidredomen beslag sørprotal.jpg\|Beslag med alenmål på sørportalen.{{byline\|[[Riksantikvaren]]}}
			Slidredomen beslag kordør.jpg\|Beslaget på kordøra mot sakristiet.{{byline\|[[Riksantikvaren]]}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF: /* Kirkegården */

2021-10-30T05:39:34Z

Kirkegården

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2021 kl. 05:39
Linje 180:		Linje 180:
	Det er også graver i en murt krypt under koret med mange kister med balsamerte lik. Dette er trolig tidligere prester og deres familier. Slik gravlegging under kirkegulvet ble forbudt i 1805.		Det er også graver i en murt krypt under koret med mange kister med balsamerte lik. Dette er trolig tidligere prester og deres familier. Slik gravlegging under kirkegulvet ble forbudt i 1805.

	Rundt kirkegården er det et tørrmurt steingjerde.		Rundt den eldste delen av kirkegården er det et tørrmurt steingjerde.

	== Galleri ==		== Galleri ==

PaulVIF: /* Nordhagens opptegninger */

2021-10-29T16:11:36Z

Nordhagens opptegninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2021 kl. 16:11
Linje 192:		Linje 192:
	Artitekt [[Olaf Nordhagen]] foretok i august 1905 en opptegning av kirken, ref også plantegningen under avsnittet [[#Eksteriøret\|Eksteriøret]].		Artitekt [[Olaf Nordhagen]] foretok i august 1905 en opptegning av kirken, ref også plantegningen under avsnittet [[#Eksteriøret\|Eksteriøret]].
	<gallery widths="250" heights="250">		<gallery widths="250" heights="250">
			Slidredomen detalj prekestol.jpg\|Detalj fra en av platene mot nord i prekestolen.{{byline\|[[Riksantikvaren]]}}
			Slidredomen detalj tak koret.jpg\|Detalj fra taket i koret.{{byline\|[[Riksantikvaren]]}}
	Slidredomen snittegning.jpg\|Snittegning gjennom skipet og koret.{{byline\|[[Riksantikvaren]]}}		Slidredomen snittegning.jpg\|Snittegning gjennom skipet og koret.{{byline\|[[Riksantikvaren]]}}
	Slidredomen støpul tegning.jpg\|Snitt- og plantegning av støpulen.{{byline\|[[Riksantikvaren]]}}		Slidredomen støpul tegning.jpg\|Snitt- og plantegning av støpulen.{{byline\|[[Riksantikvaren]]}}
	Slidredomen koråpning prekestol.jpg\|Koråpningen med korskillet og prekestolen.{{byline\|[[Riksantikvaren]]}}		Slidredomen koråpning prekestol.jpg\|Koråpningen med korskillet og prekestolen.{{byline\|[[Riksantikvaren]]}}
	Slidredomen beslag sørprotal.jpg\|Beslag med alenmål på sørportalen.{{byline\|[[Riksantikvaren]]}}		Slidredomen beslag sørprotal.jpg\|Beslag med alenmål på sørportalen.{{byline\|[[Riksantikvaren]]}}
	~~Slidredomen detalj prekestol.jpg\|Detalj fra en av platene mot nord i prekestolen.{{byline\|[[Riksantikvaren]]}}~~
	~~Slidredomen detalj tak koret.jpg\|Detalj fra taket i koret.{{byline\|[[Riksantikvaren]]}}~~
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2021 kl. 16:11
Linje 192:		Linje 192:
	Artitekt [[Olaf Nordhagen]] foretok i august 1905 en opptegning av kirken, ref også plantegningen under avsnittet [[#Eksteriøret\|Eksteriøret]].		Artitekt [[Olaf Nordhagen]] foretok i august 1905 en opptegning av kirken, ref også plantegningen under avsnittet [[#Eksteriøret\|Eksteriøret]].
	<gallery widths="250" heights="250">		<gallery widths="250" heights="250">
			Slidredomen detalj prekestol.jpg\|Detalj fra en av platene mot nord i prekestolen.{{byline\|[[Riksantikvaren]]}}
			Slidredomen detalj tak koret.jpg\|Detalj fra taket i koret.{{byline\|[[Riksantikvaren]]}}
	Slidredomen snittegning.jpg\|Snittegning gjennom skipet og koret.{{byline\|[[Riksantikvaren]]}}		Slidredomen snittegning.jpg\|Snittegning gjennom skipet og koret.{{byline\|[[Riksantikvaren]]}}
	Slidredomen støpul tegning.jpg\|Snitt- og plantegning av støpulen.{{byline\|[[Riksantikvaren]]}}		Slidredomen støpul tegning.jpg\|Snitt- og plantegning av støpulen.{{byline\|[[Riksantikvaren]]}}
	Slidredomen koråpning prekestol.jpg\|Koråpningen med korskillet og prekestolen.{{byline\|[[Riksantikvaren]]}}		Slidredomen koråpning prekestol.jpg\|Koråpningen med korskillet og prekestolen.{{byline\|[[Riksantikvaren]]}}
	Slidredomen beslag sørprotal.jpg\|Beslag med alenmål på sørportalen.{{byline\|[[Riksantikvaren]]}}		Slidredomen beslag sørprotal.jpg\|Beslag med alenmål på sørportalen.{{byline\|[[Riksantikvaren]]}}
	~~Slidredomen detalj prekestol.jpg\|Detalj fra en av platene mot nord i prekestolen.{{byline\|[[Riksantikvaren]]}}~~
	~~Slidredomen detalj tak koret.jpg\|Detalj fra taket i koret.{{byline\|[[Riksantikvaren]]}}~~
	</gallery>		</gallery>