Snøploger fra Kaarbøverkstedet - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-24T06:59:29Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 06:59
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Kaarbøs Mek. Verksted]]		[[Kategori:Kaarbøs Mek. Verksted]]
	[[Kategori:Seljestad (Harstad)]]		[[Kategori:Seljestad (Harstad)]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Industri og handverk]]		[[Kategori:Industri og handverk]]
	[[Kategori:Verft]]		[[Kategori:Verft]]
	[[Kategori:Skipsbygging]]		[[Kategori:Skipsbygging]]

Gunnar E. Kristiansen: lenker mm

2019-03-06T13:46:17Z

lenker mm

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2019 kl. 13:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Snøplog-arbeidslaget.jpeg\|Reobert Eliassens snøplogarbeidslag: Foran fra venstre: [[Reobert Eliassen]], Henry Enoksen og Svein Sørensen. Bak: [[Mikal Olafsen]], Alf Pettersen, Birger Holen og [[Ivar Hansen]]. Fotografert utenfor arbeidsbrakka ved [[Seljestad Trelastlager]]. Bildet henger på veggen i [[Harstad skipsverftshistorie]] sine lokaler.\|Ukjent /[[Harstad skipsverftshistorie]]}}		{{thumb høyre\|Snøplog-arbeidslaget.jpeg\|Reobert Eliassens snøplogarbeidslag: Foran fra venstre: [[Reobert Eliassen]], Henry Enoksen og Svein Sørensen. Bak: [[Mikal Olafsen]], Alf Pettersen, Birger Holen og [[Ivar Hansen]]. Fotografert utenfor arbeidsbrakka ved [[Seljestad Trelastlager]]. Bildet henger på veggen i [[Harstad skipsverftshistorie]] sine lokaler.\|Ukjent /[[Harstad skipsverftshistorie]]}}
	I 1936 startet Kaarbøverkstedet [[Snøploger fra Kaarbøverkstedet\|produksjon av snøploger]]. Det ble en suksess, og etter hvert kom det inn ordre fra hele [[Nord-Norge]].		I 1936 startet Kaarbøverkstedet [[Snøploger fra Kaarbøverkstedet\|produksjon av snøploger]]. Det ble en suksess, og etter hvert kom det inn ordre fra hele [[Nord-Norge]].
	[[Kaarbøs Mek. Verksted\|Harstad Mekaniske Verksted]] sluttet å bygge skip etter krisa som endte med konkurs etter at den helsveiste motortankeren «Vesco» var levert i [[1927]]. Da verftet startet opp igjen med brødrene Agnar og Einar Kaarbø i spiss for det som fra nå ble [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S, valgte de å satse på vedlikehold, ombygginger og reparasjonsoppdrag. Men bedriften hadde også behov for flere bein å stå på. Ofte kunne det være vanskelig å få inn skip til overhaling og vedlikehold vinterstid. Den innovative Agnar, som var utdannet maskiningeniør med praksis fra verft i [[Bergen]], [[Bodø]] og Glasgow og annen mekanisk virksomhet i [[USA]], var godt bevandret i konstruksjon av vinsjer og spill, som han var engasjert med fra han kom tilbake til [[Harstad]] i [[1920]]. Snøplogproduksjonen ble et godt tilskudd til verkstedets ellers sjøverts pregede aktiviteter. I [[1937]] fikk [[Agnar Kaarbø (1881-1962)\|ing. Kaarbø]] også igangsatt bygging av busser, men det er «en annen historie».		[[Kaarbøs Mek. Verksted\|Harstad Mekaniske Verksted]] sluttet å bygge skip etter krisa som endte med konkurs etter at den helsveiste motortankeren «Vesco» var levert i [[1927]]. Da verftet startet opp igjen med brødrene [[Agnar Kaarbø (1881-1962)\|Agnar]] og [[Einar Kaarbø]] i spiss for det som fra nå ble [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S, valgte de å satse på vedlikehold, ombygginger og reparasjonsoppdrag. Men bedriften hadde også behov for flere bein å stå på. Ofte kunne det være vanskelig å få inn skip til overhaling og vedlikehold vinterstid. Den innovative Agnar, som var utdannet maskiningeniør med praksis fra verft i [[Bergen]], [[Bodø]] og Glasgow og annen mekanisk virksomhet i [[USA]], var godt bevandret i konstruksjon av vinsjer og spill, som han var engasjert med fra han kom tilbake til [[Harstad]] i [[1920]]. Snøplogproduksjonen ble et godt tilskudd til verkstedets ellers sjøverts pregede aktiviteter. I [[1937]] fikk [[Agnar Kaarbø (1881-1962)\|ing. Kaarbø]] også igangsatt bygging av busser, men det er «en annen historie».
	{{thumb høyre\|Snøplog fra KMV.jpg\|Slik så den ut, den klassiske spissplogen fra KMV.\|[[Sevald Eilertsen]], [[Harstad Tidende]] }}		{{thumb høyre\|Snøplog fra KMV.jpg\|Slik så den ut, den klassiske spissplogen fra KMV.\|[[Sevald Eilertsen]], [[Harstad Tidende]] }}
	== Store ordre ==		== Store ordre ==
Linje 15:		Linje 15:

	== Forhaling ==		== Forhaling ==
	Av hensyn til de øvrige arbeiderne på verftet, som hadde sin daglige gjenge forbi gammelsmia og ~~støyperier~~, som altså nå var blitt til «3-3», ble det besluttet å flytte plogarbeidet ut av selve verkstedtomta; til «Selmer-brakka» lokalisert litt sør for [[Seljestad trelastlager]], og omtrent på høyde med den slipen som [[Johan Markussen]] bygde for å få satt ut båtene han produserte her i de første åra inn i det 20. århundret.		Av hensyn til de øvrige arbeiderne på verftet, som hadde sin daglige gjenge forbi gammelsmia og støyperiet, som altså nå var blitt til «3-3», ble det besluttet å flytte plogarbeidet ut av selve verkstedtomta; til «Selmer-brakka» lokalisert litt sør for [[Seljestad trelastlager]], og omtrent på høyde med den slipen som [[Johan Markussen]] bygde for å få satt ut båtene han produserte her i de første åra inn i det 20. århundret.
	For plog-arbeidslaget ble det litt bedre forhold, etter som det nye plogverkstedet var bygd av tre, og på den måten «slukte» en god del av bankelydene fra stålplatene. Men for folk som bodde i husene rundt den nye arbeidsplassen ble det nær uutholdelige forhold. Likevel, så vidt vites ble det aldri reist seriøse krav på å få stanset virksomheten som ikke ble avsluttet før ved inngangen til 1970-åra, etter at den siste stor-ordren var gjort i [[1968]].		For plog-arbeidslaget ble det litt bedre forhold, etter som det nye plogverkstedet var bygd av tre, og på den måten «slukte» en god del av bankelydene fra stålplatene. Men for folk som bodde i husene rundt den nye arbeidsplassen ble det nær uutholdelige forhold. Likevel, så vidt vites ble det aldri reist seriøse krav på å få stanset virksomheten som ikke ble avsluttet før ved inngangen til 1970-åra, etter at den siste stor-ordren var gjort i [[1968]].

