Sofie Johannesdotter (1839–1876) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 18. jul. 2023 kl. 08:54

2023-07-18T08:54:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2023 kl. 08:54
Linje 4:		Linje 4:
	==Tidlig liv==		==Tidlig liv==

	<onlyinclude>Hun ble født i Ärtemark i Dalsland, der foreldrene var husmannsfolk. Oppveksten var prega av fattige kår, og hun hadde en svært mangelfull skolegang. Først da hun var femten år gammel, lærte hun å lese under konfirmasjonsforberedelsene. Da hun ble konfirmert i 1854, var det med karakteren mindre godt.		<onlyinclude>Hun ble født i Ärtemark i Dalsland, der foreldrene var husmannsfolk. Navnet hun fikk ved dåpen var Sofia, som er en mer vanlig form i Sverige, men i Norge omtales hun alltid som Sofie. Oppveksten var prega av fattige kår, og hun hadde en svært mangelfull skolegang. Først da hun var femten år gammel, lærte hun å lese under konfirmasjonsforberedelsene. Da hun ble konfirmert i 1854, var det med karakteren mindre godt.

	I 1867 reiste hun til Norge, der hun først fikk jobb på [[Haldens Bomuldsspinderi & Væveri]] i Fredrikshald, dagens Halden. Året etter fikk hun så jobb som hushjelp hos grosserer [[Niels Anker Stang (1804–1874)\|Niels Anker Stang]]. </onlyinclude>		I 1867 reiste hun til Norge, der hun først fikk jobb på [[Haldens Bomuldsspinderi & Væveri]] i Fredrikshald, dagens Halden. Året etter fikk hun så jobb som hushjelp hos grosserer [[Niels Anker Stang (1804–1874)\|Niels Anker Stang]]. </onlyinclude>
Linje 52:		Linje 52:

	*{{WP-lenke\|Sofie Johannesdotter\|nb}}.		*{{WP-lenke\|Sofie Johannesdotter\|nb}}.
	*[https://www.nb.no/items/fe0d25965eb51d062567bdba65bf34b8?page=69 ~~''Norsk retstidende''~~. no. 5/1876]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100481326_001}}		*[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0044870_00020 Ärtemarks kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/GLA/13663/C/5 (1835-1854)]
			*[https://www.nb.no/items/fe0d25965eb51d062567bdba65bf34b8?page=69 d og udåd, drapsmenn. no. 5/1876]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100481326_001}}
	*Hohle, Per: ''De endte på skafottet : om mord og udåd, drapsmenn og dommer i gammel tid''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1980. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007070404012}}		*Hohle, Per: ''De endte på skafottet : om mord og udåd, drapsmenn og dommer i gammel tid''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1980. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007070404012}}
	*Jacobsen, Frank Kiel: ''Giftmordersken i Fredrikshald : historien om Sophie Johannesdatter''. Utg. H. Andersen bok- og papirhandel. 2008. 126 s.		*Jacobsen, Frank Kiel: ''Giftmordersken i Fredrikshald : historien om Sophie Johannesdatter''. Utg. H. Andersen bok- og papirhandel. 2008. 126 s.

Pwinther: /* Litteratur og kilder */

2023-06-21T20:03:50Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 20:03
Linje 58:		Linje 58:
	*«Sofie Johannesdatters Henrettelse...» i ''Fredrikshalds Tilskuer'' 1876-02-20. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fredrikshaldstilskuer_null_null_18760220_21_22_1}}.		*«Sofie Johannesdatters Henrettelse...» i ''Fredrikshalds Tilskuer'' 1876-02-20. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fredrikshaldstilskuer_null_null_18760220_21_22_1}}.
	*{{digitalarkivet-skann\|kb20060928030548\|SAO, Halden prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0010: Ministerialbok nr. I 10, 1866-1877, s. 82}}.		*{{digitalarkivet-skann\|kb20060928030548\|SAO, Halden prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0010: Ministerialbok nr. I 10, 1866-1877, s. 82}}.
	*{{hbr1-1\|pf01052004003212\|Sofie Johannesdotter}}.		*{{hbr1-1\|pf01052004003212\|Sofie Johannesdotter}}
			*[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0044870_00020#?c=&m=&s=&cv=19&xywh=-1510%2C-151%2C9423%2C4766 Ärtemarks kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/GLA/13663/C/5 (1835-1854), side 10, linje 36]

