Snertingdal nordre (Kongsvinger gnr. 56/13) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 15. apr. 2023 kl. 08:42

2023-04-15T08:42:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2023 kl. 08:42
Linje 63:		Linje 63:
	*{{Folketelling bosted land\|pf01036405003153\|Karelius Eriksen, Snertingdal\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling bosted land\|pf01036405003153\|Karelius Eriksen, Snertingdal\|1910\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling bosted land\|pf01073714002146\|Frithiof Eriksen, Snertingdal (Husmannspl)\|1920Vinger herred\|}}		*{{Folketelling bosted land\|pf01073714002146\|Frithiof Eriksen, Snertingdal (Husmannspl)\|1920Vinger herred\|}}
	*[https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=15&lat=6681867.59&lon=333790.82&markerLat=6681867.594812725&markerLon=333790.81758572&panel=searchOptionsPanel&p=Seeiendom&showSelection=false&sok=Setersetervegen Norgeskart]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360716 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, gnr. 56/13, side 325.]
			*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360650 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, gnr. 55/2,side 259.]
			*Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=15&lat=6681867.59&lon=333790.82&markerLat=6681867.594812725&markerLon=333790.81758572&panel=searchOptionsPanel&p=Seeiendom&showSelection=false&sok=Setersetervegen Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]

Per tore på 11. jan. 2023 kl. 09:32

2023-01-11T09:32:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2023 kl. 09:32
Linje 63:		Linje 63:
	*{{Folketelling bosted land\|pf01036405003153\|Karelius Eriksen, Snertingdal\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling bosted land\|pf01036405003153\|Karelius Eriksen, Snertingdal\|1910\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling bosted land\|pf01073714002146\|Frithiof Eriksen, Snertingdal (Husmannspl)\|1920Vinger herred\|}}		*{{Folketelling bosted land\|pf01073714002146\|Frithiof Eriksen, Snertingdal (Husmannspl)\|1920Vinger herred\|}}
	*[https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=15&lat=~~6681856~~.25&lon=~~333748~~.62&markerLat=~~6681921~~.~~036388461~~&markerLon=~~333760~~.~~9563665523~~&panel=searchOptionsPanel~~&sok=Koia~~&p=Seeiendom&showSelection=false Norgeskart]		*[https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=15&lat=6681867.59&lon=333790.82&markerLat=6681867.594812725&markerLon=333790.81758572&panel=searchOptionsPanel&p=Seeiendom&showSelection=false&sok=Setersetervegen Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]

Per tore på 18. okt. 2022 kl. 08:54

2022-10-18T08:54:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2022 kl. 08:54
Linje 67:		Linje 67:
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
			[[Kategori:Vinger]]
	[[Kategori:Vinger]]		[[Kategori:Vinger]]
	{{Artikkelkoord\|60.23941\|N\|11.99790\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|60.23941\|N\|11.99790\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}

Per tore på 18. okt. 2022 kl. 08:40

2022-10-18T08:40:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2022 kl. 08:40
Linje 67:		Linje 67:
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
			[[Kategori:Vinger]]
	{{Artikkelkoord\|60.23941\|N\|11.99790\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|60.23941\|N\|11.99790\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}

Per tore på 19. aug. 2022 kl. 13:27

2022-08-19T13:27:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2022 kl. 13:27
Linje 25:		Linje 25:
	'''Her omtales plass nr. 1 – den nordre plassen:'''		'''Her omtales plass nr. 1 – den nordre plassen:'''

	'''[[Snertingdal nordre (Kongsvinger gnr. 56/13)\|Snertingdal nordre]]''' var den eldste av de fire plassene i Snertingdal-grenda. Første kjente ~~bruker~~ av plassen var ~~et svensk ektepar~~ Håkan Jonsson (1732 – 1817) ~~som var gift med~~ Mari Olsdotter (1741 – 1812). De fikk to døtre som begge ble på Snertingdal. Den eldste, Johanne, ble her på plassen som i 1812 ~~ble delt~~. På den andre halvdelen, [[Snertingdal øvre (Kongsvinger gnr. 56/8)\|Snertingdal øvre]], finner vi den yngre søsteren Mari.		'''[[Snertingdal nordre (Kongsvinger gnr. 56/13)\|Snertingdal nordre]]''' var den eldste av de fire plassene i Snertingdal-grenda. Første kjente brukere av plassen var det svenske ekteparet Håkan Jonsson (1732 – 1817) og Mari Olsdotter (1741 – 1812). De fikk to døtre som begge ble på Snertingdal. Den eldste, Johanne, ble her på plassen som ble delt i 1812. På den andre halvdelen, [[Snertingdal øvre (Kongsvinger gnr. 56/8)\|Snertingdal øvre]], finner vi den yngre søsteren Mari.