	== Arbeid som betalte seg ==		== Arbeid som betalte seg ==
	I reportasjen fra Harstad Tidende så vi at det var blitt produsert mer enn 100 ploger i 1954. Mikal Olafsen, som var en av dem som arbeidet lenge med denne virksomheten, forteller at et år kom det en stor-ordre fra [[Forsvaret]], som bestilte 100 snøploger til forskjellige formål. Arbeidet ble godt betalt, akkordene var rimelig bra – for arbeiderne, og vi forstår også at verkstedet tjente gode penger på denne virksomheten som altså vedvarte i samfulle 35 år. Virksomheten gikk riktignok ikke med like stor kraft og mengde gjennom alle årene, men vi blir fortalt at enkelte år ble det produsert snøploger i godt sommervær så svetten silte, så vel som gjennom hele vinteren, våren og høsten!		I reportasjen fra [[Harstad Tidende]] så vi at det var blitt produsert mer enn 100 ploger i 1954. Mikal Olafsen, som var en av dem som arbeidet lenge med denne virksomheten, forteller at et år kom det en stor-ordre fra [[Forsvaret]], som bestilte 100 snøploger til forskjellige formål. Arbeidet ble godt betalt, akkordene var rimelig bra – for arbeiderne, og vi forstår også at verkstedet tjente gode penger på denne virksomheten, som altså vedvarte i samfulle 35 år. Virksomheten gikk riktignok ikke med like stor kraft og mengde gjennom alle årene, men vi blir fortalt at enkelte år ble det produsert snøploger i godt sommervær så svetten silte, så vel som gjennom hele vinteren, våren og høsten!

	== Materiell til flyplasssen ==		== Materiell til flyplasssen ==
	Da det som seinere er blitt til [[Harstad/Narvik flyplass]], [[Evenes]] sto klar til bruk i 1973 ble brøytemateriellet levert fra Kaarbøs Mek. Verksted.		Da det som seinere er blitt til [[Harstad/Narvik flyplass]], [[Evenes]] sto klar til bruk i 1973 ble brøytemateriellet levert fra [[Kaarbøs Mek. Verksted]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

Gunnar E. Kristiansen på 6. mar. 2019 kl. 13:41

2019-03-06T13:41:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2019 kl. 13:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Snøplog-arbeidslaget.jpeg\|Reobert Eliassens snøplogarbeidslag: Foran fra venstre: [[Reobert Eliassen]], Henry Enoksen og Svein Sørensen. Bak: [[Mikal Olafsen]], Alf Pettersen, Birger Holen og [[Ivar Hansen]]. Fotografert utenfor arbeidsbrakka ved [[Seljestad Trelastlager]]. Bildet henger på veggen i Harstad skipsverftshistorie sine lokaler.\|Ukjent /[[Harstad skipsverftshistorie]]}}		{{thumb høyre\|Snøplog-arbeidslaget.jpeg\|Reobert Eliassens snøplogarbeidslag: Foran fra venstre: [[Reobert Eliassen]], Henry Enoksen og Svein Sørensen. Bak: [[Mikal Olafsen]], Alf Pettersen, Birger Holen og [[Ivar Hansen]]. Fotografert utenfor arbeidsbrakka ved [[Seljestad Trelastlager]]. Bildet henger på veggen i [[Harstad skipsverftshistorie]] sine lokaler.\|Ukjent /[[Harstad skipsverftshistorie]]}}
	I 1936 startet Kaarbøverkstedet [[Snøploger fra Kaarbøverkstedet\|produksjon av snøploger]]. Det ble en suksess, og etter hvert kom det inn ordre fra hele [[Nord-Norge]].		I 1936 startet Kaarbøverkstedet [[Snøploger fra Kaarbøverkstedet\|produksjon av snøploger]]. Det ble en suksess, og etter hvert kom det inn ordre fra hele [[Nord-Norge]].
	[[Kaarbøs Mek. Verksted\|Harstad Mekaniske Verksted]] sluttet å bygge skip etter krisa som endte med konkurs etter at den helsveiste motortankeren «Vesco» var levert i [[1927]]. Da verftet startet opp igjen med brødrene Agnar og Einar Kaarbø i spiss for det som fra nå ble [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S, valgte de å satse på vedlikehold, ombygginger og reparasjonsoppdrag. Men bedriften hadde også behov for flere bein å stå på. Ofte kunne det være vanskelig å få inn skip til overhaling og vedlikehold vinterstid. Den innovative Agnar, som var utdannet maskiningeniør med praksis fra verft i [[Bergen]], [[Bodø]] og Glasgow og annen mekanisk virksomhet i [[USA]], var godt bevandret i konstruksjon av vinsjer og spill, som han var engasjert med fra han kom tilbake til [[Harstad]] i [[1920]]. Snøplogproduksjonen ble et godt tilskudd til verkstedets ellers sjøverts pregede aktiviteter. I [[1937]] fikk [[Agnar Kaarbø (1881-1962)\|ing. Kaarbø]] også igangsatt bygging av busser, men det er «en annen historie».		[[Kaarbøs Mek. Verksted\|Harstad Mekaniske Verksted]] sluttet å bygge skip etter krisa som endte med konkurs etter at den helsveiste motortankeren «Vesco» var levert i [[1927]]. Da verftet startet opp igjen med brødrene Agnar og Einar Kaarbø i spiss for det som fra nå ble [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S, valgte de å satse på vedlikehold, ombygginger og reparasjonsoppdrag. Men bedriften hadde også behov for flere bein å stå på. Ofte kunne det være vanskelig å få inn skip til overhaling og vedlikehold vinterstid. Den innovative Agnar, som var utdannet maskiningeniør med praksis fra verft i [[Bergen]], [[Bodø]] og Glasgow og annen mekanisk virksomhet i [[USA]], var godt bevandret i konstruksjon av vinsjer og spill, som han var engasjert med fra han kom tilbake til [[Harstad]] i [[1920]]. Snøplogproduksjonen ble et godt tilskudd til verkstedets ellers sjøverts pregede aktiviteter. I [[1937]] fikk [[Agnar Kaarbø (1881-1962)\|ing. Kaarbø]] også igangsatt bygging av busser, men det er «en annen historie».

