https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Sn%C3%B8rydding_p%C3%A5_BergensbanenSnørydding på Bergensbanen - Sideversjonshistorikk2026-05-02T21:16:45ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.39.4https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sn%C3%B8rydding_p%C3%A5_Bergensbanen&diff=1383891&oldid=prevThorbrat på 4. mar. 2020 kl. 16:452020-03-04T16:45:33Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 4. mar. 2020 kl. 16:45</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Snørydding på Bergensbanen|Snøryddingsmateriell]]''' viste seg fra åpningen av [[Bergensbanen]] i 1909 helt avgjørende for å klare å holde banen åpen gjennom vinteren. Et forsøk på å brøyte banen året før måtte oppgis på grunn av for dårlige redskaper og manglende snøoverbygg og snøskjermer på de mest utsatte stedene. Deretter kom det på plass 28 km med overbygg og 60 km med snøskjermer. 2000 mann var i sving med dette arbeidet. Krevende snøvintere på Bergensbanen forekom deretter bl.a. i 1913, 1919, 1924, 1937, 1943, 1949, 1975, 1976, 1980, 1981, 1983, 1989, 1990 og <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">1992</del>. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Snørydding på Bergensbanen|Snøryddingsmateriell]]''' viste seg fra åpningen av [[Bergensbanen]] i 1909 helt avgjørende for å klare å holde banen åpen gjennom vinteren. Et forsøk på å brøyte banen året før måtte oppgis på grunn av for dårlige redskaper og manglende snøoverbygg og snøskjermer på de mest utsatte stedene. Deretter kom det på plass 28 km med overbygg og 60 km med snøskjermer. 2000 mann var i sving med dette arbeidet. Krevende snøvintere på Bergensbanen forekom deretter bl.a. i 1913, 1919, 1924, 1937, 1943, 1949, 1975, 1976, 1980, 1981, 1983, 1989, 1990<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, 1992 </ins>og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">2020</ins>. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Materiell==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Materiell==</div></td></tr>
</table>Thorbrathttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sn%C3%B8rydding_p%C3%A5_Bergensbanen&diff=1383890&oldid=prevThorbrat: /* Materiell */2020-03-04T16:44:15Z<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Materiell</span></span></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 4. mar. 2020 kl. 16:44</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l9">Linje 9:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 9:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Som en avløser for de fire dampdrevne roterne kom den tyskproduserte Di.R1 til Bergensbanen (Henschel) i 1965. Den hadde fortsatt behov for assistanselokomotiv av type [[Di3]] og avhengig av å snu på dreieskiven. I 1972 kom en helt ny teknikk med snøfreseren Di.R2 506 levert av det tyske firmaet Martin Beilhack som var dreibar på understellet. Uværsvinteren 1976 kom to nye og kraftigere Beilhack av type Di.R3 nr. 511 og 512 i bruk. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Som en avløser for de fire dampdrevne roterne kom den tyskproduserte Di.R1 til Bergensbanen (Henschel) i 1965. Den hadde fortsatt behov for assistanselokomotiv av type [[Di3]] og avhengig av å snu på dreieskiven. I 1972 kom en helt ny teknikk med snøfreseren Di.R2 506 levert av det tyske firmaet Martin Beilhack som var dreibar på understellet. Uværsvinteren 1976 kom to nye og kraftigere Beilhack av type Di.R3 nr. 511 og 512 i bruk. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ved store snøfall <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">kjørte </del>en roter med assistanselokomotiv <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">ut </del>fra Finse stasjon <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">imot </del>Haugastøl mens en annen roter kjørte mot Myrdal. Mens roter stasjonert på Myrdal kjørte i sin tur imot Reimegrend og snudde der.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ved store snøfall <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">pleide </ins>en roter med assistanselokomotiv <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">å kjøre </ins>fra Finse stasjon <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">til </ins>Haugastøl <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">og snudde der </ins>mens en annen roter kjørte mot Myrdal <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">stasjon</ins>. Mens roter stasjonert på Myrdal kjørte i sin tur imot Reimegrend og snudde der.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Litteratur ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Litteratur ==</div></td></tr>
