Sneeggen - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-22T14:38:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2021 kl. 14:38
Linje 76:		Linje 76:
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

2020-01-03T08:54:50Z

Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 08:54
Linje 73:		Linje 73:
	* Klæbuboka, gårds- og slektshistorie, bind II. 2009.		* Klæbuboka, gårds- og slektshistorie, bind II. 2009.

	[[Kategori:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Aslak Kittelsen: plukk

2014-05-05T07:37:54Z

plukk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2014 kl. 07:37
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{opprydning}}~~

	Gården '''[[Sneeggen]]''' (gnr. 10), ligger nordøst i Bostadgrenda i [[Klæbu kommune]]. Navnet er satt sammen av snø og egg (jordrygg, fjellkam), noe som stemmer godt med topografien der gården ligger. Det har vært flere skrivemåter av navnet på gården, som ''Snøegh'' i 1590, ''Snøven'' i 1592, ''Snegill'' i 1614, ''Snøeggell'' i 1630 og ''SneEg'' i 1646. Gården er trolig skilt ut fra Storugla siden den har nummeret etter den. I 1590 var gården krongods med landskyld på 1 øre.		Gården '''[[Sneeggen]]''' (gnr. 10), ligger nordøst i Bostadgrenda i [[Klæbu kommune]]. Navnet er satt sammen av snø og egg (jordrygg, fjellkam), noe som stemmer godt med topografien der gården ligger. Det har vært flere skrivemåter av navnet på gården, som ''Snøegh'' i 1590, ''Snøven'' i 1592, ''Snegill'' i 1614, ''Snøeggell'' i 1630 og ''SneEg'' i 1646. Gården er trolig skilt ut fra Storugla siden den har nummeret etter den. I 1590 var gården krongods med landskyld på 1 øre.

	I 1660-årene var det [[Chr. Caspersen Schøller]] som eide gården. I 1679 var det lektor [[Simon Hoff]] i Trondheim som var eier. Noen år senere i 1703 solgte han gården til [[Anders Borch]] i Trondheim, som også da eide Kvammen i Strinda ikke langt unna. På den tiden ble Sneeggen et underbruk under Kvammen. I 1742 kjøpte [[Sti Tønsberg Schøller]] gården for 350 rd. Fra 1779 er gården bondeodel. Fra 1500- tallet til 1679 sitter samme slekt i tre generasjoner med Sneeggen.		I 1660-årene var det [[Chr. Caspersen Schøller]] som eide gården. I 1679 var det lektor [[Simon Hoff]] i [[Trondheim]] som var eier. Noen år senere i 1703 solgte han gården til [[Anders Borch]] i Trondheim, som også da eide Kvammen i [[Strinda]] ikke langt unna. På den tiden ble Sneeggen et underbruk under Kvammen. I 1742 kjøpte [[Sti Tønsberg Schøller]] gården for 350 rd. Fra 1779 er gården bondeodel. Fra 1500-tallet til 1679 sitter samme slekt i tre generasjoner med Sneeggen.

	== Bygselmenn ==		== Bygselmenn ==
Linje 75:		Linje 73:
	* Klæbuboka, gårds- og slektshistorie, bind II. 2009.		* Klæbuboka, gårds- og slektshistorie, bind II. 2009.

	[[Kategori: Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu kommune]]
			[[Kategori:Garder]]

Aslak Kittelsen: strukturerer

2014-05-05T07:36:51Z

strukturerer

Vis endringer

Astrid Grendstad på 3. apr. 2014 kl. 14:54

2014-04-03T14:54:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2014 kl. 14:54
Linje 71:		Linje 71:
	Folketellinga i 1910 gir dette bildet av de som da bodde på Sneeggen:		Folketellinga i 1910 gir dette bildet av de som da bodde på Sneeggen:
	Gjertrud og Ole Sneeggen, sønnen Ludvig født i 1877 og dattera Martha født i 1878. De andre som bor der er Johanne Sneeggen født i [[Jølster]] i 1888, og Marit Sneeggen født i [[Selbu]] i 1878. Marit bor der og er budeie på setrera på [[Nordmarka]] i Klæbu.		Gjertrud og Ole Sneeggen, sønnen Ludvig født i 1877 og dattera Martha født i 1878. De andre som bor der er Johanne Sneeggen født i [[Jølster]] i 1888, og Marit Sneeggen født i [[Selbu]] i 1878. Marit bor der og er budeie på setrera på [[Nordmarka]] i Klæbu.