Gunnar E. Kristiansen på 24. feb. 2019 kl. 13:33

2019-02-24T13:33:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2019 kl. 13:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Snøplog-arbeidslaget.jpeg\|Reobert Eliassens snøplogarbeidslag: Foran fra venstre: [[Reobert Eliassen]], Henry Enoksen og Svein Sørensen. Bak: Mikal Olafsen, Alf Pettersen, Birger Holen og [[Ivar Hansen]]. Fotografert utenfor arbeidsbrakka ved Seljestad Trelastlager. Bildet henger på veggen i Harstad skipsverftshistorie sine lokaler.\|Ukjent /Harstad skipsverftshistorie}}		{{thumb høyre\|Snøplog-arbeidslaget.jpeg\|Reobert Eliassens snøplogarbeidslag: Foran fra venstre: [[Reobert Eliassen]], Henry Enoksen og Svein Sørensen. Bak: [[Mikal Olafsen]], Alf Pettersen, Birger Holen og [[Ivar Hansen]]. Fotografert utenfor arbeidsbrakka ved [[Seljestad Trelastlager]]. Bildet henger på veggen i Harstad skipsverftshistorie sine lokaler.\|Ukjent /[[Harstad skipsverftshistorie]]}}
	I 1936 startet Kaarbøverkstedet [[Snøploger fra Kaarbøverkstedet\|produksjon av snøploger]]. Det ble en suksess, og etter hvert kom det inn ordre fra hele Nord-Norge.		I 1936 startet Kaarbøverkstedet [[Snøploger fra Kaarbøverkstedet\|produksjon av snøploger]]. Det ble en suksess, og etter hvert kom det inn ordre fra hele [[Nord-Norge]].
	[[Kaarbøs Mek. Verksted\|Harstad Mekaniske Verksted]] sluttet å bygge skip etter krisa som endte med konkurs etter at den helsveiste motortankeren «Vesco» var levert i [[1927]]. Da verftet startet opp igjen med brødrene Agnar og Einar Kaarbø i spiss for det som fra nå ble [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S, valgte de å satse på vedlikehold, ombygginger og reparasjonsoppdrag. Men bedriften hadde også behov for flere bein å stå på. Ofte kunne det være vanskelig å få inn skip til overhaling og vedlikehold vinterstid. Den innovative Agnar, som var utdannet maskiningeniør med praksis fra verft i [[Bergen]], [[Bodø]] og Glasgow og annen mekanisk virksomhet i [[USA]], var godt bevandret i konstruksjon av vinsjer og spill, som han var engasjert med fra han kom tilbake til [[Harstad]] i [[1920]]. Snøplogproduksjonen ble et godt tilskudd til verkstedets ellers sjøverts pregede aktiviteter. I [[1937]] fikk [[Agnar Kaarbø (1881-1962)\|ing. Kaarbø]] også igangsatt bygging av busser, men det er «en annen historie».		[[Kaarbøs Mek. Verksted\|Harstad Mekaniske Verksted]] sluttet å bygge skip etter krisa som endte med konkurs etter at den helsveiste motortankeren «Vesco» var levert i [[1927]]. Da verftet startet opp igjen med brødrene Agnar og Einar Kaarbø i spiss for det som fra nå ble [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S, valgte de å satse på vedlikehold, ombygginger og reparasjonsoppdrag. Men bedriften hadde også behov for flere bein å stå på. Ofte kunne det være vanskelig å få inn skip til overhaling og vedlikehold vinterstid. Den innovative Agnar, som var utdannet maskiningeniør med praksis fra verft i [[Bergen]], [[Bodø]] og Glasgow og annen mekanisk virksomhet i [[USA]], var godt bevandret i konstruksjon av vinsjer og spill, som han var engasjert med fra han kom tilbake til [[Harstad]] i [[1920]]. Snøplogproduksjonen ble et godt tilskudd til verkstedets ellers sjøverts pregede aktiviteter. I [[1937]] fikk [[Agnar Kaarbø (1881-1962)\|ing. Kaarbø]] også igangsatt bygging av busser, men det er «en annen historie».
	{{thumb høyre\|Snøplog fra KMV.jpg\|Slik så den ut, den klassiske spissplogen fra KMV.\|Sevald Eilertsen, Harstad Tidende }}		{{thumb høyre\|Snøplog fra KMV.jpg\|Slik så den ut, den klassiske spissplogen fra KMV.\|[[Sevald Eilertsen]], [[Harstad Tidende]] }}
	== Store ordre ==		== Store ordre ==
	31. januar [[1955]] meldte [[Harstad Tidende]] gjennom en tre-spalters reportasje at KMV hadde produsert over 100 snøploger i [[1954]]. Verftets sekretær [[Richard Kaarbø]] (sønn av Agnar), uttrykte stor glede over utviklingen innen denne bi-virksomheten, men vi får samtidig vite en del om frustrasjonen over at ordrene kom så tett opp mot sesongstart. Det ville vært så mye enklere å få planlagt og utført arbeidet som [[Statens vegvesen\|Vegvesenet]], kommunene og andre oppdragsgivere tilførte bedriften om de kom i rimelig tid før bestillingen skulle leveres.		31. januar [[1955]] meldte [[Harstad Tidende]] gjennom en tre-spalters reportasje at KMV hadde produsert over 100 snøploger i [[1954]]. Verftets sekretær [[Richard Kaarbø]] (sønn av Agnar), uttrykte stor glede over utviklingen innen denne bi-virksomheten, men vi får samtidig vite en del om frustrasjonen over at ordrene kom så tett opp mot sesongstart. Det ville vært så mye enklere å få planlagt og utført arbeidet som [[Statens vegvesen\|Vegvesenet]], kommunene og andre oppdragsgivere tilførte bedriften om de kom i rimelig tid før bestillingen skulle leveres.

