Soenerløkken - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Bebyggelse */

2023-06-05T06:40:21Z

Bebyggelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2023 kl. 06:40
Linje 10:		Linje 10:

	== Bebyggelse ==		== Bebyggelse ==
	{{thumb\|Lassonløkken1933.jpg\|~~Hovedbygnningen~~ etter at ~~det~~ hadde blitt barnehjem.\|Ruth Raabe/[[Oslo Museum]]\|1933}}		{{thumb\|Lassonløkken1933.jpg\|Hovedbygningen etter at den hadde blitt barnehjem.\|Ruth Raabe/[[Oslo Museum]]\|1933}}
	Heftye fikk i 1840-årene oppført en ~~en-etasjes~~ hovedbygning på eiendommens høyeste punkt som i dag har adresse [[Grønnegata (Oslo)\|Grønnegata]] 19.		Heftye fikk i 1840-årene oppført en enetasjes hovedbygning på eiendommens høyeste punkt som i dag har adresse [[Grønnegata (Oslo)\|Grønnegata]] 19.

	Løkkeiendommen ble i 1848 kjøpt av proprietær Christian Sørensen som bygget på hovedbygningen til dagens utseende med to etasjer, i en blanding av den gamle [[empirestil]]en, som særlig kommer fram i hjørnestolpene og verandaen, og den moderne trestilen, også kalt [[sveitserstil]], hvor særlig salaket endegavlens åttekantede vinduer er typiske for denne.		Løkkeiendommen ble i 1848 kjøpt av proprietær Christian Sørensen som bygget på hovedbygningen til dagens utseende med to etasjer, i en blanding av den gamle [[empirestil]]en, som særlig kommer fram i hjørnestolpene og verandaen, og den moderne trestilen, også kalt [[sveitserstil]], hvor særlig salaket endegavlens åttekantede vinduer er typiske for denne.

Kallrustad på 5. jun. 2023 kl. 06:39

2023-06-05T06:39:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2023 kl. 06:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lassonløkken1870.jpg\|Løkkeeiendommen etter at Lasson hadde overtatt stedet.\|[[Oslo Museum]]\|1870-1880}}		{{thumb\|Lassonløkken1870.jpg\|Løkkeeiendommen etter at Lasson hadde overtatt stedet.\|[[Oslo Museum]]\|1870-1880}}
	'''[[Soenerløkken]]''' er en tidligere [[byløkke\|løkkeeiendom]] i [[Oslo]], også kalt ''Sorgenfri'', ''Nøisomhed'', ''Midtsommer'', ''Rolighed'' og ''Sørensenløkken''~~, etter~~ utparsellering av eiendommen ble hovedbølet kalt ''Lassonløkken''.		'''[[Soenerløkken]]''' er en tidligere [[byløkke\|løkkeeiendom]] i [[Oslo]], også kalt ''Sorgenfri'', ''Nøisomhed'', ''Midtsommer'', ''Rolighed'' og ''Sørensenløkken''. Etter utparsellering av eiendommen ble hovedbølet kalt ''Lassonløkken''.

	== Eiendommen ==		== Eiendommen ==

Kallrustad: ingress, korr.

2023-06-05T06:39:22Z

ingress, korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2023 kl. 06:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lassonløkken1870.jpg\|Løkkeeiendommen etter at Lasson hadde overtatt stedet.\|[[Oslo Museum]]\|1870-1880}}		{{thumb\|Lassonløkken1870.jpg\|Løkkeeiendommen etter at Lasson hadde overtatt stedet.\|[[Oslo Museum]]\|1870-1880}}
	'''[[Soenerløkken]]''', også kalt ''Sorgenfri'', ''Nøisomhed'', ''Midtsommer'', ''Rolighed'' og ''Sørensenløkken'', etter utparsellering av eiendommen ble hovedbølet kalt ''Lassonløkken''.		'''[[Soenerløkken]]''' er en tidligere [[byløkke\|løkkeeiendom]] i [[Oslo]], også kalt ''Sorgenfri'', ''Nøisomhed'', ''Midtsommer'', ''Rolighed'' og ''Sørensenløkken'', etter utparsellering av eiendommen ble hovedbølet kalt ''Lassonløkken''.