</table>Thorbrathttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sn%C3%B8rydding_p%C3%A5_Bergensbanen&diff=1380932&oldid=prevZero på 23. feb. 2020 kl. 11:092020-02-23T11:09:53Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 23. feb. 2020 kl. 11:09</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Snørydding på Bergensbanen|Snøryddingsmateriell]]''' viste seg fra åpningen av [[Bergensbanen]] i 1909 helt avgjørende for å klare å holde banen gjennom vinteren. Et forsøk på å brøyte banen året før måtte oppgis på grunn av for dårlige redskaper og manglende snøoverbygg og snøskjermer på de mest utsatte stedene. Deretter kom det på plass 28 km med overbygg og 60 km med snøskjermer. 2000 mann var i sving med dette arbeidet. Krevende snøvintere på Bergensbanen forekom deretter bl.a. i 1913, 1919, 1924, 1937, 1943, 1949, 1975, 1976, 1980, 1981, 1983, 1989, 1990 og 1992. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Snørydding på Bergensbanen|Snøryddingsmateriell]]''' viste seg fra åpningen av [[Bergensbanen]] i 1909 helt avgjørende for å klare å holde banen <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">åpen </ins>gjennom vinteren. Et forsøk på å brøyte banen året før måtte oppgis på grunn av for dårlige redskaper og manglende snøoverbygg og snøskjermer på de mest utsatte stedene. Deretter kom det på plass 28 km med overbygg og 60 km med snøskjermer. 2000 mann var i sving med dette arbeidet. Krevende snøvintere på Bergensbanen forekom deretter bl.a. i 1913, 1919, 1924, 1937, 1943, 1949, 1975, 1976, 1980, 1981, 1983, 1989, 1990 og 1992. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Materiell==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Materiell==</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1907 kom første roterende snøplog på den nye banen, bygget av [[Skabo Jernbanevognfabrik|Skabo]] og [[Thunes mek. verksted|Thune]] I 1908 og 1909 kom roter nr. 2 og nr. 3 med noe kraftigere maskineri. I tillegg kom snøskrapa, som fikk snøen ned i sporet fra kantene hvorpå roteren enda en gang kjørte. En sporrenser var også viktig for å sikre at sporet helt ned til svillene ikke grodde igjen. I 1914 kom roter nr. 4, som hadde større kjele og enda kraftigere maskineri. Etter 2. verdenskrig fikk nr. 4 oljefyring og var i bruk til 1976. For å gi mulighet til å snu den roterende ble det bygget svingskiver på [[Reimegrend stasjon|Reimegrend]], [[Myrdal stasjon|Myrdal]] og [[Haugastøl stasjon|Haugastøl]] i tillegg til [[Voss stasjon|Voss]], [[Finse stasjon|Finse]] og [[Ål stasjon|Ål]]. Hovedkvarteret i kampen mot snøen lå alltid på Finse stasjon, som hadde to lokomotivstaller og overbygget svingskive.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1907 kom <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">den </ins>første roterende snøplog på den nye banen, bygget av [[Skabo Jernbanevognfabrik|Skabo]] og [[Thunes mek. verksted|Thune]]<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. </ins>I 1908 og 1909 kom roter nr. 2 og nr. 3 med noe kraftigere maskineri. I tillegg kom snøskrapa, som fikk snøen ned i sporet fra kantene hvorpå roteren enda en gang kjørte. En sporrenser var også viktig for å sikre at sporet helt ned til svillene ikke grodde igjen. I 1914 kom roter nr. 4, som hadde større kjele og enda kraftigere maskineri. Etter 2. verdenskrig fikk nr. 4 oljefyring og var i bruk til 1976. For å gi mulighet til å snu den roterende ble det bygget svingskiver på [[Reimegrend stasjon|Reimegrend]], [[Myrdal stasjon|Myrdal]] og [[Haugastøl stasjon|Haugastøl]] i tillegg til [[Voss stasjon|Voss]], [[Finse stasjon|Finse]] og [[Ål stasjon|Ål]]. Hovedkvarteret i kampen mot snøen lå alltid på Finse stasjon, som hadde to lokomotivstaller og overbygget svingskive.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det ble utviklet et damplokomotiv til snøryddingen. Dette var fire enheter av type 22. Denne lokomotivtypen viste seg ikke kraftig nok, og etter [[første verdenskrig]] ble også type 26, 31 og 33 brukt. Damplokomotiv type 31a, levert fra Thune i 1915 og 1920, (nr. 284, 285, 319 og 320) var uøkonomiske i bruk i persontog og godstog, men vellykket i snørydding da den kun brukte dampen en gang og gav et kraftig startmoment. Etter [[andre verdenskrig]] og fram til slutten av 1960-årene var dette lokomotivet derfor brukt. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det ble utviklet et damplokomotiv til snøryddingen. Dette var fire enheter av type 22. Denne lokomotivtypen viste seg ikke kraftig nok, og etter [[første verdenskrig]] ble også type 26, 31 og 33 brukt. Damplokomotiv type 31a, levert fra Thune i 1915 og 1920, (nr. 284, 285, 319 og 320) var uøkonomiske i bruk i persontog og godstog, men vellykket i snørydding da den kun brukte dampen en gang og gav et kraftig startmoment. Etter [[andre verdenskrig]] og fram til slutten av 1960-årene var dette lokomotivet derfor brukt. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Som en avløser for de fire dampdrevne roterne kom den tyskproduserte Di.R1 til Bergensbanen (Henschel) i 1965. Den hadde fortsatt behov for assistanselokomotiv av type [[Di3]] og avhengig av å snu på dreieskiven. I 1972 kom en helt ny teknikk med snøfreseren Di.R2 506 levert av det tyske firmaet Martin Beilhack som var dreibar på understellet. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Under uværsvinteren </del>1976 kom to nye og kraftigere Beilhack av type Di.R3 nr. 511 og 512 i bruk. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Som en avløser for de fire dampdrevne roterne kom den tyskproduserte Di.R1 til Bergensbanen (Henschel) i 1965. Den hadde fortsatt behov for assistanselokomotiv av type [[Di3]] og avhengig av å snu på dreieskiven. I 1972 kom en helt ny teknikk med snøfreseren Di.R2 506 levert av det tyske firmaet Martin Beilhack som var dreibar på understellet. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Uværsvinteren </ins>1976 kom to nye og kraftigere Beilhack av type Di.R3 nr. 511 og 512 i bruk. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ved store snøfall kjørte en roter med assistanselokomotiv ut fra Finse stasjon imot Haugastøl mens en annen roter kjørte mot Myrdal. Mens roter stasjonert på Myrdal kjørte i sin tur imot Reimegrend og snudde der.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ved store snøfall kjørte en roter med assistanselokomotiv ut fra Finse stasjon imot Haugastøl mens en annen roter kjørte mot Myrdal. Mens roter stasjonert på Myrdal kjørte i sin tur imot Reimegrend og snudde der.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Litteratur ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Litteratur ==</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></del></div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>*''På Sporet'' Nr. 125 mars 2006.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>*''På Sporet'' Nr. 125 mars 2006.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
</table>Zerohttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sn%C3%B8rydding_p%C3%A5_Bergensbanen&diff=1319810&oldid=prevKallrustad: lenker2019-10-17T08:02:11Z<p>lenker</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 17. okt. 2019 kl. 08:02</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l3">Linje 3:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 3:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Materiell==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Materiell==</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1907 kom første roterende snøplog på den nye banen, bygget av [[Skabo Jernbanevognfabrik|Skabo]] og [[Thunes mek. verksted|Thune]] I 1908 og 1909 kom roter nr. 2 og nr. 3 med noe kraftigere maskineri. I tillegg kom snøskrapa, som fikk snøen ned i sporet fra kantene hvorpå roteren enda en gang kjørte. En sporrenser var også viktig for å sikre at sporet helt ned til svillene ikke grodde igjen. I 1914 kom roter nr. 4, som hadde større kjele og enda kraftigere maskineri. Etter 2. verdenskrig fikk nr. 4 oljefyring og var i bruk til 1976. For å gi mulighet til å snu den roterende ble det bygget svingskiver på [[Reimegrend]], [[Myrdal]] og Haugastøl i tillegg til Voss, Finse og Ål. Hovedkvarteret i kampen mot snøen lå alltid på Finse stasjon, som hadde to lokomotivstaller og overbygget svingskive.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1907 kom første roterende snøplog på den nye banen, bygget av [[Skabo Jernbanevognfabrik|Skabo]] og [[Thunes mek. verksted|Thune]] I 1908 og 1909 kom roter nr. 2 og nr. 3 med noe kraftigere maskineri. I tillegg kom snøskrapa, som fikk snøen ned i sporet fra kantene hvorpå roteren enda en gang kjørte. En sporrenser var også viktig for å sikre at sporet helt ned til svillene ikke grodde igjen. I 1914 kom roter nr. 4, som hadde større kjele og enda kraftigere maskineri. Etter 2. verdenskrig fikk nr. 4 oljefyring og var i bruk til 1976. For å gi mulighet til å snu den roterende ble det bygget svingskiver på [[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Reimegrend stasjon|</ins>Reimegrend]], [[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Myrdal stasjon|</ins>Myrdal]] og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Haugastøl stasjon|</ins>Haugastøl<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>i tillegg til <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Voss <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">stasjon|Voss]]</ins>, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Finse <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">stasjon|Finse]] </ins>og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Ål <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">stasjon|Ål]]</ins>. Hovedkvarteret i kampen mot snøen lå alltid på Finse stasjon, som hadde to lokomotivstaller og overbygget svingskive.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det ble utviklet et damplokomotiv til snøryddingen. Dette var fire enheter av type 22. Denne lokomotivtypen viste seg ikke kraftig nok, og etter <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">1. </del>verdenskrig ble også type 26, 31 og 33 brukt. Damplokomotiv type 31a, levert fra Thune i 1915 og 1920, (nr. 284, 285, 319 og 320) var uøkonomiske i bruk i persontog og godstog, men vellykket i snørydding da den kun brukte dampen en gang og gav et kraftig startmoment. Etter <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">2. </del>verdenskrig og fram til slutten av 1960-årene var dette lokomotivet derfor brukt. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det ble utviklet et damplokomotiv til snøryddingen. Dette var fire enheter av type 22. Denne lokomotivtypen viste seg ikke kraftig nok, og etter <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[første </ins>verdenskrig<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>ble også type 26, 31 og 33 brukt. Damplokomotiv type 31a, levert fra Thune i 1915 og 1920, (nr. 284, 285, 319 og 320) var uøkonomiske i bruk i persontog og godstog, men vellykket i snørydding da den kun brukte dampen en gang og gav et kraftig startmoment. Etter <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[andre </ins>verdenskrig<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>og fram til slutten av 1960-årene var dette lokomotivet derfor brukt. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Som en avløser for de fire dampdrevne roterne kom den tyskproduserte Di.R1 til Bergensbanen (Henschel) i 1965. Den hadde fortsatt behov for assistanselokomotiv av type [[Di3]] og avhengig av å snu på dreieskiven. I 1972 kom en helt ny teknikk med snøfreseren Di.R2 506 levert av det tyske firmaet Martin Beilhack som var dreibar på understellet. Under uværsvinteren 1976 kom to nye og kraftigere Beilhack av type Di.R3 nr. 511 og 512 i bruk. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Som en avløser for de fire dampdrevne roterne kom den tyskproduserte Di.R1 til Bergensbanen (Henschel) i 1965. Den hadde fortsatt behov for assistanselokomotiv av type [[Di3]] og avhengig av å snu på dreieskiven. I 1972 kom en helt ny teknikk med snøfreseren Di.R2 506 levert av det tyske firmaet Martin Beilhack som var dreibar på understellet. Under uværsvinteren 1976 kom to nye og kraftigere Beilhack av type Di.R3 nr. 511 og 512 i bruk. </div></td></tr>
</table>Kallrustadhttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sn%C3%B8rydding_p%C3%A5_Bergensbanen&diff=1319809&oldid=prevKallrustad: lenker2019-10-17T08:00:18Z<p>lenker</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 17. okt. 2019 kl. 08:00</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Snørydding på Bergensbanen|Snøryddingsmateriell]]''' viste seg fra åpningen av [[Bergensbanen]] i 1909 helt avgjørende for å klare å holde banen gjennom vinteren. Et forsøk på å brøyte banen året før måtte oppgis på grunn av for dårlige redskaper og manglende snøoverbygg og snøskjermer på de mest utsatte stedene. Deretter kom det på plass 28 km med overbygg og 60 km med snøskjermer. 2000 mann var i sving med dette arbeidet. Krevende snøvintere på Bergensbanen forekom deretter bl.a. i 1913, 1919, 1924, 1937, 1943, 1949, 1975, 1976, 1980, 1981, 1983, 1989, 1990 og 1992. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Taugevatn|tn]] </del></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Snørydding på Bergensbanen|Snøryddingsmateriell]]''' viste seg fra åpningen av [[Bergensbanen]] i 1909 helt avgjørende for å klare å holde banen gjennom vinteren. Et forsøk på å brøyte banen året før måtte oppgis på grunn av for dårlige redskaper og manglende snøoverbygg og snøskjermer på de mest utsatte stedene. Deretter kom det på plass 28 km med overbygg og 60 km med snøskjermer. 2000 mann var i sving med dette arbeidet. Krevende snøvintere på Bergensbanen forekom deretter bl.a. i 1913, 1919, 1924, 1937, 1943, 1949, 1975, 1976, 1980, 1981, 1983, 1989, 1990 og 1992. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Materiell==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Materiell==</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1907 kom første roterende snøplog på den nye banen, bygget av [[Skabo]] og [[Thune<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">.</del>]] I 1908 og 1909 kom roter nr. 2 og nr. 3 med noe kraftigere maskineri. I tillegg kom snøskrapa, som fikk snøen ned i sporet fra kantene hvorpå roteren enda en gang kjørte. En sporrenser var også viktig for å sikre at sporet helt ned til svillene ikke grodde igjen. I 1914 kom roter nr. 4, som hadde større kjele og enda kraftigere maskineri. Etter 2. verdenskrig fikk nr. 4 oljefyring og var i bruk til 1976. For å gi mulighet til å snu den roterende ble det bygget svingskiver på [[Reimegrend]], [[Myrdal]] og Haugastøl i tillegg til Voss, Finse og Ål. Hovedkvarteret i kampen mot snøen lå alltid på Finse stasjon, som hadde to lokomotivstaller og overbygget svingskive.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1907 kom første roterende snøplog på den nye banen, bygget av [[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Skabo Jernbanevognfabrik|</ins>Skabo]] og [[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Thunes mek. verksted|</ins>Thune]] I 1908 og 1909 kom roter nr. 2 og nr. 3 med noe kraftigere maskineri. I tillegg kom snøskrapa, som fikk snøen ned i sporet fra kantene hvorpå roteren enda en gang kjørte. En sporrenser var også viktig for å sikre at sporet helt ned til svillene ikke grodde igjen. I 1914 kom roter nr. 4, som hadde større kjele og enda kraftigere maskineri. Etter 2. verdenskrig fikk nr. 4 oljefyring og var i bruk til 1976. For å gi mulighet til å snu den roterende ble det bygget svingskiver på [[Reimegrend]], [[Myrdal]] og Haugastøl i tillegg til Voss, Finse og Ål. Hovedkvarteret i kampen mot snøen lå alltid på Finse stasjon, som hadde to lokomotivstaller og overbygget svingskive.