Gunnar E. Kristiansen på 15. jan. 2018 kl. 19:48

2018-01-15T19:48:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2018 kl. 19:48
Linje 20:		Linje 20:
	== Arbeid som betalte seg ==		== Arbeid som betalte seg ==
	I reportasjen fra Harstad Tidende så vi at det var blitt produsert mer enn 100 ploger i 1954. Mikal Olafsen, som var en av dem som arbeidet lenge med denne virksomheten, forteller at et år kom det en stor-ordre fra [[Forsvaret]], som bestilte 100 snøploger til forskjellige formål. Arbeidet ble godt betalt, akkordene var rimelig bra – for arbeiderne, og vi forstår også at verkstedet tjente gode penger på denne virksomheten som altså vedvarte i samfulle 35 år. Virksomheten gikk riktignok ikke med like stor kraft og mengde gjennom alle årene, men vi blir fortalt at enkelte år ble det produsert snøploger i godt sommervær så svetten silte, så vel som gjennom hele vinteren, våren og høsten!		I reportasjen fra Harstad Tidende så vi at det var blitt produsert mer enn 100 ploger i 1954. Mikal Olafsen, som var en av dem som arbeidet lenge med denne virksomheten, forteller at et år kom det en stor-ordre fra [[Forsvaret]], som bestilte 100 snøploger til forskjellige formål. Arbeidet ble godt betalt, akkordene var rimelig bra – for arbeiderne, og vi forstår også at verkstedet tjente gode penger på denne virksomheten som altså vedvarte i samfulle 35 år. Virksomheten gikk riktignok ikke med like stor kraft og mengde gjennom alle årene, men vi blir fortalt at enkelte år ble det produsert snøploger i godt sommervær så svetten silte, så vel som gjennom hele vinteren, våren og høsten!

			== Materiell til flyplasssen ==
			Da det som seinere er blitt til [[Harstad/Narvik flyplass]], [[Evenes]] sto klar til bruk i 1973 ble brøytemateriellet levert fra Kaarbøs Mek. Verksted.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto

2018-01-15T19:43:49Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2018 kl. 19:43
Linje 2:		Linje 2:
	I 1936 startet Kaarbøverkstedet [[Snøploger fra Kaarbøverkstedet\|produksjon av snøploger]]. Det ble en suksess, og etter hvert kom det inn ordre fra hele Nord-Norge.		I 1936 startet Kaarbøverkstedet [[Snøploger fra Kaarbøverkstedet\|produksjon av snøploger]]. Det ble en suksess, og etter hvert kom det inn ordre fra hele Nord-Norge.
	[[Kaarbøs Mek. Verksted\|Harstad Mekaniske Verksted]] sluttet å bygge skip etter krisa som endte med konkurs etter at den helsveiste motortankeren «Vesco» var levert i [[1927]]. Da verftet startet opp igjen med brødrene Agnar og Einar Kaarbø i spiss for det som fra nå ble [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S, valgte de å satse på vedlikehold, ombygginger og reparasjonsoppdrag. Men bedriften hadde også behov for flere bein å stå på. Ofte kunne det være vanskelig å få inn skip til overhaling og vedlikehold vinterstid. Den innovative Agnar, som var utdannet maskiningeniør med praksis fra verft i [[Bergen]], [[Bodø]] og Glasgow og annen mekanisk virksomhet i [[USA]], var godt bevandret i konstruksjon av vinsjer og spill, som han var engasjert med fra han kom tilbake til [[Harstad]] i [[1920]]. Snøplogproduksjonen ble et godt tilskudd til verkstedets ellers sjøverts pregede aktiviteter. I [[1937]] fikk [[Agnar Kaarbø (1881-1962)\|ing. Kaarbø]] også igangsatt bygging av busser, men det er «en annen historie».		[[Kaarbøs Mek. Verksted\|Harstad Mekaniske Verksted]] sluttet å bygge skip etter krisa som endte med konkurs etter at den helsveiste motortankeren «Vesco» var levert i [[1927]]. Da verftet startet opp igjen med brødrene Agnar og Einar Kaarbø i spiss for det som fra nå ble [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S, valgte de å satse på vedlikehold, ombygginger og reparasjonsoppdrag. Men bedriften hadde også behov for flere bein å stå på. Ofte kunne det være vanskelig å få inn skip til overhaling og vedlikehold vinterstid. Den innovative Agnar, som var utdannet maskiningeniør med praksis fra verft i [[Bergen]], [[Bodø]] og Glasgow og annen mekanisk virksomhet i [[USA]], var godt bevandret i konstruksjon av vinsjer og spill, som han var engasjert med fra han kom tilbake til [[Harstad]] i [[1920]]. Snøplogproduksjonen ble et godt tilskudd til verkstedets ellers sjøverts pregede aktiviteter. I [[1937]] fikk [[Agnar Kaarbø (1881-1962)\|ing. Kaarbø]] også igangsatt bygging av busser, men det er «en annen historie».
			{{thumb høyre\|Snøplog fra KMV.jpg\|Slik så den ut, den klassiske spissplogen fra KMV.\|Sevald Eilertsen, Harstad Tidende }}
	== Store ordre ==		== Store ordre ==
	31. januar [[1955]] meldte [[Harstad Tidende]] gjennom en tre-spalters reportasje at KMV hadde produsert over 100 snøploger i [[1954]]. Verftets sekretær [[Richard Kaarbø]] (sønn av Agnar), uttrykte stor glede over utviklingen innen denne bi-virksomheten, men vi får samtidig vite en del om frustrasjonen over at ordrene kom så tett opp mot sesongstart. Det ville vært så mye enklere å få planlagt og utført arbeidet som [[Statens vegvesen\|Vegvesenet]], kommunene og andre oppdragsgivere tilførte bedriften om de kom i rimelig tid før bestillingen skulle leveres.		31. januar [[1955]] meldte [[Harstad Tidende]] gjennom en tre-spalters reportasje at KMV hadde produsert over 100 snøploger i [[1954]]. Verftets sekretær [[Richard Kaarbø]] (sønn av Agnar), uttrykte stor glede over utviklingen innen denne bi-virksomheten, men vi får samtidig vite en del om frustrasjonen over at ordrene kom så tett opp mot sesongstart. Det ville vært så mye enklere å få planlagt og utført arbeidet som [[Statens vegvesen\|Vegvesenet]], kommunene og andre oppdragsgivere tilførte bedriften om de kom i rimelig tid før bestillingen skulle leveres.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto

2018-01-15T19:35:46Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2018 kl. 19:35
Linje 7:		Linje 7:
	{{thumb høyre\|Sideplog.jpg\|Brøytebilen til Reidar Andreassen Kanebog på Kilhus - en 1933-modell Chevrolet under brøyting på Kvæfjordeidet. Bilen er påmontert en sideplog som blir holdt oppe av en davit – til bruk ved høge brøytekanter.\|Einar Fredriksen/Harstad-kalenderen 2002. }}		{{thumb høyre\|Sideplog.jpg\|Brøytebilen til Reidar Andreassen Kanebog på Kilhus - en 1933-modell Chevrolet under brøyting på Kvæfjordeidet. Bilen er påmontert en sideplog som blir holdt oppe av en davit – til bruk ved høge brøytekanter.\|Einar Fredriksen/Harstad-kalenderen 2002. }}
	== Gode konstruksjoner ==		== Gode konstruksjoner ==
			{{thumb høyre\|Snøskrape fra KMV.jpg\|Snøskrape fra KMV montert på en Bedford. Bildet henger på veggen i Harstad Skipsverftshistorie sine lokaler.\|Ukjent fotograf/Harstad Skipsverftshistorie}}
	«Kaarbø-plogen» framsto etter hvert i flere utførelser. Det som imidlertid var felles for så vel de to variablene av spissplogen; høgfjellsplogen og lavlandsplogen, men også sideplogen så vel som snø-skrapa og bulldoser-plogen, var de robuste konstruksjonene som ingeniørene bygde inn i alle variablene av produktene. Det var konkurranse også på snøplogmarkedet, men KMV sine ploger klarte «presset» fra produsentene lenger sør i ladet. Ordrene løp inn fra begge [[Trøndelag\|Trøndelagsfylkene]] så vel som fra [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]]. Den foran nevnte bulldoserplogen var et resultat av etterspørsel fra Finnmark med sine spesielle værforhold på vidda og i værharde fjordstrøk.		«Kaarbø-plogen» framsto etter hvert i flere utførelser. Det som imidlertid var felles for så vel de to variablene av spissplogen; høgfjellsplogen og lavlandsplogen, men også sideplogen så vel som snø-skrapa og bulldoser-plogen, var de robuste konstruksjonene som ingeniørene bygde inn i alle variablene av produktene. Det var konkurranse også på snøplogmarkedet, men KMV sine ploger klarte «presset» fra produsentene lenger sør i ladet. Ordrene løp inn fra begge [[Trøndelag\|Trøndelagsfylkene]] så vel som fra [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]]. Den foran nevnte bulldoserplogen var et resultat av etterspørsel fra Finnmark med sine spesielle værforhold på vidda og i værharde fjordstrøk.
	Det var nok den solide oppbyggingen av plogene som ble utslagsgivende for etterspørselen som sekretær Kaarbø beskrev i avisoppslaget fra 1955.		Det var nok den solide oppbyggingen av plogene som ble utslagsgivende for etterspørselen som sekretær Kaarbø beskrev i avisoppslaget fra 1955.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto

2018-01-15T19:33:42Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2018 kl. 19:33
Linje 5:		Linje 5:
	== Store ordre ==		== Store ordre ==
	31. januar [[1955]] meldte [[Harstad Tidende]] gjennom en tre-spalters reportasje at KMV hadde produsert over 100 snøploger i [[1954]]. Verftets sekretær [[Richard Kaarbø]] (sønn av Agnar), uttrykte stor glede over utviklingen innen denne bi-virksomheten, men vi får samtidig vite en del om frustrasjonen over at ordrene kom så tett opp mot sesongstart. Det ville vært så mye enklere å få planlagt og utført arbeidet som [[Statens vegvesen\|Vegvesenet]], kommunene og andre oppdragsgivere tilførte bedriften om de kom i rimelig tid før bestillingen skulle leveres.		31. januar [[1955]] meldte [[Harstad Tidende]] gjennom en tre-spalters reportasje at KMV hadde produsert over 100 snøploger i [[1954]]. Verftets sekretær [[Richard Kaarbø]] (sønn av Agnar), uttrykte stor glede over utviklingen innen denne bi-virksomheten, men vi får samtidig vite en del om frustrasjonen over at ordrene kom så tett opp mot sesongstart. Det ville vært så mye enklere å få planlagt og utført arbeidet som [[Statens vegvesen\|Vegvesenet]], kommunene og andre oppdragsgivere tilførte bedriften om de kom i rimelig tid før bestillingen skulle leveres.
			{{thumb høyre\|Sideplog.jpg\|Brøytebilen til Reidar Andreassen Kanebog på Kilhus - en 1933-modell Chevrolet under brøyting på Kvæfjordeidet. Bilen er påmontert en sideplog som blir holdt oppe av en davit – til bruk ved høge brøytekanter.\|Einar Fredriksen/Harstad-kalenderen 2002. }}
	== Gode konstruksjoner ==		== Gode konstruksjoner ==
	«Kaarbø-plogen» framsto etter hvert i flere utførelser. Det som imidlertid var felles for så vel de to variablene av spissplogen; høgfjellsplogen og lavlandsplogen, men også sideplogen så vel som snø-skrapa og bulldoser-plogen, var de robuste konstruksjonene som ingeniørene bygde inn i alle variablene av produktene. Det var konkurranse også på snøplogmarkedet, men KMV sine ploger klarte «presset» fra produsentene lenger sør i ladet. Ordrene løp inn fra begge [[Trøndelag\|Trøndelagsfylkene]] så vel som fra [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]]. Den foran nevnte bulldoserplogen var et resultat av etterspørsel fra Finnmark med sine spesielle værforhold på vidda og i værharde fjordstrøk.		«Kaarbø-plogen» framsto etter hvert i flere utførelser. Det som imidlertid var felles for så vel de to variablene av spissplogen; høgfjellsplogen og lavlandsplogen, men også sideplogen så vel som snø-skrapa og bulldoser-plogen, var de robuste konstruksjonene som ingeniørene bygde inn i alle variablene av produktene. Det var konkurranse også på snøplogmarkedet, men KMV sine ploger klarte «presset» fra produsentene lenger sør i ladet. Ordrene løp inn fra begge [[Trøndelag\|Trøndelagsfylkene]] så vel som fra [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]]. Den foran nevnte bulldoserplogen var et resultat av etterspørsel fra Finnmark med sine spesielle værforhold på vidda og i værharde fjordstrøk.