	== Eiendommen ==		== Eiendommen ==
Linje 26:		Linje 26:

	== Senere bruk ==		== Senere bruk ==
	{{thumb\|Lassonløkken.jpg\|Hovedhuset i [[Grønnegata (Oslo)\|Grønnegata]] 19, i dag et ~~rehabilieringssenter~~ for rusavhengige.\|Helge Høifødt\|2008}}		{{thumb\|Lassonløkken.jpg\|Hovedhuset i [[Grønnegata (Oslo)\|Grønnegata]] 19, i dag et rehabiliteringssenter for rusavhengige.\|Helge Høifødt\|2008}}
	Familien Lasson solgte eiendommen i 1901 til høyesterettsadvokat Ingebretsen og etter flere eierskifter ble den i 1920 kjøpt av kommunen og tatt i bruk som [[mødrehjem]], senere barnehjem og er nå Lassonløkken rehabiliteringssenter.		Familien Lasson solgte eiendommen i 1901 til høyesterettsadvokat Ingebretsen og etter flere eierskifter ble den i 1920 kjøpt av kommunen og tatt i bruk som [[mødrehjem]], senere barnehjem og er nå Lassonløkken rehabiliteringssenter.

Jenny Sørvik på 4. jun. 2023 kl. 08:46

2023-06-04T08:46:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2023 kl. 08:46
Linje 26:		Linje 26:

	== Senere bruk ==		== Senere bruk ==
	{{thumb\|Lassonløkken.jpg\|Hovedhuset i [[Grønnegata (Oslo)\|Grønnegata]] 19, i dag et rehabilieringssenter for ~~rusmisbrukere~~.\|Helge Høifødt\|2008}}		{{thumb\|Lassonløkken.jpg\|Hovedhuset i [[Grønnegata (Oslo)\|Grønnegata]] 19, i dag et rehabilieringssenter for rusavhengige.\|Helge Høifødt\|2008}}
	Familien Lasson solgte eiendommen i 1901 til høyesterettsadvokat Ingebretsen og etter flere eierskifter ble den i 1920 kjøpt av kommunen og tatt i bruk som [[mødrehjem]], senere barnehjem og er nå Lassonløkken rehabiliteringssenter.		Familien Lasson solgte eiendommen i 1901 til høyesterettsadvokat Ingebretsen og etter flere eierskifter ble den i 1920 kjøpt av kommunen og tatt i bruk som [[mødrehjem]], senere barnehjem og er nå Lassonløkken rehabiliteringssenter.

PaulVIF: /* Senere bruk */

2021-11-22T10:31:35Z

Senere bruk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2021 kl. 10:31
Linje 27:		Linje 27:
	== Senere bruk ==		== Senere bruk ==
	{{thumb\|Lassonløkken.jpg\|Hovedhuset i [[Grønnegata (Oslo)\|Grønnegata]] 19, i dag et rehabilieringssenter for rusmisbrukere.\|Helge Høifødt\|2008}}		{{thumb\|Lassonløkken.jpg\|Hovedhuset i [[Grønnegata (Oslo)\|Grønnegata]] 19, i dag et rehabilieringssenter for rusmisbrukere.\|Helge Høifødt\|2008}}
	~~Bygningen~~ ble i 1920 kjøpt av kommunen og tatt i bruk som [[mødrehjem]], senere barnehjem og er nå Lassonløkken rehabiliteringssenter.		Familien Lasson solgte eiendommen i 1901 til høyesterettsadvokat Ingebretsen og etter flere eierskifter ble den i 1920 kjøpt av kommunen og tatt i bruk som [[mødrehjem]], senere barnehjem og er nå Lassonløkken rehabiliteringssenter.