	Johanne Håkansdotter (1775 – 1851) som var født i Sverige giftet seg i 1796 med enkemann og grenader Jakob Hermansen født omkring 1775 i Sverige, og overtok denne plassen som Jakob får bygslet i 1796. De fikk fire barn, Mari 1797, Eli i 1801, Olea i 1804 og Hans i 1806 før Jakob døde i 1813.		Johanne Håkansdotter (1775 – 1851) som var født i Sverige giftet seg i 1796 med enkemann og grenader Jakob Hermansen født omkring 1775 i Sverige, og overtok denne plassen som Jakob får bygslet i 1796. De fikk fire barn, Mari 1797, Eli i 1801, Olea i 1804 og Hans i 1806 før Jakob døde i 1813.

Per tore på 19. aug. 2022 kl. 11:18

2022-08-19T11:18:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2022 kl. 11:18
Linje 25:		Linje 25:
	'''Her omtales plass nr. 1 – den nordre plassen:'''		'''Her omtales plass nr. 1 – den nordre plassen:'''

	'''[[Snertingdal nordre (Kongsvinger gnr. 56/13)\|Snertingdal nordre]]''' var den eldste av de fire plassene i Snertingdal-grenda. Første kjente bruker av plassen var et svensk ektepar Håkan Jonsson (1732 – 1817) som var gift med Mari Olsdotter (1741 – 1812). De fikk to døtre som begge ble på Snertingdal. Den eldste, Johanne, ble her på plassen som i 1812 ble delt. På den andre halvdelen, Snertingdal ~~østre~~, finner vi den yngre søsteren Mari.		'''[[Snertingdal nordre (Kongsvinger gnr. 56/13)\|Snertingdal nordre]]''' var den eldste av de fire plassene i Snertingdal-grenda. Første kjente bruker av plassen var et svensk ektepar Håkan Jonsson (1732 – 1817) som var gift med Mari Olsdotter (1741 – 1812). De fikk to døtre som begge ble på Snertingdal. Den eldste, Johanne, ble her på plassen som i 1812 ble delt. På den andre halvdelen, [[Snertingdal øvre (Kongsvinger gnr. 56/8)\|Snertingdal øvre]], finner vi den yngre søsteren Mari.

	Johanne Håkansdotter (1775 – 1851) giftet seg i 1796 med enkemann og grenader Jakob Hermansen født omkring 1775 i Sverige, og overtok denne plassen som Jakob får bygslet i 1796. De fikk fire barn, Mari 1797, Eli i 1801, Olea i 1804 og Hans i 1806 før Jakob døde i 1813.		Johanne Håkansdotter (1775 – 1851) som var født i Sverige giftet seg i 1796 med enkemann og grenader Jakob Hermansen født omkring 1775 i Sverige, og overtok denne plassen som Jakob får bygslet i 1796. De fikk fire barn, Mari 1797, Eli i 1801, Olea i 1804 og Hans i 1806 før Jakob døde i 1813.

	Enka Johanne giftet seg året etter med garnisonsjeger Johan Toresen (1784 – 1856) og fikk tre barn med han: Kristian i 1814, Hans Jakob i 1820 og Karen i 1821 d. s. år. Eldstesønnen Kristian flyttet til [[Fløitlien under Sæter nordre\|Fløitlien]], mens yngstesønn Hans Jakob overtok her.		Enka Johanne giftet seg året etter med garnisonsjeger Johan Toresen (1784 – 1856) og fikk tre barn med han: Kristian i 1814, Hans Jakob i 1820 og Karen i 1821 d. s. år. Eldstesønnen Kristian flyttet til [[Fløitlien under Sæter nordre\|Fløitlien]], mens yngstesønn Hans Jakob overtok her.