Gunnar E. Kristiansen på 15. jan. 2018 kl. 19:16

2018-01-15T19:16:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2018 kl. 19:16
Linje 1:		Linje 1:
	~~Fil:~~
	{{thumb høyre\|Snøplog-arbeidslaget.jpeg\|Reobert Eliassens snøplogarbeidslag: Foran fra venstre: [[Reobert Eliassen]], Henry Enoksen og Svein Sørensen. Bak: Mikal Olafsen, Alf Pettersen, Birger Holen og [[Ivar Hansen]]. Fotografert utenfor arbeidsbrakka ved Seljestad Trelastlager. Bildet henger på veggen i Harstad skipsverftshistorie sine lokaler.\|Ukjent /Harstad skipsverftshistorie}}		{{thumb høyre\|Snøplog-arbeidslaget.jpeg\|Reobert Eliassens snøplogarbeidslag: Foran fra venstre: [[Reobert Eliassen]], Henry Enoksen og Svein Sørensen. Bak: Mikal Olafsen, Alf Pettersen, Birger Holen og [[Ivar Hansen]]. Fotografert utenfor arbeidsbrakka ved Seljestad Trelastlager. Bildet henger på veggen i Harstad skipsverftshistorie sine lokaler.\|Ukjent /Harstad skipsverftshistorie}}
	I 1936 startet Kaarbøverkstedet [[Snøploger fra Kaarbøverkstedet\|produksjon av snøploger]]. Det ble en suksess, og etter hvert kom det inn ordre fra hele Nord-Norge.		I 1936 startet Kaarbøverkstedet [[Snøploger fra Kaarbøverkstedet\|produksjon av snøploger]]. Det ble en suksess, og etter hvert kom det inn ordre fra hele Nord-Norge.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto

2018-01-15T19:16:22Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2018 kl. 19:16
Linje 1:		Linje 1:
			Fil:
			{{thumb høyre\|Snøplog-arbeidslaget.jpeg\|Reobert Eliassens snøplogarbeidslag: Foran fra venstre: [[Reobert Eliassen]], Henry Enoksen og Svein Sørensen. Bak: Mikal Olafsen, Alf Pettersen, Birger Holen og [[Ivar Hansen]]. Fotografert utenfor arbeidsbrakka ved Seljestad Trelastlager. Bildet henger på veggen i Harstad skipsverftshistorie sine lokaler.\|Ukjent /Harstad skipsverftshistorie}}
	I 1936 startet Kaarbøverkstedet [[Snøploger fra Kaarbøverkstedet\|produksjon av snøploger]]. Det ble en suksess, og etter hvert kom det inn ordre fra hele Nord-Norge.		I 1936 startet Kaarbøverkstedet [[Snøploger fra Kaarbøverkstedet\|produksjon av snøploger]]. Det ble en suksess, og etter hvert kom det inn ordre fra hele Nord-Norge.
	[[Kaarbøs Mek. Verksted\|Harstad Mekaniske Verksted]] sluttet å bygge skip etter krisa som endte med konkurs etter at den helsveiste motortankeren «Vesco» var levert i [[1927]]. Da verftet startet opp igjen med brødrene Agnar og Einar Kaarbø i spiss for det som fra nå ble [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S, valgte de å satse på vedlikehold, ombygginger og reparasjonsoppdrag. Men bedriften hadde også behov for flere bein å stå på. Ofte kunne det være vanskelig å få inn skip til overhaling og vedlikehold vinterstid. Den innovative Agnar, som var utdannet maskiningeniør med praksis fra verft i [[Bergen]], [[Bodø]] og Glasgow og annen mekanisk virksomhet i [[USA]], var godt bevandret i konstruksjon av vinsjer og spill, som han var engasjert med fra han kom tilbake til [[Harstad]] i [[1920]]. Snøplogproduksjonen ble et godt tilskudd til verkstedets ellers sjøverts pregede aktiviteter. I [[1937]] fikk [[Agnar Kaarbø (1881-1962)\|ing. Kaarbø]] også igangsatt bygging av busser, men det er «en annen historie».		[[Kaarbøs Mek. Verksted\|Harstad Mekaniske Verksted]] sluttet å bygge skip etter krisa som endte med konkurs etter at den helsveiste motortankeren «Vesco» var levert i [[1927]]. Da verftet startet opp igjen med brødrene Agnar og Einar Kaarbø i spiss for det som fra nå ble [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S, valgte de å satse på vedlikehold, ombygginger og reparasjonsoppdrag. Men bedriften hadde også behov for flere bein å stå på. Ofte kunne det være vanskelig å få inn skip til overhaling og vedlikehold vinterstid. Den innovative Agnar, som var utdannet maskiningeniør med praksis fra verft i [[Bergen]], [[Bodø]] og Glasgow og annen mekanisk virksomhet i [[USA]], var godt bevandret i konstruksjon av vinsjer og spill, som han var engasjert med fra han kom tilbake til [[Harstad]] i [[1920]]. Snøplogproduksjonen ble et godt tilskudd til verkstedets ellers sjøverts pregede aktiviteter. I [[1937]] fikk [[Agnar Kaarbø (1881-1962)\|ing. Kaarbø]] også igangsatt bygging av busser, men det er «en annen historie».