	{{DEFAULTSORT:Johannesdotter, Sofie}}		{{DEFAULTSORT:Johannesdotter, Sofie}}

Pwinther: /* Bilder */

2023-06-19T12:01:56Z

Bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2023 kl. 12:01
Linje 45:		Linje 45:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Sofie Johannesdatter 1839-1876.JPG\|Sofie Johannesdotter.{{byline\|[[Olaf Marman Madsen]]\|1875}}		Fil:Sofie Johannesdatter 1839-1876.JPG\|Sofie Johannesdotter.{{byline\|[[Olaf Marman Madsen]]\|1875}}
	Fil:Johannesdotter, Sofie - 1875 side.jpg\|Sofie Johannesdotter. Digitalt fargelagt{{byline\|Olaf Marman Madsen\|1875}}		Fil:Johannesdotter, Sofie - 1875 side.jpg\|Sofie Johannesdotter. Digitalt fargelagt{{byline\|[[Olaf Marman Madsen]]\|1875}}
			Fil:Skarpretterøks - 1836-1876.jpg\|Skarpretterøks benyttet i henrettelsen av Sofie Johannesdotter{{byline\|Justismuseet}}
	</gallery>		</gallery>

Cnyborg på 19. jun. 2023 kl. 11:48

2023-06-19T11:48:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2023 kl. 11:48
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sofie ~~Johannesdatter 1839~~-~~1876~~.~~JPG~~\|Sofie Johannesdotter.\|[[Olaf Marman Madsen]]\|1875}}		<onlyinclude>{{thumb\|Johannesdotter, Sofie - 1875.jpg\|Sofie Johannesdotter. Digitalt fargelagt, se original lenger ned.\|Olaf Marman Madsen\|1875}}
	'''[[Sofie Johannesdotter (1839–1876)\|Sofie Johannesdotter]]''' (født [[24. august]] [[1839]] i [[Dalsland]] i [[Sverige]], død [[18. februar]] [[1876]] i [[Halden\|Fredrikshald]]) fikk den tvilsomme ære av å bli den siste kvinna som ble henretta i Norge. Det skjedde etter at hun ble dømt for flere giftdrap og drapsforsøk. </onlyinclude>		'''[[Sofie Johannesdotter (1839–1876)\|Sofie Johannesdotter]]''' (født [[24. august]] [[1839]] i [[Dalsland]] i [[Sverige]], død [[18. februar]] [[1876]] i [[Halden\|Fredrikshald]]) fikk den tvilsomme ære av å bli den siste kvinna som ble henretta i Norge. Det skjedde etter at hun ble dømt for flere giftdrap og drapsforsøk. </onlyinclude>

Linje 44:		Linje 44:
	==Bilder==		==Bilder==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:~~Johannesdotter,~~ Sofie - ~~1875~~.~~jpg~~\|Sofie Johannesdotter. ~~Digitalt fargelagt~~{{byline\|Olaf Marman Madsen\|1875}}		Fil:Sofie Johannesdatter 1839-1876.JPG\|Sofie Johannesdotter.{{byline\|[[Olaf Marman Madsen]]\|1875}}
	Fil:Johannesdotter, Sofie - 1875 side.jpg\|Sofie Johannesdotter. Digitalt fargelagt{{byline\|Olaf Marman Madsen\|1875}}		Fil:Johannesdotter, Sofie - 1875 side.jpg\|Sofie Johannesdotter. Digitalt fargelagt{{byline\|Olaf Marman Madsen\|1875}}
	</gallery>		</gallery>