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det ble utviklet et damplokomotiv til snøryddingen. Dette var fire enheter av type 22. Denne lokomotivtypen viste seg ikke kraftig nok, og etter 1. verdenskrig ble også type 26, 31 og 33 brukt. Damplokomotiv type 31a, levert fra Thune i 1915 og 1920, (nr. 284, 285, 319 og 320) var uøkonomiske i bruk i persontog og godstog, men vellykket i snørydding da den kun brukte dampen en gang og gav et kraftig startmoment. Etter 2. verdenskrig og fram til slutten av 1960-årene var dette lokomotivet derfor brukt. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det ble utviklet et damplokomotiv til snøryddingen. Dette var fire enheter av type 22. Denne lokomotivtypen viste seg ikke kraftig nok, og etter 1. verdenskrig ble også type 26, 31 og 33 brukt. Damplokomotiv type 31a, levert fra Thune i 1915 og 1920, (nr. 284, 285, 319 og 320) var uøkonomiske i bruk i persontog og godstog, men vellykket i snørydding da den kun brukte dampen en gang og gav et kraftig startmoment. Etter 2. verdenskrig og fram til slutten av 1960-årene var dette lokomotivet derfor brukt. </div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l18">Linje 18:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 17:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori: Bergensbanen]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori: Bergensbanen]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori: Snø]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori: Snø]]</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{bm}}</ins></div></td></tr>
<!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-1319707:rev-1319809 -->
</table>Kallrustadhttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sn%C3%B8rydding_p%C3%A5_Bergensbanen&diff=1319707&oldid=prevThorbrat på 16. okt. 2019 kl. 14:312019-10-16T14:31:57Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 16. okt. 2019 kl. 14:31</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l8">Linje 8:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 8:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det ble utviklet et damplokomotiv til snøryddingen. Dette var fire enheter av type 22. Denne lokomotivtypen viste seg ikke kraftig nok, og etter 1. verdenskrig ble også type 26, 31 og 33 brukt. Damplokomotiv type 31a, levert fra Thune i 1915 og 1920, (nr. 284, 285, 319 og 320) var uøkonomiske i bruk i persontog og godstog, men vellykket i snørydding da den kun brukte dampen en gang og gav et kraftig startmoment. Etter 2. verdenskrig og fram til slutten av 1960-årene var dette lokomotivet derfor brukt. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det ble utviklet et damplokomotiv til snøryddingen. Dette var fire enheter av type 22. Denne lokomotivtypen viste seg ikke kraftig nok, og etter 1. verdenskrig ble også type 26, 31 og 33 brukt. Damplokomotiv type 31a, levert fra Thune i 1915 og 1920, (nr. 284, 285, 319 og 320) var uøkonomiske i bruk i persontog og godstog, men vellykket i snørydding da den kun brukte dampen en gang og gav et kraftig startmoment. Etter 2. verdenskrig og fram til slutten av 1960-årene var dette lokomotivet derfor brukt. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Som en avløser for de fire dampdrevne roterne kom den tyskproduserte Di.R1 til Bergensbanen (Henschel) i 1965. Den hadde fortsatt behov for assistanselokomotiv av type Di3 og avhengig av å snu på dreieskiven. I 1972 kom en helt ny teknikk med snøfreseren Di.R2 506 levert av det tyske firmaet Martin Beilhack som var dreibar på understellet. Under uværsvinteren 1976 kom to nye og kraftigere Beilhack av type Di.R3 nr. 511 og 512 i bruk. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Som en avløser for de fire dampdrevne roterne kom den tyskproduserte Di.R1 til Bergensbanen (Henschel) i 1965. Den hadde fortsatt behov for assistanselokomotiv av type <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Di3<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>og avhengig av å snu på dreieskiven. I 1972 kom en helt ny teknikk med snøfreseren Di.R2 506 levert av det tyske firmaet Martin Beilhack som var dreibar på understellet. Under uværsvinteren 1976 kom to nye og kraftigere Beilhack av type Di.R3 nr. 511 og 512 i bruk. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ved store snøfall kjørte en roter med assistanselokomotiv ut fra Finse stasjon imot Haugastøl mens en annen roter kjørte mot Myrdal. Mens roter stasjonert på Myrdal kjørte i sin tur imot Reimegrend og snudde der.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ved store snøfall kjørte en roter med assistanselokomotiv ut fra Finse stasjon imot Haugastøl mens en annen roter kjørte mot Myrdal. Mens roter stasjonert på Myrdal kjørte i sin tur imot Reimegrend og snudde der.</div></td></tr>