	Hans Jakob Johansen giftet seg 1840 med Tore Amundsdatter født 1814 i Botnersætra i [[Brandval kommune\|Brandval]] og fikk fikk elleve barn her i Snertingdal nordre: Andrine i 1839, Inger (1841 – 1845), Johannes i 1843, Ole i 1844, Hans i 1846, ~~tvillingene~~ Thea i 1848 d. s. dag, Thea d.y. i 1849, Bertea (1850 – 1863), Maren i 1855 og Jon (1858 – 1862).		Hans Jakob Johansen giftet seg 1840 med Tore Amundsdatter født 1814 i Botnersætra i [[Brandval kommune\|Brandval]] og fikk fikk elleve barn her i Snertingdal nordre: Andrine i 1839, Inger (1841 – 1845), Johannes i 1843, Ole i 1844, Hans i 1846, Thea i 1848 d. s. dag, Thea d.y. i 1849, Bertea (1850 – 1863), Maren i 1855 og Jon (1858 – 1862).

	I 1855 får Hans skjøte på en større eiendom like i øst som var utskilt samme år med en skyldmark på 48 øre, men han flytter ikke dit. Kanskje var bruket tiltenkt noen av barna. Som en kuriositet resulterte dette i at Hans både tituleres selveier og husmann (på egen plass).		I 1855 får Hans skjøte på en større eiendom like i øst som var utskilt samme år med en skyldmark på 48 øre, men han flytter ikke dit. Kanskje var bruket tiltenkt noen av barna. Som en kuriositet resulterte dette i at Hans både tituleres selveier og husmann (på egen plass).

	I 1865 hadde plassen 1 hest, 4 kyr, 4 sauer og 1 gris. De satte 3 [[Leksikon:Tønne\|tønner]] poteter og avlingen besto av rug, bygg, havre og [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]]. Ti år senere har de hest, 3 kyr, 5 sauer og 1 gris. Også nå setter de 3 tønner poteter, mens avlingen består av bygg, havre, erter og grasfrø. I mellomtiden (1872) kjøpte Hans denne plassen, men solgte den tilbake til gårdeier And. H. Kiær & Co. i 1898. I 1872 fikk han også skjøte på skogsparsellen 56/9. Hans Jakob Johansen dør i 1902 som husmann, og det er ingen av barna som overtar her. Snertingdal-eiendommen i øst – bnr. 56/12 – selger enka i 1905 til Gulbrand Olsen, se den [[Snertingdal øvre (Kongsvinger gnr. 56/8)\|østre plassen]], og skogsparsellen til Arne Næss. Tore Amundsdatter døde i 1907 i Kongsvinger.		I 1865 hadde plassen 1 hest, 4 kyr, 4 sauer og 1 gris. De satte 3 [[Leksikon:Tønne\|tønner]] poteter og avlingen besto av rug, bygg, havre og [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]]. Ti år senere har de hest, 3 kyr, 5 sauer og 1 gris. Også nå setter de 3 tønner poteter, mens avlingen består av bygg, havre, erter og grasfrø. I mellomtiden (1872) kjøpte Hans denne plassen, men solgte den tilbake til gårdeier And. H. Kiær & Co. i 1898. I 1872 fikk han også skjøte på skogsparsellen 56/9. Hans Jakob Johansen dør i 1902 som husmann, og det er ingen av barna som overtar her. Snertingdal-eiendommen i øst – bnr. 56/12 – selger enka i 1905 til Gulbrand Olsen, se den [[Snertingdal øvre (Kongsvinger gnr. 56/8)\|østre plassen]], og skogsparsellen til Arne Næss. Tore Amundsdatter døde 1907 i Kongsvinger.