	Senteret tilbyr tidsavgrenset opphold (inntil to år) for menn med rus- og alvorlige psykiske problemer. Stedet har ti døgnplasser i form av ti møblerte leiligheter av ulik størrelse med eget kjøkken i åpen løsning og bad.		Senteret tilbyr tidsavgrenset opphold (inntil to år) for menn med rus- og alvorlige psykiske problemer. Stedet har ti døgnplasser i form av ti møblerte leiligheter av ulik størrelse med eget kjøkken i åpen løsning og bad.

PaulVIF: /* Senere bruk */

2021-11-18T09:18:41Z

Senere bruk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2021 kl. 09:18
Linje 27:		Linje 27:
	== Senere bruk ==		== Senere bruk ==
	{{thumb\|Lassonløkken.jpg\|Hovedhuset i [[Grønnegata (Oslo)\|Grønnegata]] 19, i dag et rehabilieringssenter for rusmisbrukere.\|Helge Høifødt\|2008}}		{{thumb\|Lassonløkken.jpg\|Hovedhuset i [[Grønnegata (Oslo)\|Grønnegata]] 19, i dag et rehabilieringssenter for rusmisbrukere.\|Helge Høifødt\|2008}}
	Bygningen ble i 1920 kjøpt av kommunen og tatt i bruk som [[mødrehjem]], senere barnehjem og er nå Lassonløkken rehabiliteringssenter ~~som~~ tilbyr tidsavgrenset opphold (inntil to år) for menn med rus- og alvorlige psykiske problemer. Stedet har ti døgnplasser i form av ti møblerte leiligheter av ulik størrelse med eget kjøkken i åpen løsning og bad.		Bygningen ble i 1920 kjøpt av kommunen og tatt i bruk som [[mødrehjem]], senere barnehjem og er nå Lassonløkken rehabiliteringssenter.

			Senteret tilbyr tidsavgrenset opphold (inntil to år) for menn med rus- og alvorlige psykiske problemer. Stedet har ti døgnplasser i form av ti møblerte leiligheter av ulik størrelse med eget kjøkken i åpen løsning og bad.

	== Vern ==		== Vern ==

PaulVIF: /* Senere bruk */

2021-11-18T09:18:17Z

Senere bruk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2021 kl. 09:18
Linje 27:		Linje 27:
	== Senere bruk ==		== Senere bruk ==
	{{thumb\|Lassonløkken.jpg\|Hovedhuset i [[Grønnegata (Oslo)\|Grønnegata]] 19, i dag et rehabilieringssenter for rusmisbrukere.\|Helge Høifødt\|2008}}		{{thumb\|Lassonløkken.jpg\|Hovedhuset i [[Grønnegata (Oslo)\|Grønnegata]] 19, i dag et rehabilieringssenter for rusmisbrukere.\|Helge Høifødt\|2008}}
	Bygningen ble i 1920 kjøpt av kommunen og tatt i bruk som [[mødrehjem]], senere barnehjem og nå rehabiliteringssenter for ~~rusmisbrukere~~.		Bygningen ble i 1920 kjøpt av kommunen og tatt i bruk som [[mødrehjem]], senere barnehjem og er nå Lassonløkken rehabiliteringssenter som tilbyr tidsavgrenset opphold (inntil to år) for menn med rus- og alvorlige psykiske problemer. Stedet har ti døgnplasser i form av ti møblerte leiligheter av ulik størrelse med eget kjøkken i åpen løsning og bad.

	== Vern ==		== Vern ==

PaulVIF: /* Utparsellering */

2021-11-18T08:28:12Z

Utparsellering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2021 kl. 08:28
Linje 21:		Linje 21:
	Sørensen utparsellerte eiendommen og bygget en murvilla i [[Hegdehaugsveien]] 23. Denne ble senere kjøpt av professor [[Marcus Jacob Monrad]] som bodde her fram til sin død i 1897. Bygningen ble da revet og i 1901 ble dagens hjørnegård mot [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] oppført.		Sørensen utparsellerte eiendommen og bygget en murvilla i [[Hegdehaugsveien]] 23. Denne ble senere kjøpt av professor [[Marcus Jacob Monrad]] som bodde her fram til sin død i 1897. Bygningen ble da revet og i 1901 ble dagens hjørnegård mot [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] oppført.

	Høyesterettsadvokat [[Christian Carl Otto Lasson (1830–1893)\|Christian Lasson]] kjøpte hovedbølet i 1869 og bodde her med sin store, kunsteriske familie og gjorde stedet til et av byens kulturelle tyngdepunkt.		Høyesterettsadvokat [[Christian Carl Otto Lasson (1830–1893)\|Christian Lasson]] kjøpte hovedbølet i 1869 og bodde her med sin store, kunsteriske familie og gjorde stedet til et av byens kulturelle tyngdepunkt som ble hyppig besøkt av tidens kjente malere, komponister og forfattere.

	Lassons eiendom har også blitt kunstneriske framstilt av [[Edvard Diriks]] som malte huset og hagen en vinterdag i 1881, og av [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] i maleriet «Grønnegate nr. 19», malt i 1893,		Lassons eiendom har også blitt kunstneriske framstilt av [[Edvard Diriks]] som malte huset og hagen en vinterdag i 1881, og av [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] i maleriet «Grønnegate nr. 19», malt i 1893,

PaulVIF på 18. nov. 2021 kl. 08:23

2021-11-18T08:23:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2021 kl. 08:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lassonløkken1870.jpg\|Løkkeeiendommen etter at Lasson hadde overtatt stedet.\|[[Oslo Museum]]\|1870-1880}}		{{thumb\|Lassonløkken1870.jpg\|Løkkeeiendommen etter at Lasson hadde overtatt stedet.\|[[Oslo Museum]]\|1870-1880}}
	~~{{thumb\|Lassonløkken1933.jpg\|Hovedbygnningen etter at det hadde blitt barnehjem.\|Ruth Raabe/[[Oslo Museum]]\|1933}}~~
	{{thumb\|Hegdehaugsveien 23.jpg\|Akvarell av [[Hegdehaugsveien]] 23 med professor [[Marcus Jacob Monrad]] nede i venstre hjørne, som bodde i gården i en årrekke.\|maler=[[Henrik Laurentius Helliesen]]}}
	'''[[Soenerløkken]]''', også kalt ''Sorgenfri'', ''Nøisomhed'', ''Midtsommer'', ''Rolighed'' og ''Sørensenløkken'', etter utparsellering av eiendommen ble hovedbølet kalt ''Lassonløkken''.		'''[[Soenerløkken]]''', også kalt ''Sorgenfri'', ''Nøisomhed'', ''Midtsommer'', ''Rolighed'' og ''Sørensenløkken'', etter utparsellering av eiendommen ble hovedbølet kalt ''Lassonløkken''.

Linje 12:		Linje 10:

	== Bebyggelse ==		== Bebyggelse ==
			{{thumb\|Lassonløkken1933.jpg\|Hovedbygnningen etter at det hadde blitt barnehjem.\|Ruth Raabe/[[Oslo Museum]]\|1933}}
	Heftye fikk i 1840-årene oppført en en-etasjes hovedbygning på eiendommens høyeste punkt som i dag har adresse [[Grønnegata (Oslo)\|Grønnegata]] 19.		Heftye fikk i 1840-årene oppført en en-etasjes hovedbygning på eiendommens høyeste punkt som i dag har adresse [[Grønnegata (Oslo)\|Grønnegata]] 19.

Linje 19:		Linje 18:

	== Utparsellering ==		== Utparsellering ==
			{{thumb\|Hegdehaugsveien 23.jpg\|Akvarell av [[Hegdehaugsveien]] 23 med professor [[Marcus Jacob Monrad]] nede i venstre hjørne, som bodde i gården i en årrekke.\|maler=[[Henrik Laurentius Helliesen]]}}
	Sørensen utparsellerte eiendommen og bygget en murvilla i [[Hegdehaugsveien]] 23. Denne ble senere kjøpt av professor [[Marcus Jacob Monrad]] som bodde her fram til sin død i 1897. Bygningen ble da revet og i 1901 ble dagens hjørnegård mot [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] oppført.		Sørensen utparsellerte eiendommen og bygget en murvilla i [[Hegdehaugsveien]] 23. Denne ble senere kjøpt av professor [[Marcus Jacob Monrad]] som bodde her fram til sin død i 1897. Bygningen ble da revet og i 1901 ble dagens hjørnegård mot [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] oppført.