</table>Thorbrathttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sn%C3%B8rydding_p%C3%A5_Bergensbanen&diff=1319706&oldid=prevThorbrat på 16. okt. 2019 kl. 14:312019-10-16T14:31:13Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 16. okt. 2019 kl. 14:31</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Snørydding på Bergensbanen|Snøryddingsmateriell]]''' viste seg fra åpningen av [[Bergensbanen]] i 1909 helt avgjørende for å klare å holde banen gjennom vinteren. Et forsøk på å brøyte banen året før måtte oppgis på grunn av for dårlige redskaper og manglende snøoverbygg og snøskjermer på de mest utsatte stedene. Deretter kom det på plass 28 km med overbygg og 60 km med snøskjermer. 2000 mann var i sving med dette arbeidet. Krevende snøvintere på Bergensbanen forekom deretter i 1913, 1919, 1924, 1937, 1943, 1949, 1975, 1976, 1980, 1981, 1983, 1989, 1990 og 1992. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">r </del>[[Taugevatn|<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">evatn]]<nowiki/>ed [[Gråskallen|kallen</del>]] </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Snørydding på Bergensbanen|Snøryddingsmateriell]]''' viste seg fra åpningen av [[Bergensbanen]] i 1909 helt avgjørende for å klare å holde banen gjennom vinteren. Et forsøk på å brøyte banen året før måtte oppgis på grunn av for dårlige redskaper og manglende snøoverbygg og snøskjermer på de mest utsatte stedene. Deretter kom det på plass 28 km med overbygg og 60 km med snøskjermer. 2000 mann var i sving med dette arbeidet. Krevende snøvintere på Bergensbanen forekom deretter <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">bl.a. </ins>i 1913, 1919, 1924, 1937, 1943, 1949, 1975, 1976, 1980, 1981, 1983, 1989, 1990 og 1992. [[Taugevatn|<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">tn</ins>]] </div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Materiell==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Materiell==</div></td></tr>
<!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-1319705:rev-1319706 -->
</table>Thorbrathttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sn%C3%B8rydding_p%C3%A5_Bergensbanen&diff=1319705&oldid=prevThorbrat på 16. okt. 2019 kl. 14:302019-10-16T14:30:42Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 16. okt. 2019 kl. 14:30</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l5">Linje 5:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 5:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1907 kom første roterende snøplog på den nye banen, bygget av [[Skabo]] og [[Thune.]] I 1908 og 1909 kom roter nr. 2 og nr. 3 med noe kraftigere maskineri. I tillegg kom snøskrapa, som fikk snøen ned i sporet fra kantene hvorpå roteren enda en gang kjørte. En sporrenser var også viktig for å sikre at sporet helt ned til svillene ikke grodde igjen. I 1914 kom roter nr. 4, som hadde større kjele og enda kraftigere maskineri. Etter 2. verdenskrig fikk nr. 4 oljefyring og var i bruk til 1976. For å gi mulighet til å snu den roterende ble det bygget svingskiver på [[Reimegrend]], [[Myrdal]] og Haugastøl i tillegg til Voss, Finse og Ål. Hovedkvarteret i kampen mot snøen lå alltid på Finse stasjon, som hadde to lokomotivstaller og overbygget svingskive.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1907 kom første roterende snøplog på den nye banen, bygget av [[Skabo]] og [[Thune.]] I 1908 og 1909 kom roter nr. 2 og nr. 3 med noe kraftigere maskineri. I tillegg kom snøskrapa, som fikk snøen ned i sporet fra kantene hvorpå roteren enda en gang kjørte. En sporrenser var også viktig for å sikre at sporet helt ned til svillene ikke grodde igjen. I 1914 kom roter nr. 4, som hadde større kjele og enda kraftigere maskineri. Etter 2. verdenskrig fikk nr. 4 oljefyring og var i bruk til 1976. For å gi mulighet til å snu den roterende ble det bygget svingskiver på [[Reimegrend]], [[Myrdal]] og Haugastøl i tillegg til Voss, Finse og Ål. Hovedkvarteret i kampen mot snøen lå alltid på Finse stasjon, som hadde to lokomotivstaller og overbygget svingskive.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det ble utviklet et damplokomotiv til snøryddingen. Dette var fire enheter av type 22 <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[type 22|22]] ..</del>. Denne lokomotivtypen viste seg ikke kraftig nok, og etter 1. verdenskrig ble også type 26, 31 og 33 brukt. Damplokomotiv type 31a, levert fra Thune i 1915 og 1920, (nr. 284, 285, 319 og 320) var uøkonomiske i bruk i persontog og godstog, men vellykket i snørydding da den kun brukte dampen en gang og gav et kraftig startmoment. Etter 2. verdenskrig og fram til slutten av 1960-årene var dette lokomotivet derfor brukt. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det ble utviklet et damplokomotiv til snøryddingen. Dette var fire enheter av type 22. Denne lokomotivtypen viste seg ikke kraftig nok, og etter 1. verdenskrig ble også type 26, 31 og 33 brukt. Damplokomotiv type 31a, levert fra Thune i 1915 og 1920, (nr. 284, 285, 319 og 320) var uøkonomiske i bruk i persontog og godstog, men vellykket i snørydding da den kun brukte dampen en gang og gav et kraftig startmoment. Etter 2. verdenskrig og fram til slutten av 1960-årene var dette lokomotivet derfor brukt. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Som en avløser for de fire dampdrevne roterne kom den tyskproduserte Di.R1 til Bergensbanen (Henschel) i 1965. Den hadde fortsatt behov for assistanselokomotiv av type Di3 og avhengig av å snu på dreieskiven. I 1972 kom en helt ny teknikk med snøfreseren Di.R2 506 levert av det tyske firmaet Martin Beilhack som var dreibar på understellet. Under uværsvinteren 1976 kom to nye og kraftigere Beilhack av type Di.R3 nr. 511 og 512 i bruk. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Som en avløser for de fire dampdrevne roterne kom den tyskproduserte Di.R1 til Bergensbanen (Henschel) i 1965. Den hadde fortsatt behov for assistanselokomotiv av type Di3 og avhengig av å snu på dreieskiven. I 1972 kom en helt ny teknikk med snøfreseren Di.R2 506 levert av det tyske firmaet Martin Beilhack som var dreibar på understellet. Under uværsvinteren 1976 kom to nye og kraftigere Beilhack av type Di.R3 nr. 511 og 512 i bruk. </div></td></tr>