	Hit kom rundt 1905 Karelius Eriksen (1858 – 1919) fra [[Svarthus (Kongsvinger gnr. 30/14)\|Kurudbakke]]<nowiki/>n, og kona Bina Martinsdatter (1867 – 1937) fra [[Hansrud (Kongsvinger gnr. 96/18)\|Hansrud]] under Rolstad i Brandval som husmenn. De hadde barna Minius født 1891, Anna i 1893, Fritjof i 1899, Kaare i 1902, Bergljot i 1904, Rolf i 1905 og Marie 1907. De tre eldste var født på Hansrud og fire yngste i Snertingdal. Sønnen Fritjof overtok plassen etter faren. Ved folketellingen i 1920 er Fritjof titulert husmann og hjelper sin mor og de fire yngre søsknene.		Hit kom rundt 1905 Karelius Eriksen (1858 – 1919) fra [[Svarthus (Kongsvinger gnr. 30/14)\|Kurudbakke]]<nowiki/>n, og kona Bina Martinsdatter (1867 – 1937) fra [[Hansrud (Kongsvinger gnr. 96/18)\|Hansrud]] under Rolstad i Brandval som husmenn. De hadde barna Minius født 1891, Anna i 1893, Fritjof i 1899, Kaare i 1902, Bergljot i 1904, Rolf i 1905 og Marie 1907. De tre eldste var født på Hansrud og fire yngste i Snertingdal. Sønnen Fritjof overtok plassen etter faren. Ved folketellingen i 1920 er Fritjof titulert husmann og hjelper sin mor og de fire yngre søsknene.
	{{thumb\|Snertingdal nordre under Sæter nordre Kongsvinger 2020.jpg\|Våningshuset i Snertingdal nordre. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}}}		{{thumb\|Snertingdal nordre under Sæter nordre Kongsvinger 2020.jpg\|Våningshuset i Snertingdal nordre. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}}}
	I 1946 fikk Fritjof skjøte på plassen som i 1946 ble utskilt med bnr. 13 med navnet Haug/Snertingdal. Han kjøpte samtidig bnr. 55/2 Kvernen. Svogeren Kaare Ingvald Sagen (1899 – 1977) fra [[Bratberget søndre (Brandval vestside)\|Bratberget søndre]] under Gjølstad som var gift med Fritjofs søster Bergljot d.1979 var også bruker en tid, og i 1958 overføres skjøtet til sønnen Finn Arne Sagen (1946 – 2020). Finn Arne og søsteren Karin Beate f. 1944 var begge født i Snertingdal nordre.		I 1946 fikk Fritjof skjøte på plassen som i 1946 ble utskilt med bnr. 13 med navnet Haug/Snertingdal. Han kjøpte samtidig bnr. 55/2 Kvernen. Svogeren Kaare Ingvald Sagen (1899 – 1977) fra [[Bratberget søndre (Brandval vestside)\|Bratberget søndre]] under Gjølstad som var gift med Fritjofs søster Bergljot d.1979 var også bruker en tid, og i 1958 overføres skjøtet til sønnen Finn Arne Sagen (1946 – 2020). Finn Arne og søsteren Karin Beate f. 1944 var begge født i Snertingdal nordre.
Linje 45:		Linje 45:
	\|56/13		\|56/13
	\|Snertingdal		\|Snertingdal
	\|0 mark 07 øre		\| 0 mark 07 øre
	\|Fritjof Snertingdal		\|Fritjof Snertingdal
	\|-		\|-
	\|55/2		\|55/2
	\|Kvernen		\|Kvernen
	\|0 mark 18 øre		\| 0 mark 18 øre
	\|Fritjof Snertingdal		\|Fritjof Snertingdal
	\|}		\|}

Per tore: Tilføyd og redigert.

2022-08-19T11:00:04Z

Tilføyd og redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2022 kl. 11:00
Linje 25:		Linje 25:
	'''Her omtales plass nr. 1 – den nordre plassen:'''		'''Her omtales plass nr. 1 – den nordre plassen:'''

	'''[[Snertingdal nordre (Kongsvinger gnr. 56/13)\|Snertingdal nordre]]''' var den eldste av de fire plassene i Snertingdal-grenda. Første kjente bruker av plassen var ~~svenske Haagen Johnsen~~ (1732 – 1817) som var gift med Mari ~~Olsdatter~~ (1741 – 1812). De fikk to døtre som begge ble på Snertingdal. Den eldste, Johanne, ble her på plassen som i 1812 ble delt. På den andre halvdelen, Snertingdal østre, finner vi den yngre søsteren Mari.		'''[[Snertingdal nordre (Kongsvinger gnr. 56/13)\|Snertingdal nordre]]''' var den eldste av de fire plassene i Snertingdal-grenda. Første kjente bruker av plassen var et svensk ektepar Håkan Jonsson (1732 – 1817) som var gift med Mari Olsdotter (1741 – 1812). De fikk to døtre som begge ble på Snertingdal. Den eldste, Johanne, ble her på plassen som i 1812 ble delt. På den andre halvdelen, Snertingdal østre, finner vi den yngre søsteren Mari.