PaulVIF på 18. nov. 2021 kl. 08:22

2021-11-18T08:22:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2021 kl. 08:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lassonløkken1870.jpg\|Løkkeeiendommen etter at Lasson hadde overtatt stedet.\|[[Oslo Museum]]\|1870-1880}}		{{thumb\|Lassonløkken1870.jpg\|Løkkeeiendommen etter at Lasson hadde overtatt stedet.\|[[Oslo Museum]]\|1870-1880}}
	{{thumb\|Lassonløkken1933.jpg\|~~Løkkeeiendommen~~ etter at det hadde blitt barnehjem.\|Ruth Raabe/[[Oslo Museum]]\|1933}}		{{thumb\|Lassonløkken1933.jpg\|Hovedbygnningen etter at det hadde blitt barnehjem.\|Ruth Raabe/[[Oslo Museum]]\|1933}}
	{{thumb\|Hegdehaugsveien 23.jpg\|Akvarell av [[Hegdehaugsveien]] 23 med professor [[Marcus Jacob Monrad]] nede i venstre hjørne, som bodde i gården i en årrekke.\|maler=[[Henrik Laurentius Helliesen]]}}		{{thumb\|Hegdehaugsveien 23.jpg\|Akvarell av [[Hegdehaugsveien]] 23 med professor [[Marcus Jacob Monrad]] nede i venstre hjørne, som bodde i gården i en årrekke.\|maler=[[Henrik Laurentius Helliesen]]}}
	'''[[Soenerløkken]]''', også kalt ''Sorgenfri'', ''Nøisomhed'', ''Midtsommer'', ''Rolighed'' og ''Sørensenløkken'', etter utparsellering av eiendommen ble hovedbølet kalt ''Lassonløkken''.		'''[[Soenerløkken]]''', også kalt ''Sorgenfri'', ''Nøisomhed'', ''Midtsommer'', ''Rolighed'' og ''Sørensenløkken'', etter utparsellering av eiendommen ble hovedbølet kalt ''Lassonløkken''.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2021 kl. 08:28
Linje 21:		Linje 21:
	Sørensen utparsellerte eiendommen og bygget en murvilla i [[Hegdehaugsveien]] 23. Denne ble senere kjøpt av professor [[Marcus Jacob Monrad]] som bodde her fram til sin død i 1897. Bygningen ble da revet og i 1901 ble dagens hjørnegård mot [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] oppført.		Sørensen utparsellerte eiendommen og bygget en murvilla i [[Hegdehaugsveien]] 23. Denne ble senere kjøpt av professor [[Marcus Jacob Monrad]] som bodde her fram til sin død i 1897. Bygningen ble da revet og i 1901 ble dagens hjørnegård mot [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] oppført.

	Høyesterettsadvokat [[Christian Carl Otto Lasson (1830–1893)\|Christian Lasson]] kjøpte hovedbølet i 1869 og bodde her med sin store, kunsteriske familie og gjorde stedet til et av byens kulturelle tyngdepunkt.		Høyesterettsadvokat [[Christian Carl Otto Lasson (1830–1893)\|Christian Lasson]] kjøpte hovedbølet i 1869 og bodde her med sin store, kunsteriske familie og gjorde stedet til et av byens kulturelle tyngdepunkt som ble hyppig besøkt av tidens kjente malere, komponister og forfattere.

	Lassons eiendom har også blitt kunstneriske framstilt av [[Edvard Diriks]] som malte huset og hagen en vinterdag i 1881, og av [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] i maleriet «Grønnegate nr. 19», malt i 1893,		Lassons eiendom har også blitt kunstneriske framstilt av [[Edvard Diriks]] som malte huset og hagen en vinterdag i 1881, og av [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] i maleriet «Grønnegate nr. 19», malt i 1893,