</table>Thorbrathttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sn%C3%B8rydding_p%C3%A5_Bergensbanen&diff=1310431&oldid=prevThorbrat på 5. sep. 2019 kl. 11:192019-09-05T11:19:59Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 5. sep. 2019 kl. 11:19</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l3">Linje 3:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 3:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Materiell==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Materiell==</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1907 kom første roterende snøplog på den nye banen, bygget av [[Skabo]] og [[Thune.]] I 1908 og 1909 kom roter nr. 2 og nr. 3 med noe kraftigere maskineri. I tillegg kom snøskrapa, som fikk snøen ned i sporet fra kantene hvorpå roteren enda en gang kjørte. En sporrenser var også viktig for å sikre at sporet helt ned til svillene ikke grodde igjen. I 1914 kom roter nr. 4, som hadde større kjele og enda kraftigere maskineri. Etter 2. verdenskrig fikk nr. 4 oljefyring og var i bruk til 1976. For å gi mulighet til å snu den roterende ble det bygget svingskiver på Reimegrend, Myrdal og Haugastøl i tillegg til Voss, Finse og Ål. Hovedkvarteret i kampen mot snøen lå alltid på Finse stasjon, som hadde to lokomotivstaller og overbygget svingskive.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1907 kom første roterende snøplog på den nye banen, bygget av [[Skabo]] og [[Thune.]] I 1908 og 1909 kom roter nr. 2 og nr. 3 med noe kraftigere maskineri. I tillegg kom snøskrapa, som fikk snøen ned i sporet fra kantene hvorpå roteren enda en gang kjørte. En sporrenser var også viktig for å sikre at sporet helt ned til svillene ikke grodde igjen. I 1914 kom roter nr. 4, som hadde større kjele og enda kraftigere maskineri. Etter 2. verdenskrig fikk nr. 4 oljefyring og var i bruk til 1976. For å gi mulighet til å snu den roterende ble det bygget svingskiver på <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Reimegrend<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Myrdal<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>og Haugastøl i tillegg til Voss, Finse og Ål. Hovedkvarteret i kampen mot snøen lå alltid på Finse stasjon, som hadde to lokomotivstaller og overbygget svingskive.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det ble utviklet et damplokomotiv til snøryddingen. Dette var fire enheter av [[type 22]] <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">levert av Thune i 1908, nr. 190 (til Hamar distrikt 26. mai 1924), nr. 191 (til Drammen distrikt 25. juli 1924), nr. 192 (til Oslo distrikt 21. august 1942) og nr</del>. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">193 (til Oslo distrikt 19</del>. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">mai 1946)</del>. Denne lokomotivtypen viste seg ikke kraftig nok, og etter 1. verdenskrig ble også type 26, 31 og 33 brukt. Damplokomotiv type 31a, levert fra Thune i 1915 og 1920, (nr. 284, 285, 319 og 320) var uøkonomiske i bruk i persontog og godstog, men vellykket i snørydding da den kun brukte dampen en gang og gav et kraftig startmoment. Etter 2. verdenskrig og fram til slutten av 1960-årene var dette lokomotivet derfor brukt. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det ble utviklet et damplokomotiv til snøryddingen. Dette var fire enheter av <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">type 22 </ins>[[type <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">22|</ins>22]] ... Denne lokomotivtypen viste seg ikke kraftig nok, og etter 1. verdenskrig ble også type 26, 31 og 33 brukt. Damplokomotiv type 31a, levert fra Thune i 1915 og 1920, (nr. 284, 285, 319 og 320) var uøkonomiske i bruk i persontog og godstog, men vellykket i snørydding da den kun brukte dampen en gang og gav et kraftig startmoment. Etter 2. verdenskrig og fram til slutten av 1960-årene var dette lokomotivet derfor brukt. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Som en avløser for de fire dampdrevne roterne kom den tyskproduserte Di.R1 til Bergensbanen (Henschel) i 1965. Den hadde fortsatt behov for assistanselokomotiv av type Di3 og avhengig av å snu på dreieskiven. I 1972 kom en helt ny teknikk med snøfreseren Di.R2 506 levert av det tyske firmaet Martin Beilhack som var dreibar på understellet. Under uværsvinteren 1976 kom to nye og kraftigere Beilhack av type Di.R3 nr. 511 og 512 i bruk. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Som en avløser for de fire dampdrevne roterne kom den tyskproduserte Di.R1 til Bergensbanen (Henschel) i 1965. Den hadde fortsatt behov for assistanselokomotiv av type Di3 og avhengig av å snu på dreieskiven. I 1972 kom en helt ny teknikk med snøfreseren Di.R2 506 levert av det tyske firmaet Martin Beilhack som var dreibar på understellet. Under uværsvinteren 1976 kom to nye og kraftigere Beilhack av type Di.R3 nr. 511 og 512 i bruk. </div></td></tr>
