Snarøen Brug - Sideversjonshistorikk

HistoriskeTurtips på 15. mai 2023 kl. 20:58

2023-05-15T20:58:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2023 kl. 20:58
Linje 12:		Linje 12:
	Nedleggelsen av virksomheten kom etter [[unionsoppløsningen]] i 1905. Det stod svensk kapital bak; treforedlingsfirmaet Mölmbacka-Trysil hadde i 1881 kjøpt opp virksomheten, og i 1906 ble den lagt ned. Anlegget ble kjøpt av et selskap som solgte bygningene til nedrivning før eiendommen ble lagt ut til villatomter. I dag er veinavn som Bruksveien og Ropernveien eneste minne igjen av industrianlegget.		Nedleggelsen av virksomheten kom etter [[unionsoppløsningen]] i 1905. Det stod svensk kapital bak; treforedlingsfirmaet Mölmbacka-Trysil hadde i 1881 kjøpt opp virksomheten, og i 1906 ble den lagt ned. Anlegget ble kjøpt av et selskap som solgte bygningene til nedrivning før eiendommen ble lagt ut til villatomter. I dag er veinavn som Bruksveien og Ropernveien eneste minne igjen av industrianlegget.
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

			== Se også ==

			* [https://historisketurtips.no/category/baerum/snaroya/ Historiske turtips på Snarøya]
	{{artikkelkoord\|59.87993422535511\|N\|10.603210308984385\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.87993422535511\|N\|10.603210308984385\|Ø}}
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]

PaulVIF på 7. mar. 2023 kl. 12:48

2023-03-07T12:48:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2023 kl. 12:48
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Snarøen Brug]]''', '''Snarøens Høvleri og Sagbrug''' lå nederst i dagens [[Bruksveien (Bærum)\|Bruksveien]], ytterst i [[Hundsund]] på [[Snarøya]] i [[Bærum kommune\|Bærum]].		'''[[Snarøen Brug]]''', '''Snarøens Høvleri og Sagbrug''' lå nederst i dagens [[Bruksveien (Bærum)\|Bruksveien]], ytterst i [[Hundsund]] på [[Snarøya]] i [[Bærum kommune\|Bærum]].

	Virksomheten ble grunnlagt i 1867 av [[Valentin Fürst]] (~~1831–97~~) og var i årene før 1900 Bærums største industriarbeidsplass. Det var fem andre sagbruk i Bærum i 1875, og år 1900 var det fire; to dampsager og to vannsager som til sammen sysselsatte 51 mann.		Virksomheten ble grunnlagt i 1867 av [[Valentin Fürst (1831–1897)\|Valentin Fürst]] (1831–1897) og var i årene før 1900 Bærums største industriarbeidsplass. Det var fem andre sagbruk i Bærum i 1875, og år 1900 var det fire; to dampsager og to vannsager som til sammen sysselsatte 51 mann.

	Høvleriet på Snarøya var med sine 240 mann det overlegent største, ikke bare i Bærum, men i hele Akershus. Bruket hadde egen landhandel og bakeri, egen skole (Bergvang) for arbeidernes barn (idag har denne eiendommen adresse [[Snarøyveien]] 145c) og sykekasse for arbeiderne. Det oppførte også 18 arbeiderboliger nordøst for gården, samt noen rekkehus, trolig Bærums første. Bruket hadde også eget hornorkester. En streik på Snarøen Brug høsten 1904 var Bærums første langvarige arbeidskonflikt. Lønnskampen resulterte i en tre måneder lang streik, som måtte løses av [[LO]] og [[Norsk Arbeidsgiverforening]] (NAF).		Høvleriet på Snarøya var med sine 240 mann det overlegent største, ikke bare i Bærum, men i hele Akershus. Bruket hadde egen landhandel og bakeri, egen skole (Bergvang) for arbeidernes barn (idag har denne eiendommen adresse [[Snarøyveien]] 145c) og sykekasse for arbeiderne. Det oppførte også 18 arbeiderboliger nordøst for gården, samt noen rekkehus, trolig Bærums første. Bruket hadde også eget hornorkester. En streik på Snarøen Brug høsten 1904 var Bærums første langvarige arbeidskonflikt. Lønnskampen resulterte i en tre måneder lang streik, som måtte løses av [[LO]] og [[Norsk Arbeidsgiverforening]] (NAF).