Pwinther på 19. jun. 2023 kl. 11:44

2023-06-19T11:44:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2023 kl. 11:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sofie Johannesdatter 1839-1876.JPG\|Sofie Johannesdotter.\|[[Olaf Marman Madsen]]\|1875}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sofie Johannesdatter 1839-1876.JPG\|Sofie Johannesdotter.\|[[Olaf Marman Madsen]]\|1875}}
	~~{{thumb\|Johannesdotter, Sofie - 1875.jpg\|Sofie Johannesdotter. Digitalt fargelagt\|[[Olaf Marman Madsen]]\|1875}}~~
	'''[[Sofie Johannesdotter (1839–1876)\|Sofie Johannesdotter]]''' (født [[24. august]] [[1839]] i [[Dalsland]] i [[Sverige]], død [[18. februar]] [[1876]] i [[Halden\|Fredrikshald]]) fikk den tvilsomme ære av å bli den siste kvinna som ble henretta i Norge. Det skjedde etter at hun ble dømt for flere giftdrap og drapsforsøk. </onlyinclude>		'''[[Sofie Johannesdotter (1839–1876)\|Sofie Johannesdotter]]''' (født [[24. august]] [[1839]] i [[Dalsland]] i [[Sverige]], død [[18. februar]] [[1876]] i [[Halden\|Fredrikshald]]) fikk den tvilsomme ære av å bli den siste kvinna som ble henretta i Norge. Det skjedde etter at hun ble dømt for flere giftdrap og drapsforsøk. </onlyinclude>

Linje 42:		Linje 41:

	Det pågikk i 1875/1876 en debatt omkring dødsstraffen, og særlig denne henrettelsen av ei kvinne førte til at den fikk ny fart på seg. Det var litt for sent til å redde Kristoffer Grindalens liv, men så var det også slutt på henrettelser for forbrytelser begått i fredstid i Norge. Dødsstraffen sto i loven fram til [[straffeloven av 1902]] kom på plass, og i årene etter henrettelsen dukker hennes navn stadig opp i debatten.		Det pågikk i 1875/1876 en debatt omkring dødsstraffen, og særlig denne henrettelsen av ei kvinne førte til at den fikk ny fart på seg. Det var litt for sent til å redde Kristoffer Grindalens liv, men så var det også slutt på henrettelser for forbrytelser begått i fredstid i Norge. Dødsstraffen sto i loven fram til [[straffeloven av 1902]] kom på plass, og i årene etter henrettelsen dukker hennes navn stadig opp i debatten.

			==Bilder==
			<gallery>
			Fil:Johannesdotter, Sofie - 1875.jpg\|Sofie Johannesdotter. Digitalt fargelagt{{byline\|Olaf Marman Madsen\|1875}}
			Fil:Johannesdotter, Sofie - 1875 side.jpg\|Sofie Johannesdotter. Digitalt fargelagt{{byline\|Olaf Marman Madsen\|1875}}
			</gallery>

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* {{WP-lenke\|Sofie Johannesdotter\|nb}}.		*{{WP-lenke\|Sofie Johannesdotter\|nb}}.
	* [https://www.nb.no/items/fe0d25965eb51d062567bdba65bf34b8?page=69 ''Norsk retstidende''. no. 5/1876]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100481326_001}}		*[https://www.nb.no/items/fe0d25965eb51d062567bdba65bf34b8?page=69 ''Norsk retstidende''. no. 5/1876]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100481326_001}}
	* Hohle, Per: ''De endte på skafottet : om mord og udåd, drapsmenn og dommer i gammel tid''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1980. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007070404012}}		*Hohle, Per: ''De endte på skafottet : om mord og udåd, drapsmenn og dommer i gammel tid''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1980. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007070404012}}
	* Jacobsen, Frank Kiel: ''Giftmordersken i Fredrikshald : historien om Sophie Johannesdatter''. Utg. H. Andersen bok- og papirhandel. 2008. 126 s.		*Jacobsen, Frank Kiel: ''Giftmordersken i Fredrikshald : historien om Sophie Johannesdatter''. Utg. H. Andersen bok- og papirhandel. 2008. 126 s.
	* «Om Sofie Johannesdatters Henrettelse...» i ''Fredriksstad Tilskuer'' 1876-02-19. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadtilskuer_null_null_18760219_12_21_1}}.		*«Om Sofie Johannesdatters Henrettelse...» i ''Fredriksstad Tilskuer'' 1876-02-19. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadtilskuer_null_null_18760219_12_21_1}}.
	* «Sofie Johannesdatters Henrettelse...» i ''Fredrikshalds Tilskuer'' 1876-02-20. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fredrikshaldstilskuer_null_null_18760220_21_22_1}}.		*«Sofie Johannesdatters Henrettelse...» i ''Fredrikshalds Tilskuer'' 1876-02-20. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fredrikshaldstilskuer_null_null_18760220_21_22_1}}.
	* {{digitalarkivet-skann\|kb20060928030548\|SAO, Halden prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0010: Ministerialbok nr. I 10, 1866-1877, s. 82}}.		*{{digitalarkivet-skann\|kb20060928030548\|SAO, Halden prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0010: Ministerialbok nr. I 10, 1866-1877, s. 82}}.
	* {{hbr1-1\|pf01052004003212\|Sofie Johannesdotter}}.		*{{hbr1-1\|pf01052004003212\|Sofie Johannesdotter}}.