</table>Thorbrathttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sn%C3%B8rydding_p%C3%A5_Bergensbanen&diff=1310430&oldid=prevThorbrat på 5. sep. 2019 kl. 11:182019-09-05T11:18:05Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 5. sep. 2019 kl. 11:18</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l5">Linje 5:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 5:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1907 kom første roterende snøplog på den nye banen, bygget av [[Skabo]] og [[Thune.]] I 1908 og 1909 kom roter nr. 2 og nr. 3 med noe kraftigere maskineri. I tillegg kom snøskrapa, som fikk snøen ned i sporet fra kantene hvorpå roteren enda en gang kjørte. En sporrenser var også viktig for å sikre at sporet helt ned til svillene ikke grodde igjen. I 1914 kom roter nr. 4, som hadde større kjele og enda kraftigere maskineri. Etter 2. verdenskrig fikk nr. 4 oljefyring og var i bruk til 1976. For å gi mulighet til å snu den roterende ble det bygget svingskiver på Reimegrend, Myrdal og Haugastøl i tillegg til Voss, Finse og Ål. Hovedkvarteret i kampen mot snøen lå alltid på Finse stasjon, som hadde to lokomotivstaller og overbygget svingskive.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1907 kom første roterende snøplog på den nye banen, bygget av [[Skabo]] og [[Thune.]] I 1908 og 1909 kom roter nr. 2 og nr. 3 med noe kraftigere maskineri. I tillegg kom snøskrapa, som fikk snøen ned i sporet fra kantene hvorpå roteren enda en gang kjørte. En sporrenser var også viktig for å sikre at sporet helt ned til svillene ikke grodde igjen. I 1914 kom roter nr. 4, som hadde større kjele og enda kraftigere maskineri. Etter 2. verdenskrig fikk nr. 4 oljefyring og var i bruk til 1976. For å gi mulighet til å snu den roterende ble det bygget svingskiver på Reimegrend, Myrdal og Haugastøl i tillegg til Voss, Finse og Ål. Hovedkvarteret i kampen mot snøen lå alltid på Finse stasjon, som hadde to lokomotivstaller og overbygget svingskive.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det ble utviklet et damplokomotiv til snøryddingen. Dette var fire enheter av type 22 levert av Thune i 1908, nr. 190 (til Hamar distrikt 26. mai 1924), nr. 191 (til Drammen distrikt 25. juli 1924), nr. 192 (til Oslo distrikt 21. august 1942) og nr. 193 (til Oslo distrikt 19. mai 1946). Denne lokomotivtypen viste seg ikke kraftig nok, og etter 1. verdenskrig ble også type 26, 31 og 33 brukt. Damplokomotiv type 31a, levert fra Thune i 1915 og 1920, (nr. 284, 285, 319 og 320) var uøkonomiske i bruk i persontog og godstog, men vellykket i snørydding da den kun brukte dampen en gang og gav et kraftig startmoment. Etter 2. verdenskrig og fram til slutten av 1960-årene var dette lokomotivet derfor brukt. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det ble utviklet et damplokomotiv til snøryddingen. Dette var fire enheter av <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>type 22<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>levert av Thune i 1908, nr. 190 (til Hamar distrikt 26. mai 1924), nr. 191 (til Drammen distrikt 25. juli 1924), nr. 192 (til Oslo distrikt 21. august 1942) og nr. 193 (til Oslo distrikt 19. mai 1946). Denne lokomotivtypen viste seg ikke kraftig nok, og etter 1. verdenskrig ble også type 26, 31 og 33 brukt. Damplokomotiv type 31a, levert fra Thune i 1915 og 1920, (nr. 284, 285, 319 og 320) var uøkonomiske i bruk i persontog og godstog, men vellykket i snørydding da den kun brukte dampen en gang og gav et kraftig startmoment. Etter 2. verdenskrig og fram til slutten av 1960-årene var dette lokomotivet derfor brukt. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Som en avløser for de fire dampdrevne roterne kom den tyskproduserte Di.R1 til Bergensbanen (Henschel) i 1965. Den hadde fortsatt behov for assistanselokomotiv av type Di3 og avhengig av å snu på dreieskiven. I 1972 kom en helt ny teknikk med snøfreseren Di.R2 506 levert av det tyske firmaet Martin Beilhack som var dreibar på understellet. Under uværsvinteren 1976 kom to nye og kraftigere Beilhack av type Di.R3 nr. 511 og 512 i bruk. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Som en avløser for de fire dampdrevne roterne kom den tyskproduserte Di.R1 til Bergensbanen (Henschel) i 1965. Den hadde fortsatt behov for assistanselokomotiv av type Di3 og avhengig av å snu på dreieskiven. I 1972 kom en helt ny teknikk med snøfreseren Di.R2 506 levert av det tyske firmaet Martin Beilhack som var dreibar på understellet. Under uværsvinteren 1976 kom to nye og kraftigere Beilhack av type Di.R3 nr. 511 og 512 i bruk. </div></td></tr>
</table>Thorbrat