	Johanne ~~Haagensdatter~~(1775 – 1851) giftet seg i 1796 med enkemann og grenader Jakob Hermansen, og de overtok denne plassen som Jakob får bygslet i 1796. De fikk fire barn, Mari 1797, Eli i 1801, Olea i 1804 og Hans i 1806 før Jakob døde i 1813. Enka Johanne giftet seg året etter med garnisonsjeger Johan Toresen (1784 – 1856) og fikk tre barn med han: Kristian i 1814, Hans Jacob i 1820 og Karen i 1821 d. s. år. Eldstesønnen Kristian flyttet til [[Fløitlien under Sæter nordre\|Fløitlien]], mens yngstesønn Hans Jakob overtok her.		Johanne Håkansdotter (1775 – 1851) giftet seg i 1796 med enkemann og grenader Jakob Hermansen født omkring 1775 i Sverige, og overtok denne plassen som Jakob får bygslet i 1796. De fikk fire barn, Mari 1797, Eli i 1801, Olea i 1804 og Hans i 1806 før Jakob døde i 1813.

	Hans Jakob Johansen ~~ble i~~ 1840 ~~gift~~ med Tore Amundsdatter, født i ~~1814 fra Botner~~ i Brandval~~. De~~ fikk elleve barn: Andrine i 1839, Inger (1841 – 1845), Johannes i ~~1842~~, Ole i 1844, Hans i 1846, tvillingene ~~Tea~~ i 1848 d. s. dag ~~og Tea~~, Bertea i 1850, Maren i 1855 og ~~John~~ (1858 – 1862).		Enka Johanne giftet seg året etter med garnisonsjeger Johan Toresen (1784 – 1856) og fikk tre barn med han: Kristian i 1814, Hans Jakob i 1820 og Karen i 1821 d. s. år. Eldstesønnen Kristian flyttet til [[Fløitlien under Sæter nordre\|Fløitlien]], mens yngstesønn Hans Jakob overtok her.

			Hans Jakob Johansen giftet seg 1840 med Tore Amundsdatter født 1814 i Botnersætra i [[Brandval kommune\|Brandval]] og fikk fikk elleve barn her i Snertingdal nordre: Andrine i 1839, Inger (1841 – 1845), Johannes i 1843, Ole i 1844, Hans i 1846, tvillingene Thea i 1848 d. s. dag, Thea d.y. i 1849, Bertea (1850 – 1863), Maren i 1855 og Jon (1858 – 1862).

	I 1855 får Hans skjøte på en større eiendom like i øst som var utskilt samme år med en skyldmark på 48 øre, men han flytter ikke dit. Kanskje var bruket tiltenkt noen av barna. Som en kuriositet resulterte dette i at Hans både tituleres selveier og husmann (på egen plass).		I 1855 får Hans skjøte på en større eiendom like i øst som var utskilt samme år med en skyldmark på 48 øre, men han flytter ikke dit. Kanskje var bruket tiltenkt noen av barna. Som en kuriositet resulterte dette i at Hans både tituleres selveier og husmann (på egen plass).