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2019 kl. 13:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Snøplog-arbeidslaget.jpeg\|Reobert Eliassens snøplogarbeidslag: Foran fra venstre: [[Reobert Eliassen]], Henry Enoksen og Svein Sørensen. Bak: [[Mikal Olafsen]], Alf Pettersen, Birger Holen og [[Ivar Hansen]]. Fotografert utenfor arbeidsbrakka ved [[Seljestad Trelastlager]]. Bildet henger på veggen i Harstad skipsverftshistorie sine lokaler.\|Ukjent /[[Harstad skipsverftshistorie]]}}		{{thumb høyre\|Snøplog-arbeidslaget.jpeg\|Reobert Eliassens snøplogarbeidslag: Foran fra venstre: [[Reobert Eliassen]], Henry Enoksen og Svein Sørensen. Bak: [[Mikal Olafsen]], Alf Pettersen, Birger Holen og [[Ivar Hansen]]. Fotografert utenfor arbeidsbrakka ved [[Seljestad Trelastlager]]. Bildet henger på veggen i [[Harstad skipsverftshistorie]] sine lokaler.\|Ukjent /[[Harstad skipsverftshistorie]]}}
	I 1936 startet Kaarbøverkstedet [[Snøploger fra Kaarbøverkstedet\|produksjon av snøploger]]. Det ble en suksess, og etter hvert kom det inn ordre fra hele [[Nord-Norge]].		I 1936 startet Kaarbøverkstedet [[Snøploger fra Kaarbøverkstedet\|produksjon av snøploger]]. Det ble en suksess, og etter hvert kom det inn ordre fra hele [[Nord-Norge]].
	[[Kaarbøs Mek. Verksted\|Harstad Mekaniske Verksted]] sluttet å bygge skip etter krisa som endte med konkurs etter at den helsveiste motortankeren «Vesco» var levert i [[1927]]. Da verftet startet opp igjen med brødrene Agnar og Einar Kaarbø i spiss for det som fra nå ble [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S, valgte de å satse på vedlikehold, ombygginger og reparasjonsoppdrag. Men bedriften hadde også behov for flere bein å stå på. Ofte kunne det være vanskelig å få inn skip til overhaling og vedlikehold vinterstid. Den innovative Agnar, som var utdannet maskiningeniør med praksis fra verft i [[Bergen]], [[Bodø]] og Glasgow og annen mekanisk virksomhet i [[USA]], var godt bevandret i konstruksjon av vinsjer og spill, som han var engasjert med fra han kom tilbake til [[Harstad]] i [[1920]]. Snøplogproduksjonen ble et godt tilskudd til verkstedets ellers sjøverts pregede aktiviteter. I [[1937]] fikk [[Agnar Kaarbø (1881-1962)\|ing. Kaarbø]] også igangsatt bygging av busser, men det er «en annen historie».		[[Kaarbøs Mek. Verksted\|Harstad Mekaniske Verksted]] sluttet å bygge skip etter krisa som endte med konkurs etter at den helsveiste motortankeren «Vesco» var levert i [[1927]]. Da verftet startet opp igjen med brødrene Agnar og Einar Kaarbø i spiss for det som fra nå ble [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S, valgte de å satse på vedlikehold, ombygginger og reparasjonsoppdrag. Men bedriften hadde også behov for flere bein å stå på. Ofte kunne det være vanskelig å få inn skip til overhaling og vedlikehold vinterstid. Den innovative Agnar, som var utdannet maskiningeniør med praksis fra verft i [[Bergen]], [[Bodø]] og Glasgow og annen mekanisk virksomhet i [[USA]], var godt bevandret i konstruksjon av vinsjer og spill, som han var engasjert med fra han kom tilbake til [[Harstad]] i [[1920]]. Snøplogproduksjonen ble et godt tilskudd til verkstedets ellers sjøverts pregede aktiviteter. I [[1937]] fikk [[Agnar Kaarbø (1881-1962)\|ing. Kaarbø]] også igangsatt bygging av busser, men det er «en annen historie».