			Sneeggen var en av de gårdene i grenda Bostad som det bodde folk som var født i bygda Jølster på. Mange kom til Klæbu fra Jølster for å skaffe seg en gård og levebrød.

	Gården drives med melkeproduksjon.		Gården drives med melkeproduksjon.

Astrid Grendstad på 3. apr. 2014 kl. 14:52

2014-04-03T14:52:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2014 kl. 14:52
Linje 68:		Linje 68:
	1. Arne Jomar født i 1964.		1. Arne Jomar født i 1964.
	2. Liv Grete født i 1967.		2. Liv Grete født i 1967.

			Folketellinga i 1910 gir dette bildet av de som da bodde på Sneeggen:
			Gjertrud og Ole Sneeggen, sønnen Ludvig født i 1877 og dattera Martha født i 1878. De andre som bor der er Johanne Sneeggen født i [[Jølster]] i 1888, og Marit Sneeggen født i [[Selbu]] i 1878. Marit bor der og er budeie på setrera på [[Nordmarka]] i Klæbu.

	Gården drives med melkeproduksjon.		Gården drives med melkeproduksjon.

Astrid Grendstad på 3. apr. 2014 kl. 13:23

2014-04-03T13:23:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2014 kl. 13:23
Linje 57:		Linje 57:
	6. Karen Lovise født i 1885.		6. Karen Lovise født i 1885.
	7. Bernt Martin født i 1888.		7. Bernt Martin født i 1888.
			V. Ludvig Olsen Sneeggen (1877-1944). Han kjøpte gården i 1913 for 5000 kr. Gift i 1908 med Johanna Andersdtr. Flatjord (Bostad) født i 1888. Barn:
			1. Gjertrud født i 1916, gift med Olav Ludvigs. Forset (Ulset).
			2. Andrea født i 1918, gift med Olav Heggheim, Meugla.
			3. Olga født i 1920.
			4. Olav født i 1923.
			5. Beret født i 1924.
			6. Tora født i 1929.
			VI. Olav Sneeggen født i 1923, overtok gården i 1960. Ugift.
			VII. Jorun Forset født i 1946, og gift i 1964 med Arnold Normann Rundhaug født i 1938 i Bratsberg. De kjøpte Sneeggen i 1997. Barn:
			1. Arne Jomar født i 1964.
			2. Liv Grete født i 1967.

			Gården drives med melkeproduksjon.

			[[Kategori: Klæbu kommune]]

			<references/> Klæbuboka, gårds- og slektshistorie, bind II. 2009.

Astrid Grendstad på 3. apr. 2014 kl. 13:14

2014-04-03T13:14:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2014 kl. 13:14
Linje 39:		Linje 39:
	6. Ragnhild (1812-1876), gift med Bersven Larsen Forset.		6. Ragnhild (1812-1876), gift med Bersven Larsen Forset.
	7. Peder (1814-1882), gift med Karen Pedersdtr. Eidstu. De kjøpte Tulluan nordre.		7. Peder (1814-1882), gift med Karen Pedersdtr. Eidstu. De kjøpte Tulluan nordre.
			III. Sivert (1807-1887), kjøpte gården i 1833. Han giftet seg i 1836 med Beret Olsdtr. Bostad (1814-1880). De skal ha hatt 10 barn, men 5 av de døde som små. Barn:
			1. Lars født i 1837, og død i 1865 av nervefeber. Bodde på Sneeggåsen.
			2. Ole født i 1839, neste bruker.
			3. Peder født i 1842.
			4. Karen Martha, født i 1844.
			5. Peder født i 1847.
			6. Martha født i 1848, og død i 1878, gift med Paul Andreas Roaldsen Krokan. Bodde på Storugla.
			7. Karen født i 1851, tvilling med:
			8. Serine født i 1851, tvilling. Gift med Johan Eilertsen.
			9. Bernt født i 1856.
			IV. Ole Sivertsen Sneeggen (1839-1913). Han fikk i 1875 skjøte på gården for 1000 spd. Ole var sterkt religiøs, og Sneeggen ble på denne tiden et samlingspunkt for det kristne arbeidet i bygda. Ole giftet seg i 1872 med Gjertrud Iversdtr. Jaktøyen fra [[Melhus]] (1840-1917). De hadde syv barn, der fire av de døde i sykdomsåret 1891. Barn:
			1. Beret Serine født i 1873.
			2. Sivert født i 1875.
			3. Ludvig født i 1877, neste bruker.
			4. Ingeborg Martha (1878-1964). Døde ugift på Sneeggen.
			5. Ingeborg født i 1881.
			6. Karen Lovise født i 1885.
			7. Bernt Martin født i 1888.