	I 1865 hadde plassen 1 hest, 4 kyr, 4 sauer og 1 gris. De satte 3 [[Leksikon:Tønne\|tønner]] poteter og avlingen besto av rug, bygg, havre og [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]]. Ti år senere har de hest, 3 kyr, 5 sauer og 1 gris. Også nå setter de 3 tønner poteter, mens avlingen består av bygg, havre, erter og grasfrø. I mellomtiden (1872) kjøpte Hans denne plassen, men solgte den tilbake til gårdeier And. H. Kiær & Co. i 1898. I 1872 fikk han også skjøte på skogsparsellen 56/9. Hans Jakob Johansen dør i 1902 som husmann, og det er ingen av barna som overtar her. Snertingdal-eiendommen i øst – bnr. 56/12 – selger enka i 1905 til Gulbrand Olsen, se den [[Snertingdal øvre (Kongsvinger gnr. 56/8)\|østre plassen]], og skogsparsellen til Arne Næss.		I 1865 hadde plassen 1 hest, 4 kyr, 4 sauer og 1 gris. De satte 3 [[Leksikon:Tønne\|tønner]] poteter og avlingen besto av rug, bygg, havre og [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]]. Ti år senere har de hest, 3 kyr, 5 sauer og 1 gris. Også nå setter de 3 tønner poteter, mens avlingen består av bygg, havre, erter og grasfrø. I mellomtiden (1872) kjøpte Hans denne plassen, men solgte den tilbake til gårdeier And. H. Kiær & Co. i 1898. I 1872 fikk han også skjøte på skogsparsellen 56/9. Hans Jakob Johansen dør i 1902 som husmann, og det er ingen av barna som overtar her. Snertingdal-eiendommen i øst – bnr. 56/12 – selger enka i 1905 til Gulbrand Olsen, se den [[Snertingdal øvre (Kongsvinger gnr. 56/8)\|østre plassen]], og skogsparsellen til Arne Næss. Tore Amundsdatter døde i 1907 i Kongsvinger.

	Hit kom rundt 1905 Karelius Eriksen ~~Kurud~~ (1858 – 1919), og kona Bina Martinsdatter ~~Hansrud~~ (1867 – 1937) fra Brandval som husmenn. De hadde barna ~~Marius~~, Anna, Fritjof ~~født~~ i 1899, Kaare i 1902, Bergljot i 1904, Rolf i 1905 og Marie 1907. Sønnen Fritjof overtok plassen etter faren. Ved folketellingen i 1920 er Fritjof titulert husmann og hjelper sin mor og de fire yngre søsknene.		Hit kom rundt 1905 Karelius Eriksen (1858 – 1919) fra [[Svarthus (Kongsvinger gnr. 30/14)\|Kurudbakke]]<nowiki/>n, og kona Bina Martinsdatter (1867 – 1937) fra [[Hansrud (Kongsvinger gnr. 96/18)\|Hansrud]] under Rolstad i Brandval som husmenn. De hadde barna Minius født 1891, Anna i 1893, Fritjof i 1899, Kaare i 1902, Bergljot i 1904, Rolf i 1905 og Marie 1907. De tre eldste var født på Hansrud og fire yngste i Snertingdal. Sønnen Fritjof overtok plassen etter faren. Ved folketellingen i 1920 er Fritjof titulert husmann og hjelper sin mor og de fire yngre søsknene.
	{{thumb\|Snertingdal nordre under Sæter nordre Kongsvinger 2020.jpg\|Våningshuset på Snertingdal nordre. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}}}		{{thumb\|Snertingdal nordre under Sæter nordre Kongsvinger 2020.jpg\|Våningshuset i Snertingdal nordre. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}}}
	I 1946 fikk Fritjof skjøte på plassen som i 1946 ble utskilt med bnr. 13 med navnet Haug/Snertingdal. Han kjøpte samtidig bnr. 55/2 Kvernen. Svogeren Kaare Ingvald Sagen (1899 – 1977) som var gift med Fritjofs søster Bergljot d.1979 var også bruker en tid, og i 1958 overføres skjøtet til sønnen Finn Arne Sagen (1946 – 2020).		I 1946 fikk Fritjof skjøte på plassen som i 1946 ble utskilt med bnr. 13 med navnet Haug/Snertingdal. Han kjøpte samtidig bnr. 55/2 Kvernen. Svogeren Kaare Ingvald Sagen (1899 – 1977) fra [[Bratberget søndre (Brandval vestside)\|Bratberget søndre]] under Gjølstad som var gift med Fritjofs søster Bergljot d.1979 var også bruker en tid, og i 1958 overføres skjøtet til sønnen Finn Arne Sagen (1946 – 2020). Finn Arne og søsteren Karin Beate f. 1944 var begge født i Snertingdal nordre.