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2019 kl. 13:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Snøplog-arbeidslaget.jpeg\|Reobert Eliassens snøplogarbeidslag: Foran fra venstre: [[Reobert Eliassen]], Henry Enoksen og Svein Sørensen. Bak: Mikal Olafsen, Alf Pettersen, Birger Holen og [[Ivar Hansen]]. Fotografert utenfor arbeidsbrakka ved Seljestad Trelastlager. Bildet henger på veggen i Harstad skipsverftshistorie sine lokaler.\|Ukjent /Harstad skipsverftshistorie}}		{{thumb høyre\|Snøplog-arbeidslaget.jpeg\|Reobert Eliassens snøplogarbeidslag: Foran fra venstre: [[Reobert Eliassen]], Henry Enoksen og Svein Sørensen. Bak: [[Mikal Olafsen]], Alf Pettersen, Birger Holen og [[Ivar Hansen]]. Fotografert utenfor arbeidsbrakka ved [[Seljestad Trelastlager]]. Bildet henger på veggen i Harstad skipsverftshistorie sine lokaler.\|Ukjent /[[Harstad skipsverftshistorie]]}}
	I 1936 startet Kaarbøverkstedet [[Snøploger fra Kaarbøverkstedet\|produksjon av snøploger]]. Det ble en suksess, og etter hvert kom det inn ordre fra hele Nord-Norge.		I 1936 startet Kaarbøverkstedet [[Snøploger fra Kaarbøverkstedet\|produksjon av snøploger]]. Det ble en suksess, og etter hvert kom det inn ordre fra hele [[Nord-Norge]].
	[[Kaarbøs Mek. Verksted\|Harstad Mekaniske Verksted]] sluttet å bygge skip etter krisa som endte med konkurs etter at den helsveiste motortankeren «Vesco» var levert i [[1927]]. Da verftet startet opp igjen med brødrene Agnar og Einar Kaarbø i spiss for det som fra nå ble [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S, valgte de å satse på vedlikehold, ombygginger og reparasjonsoppdrag. Men bedriften hadde også behov for flere bein å stå på. Ofte kunne det være vanskelig å få inn skip til overhaling og vedlikehold vinterstid. Den innovative Agnar, som var utdannet maskiningeniør med praksis fra verft i [[Bergen]], [[Bodø]] og Glasgow og annen mekanisk virksomhet i [[USA]], var godt bevandret i konstruksjon av vinsjer og spill, som han var engasjert med fra han kom tilbake til [[Harstad]] i [[1920]]. Snøplogproduksjonen ble et godt tilskudd til verkstedets ellers sjøverts pregede aktiviteter. I [[1937]] fikk [[Agnar Kaarbø (1881-1962)\|ing. Kaarbø]] også igangsatt bygging av busser, men det er «en annen historie».		[[Kaarbøs Mek. Verksted\|Harstad Mekaniske Verksted]] sluttet å bygge skip etter krisa som endte med konkurs etter at den helsveiste motortankeren «Vesco» var levert i [[1927]]. Da verftet startet opp igjen med brødrene Agnar og Einar Kaarbø i spiss for det som fra nå ble [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S, valgte de å satse på vedlikehold, ombygginger og reparasjonsoppdrag. Men bedriften hadde også behov for flere bein å stå på. Ofte kunne det være vanskelig å få inn skip til overhaling og vedlikehold vinterstid. Den innovative Agnar, som var utdannet maskiningeniør med praksis fra verft i [[Bergen]], [[Bodø]] og Glasgow og annen mekanisk virksomhet i [[USA]], var godt bevandret i konstruksjon av vinsjer og spill, som han var engasjert med fra han kom tilbake til [[Harstad]] i [[1920]]. Snøplogproduksjonen ble et godt tilskudd til verkstedets ellers sjøverts pregede aktiviteter. I [[1937]] fikk [[Agnar Kaarbø (1881-1962)\|ing. Kaarbø]] også igangsatt bygging av busser, men det er «en annen historie».
	{{thumb høyre\|Snøplog fra KMV.jpg\|Slik så den ut, den klassiske spissplogen fra KMV.\|Sevald Eilertsen, Harstad Tidende }}		{{thumb høyre\|Snøplog fra KMV.jpg\|Slik så den ut, den klassiske spissplogen fra KMV.\|[[Sevald Eilertsen]], [[Harstad Tidende]] }}
	== Store ordre ==		== Store ordre ==
	31. januar [[1955]] meldte [[Harstad Tidende]] gjennom en tre-spalters reportasje at KMV hadde produsert over 100 snøploger i [[1954]]. Verftets sekretær [[Richard Kaarbø]] (sønn av Agnar), uttrykte stor glede over utviklingen innen denne bi-virksomheten, men vi får samtidig vite en del om frustrasjonen over at ordrene kom så tett opp mot sesongstart. Det ville vært så mye enklere å få planlagt og utført arbeidet som [[Statens vegvesen\|Vegvesenet]], kommunene og andre oppdragsgivere tilførte bedriften om de kom i rimelig tid før bestillingen skulle leveres.		31. januar [[1955]] meldte [[Harstad Tidende]] gjennom en tre-spalters reportasje at KMV hadde produsert over 100 snøploger i [[1954]]. Verftets sekretær [[Richard Kaarbø]] (sønn av Agnar), uttrykte stor glede over utviklingen innen denne bi-virksomheten, men vi får samtidig vite en del om frustrasjonen over at ordrene kom så tett opp mot sesongstart. Det ville vært så mye enklere å få planlagt og utført arbeidet som [[Statens vegvesen\|Vegvesenet]], kommunene og andre oppdragsgivere tilførte bedriften om de kom i rimelig tid før bestillingen skulle leveres.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2018 kl. 19:43
Linje 2:		Linje 2:
	I 1936 startet Kaarbøverkstedet [[Snøploger fra Kaarbøverkstedet\|produksjon av snøploger]]. Det ble en suksess, og etter hvert kom det inn ordre fra hele Nord-Norge.		I 1936 startet Kaarbøverkstedet [[Snøploger fra Kaarbøverkstedet\|produksjon av snøploger]]. Det ble en suksess, og etter hvert kom det inn ordre fra hele Nord-Norge.
	[[Kaarbøs Mek. Verksted\|Harstad Mekaniske Verksted]] sluttet å bygge skip etter krisa som endte med konkurs etter at den helsveiste motortankeren «Vesco» var levert i [[1927]]. Da verftet startet opp igjen med brødrene Agnar og Einar Kaarbø i spiss for det som fra nå ble [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S, valgte de å satse på vedlikehold, ombygginger og reparasjonsoppdrag. Men bedriften hadde også behov for flere bein å stå på. Ofte kunne det være vanskelig å få inn skip til overhaling og vedlikehold vinterstid. Den innovative Agnar, som var utdannet maskiningeniør med praksis fra verft i [[Bergen]], [[Bodø]] og Glasgow og annen mekanisk virksomhet i [[USA]], var godt bevandret i konstruksjon av vinsjer og spill, som han var engasjert med fra han kom tilbake til [[Harstad]] i [[1920]]. Snøplogproduksjonen ble et godt tilskudd til verkstedets ellers sjøverts pregede aktiviteter. I [[1937]] fikk [[Agnar Kaarbø (1881-1962)\|ing. Kaarbø]] også igangsatt bygging av busser, men det er «en annen historie».		[[Kaarbøs Mek. Verksted\|Harstad Mekaniske Verksted]] sluttet å bygge skip etter krisa som endte med konkurs etter at den helsveiste motortankeren «Vesco» var levert i [[1927]]. Da verftet startet opp igjen med brødrene Agnar og Einar Kaarbø i spiss for det som fra nå ble [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S, valgte de å satse på vedlikehold, ombygginger og reparasjonsoppdrag. Men bedriften hadde også behov for flere bein å stå på. Ofte kunne det være vanskelig å få inn skip til overhaling og vedlikehold vinterstid. Den innovative Agnar, som var utdannet maskiningeniør med praksis fra verft i [[Bergen]], [[Bodø]] og Glasgow og annen mekanisk virksomhet i [[USA]], var godt bevandret i konstruksjon av vinsjer og spill, som han var engasjert med fra han kom tilbake til [[Harstad]] i [[1920]]. Snøplogproduksjonen ble et godt tilskudd til verkstedets ellers sjøverts pregede aktiviteter. I [[1937]] fikk [[Agnar Kaarbø (1881-1962)\|ing. Kaarbø]] også igangsatt bygging av busser, men det er «en annen historie».
			{{thumb høyre\|Snøplog fra KMV.jpg\|Slik så den ut, den klassiske spissplogen fra KMV.\|Sevald Eilertsen, Harstad Tidende }}
	== Store ordre ==		== Store ordre ==
	31. januar [[1955]] meldte [[Harstad Tidende]] gjennom en tre-spalters reportasje at KMV hadde produsert over 100 snøploger i [[1954]]. Verftets sekretær [[Richard Kaarbø]] (sønn av Agnar), uttrykte stor glede over utviklingen innen denne bi-virksomheten, men vi får samtidig vite en del om frustrasjonen over at ordrene kom så tett opp mot sesongstart. Det ville vært så mye enklere å få planlagt og utført arbeidet som [[Statens vegvesen\|Vegvesenet]], kommunene og andre oppdragsgivere tilførte bedriften om de kom i rimelig tid før bestillingen skulle leveres.		31. januar [[1955]] meldte [[Harstad Tidende]] gjennom en tre-spalters reportasje at KMV hadde produsert over 100 snøploger i [[1954]]. Verftets sekretær [[Richard Kaarbø]] (sønn av Agnar), uttrykte stor glede over utviklingen innen denne bi-virksomheten, men vi får samtidig vite en del om frustrasjonen over at ordrene kom så tett opp mot sesongstart. Det ville vært så mye enklere å få planlagt og utført arbeidet som [[Statens vegvesen\|Vegvesenet]], kommunene og andre oppdragsgivere tilførte bedriften om de kom i rimelig tid før bestillingen skulle leveres.