Astrid Grendstad på 3. apr. 2014 kl. 13:02

2014-04-03T13:02:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2014 kl. 13:02
Linje 31:		Linje 31:
	4. Ingeborg født i 1779, gift I. gang med Jon Torgersen Lysklett og II. gang med Knut Larsen Lysklett.		4. Ingeborg født i 1779, gift I. gang med Jon Torgersen Lysklett og II. gang med Knut Larsen Lysklett.
	5. Peder født i 1791.		5. Peder født i 1791.
	II. Lars Sivertsen Sneeggen (1776-1815), kjøpte Sneeggen i 1801 for 900 rd. Han hadde da fra før kjøpt Danielstrøa for 300 rd.		II. Lars Sivertsen Sneeggen (1776-1815), kjøpte Sneeggen i 1801 for 900 rd. Han hadde da fra før kjøpt Danielstrøa for 300 rd.Giftet seg i 1801 med Marit Pedersdtr. Digre (1772-1838). Hun var en stor og strek kvinne er det fortalt. Barn:
			1. Marta (1801-1875), gift med enkemann Ole Paulsen Bratsberg født på Rønningen i Klæbu.
			2. Ingeborg (1803-1879), gift med Ole Pedersen Siim fra Bratsberg.
			3. Ane (1805-1877), gift I. gang med Ernts Kristoffersen Engelsås, gift II. gang med Petter Kleiven.
			4. Sivert født i 1807, neste bruker.
			5. Marit (1809-1871), gift med Jon Olsen Ulset.
			6. Ragnhild (1812-1876), gift med Bersven Larsen Forset.
			7. Peder (1814-1882), gift med Karen Pedersdtr. Eidstu. De kjøpte Tulluan nordre.

Astrid Grendstad på 3. apr. 2014 kl. 12:55

2014-04-03T12:55:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2014 kl. 12:55
Linje 25:		Linje 25:
	===== Eiere =====		===== Eiere =====

	Sivert Larsen (Sneeggen) (1735-1801), fikk skjøte på gården i 1779 av von Krogh for 500 rd. Sivert var sønn av Lars Eriksen, husmann under Kvammen i Bratsberg. I 1766 giftet Sivert seg med Ingeborg Jonasdtr. Stubbkroen fra Strinda (1742-1802). Barn:		I.Sivert Larsen (Sneeggen) (1735-1801), fikk skjøte på gården i 1779 av von Krogh for 500 rd. Sivert var sønn av Lars Eriksen, husmann under Kvammen i Bratsberg. I 1766 giftet Sivert seg med Ingeborg Jonasdtr. Stubbkroen fra Strinda (1742-1802). Barn:
	1. Ragnhild (1768-1811), gift med Ole Einarsen Nordsetsagen. Bodde på gården Gellein på Leinstrand.		1. Ragnhild (1768-1811), gift med Ole Einarsen Nordsetsagen. Bodde på gården Gellein på Leinstrand.
	2. Ane født i 1771. Gift I. gang med Ole Simonsen Kvål og II. gang med Ole Paulsen Rønningen.		2. Ane født i 1771. Gift I. gang med Ole Simonsen Kvål og II. gang med Ole Paulsen Rønningen.
Linje 31:		Linje 31:
	4. Ingeborg født i 1779, gift I. gang med Jon Torgersen Lysklett og II. gang med Knut Larsen Lysklett.		4. Ingeborg født i 1779, gift I. gang med Jon Torgersen Lysklett og II. gang med Knut Larsen Lysklett.
	5. Peder født i 1791.		5. Peder født i 1791.
			II. Lars Sivertsen Sneeggen (1776-1815), kjøpte Sneeggen i 1801 for 900 rd. Han hadde da fra før kjøpt Danielstrøa for 300 rd.