	{{DEFAULTSORT:Johannesdotter, Sofie}}		{{DEFAULTSORT:Johannesdotter, Sofie}}

Pwinther: /* Litteratur og kilder */

2023-06-18T10:24:36Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2023 kl. 10:24
Linje 46:		Linje 46:

	* {{WP-lenke\|Sofie Johannesdotter\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Sofie Johannesdotter\|nb}}.
			* [https://www.nb.no/items/fe0d25965eb51d062567bdba65bf34b8?page=69 ''Norsk retstidende''. no. 5/1876]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100481326_001}}
	* Hohle, Per: ''De endte på skafottet : om mord og udåd, drapsmenn og dommer i gammel tid''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1980. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007070404012}}		* Hohle, Per: ''De endte på skafottet : om mord og udåd, drapsmenn og dommer i gammel tid''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1980. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007070404012}}
	*Jacobsen, Frank Kiel: ''Giftmordersken i Fredrikshald : historien om Sophie Johannesdatter''. Utg. H. Andersen bok- og papirhandel. 2008. 126 s.		* Jacobsen, Frank Kiel: ''Giftmordersken i Fredrikshald : historien om Sophie Johannesdatter''. Utg. H. Andersen bok- og papirhandel. 2008. 126 s.
	* «Om Sofie Johannesdatters Henrettelse...» i ''Fredriksstad Tilskuer'' 1876-02-19. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadtilskuer_null_null_18760219_12_21_1}}.		* «Om Sofie Johannesdatters Henrettelse...» i ''Fredriksstad Tilskuer'' 1876-02-19. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadtilskuer_null_null_18760219_12_21_1}}.
	* «Sofie Johannesdatters Henrettelse...» i ''Fredrikshalds Tilskuer'' 1876-02-20. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fredrikshaldstilskuer_null_null_18760220_21_22_1}}.		* «Sofie Johannesdatters Henrettelse...» i ''Fredrikshalds Tilskuer'' 1876-02-20. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fredrikshaldstilskuer_null_null_18760220_21_22_1}}.
	* {{digitalarkivet-skann\|kb20060928030548\|SAO, Halden prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0010: Ministerialbok nr. I 10, 1866-1877, s. 82}}.		* {{digitalarkivet-skann\|kb20060928030548\|SAO, Halden prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0010: Ministerialbok nr. I 10, 1866-1877, s. 82}}.
	*{{hbr1-1\|pf01052004003212\|Sofie Johannesdotter}}.		* {{hbr1-1\|pf01052004003212\|Sofie Johannesdotter}}.