	Matrikkelutkastet [[Matrikkelutkastet av 1950\|av 1950]]:		Matrikkelutkastet [[Matrikkelutkastet av 1950\|av 1950]]:
Linje 51:		Linje 53:
	\|Fritjof Snertingdal		\|Fritjof Snertingdal
	\|}		\|}

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Mer om personene på plassen, se: [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 451. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=454}}		*Mer om personene på plassen, se: [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 451. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=454}}
			*Arbeidsdokumentet ''"Snertingdal nordre under Sæter nordre"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
	*{{Folketelling bosted land\|pf01058240001853\|Johanne Haagensdatter\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling bosted land\|pf01058240001853\|Johanne Haagensdatter\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}
	*{{Folketelling bosted land\|pf01038039007072\|Hans Jacob Johansen, Snerthingdal\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling bosted land\|pf01038039007072\|Hans Jacob Johansen, Snerthingdal\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}
Linje 62:		Linje 63:
	*{{Folketelling bosted land\|pf01036405003153\|Karelius Eriksen, Snertingdal\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling bosted land\|pf01036405003153\|Karelius Eriksen, Snertingdal\|1910\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling bosted land\|pf01073714002146\|Frithiof Eriksen, Snertingdal (Husmannspl)\|1920Vinger herred\|}}		*{{Folketelling bosted land\|pf01073714002146\|Frithiof Eriksen, Snertingdal (Husmannspl)\|1920Vinger herred\|}}
			*[https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=15&lat=6681856.25&lon=333748.62&markerLat=6681921.036388461&markerLon=333760.9563665523&panel=searchOptionsPanel&sok=Koia&p=Seeiendom&showSelection=false Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]

Per tore på 7. mar. 2022 kl. 16:54

2022-03-07T16:54:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2022 kl. 16:54
Linje 11:		Linje 11:
	\|bilde=Snertingdal nordre under Sæter nordre 1962.jpg\|bildetekst=Snertingdal nordre, tidligere husmannsplass og småbruk matrikulert som bnr. 56/13 i Kongsvinger kommune. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}		\|bilde=Snertingdal nordre under Sæter nordre 1962.jpg\|bildetekst=Snertingdal nordre, tidligere husmannsplass og småbruk matrikulert som bnr. 56/13 i Kongsvinger kommune. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}
	{{thumb\|Snertingdal under Sæter Kongsvinger kart 2022.jpg\|De fire Snertingdalplassene med navn påført. [[Statens kartverk]] (2022).}}		{{thumb\|Snertingdal under Sæter Kongsvinger kart 2022.jpg\|De fire Snertingdalplassene med navn påført. [[Statens kartverk]] (2022).}}
	~~Navnene~~ Snertingdal er benevnelsen på flere [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk under gnr. 56 Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Opprinnelig har det vært fire bebodde plasser som vi velger å omhandle hver for seg. Ingen av plassene er veldig gamle:		'''Snertingdal''' er benevnelsen på flere [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk under gnr. 56 Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Opprinnelig har det vært fire bebodde plasser som vi velger å omhandle hver for seg. Ingen av plassene er veldig gamle:

	1. Snertingdal, nordre plassen fra rundt 1790, senere utskilt som bnr 56/13 Haug		1. Snertingdal, nordre plassen fra rundt 1790, senere utskilt som bnr 56/13 Haug

Per tore på 7. mar. 2022 kl. 11:29

2022-03-07T11:29:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2022 kl. 11:29
Linje 24:		Linje 24:

	'''Her omtales plass nr. 1 – den nordre plassen:'''		'''Her omtales plass nr. 1 – den nordre plassen:'''

	'''[[Snertingdal nordre (Kongsvinger gnr. 56/13)\|Snertingdal nordre]]''' var den eldste av de fire plassene i Snertingdal-grenda. Første kjente bruker av plassen var svenske Haagen Johnsen (1732 – 1817) som var gift med Mari Olsdatter (1741 – 1812). De fikk to døtre som begge ble på Snertingdal. Den eldste, Johanne, ble her på plassen som i 1812 ble delt. På den andre halvdelen, Snertingdal østre, finner vi den yngre søsteren Mari.		'''[[Snertingdal nordre (Kongsvinger gnr. 56/13)\|Snertingdal nordre]]''' var den eldste av de fire plassene i Snertingdal-grenda. Første kjente bruker av plassen var svenske Haagen Johnsen (1732 – 1817) som var gift med Mari Olsdatter (1741 – 1812). De fikk to døtre som begge ble på Snertingdal. Den eldste, Johanne, ble her på plassen som i 1812 ble delt. På den andre halvdelen, Snertingdal østre, finner vi den yngre søsteren Mari.