Kallrustad: lenker

2017-11-13T09:54:37Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2017 kl. 09:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Snarøen Brug.jpg\|Fra Snarøen Brug, sett fra land mot vest.\|Ukjent/[[Oslo Museum]]\|1904}}		{{thumb\|Snarøen Brug.jpg\|Fra Snarøen Brug, sett fra land mot vest.\|Ukjent/[[Oslo Museum]]\|1904}}
	'''[[Snarøen Brug]]''', '''Snarøens Høvleri og Sagbrug''' lå nederst i dagens [[Bruksveien (Bærum)\|Bruksveien]], ytterst i Hundsund på [[Snarøya]] i [[Bærum kommune\|Bærum]].		'''[[Snarøen Brug]]''', '''Snarøens Høvleri og Sagbrug''' lå nederst i dagens [[Bruksveien (Bærum)\|Bruksveien]], ytterst i [[Hundsund]] på [[Snarøya]] i [[Bærum kommune\|Bærum]].

	Virksomheten ble grunnlagt i 1867 av [[Valentin Fürst]] (1831–97) og var i årene før 1900 Bærums største industriarbeidsplass. Det var fem andre sagbruk i Bærum i 1875, og år 1900 var det fire; to dampsager og to vannsager som til sammen sysselsatte 51 mann.		Virksomheten ble grunnlagt i 1867 av [[Valentin Fürst]] (1831–97) og var i årene før 1900 Bærums største industriarbeidsplass. Det var fem andre sagbruk i Bærum i 1875, og år 1900 var det fire; to dampsager og to vannsager som til sammen sysselsatte 51 mann.
Linje 8:		Linje 8:
	Valentin Fürst satset stort fra første stund; han kjøpte opp [[Snarøya (gård i Bærum)\|Snarøya gård]] og bygde et sagbruk og høvleri med opplagstomt og lagerhus. En god havn og nærhet til jernbane var viktigste grunner til at høvleriet ble lagt hit. Tømmeret kom med jernbane til Kristiania – delvis fra Sverige, og ble slept med brukets egne flatbunnede båter ut til Snarøya. Sager og høvler ble drevet med dampmaskin som ble fyrt med sagflis og høvelspon. Et eget gassverk skaffet lys til produksjonslokalene.		Valentin Fürst satset stort fra første stund; han kjøpte opp [[Snarøya (gård i Bærum)\|Snarøya gård]] og bygde et sagbruk og høvleri med opplagstomt og lagerhus. En god havn og nærhet til jernbane var viktigste grunner til at høvleriet ble lagt hit. Tømmeret kom med jernbane til Kristiania – delvis fra Sverige, og ble slept med brukets egne flatbunnede båter ut til Snarøya. Sager og høvler ble drevet med dampmaskin som ble fyrt med sagflis og høvelspon. Et eget gassverk skaffet lys til produksjonslokalene.

	Store skip kom og lastet høvlet materiale for eksport til England, Frankrike, Sør-Amerika og Australia. Hundsund og Holsa var full av store båter, og langs land lå de store opplagstomtene. Båtene ble ropt inn, derav navnet [[Ropernveien]]. Alt som ble produsert ble sendt til utlandet de første årene, etter hvert ble Kristiania det viktigste markedet. Høvleriets egne båter fraktet bord til byen.		Store skip kom og lastet høvlet materiale for eksport til England, Frankrike, Sør-Amerika og Australia. Hundsund og [[Holsa]] var full av store båter, og langs land lå de store opplagstomtene. Båtene ble ropt inn, derav navnet [[Ropernveien]]. Alt som ble produsert ble sendt til utlandet de første årene, etter hvert ble Kristiania det viktigste markedet. Høvleriets egne båter fraktet bord til byen.

	Nedleggelsen av virksomheten kom etter [[unionsoppløsningen]] i 1905. Det stod svensk kapital bak; treforedlingsfirmaet Mölmbacka-Trysil hadde i 1881 kjøpt opp virksomheten, og i 1906 ble den lagt ned. Anlegget ble kjøpt av et selskap som solgte bygningene til nedrivning før eiendommen ble lagt ut til villatomter. I dag er veinavn som Bruksveien og Ropernveien eneste minne igjen av industrianlegget.		Nedleggelsen av virksomheten kom etter [[unionsoppløsningen]] i 1905. Det stod svensk kapital bak; treforedlingsfirmaet Mölmbacka-Trysil hadde i 1881 kjøpt opp virksomheten, og i 1906 ble den lagt ned. Anlegget ble kjøpt av et selskap som solgte bygningene til nedrivning før eiendommen ble lagt ut til villatomter. I dag er veinavn som Bruksveien og Ropernveien eneste minne igjen av industrianlegget.

PaulVIF på 9. okt. 2017 kl. 14:40

2017-10-09T14:40:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2017 kl. 14:40
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Etableringer i 1867]]		[[Kategori:Etableringer i 1867]]
	[[Kategori:Opphør i 1906]]		[[Kategori:Opphør i 1906]]
			{{bm}}

PaulVIF på 5. okt. 2017 kl. 20:53

2017-10-05T20:53:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2017 kl. 20:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Snarøen Brug.jpg\|Fra Snarøen Brug\|Ukjent/[[Oslo Museum]]\|1904}}		{{thumb\|Snarøen Brug.jpg\|Fra Snarøen Brug, sett fra land mot vest.\|Ukjent/[[Oslo Museum]]\|1904}}
	'''[[Snarøen Brug]]''', '''Snarøens Høvleri og Sagbrug''' lå nederst i dagens [[Bruksveien (Bærum)\|Bruksveien]], ytterst i Hundsund på [[Snarøya]] i [[Bærum kommune\|Bærum]].		'''[[Snarøen Brug]]''', '''Snarøens Høvleri og Sagbrug''' lå nederst i dagens [[Bruksveien (Bærum)\|Bruksveien]], ytterst i Hundsund på [[Snarøya]] i [[Bærum kommune\|Bærum]].

PaulVIF på 5. okt. 2017 kl. 20:46

2017-10-05T20:46:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2017 kl. 20:46
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Snarøen Brug.jpg\|Fra Snarøen Brug\|Ukjent/[[Oslo Museum]]\|1904}}
	'''[[Snarøen Brug]]''', '''Snarøens Høvleri og Sagbrug''' lå nederst i dagens [[Bruksveien (Bærum)\|Bruksveien]], ytterst i Hundsund på [[Snarøya]] i [[Bærum kommune\|Bærum]].		'''[[Snarøen Brug]]''', '''Snarøens Høvleri og Sagbrug''' lå nederst i dagens [[Bruksveien (Bærum)\|Bruksveien]], ytterst i Hundsund på [[Snarøya]] i [[Bærum kommune\|Bærum]].

Kallrustad på 17. aug. 2017 kl. 09:42

2017-08-17T09:42:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2017 kl. 09:42
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Snarøen Brug]]''', '''Snarøens Høvleri og Sagbrug''' lå nederst i dagens [[Bruksveien (Bærum)\|Bruksveien]], ytterst i Hundsund på [[Snarøya]].		'''[[Snarøen Brug]]''', '''Snarøens Høvleri og Sagbrug''' lå nederst i dagens [[Bruksveien (Bærum)\|Bruksveien]], ytterst i Hundsund på [[Snarøya]] i [[Bærum kommune\|Bærum]].

	Virksomheten ble grunnlagt i 1867 av [[Valentin Fürst]] (1831–97) og var i årene før 1900 Bærums største industriarbeidsplass. Det var fem andre sagbruk i Bærum i 1875, og år 1900 var det fire; to dampsager og to vannsager som til sammen sysselsatte 51 mann.		Virksomheten ble grunnlagt i 1867 av [[Valentin Fürst]] (1831–97) og var i årene før 1900 Bærums største industriarbeidsplass. Det var fem andre sagbruk i Bærum i 1875, og år 1900 var det fire; to dampsager og to vannsager som til sammen sysselsatte 51 mann.

PaulVIF på 9. okt. 2016 kl. 13:38

2016-10-09T13:38:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2016 kl. 13:38
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Snarøen Brug]]''', '''Snarøens Høvleri og Sagbrug''', Bruksveien~~, Snarøya. Ble grunnlagt 1867 av Valentin Fürst~~ (~~1831–97~~) ~~og var~~ i ~~årene før 1900 Bærums største industriarbeidsplass. Det var fem andre sagbruk i Bærum i 1875, og år 1900 var det fire; to dampsager og to vannsager som til sammen sysselsatte 51 mann~~.		'''[[Snarøen Brug]]''', '''Snarøens Høvleri og Sagbrug''' lå nederst i dagens [[Bruksveien (Bærum)\|Bruksveien]], ytterst i Hundsund på [[Snarøya]].

	~~Høvleriet på Snarøya~~ var ~~med sine 240 mann det overlegent~~ største~~, ikke bare~~ i Bærum~~, men~~ i ~~hele Akershus. Bruket hadde egen landhandel og bakeri~~, ~~egen skole (Bergvang)~~ og ~~sykekasse for arbeiderne. Det oppførte også 18 arbeiderboliger nordøst for gården, samt noen rekkehus, trolig Bærums første. Bruket hadde også eget hornorkester. En streik i 1904~~ var ~~Bærums første langvarige arbeidskonflikt~~.		Virksomheten ble grunnlagt i 1867 av [[Valentin Fürst]] (1831–97) og var i årene før 1900 Bærums største industriarbeidsplass. Det var fem andre sagbruk i Bærum i 1875, og år 1900 var det fire; to dampsager og to vannsager som til sammen sysselsatte 51 mann.

	~~Valentin Fürst satset stort fra første stund; han kjøpte opp~~ Snarøya ~~gård~~ og ~~bygde et sagbruk~~ og ~~høvleri med opplagstomt og lagerhus~~. En ~~god havn og nærhet til jernbane~~ var ~~viktigste grunner til at høvleriet ble lagt hit~~. ~~Tømmeret kom med jernbane til Kristiania – delvis fra Sverige~~, ~~og ble slept med brukets egne flatbunnede båter ut til Snarøya. Sager og høvler ble drevet med dampmaskin~~ som ~~ble fyrt med sagflis~~ og ~~høvelspon. Et eget gassverk skaffet lys til produksjonslokalene~~.		Høvleriet på Snarøya var med sine 240 mann det overlegent største, ikke bare i Bærum, men i hele Akershus. Bruket hadde egen landhandel og bakeri, egen skole (Bergvang) for arbeidernes barn (idag har denne eiendommen adresse [[Snarøyveien]] 145c) og sykekasse for arbeiderne. Det oppførte også 18 arbeiderboliger nordøst for gården, samt noen rekkehus, trolig Bærums første. Bruket hadde også eget hornorkester. En streik på Snarøen Brug høsten 1904 var Bærums første langvarige arbeidskonflikt. Lønnskampen resulterte i en tre måneder lang streik, som måtte løses av [[LO]] og [[Norsk Arbeidsgiverforening]] (NAF).

	~~Store skip kom~~ og ~~lastet høvlet materiale for eksport til England, Frankrike, Sør-Amerika~~ og ~~Australia~~. ~~Hundsund~~ og ~~Holsa~~ var ~~full av store båter~~, og ~~langs land lå de store opplagstomtene~~. ~~Båtene~~ ble ~~ropt inn, derav navnet Ropernveien. Alt~~ som ble ~~produsert ble sendt til utlandet de første årene, etter hvert ble Kristiania det viktigste markedet~~. ~~Høvleriets egne båter fraktet bord~~ til ~~byen~~.		Valentin Fürst satset stort fra første stund; han kjøpte opp [[Snarøya (gård i Bærum)\|Snarøya gård]] og bygde et sagbruk og høvleri med opplagstomt og lagerhus. En god havn og nærhet til jernbane var viktigste grunner til at høvleriet ble lagt hit. Tømmeret kom med jernbane til Kristiania – delvis fra Sverige, og ble slept med brukets egne flatbunnede båter ut til Snarøya. Sager og høvler ble drevet med dampmaskin som ble fyrt med sagflis og høvelspon. Et eget gassverk skaffet lys til produksjonslokalene.

	Nedleggelsen av virksomheten kom etter unionsoppløsningen i 1905. Det stod svensk kapital bak; treforedlingsfirmaet Mölmbacka-Trysil hadde i 1881 kjøpt opp virksomheten, og i 1906 ble den lagt ned. Anlegget ble kjøpt av et selskap som solgte bygningene til nedrivning før eiendommen ble lagt ut til villatomter. I dag er veinavn som Bruksveien og Ropernveien eneste minne igjen av industrianlegget.		Store skip kom og lastet høvlet materiale for eksport til England, Frankrike, Sør-Amerika og Australia. Hundsund og Holsa var full av store båter, og langs land lå de store opplagstomtene. Båtene ble ropt inn, derav navnet [[Ropernveien]]. Alt som ble produsert ble sendt til utlandet de første årene, etter hvert ble Kristiania det viktigste markedet. Høvleriets egne båter fraktet bord til byen.

			Nedleggelsen av virksomheten kom etter [[unionsoppløsningen]] i 1905. Det stod svensk kapital bak; treforedlingsfirmaet Mölmbacka-Trysil hadde i 1881 kjøpt opp virksomheten, og i 1906 ble den lagt ned. Anlegget ble kjøpt av et selskap som solgte bygningene til nedrivning før eiendommen ble lagt ut til villatomter. I dag er veinavn som Bruksveien og Ropernveien eneste minne igjen av industrianlegget.
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.87993422535511\|N\|10.603210308984385\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.87993422535511\|N\|10.603210308984385\|Ø}}

PaulVIF: en liten begynnelse fra AB-Leksikon

2016-10-09T13:28:12Z

en liten begynnelse fra AB-Leksikon

Ny side

'''[[Snarøen Brug]]''', '''Snarøens Høvleri og Sagbrug''', Bruksveien, Snarøya. Ble grunnlagt 1867 av Valentin Fürst (1831–97) og var i årene før 1900 Bærums største industriarbeidsplass. Det var fem andre sagbruk i Bærum i 1875, og år 1900 var det fire; to dampsager og to vannsager som til sammen sysselsatte 51 mann.

Høvleriet på Snarøya var med sine 240 mann det overlegent største, ikke bare i Bærum, men i hele Akershus. Bruket hadde egen landhandel og bakeri, egen skole (Bergvang) og sykekasse for arbeiderne. Det oppførte også 18 arbeiderboliger nordøst for gården, samt noen rekkehus, trolig Bærums første. Bruket hadde også eget hornorkester. En streik i 1904 var Bærums første langvarige arbeidskonflikt.

Valentin Fürst satset stort fra første stund; han kjøpte opp Snarøya gård og bygde et sagbruk og høvleri med opplagstomt og lagerhus. En god havn og nærhet til jernbane var viktigste grunner til at høvleriet ble lagt hit. Tømmeret kom med jernbane til Kristiania – delvis fra Sverige, og ble slept med brukets egne flatbunnede båter ut til Snarøya. Sager og høvler ble drevet med dampmaskin som ble fyrt med sagflis og høvelspon. Et eget gassverk skaffet lys til produksjonslokalene.

Store skip kom og lastet høvlet materiale for eksport til England, Frankrike, Sør-Amerika og Australia. Hundsund og Holsa var full av store båter, og langs land lå de store opplagstomtene. Båtene ble ropt inn, derav navnet Ropernveien. Alt som ble produsert ble sendt til utlandet de første årene, etter hvert ble Kristiania det viktigste markedet. Høvleriets egne båter fraktet bord til byen.

Nedleggelsen av virksomheten kom etter unionsoppløsningen i 1905. Det stod svensk kapital bak; treforedlingsfirmaet Mölmbacka-Trysil hadde i 1881 kjøpt opp virksomheten, og i 1906 ble den lagt ned. Anlegget ble kjøpt av et selskap som solgte bygningene til nedrivning før eiendommen ble lagt ut til villatomter. I dag er veinavn som Bruksveien og Ropernveien eneste minne igjen av industrianlegget.
{{AB-leksikon}}
{{artikkelkoord|59.87993422535511|N|10.603210308984385|Ø}}
[[Kategori:Sagbruk]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Fornebu og Snarøya]]
[[Kategori:Etableringer i 1867]]
[[Kategori:Opphør i 1906]]