	{{DEFAULTSORT:Johannesdotter, Sofie}}		{{DEFAULTSORT:Johannesdotter, Sofie}}

Pwinther på 17. jun. 2023 kl. 17:25

2023-06-17T17:25:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2023 kl. 17:25
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sofie Johannesdatter 1839-1876.JPG\|Sofie Johannesdotter.\|~~Ukjent~~}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sofie Johannesdatter 1839-1876.JPG\|Sofie Johannesdotter.\|[[Olaf Marman Madsen]]\|1875}}
			{{thumb\|Johannesdotter, Sofie - 1875.jpg\|Sofie Johannesdotter. Digitalt fargelagt\|[[Olaf Marman Madsen]]\|1875}}
	'''[[Sofie Johannesdotter (1839–1876)\|Sofie Johannesdotter]]''' (født [[24. august]] [[1839]] i [[Dalsland]] i [[Sverige]], død [[18. februar]] [[1876]] i [[Halden\|Fredrikshald]]) fikk den tvilsomme ære av å bli den siste kvinna som ble henretta i Norge. Det skjedde etter at hun ble dømt for flere giftdrap og drapsforsøk. </onlyinclude>		'''[[Sofie Johannesdotter (1839–1876)\|Sofie Johannesdotter]]''' (født [[24. august]] [[1839]] i [[Dalsland]] i [[Sverige]], død [[18. februar]] [[1876]] i [[Halden\|Fredrikshald]]) fikk den tvilsomme ære av å bli den siste kvinna som ble henretta i Norge. Det skjedde etter at hun ble dømt for flere giftdrap og drapsforsøk. </onlyinclude>

PaulVIF: /* Tidlig liv */

2023-04-06T09:25:56Z

Tidlig liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2023 kl. 09:25
Linje 6:		Linje 6:
	<onlyinclude>Hun ble født i Ärtemark i Dalsland, der foreldrene var husmannsfolk. Oppveksten var prega av fattige kår, og hun hadde en svært mangelfull skolegang. Først da hun var femten år gammel, lærte hun å lese under konfirmasjonsforberedelsene. Da hun ble konfirmert i 1854, var det med karakteren mindre godt.		<onlyinclude>Hun ble født i Ärtemark i Dalsland, der foreldrene var husmannsfolk. Oppveksten var prega av fattige kår, og hun hadde en svært mangelfull skolegang. Først da hun var femten år gammel, lærte hun å lese under konfirmasjonsforberedelsene. Da hun ble konfirmert i 1854, var det med karakteren mindre godt.

	I 1867 reiste hun til Norge, der hun først fikk jobb på ~~bomullsspinneriet~~ i Fredrikshald, dagens Halden. Året etter fikk hun så jobb som hushjelp hos grosserer [[Niels Anker Stang (1804–1874)\|Niels Anker Stang]]. </onlyinclude>		I 1867 reiste hun til Norge, der hun først fikk jobb på [[Haldens Bomuldsspinderi & Væveri]] i Fredrikshald, dagens Halden. Året etter fikk hun så jobb som hushjelp hos grosserer [[Niels Anker Stang (1804–1874)\|Niels Anker Stang]]. </onlyinclude>

	==Forbrytelsene==		==Forbrytelsene==

Cnyborg på 28. apr. 2022 kl. 15:29

2022-04-28T15:29:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2022 kl. 15:29
Linje 20:		Linje 20:
	Det holdt på å gå galt for seksten år gamle [[Mathilde Wiel (d. 1903)\|Mathilde Wiel]]. Den 18. januar 1875 – nå hadde «avkjølingsperioden» blitt kortere – ble også hun utsatt for arsenikkforgiftning. Hun bodde hos sin slekt i Fredrikshald for å gå på skole; egentlig var hun fra [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]]. Denne gangen virker motivet om mulig enda mer absurd. Sofie skal ha blitt satt til å pleie Mathilde da hun fikk influensa, og hun ville bli kvitt den arbeidsoppgaven. Fra å ville redde jobben sin hadde hun nå gått til å forsøke å ta livet av noen for å slippe en ubehagelig arbeidsoppgave.		Det holdt på å gå galt for seksten år gamle [[Mathilde Wiel (d. 1903)\|Mathilde Wiel]]. Den 18. januar 1875 – nå hadde «avkjølingsperioden» blitt kortere – ble også hun utsatt for arsenikkforgiftning. Hun bodde hos sin slekt i Fredrikshald for å gå på skole; egentlig var hun fra [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]]. Denne gangen virker motivet om mulig enda mer absurd. Sofie skal ha blitt satt til å pleie Mathilde da hun fikk influensa, og hun ville bli kvitt den arbeidsoppgaven. Fra å ville redde jobben sin hadde hun nå gått til å forsøke å ta livet av noen for å slippe en ubehagelig arbeidsoppgave.

	Mindre enn en måned senere tok forbindelsen til det stangske hjem slutt da Sofie Johannesdatter satte fyr på huset. Ingen personer ble skadd, men huset ~~brant ned~~.		Mindre enn en måned senere tok forbindelsen til det stangske hjem slutt da Sofie Johannesdatter satte fyr på huset. Ingen personer ble skadd, men huset ble skadd. Det kunne reddes, og står fortsatt ved [[Johan Stangs plass (Halden)\|Johan Stangs plass]].

	==Etterforskninga==		==Etterforskninga==

Cnyborg på 5. okt. 2021 kl. 10:19

2021-10-05T10:19:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2021 kl. 10:19
Linje 20:		Linje 20:
	Det holdt på å gå galt for seksten år gamle [[Mathilde Wiel (d. 1903)\|Mathilde Wiel]]. Den 18. januar 1875 – nå hadde «avkjølingsperioden» blitt kortere – ble også hun utsatt for arsenikkforgiftning. Hun bodde hos sin slekt i Fredrikshald for å gå på skole; egentlig var hun fra [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]]. Denne gangen virker motivet om mulig enda mer absurd. Sofie skal ha blitt satt til å pleie Mathilde da hun fikk influensa, og hun ville bli kvitt den arbeidsoppgaven. Fra å ville redde jobben sin hadde hun nå gått til å forsøke å ta livet av noen for å slippe en ubehagelig arbeidsoppgave.		Det holdt på å gå galt for seksten år gamle [[Mathilde Wiel (d. 1903)\|Mathilde Wiel]]. Den 18. januar 1875 – nå hadde «avkjølingsperioden» blitt kortere – ble også hun utsatt for arsenikkforgiftning. Hun bodde hos sin slekt i Fredrikshald for å gå på skole; egentlig var hun fra [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]]. Denne gangen virker motivet om mulig enda mer absurd. Sofie skal ha blitt satt til å pleie Mathilde da hun fikk influensa, og hun ville bli kvitt den arbeidsoppgaven. Fra å ville redde jobben sin hadde hun nå gått til å forsøke å ta livet av noen for å slippe en ubehagelig arbeidsoppgave.

	Mindre enn en måned senere tok forbindelsen til det stangske hjem slutt ~~fra~~ Sofie Johannesdatter satte fyr på huset. Ingen personer ble skadd, men huset brant ned.		Mindre enn en måned senere tok forbindelsen til det stangske hjem slutt da Sofie Johannesdatter satte fyr på huset. Ingen personer ble skadd, men huset brant ned.

	==Etterforskninga==		==Etterforskninga==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2023 kl. 11:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sofie Johannesdatter 1839-1876.JPG\|Sofie Johannesdotter.\|[[Olaf Marman Madsen]]\|1875}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sofie Johannesdatter 1839-1876.JPG\|Sofie Johannesdotter.\|[[Olaf Marman Madsen]]\|1875}}
	~~{{thumb\|Johannesdotter, Sofie - 1875.jpg\|Sofie Johannesdotter. Digitalt fargelagt\|[[Olaf Marman Madsen]]\|1875}}~~
	'''[[Sofie Johannesdotter (1839–1876)\|Sofie Johannesdotter]]''' (født [[24. august]] [[1839]] i [[Dalsland]] i [[Sverige]], død [[18. februar]] [[1876]] i [[Halden\|Fredrikshald]]) fikk den tvilsomme ære av å bli den siste kvinna som ble henretta i Norge. Det skjedde etter at hun ble dømt for flere giftdrap og drapsforsøk. </onlyinclude>		'''[[Sofie Johannesdotter (1839–1876)\|Sofie Johannesdotter]]''' (født [[24. august]] [[1839]] i [[Dalsland]] i [[Sverige]], død [[18. februar]] [[1876]] i [[Halden\|Fredrikshald]]) fikk den tvilsomme ære av å bli den siste kvinna som ble henretta i Norge. Det skjedde etter at hun ble dømt for flere giftdrap og drapsforsøk. </onlyinclude>

Linje 42:		Linje 41:

	Det pågikk i 1875/1876 en debatt omkring dødsstraffen, og særlig denne henrettelsen av ei kvinne førte til at den fikk ny fart på seg. Det var litt for sent til å redde Kristoffer Grindalens liv, men så var det også slutt på henrettelser for forbrytelser begått i fredstid i Norge. Dødsstraffen sto i loven fram til [[straffeloven av 1902]] kom på plass, og i årene etter henrettelsen dukker hennes navn stadig opp i debatten.		Det pågikk i 1875/1876 en debatt omkring dødsstraffen, og særlig denne henrettelsen av ei kvinne førte til at den fikk ny fart på seg. Det var litt for sent til å redde Kristoffer Grindalens liv, men så var det også slutt på henrettelser for forbrytelser begått i fredstid i Norge. Dødsstraffen sto i loven fram til [[straffeloven av 1902]] kom på plass, og i årene etter henrettelsen dukker hennes navn stadig opp i debatten.

			==Bilder==
			<gallery>
			Fil:Johannesdotter, Sofie - 1875.jpg\|Sofie Johannesdotter. Digitalt fargelagt{{byline\|Olaf Marman Madsen\|1875}}
			Fil:Johannesdotter, Sofie - 1875 side.jpg\|Sofie Johannesdotter. Digitalt fargelagt{{byline\|Olaf Marman Madsen\|1875}}
			</gallery>

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* {{WP-lenke\|Sofie Johannesdotter\|nb}}.		*{{WP-lenke\|Sofie Johannesdotter\|nb}}.
	* [https://www.nb.no/items/fe0d25965eb51d062567bdba65bf34b8?page=69 ''Norsk retstidende''. no. 5/1876]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100481326_001}}		*[https://www.nb.no/items/fe0d25965eb51d062567bdba65bf34b8?page=69 ''Norsk retstidende''. no. 5/1876]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100481326_001}}
	* Hohle, Per: ''De endte på skafottet : om mord og udåd, drapsmenn og dommer i gammel tid''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1980. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007070404012}}		*Hohle, Per: ''De endte på skafottet : om mord og udåd, drapsmenn og dommer i gammel tid''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1980. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007070404012}}
	* Jacobsen, Frank Kiel: ''Giftmordersken i Fredrikshald : historien om Sophie Johannesdatter''. Utg. H. Andersen bok- og papirhandel. 2008. 126 s.		*Jacobsen, Frank Kiel: ''Giftmordersken i Fredrikshald : historien om Sophie Johannesdatter''. Utg. H. Andersen bok- og papirhandel. 2008. 126 s.
	* «Om Sofie Johannesdatters Henrettelse...» i ''Fredriksstad Tilskuer'' 1876-02-19. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadtilskuer_null_null_18760219_12_21_1}}.		*«Om Sofie Johannesdatters Henrettelse...» i ''Fredriksstad Tilskuer'' 1876-02-19. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadtilskuer_null_null_18760219_12_21_1}}.
	* «Sofie Johannesdatters Henrettelse...» i ''Fredrikshalds Tilskuer'' 1876-02-20. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fredrikshaldstilskuer_null_null_18760220_21_22_1}}.		*«Sofie Johannesdatters Henrettelse...» i ''Fredrikshalds Tilskuer'' 1876-02-20. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fredrikshaldstilskuer_null_null_18760220_21_22_1}}.
	* {{digitalarkivet-skann\|kb20060928030548\|SAO, Halden prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0010: Ministerialbok nr. I 10, 1866-1877, s. 82}}.		*{{digitalarkivet-skann\|kb20060928030548\|SAO, Halden prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0010: Ministerialbok nr. I 10, 1866-1877, s. 82}}.
	* {{hbr1-1\|pf01052004003212\|Sofie Johannesdotter}}.		*{{hbr1-1\|pf01052004003212\|Sofie Johannesdotter}}.

	{{DEFAULTSORT:Johannesdotter, Sofie}}		{{DEFAULTSORT:Johannesdotter, Sofie}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2023 kl. 10:24
Linje 46:		Linje 46:

	* {{WP-lenke\|Sofie Johannesdotter\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Sofie Johannesdotter\|nb}}.
			* [https://www.nb.no/items/fe0d25965eb51d062567bdba65bf34b8?page=69 ''Norsk retstidende''. no. 5/1876]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100481326_001}}
	* Hohle, Per: ''De endte på skafottet : om mord og udåd, drapsmenn og dommer i gammel tid''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1980. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007070404012}}		* Hohle, Per: ''De endte på skafottet : om mord og udåd, drapsmenn og dommer i gammel tid''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1980. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007070404012}}
	*Jacobsen, Frank Kiel: ''Giftmordersken i Fredrikshald : historien om Sophie Johannesdatter''. Utg. H. Andersen bok- og papirhandel. 2008. 126 s.		* Jacobsen, Frank Kiel: ''Giftmordersken i Fredrikshald : historien om Sophie Johannesdatter''. Utg. H. Andersen bok- og papirhandel. 2008. 126 s.
	* «Om Sofie Johannesdatters Henrettelse...» i ''Fredriksstad Tilskuer'' 1876-02-19. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadtilskuer_null_null_18760219_12_21_1}}.		* «Om Sofie Johannesdatters Henrettelse...» i ''Fredriksstad Tilskuer'' 1876-02-19. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadtilskuer_null_null_18760219_12_21_1}}.
	* «Sofie Johannesdatters Henrettelse...» i ''Fredrikshalds Tilskuer'' 1876-02-20. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fredrikshaldstilskuer_null_null_18760220_21_22_1}}.		* «Sofie Johannesdatters Henrettelse...» i ''Fredrikshalds Tilskuer'' 1876-02-20. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fredrikshaldstilskuer_null_null_18760220_21_22_1}}.
	* {{digitalarkivet-skann\|kb20060928030548\|SAO, Halden prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0010: Ministerialbok nr. I 10, 1866-1877, s. 82}}.		* {{digitalarkivet-skann\|kb20060928030548\|SAO, Halden prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0010: Ministerialbok nr. I 10, 1866-1877, s. 82}}.
	*{{hbr1-1\|pf01052004003212\|Sofie Johannesdotter}}.		* {{hbr1-1\|pf01052004003212\|Sofie Johannesdotter}}.

	{{DEFAULTSORT:Johannesdotter, Sofie}}		{{DEFAULTSORT:Johannesdotter, Sofie}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2023 kl. 17:25
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sofie Johannesdatter 1839-1876.JPG\|Sofie Johannesdotter.\|~~Ukjent~~}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sofie Johannesdatter 1839-1876.JPG\|Sofie Johannesdotter.\|[[Olaf Marman Madsen]]\|1875}}
			{{thumb\|Johannesdotter, Sofie - 1875.jpg\|Sofie Johannesdotter. Digitalt fargelagt\|[[Olaf Marman Madsen]]\|1875}}
	'''[[Sofie Johannesdotter (1839–1876)\|Sofie Johannesdotter]]''' (født [[24. august]] [[1839]] i [[Dalsland]] i [[Sverige]], død [[18. februar]] [[1876]] i [[Halden\|Fredrikshald]]) fikk den tvilsomme ære av å bli den siste kvinna som ble henretta i Norge. Det skjedde etter at hun ble dømt for flere giftdrap og drapsforsøk. </onlyinclude>		'''[[Sofie Johannesdotter (1839–1876)\|Sofie Johannesdotter]]''' (født [[24. august]] [[1839]] i [[Dalsland]] i [[Sverige]], død [[18. februar]] [[1876]] i [[Halden\|Fredrikshald]]) fikk den tvilsomme ære av å bli den siste kvinna som ble henretta i Norge. Det skjedde etter at hun ble dømt for flere giftdrap og drapsforsøk. </onlyinclude>