	Johanne Haagensdatter(1775 – 1851) giftet seg i 1796 med enkemann og grenader Jakob Hermansen, og de overtok denne plassen som Jakob får bygslet i 1796. De fikk fire barn før Jakob døde i 1813. Enka Johanne giftet seg året etter med garnisonsjeger Johan Toresen (1784 – 1856). Eldstesønnen Kristian flyttet til [[Fløitlien under Sæter nordre\|Fløitlien]], mens yngstesønn Hans Jakob overtok her.		Johanne Haagensdatter(1775 – 1851) giftet seg i 1796 med enkemann og grenader Jakob Hermansen, og de overtok denne plassen som Jakob får bygslet i 1796. De fikk fire barn, Mari 1797, Eli i 1801, Olea i 1804 og Hans i 1806 før Jakob døde i 1813. Enka Johanne giftet seg året etter med garnisonsjeger Johan Toresen (1784 – 1856) og fikk tre barn med han: Kristian i 1814, Hans Jacob i 1820 og Karen i 1821 d. s. år. Eldstesønnen Kristian flyttet til [[Fløitlien under Sæter nordre\|Fløitlien]], mens yngstesønn Hans Jakob overtok her.

	Hans Jakob Johansen ~~var født i 1820 og~~ ble i 1840 gift med Tore Amundsdatter, født i 1814 fra Botner i Brandval. De fikk elleve barn: Andrine i 1839, Inger (1841 – 1845), Johannes i 1842, Ole i 1844, Hans i 1846, tvillingene Tea i 1848 d. s. dag og Tea, Bertea i 1850, Maren i 1855 og John (1858 – 1862).		Hans Jakob Johansen ble i 1840 gift med Tore Amundsdatter, født i 1814 fra Botner i Brandval. De fikk elleve barn: Andrine i 1839, Inger (1841 – 1845), Johannes i 1842, Ole i 1844, Hans i 1846, tvillingene Tea i 1848 d. s. dag og Tea, Bertea i 1850, Maren i 1855 og John (1858 – 1862).

	I 1855 får Hans skjøte på en større eiendom like i øst som var utskilt samme år med en skyldmark på 48 øre, men han flytter ikke dit. Kanskje var bruket tiltenkt noen av barna. Som en kuriositet resulterte dette i at Hans både tituleres selveier og husmann (på egen plass).		I 1855 får Hans skjøte på en større eiendom like i øst som var utskilt samme år med en skyldmark på 48 øre, men han flytter ikke dit. Kanskje var bruket tiltenkt noen av barna. Som en kuriositet resulterte dette i at Hans både tituleres selveier og husmann (på egen plass).

Per tore på 20. feb. 2022 kl. 09:59

2022-02-20T09:59:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2022 kl. 09:59
Linje 10:		Linje 10:
	\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])		\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
	\|bilde=Snertingdal nordre under Sæter nordre 1962.jpg\|bildetekst=Snertingdal nordre, tidligere husmannsplass og småbruk matrikulert som bnr. 56/13 i Kongsvinger kommune. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}		\|bilde=Snertingdal nordre under Sæter nordre 1962.jpg\|bildetekst=Snertingdal nordre, tidligere husmannsplass og småbruk matrikulert som bnr. 56/13 i Kongsvinger kommune. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}
	{{thumb\|Snertingdal under Sæter Kongsvinger kart 2022.jpg\|De fire ~~Snertingdalsplassene~~ med navn påført. [[Statens kartverk]] (2022).}}		{{thumb\|Snertingdal under Sæter Kongsvinger kart 2022.jpg\|De fire Snertingdalplassene med navn påført. [[Statens kartverk]] (2022).}}
	Navnene Snertingdal er benevnelsen på flere [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk under gnr. 56 Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Opprinnelig har det vært fire bebodde plasser som vi velger å omhandle hver for seg. Ingen av plassene er veldig gamle:		Navnene Snertingdal er benevnelsen på flere [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk under gnr. 56 Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Opprinnelig har det vært fire bebodde plasser som vi velger å omhandle hver for seg. Ingen av plassene er veldig gamle: