Sofie Olsdatter Drager - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Kilder */

2023-03-10T12:44:47Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2023 kl. 12:44
Linje 43:		Linje 43:
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	{{Hundreåringer}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{Hundreåringer}}{{kvinner i lokalhistoria}}
			{{bm}}

Ingeborg: Satt inn gardsnavnet Hager

2019-01-29T16:35:46Z

Satt inn gardsnavnet Hager

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2019 kl. 16:35
Linje 8:		Linje 8:
	Sofie bodde sammen med mannen på husmannsplassen Bjønnløkken under [[Drager\|Drager (søndre)]]. Familien livnærte seg av å lage kniver i tillegg til det de fikk ut av husmannsplassen. De kom dit etter 1875. Tidligere var de husmenn under flere garder i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]].		Sofie bodde sammen med mannen på husmannsplassen Bjønnløkken under [[Drager\|Drager (søndre)]]. Familien livnærte seg av å lage kniver i tillegg til det de fikk ut av husmannsplassen. De kom dit etter 1875. Tidligere var de husmenn under flere garder i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]].

	Da mannen døde, flyttet hun til sønnen Otto som hadde kjøpt garden skilt ut fra Drager (søndre søndre). Hun stelte huset for sønnen og var svært interessert i jordbruk. Hun var med og plukket poteter til hun ble 96 år gammel. Når familien ba henne gi seg, ble hun sint og sa at hun måtte være med, ellers ble det ikke gjort noe. Hun holdt på med husarbeid til hun var 100. Sønnen Otto flyttet til [[Kristiania]] i 1913. Han kjøpte da [[Øvre Seierstad]] (se [[Serstad\|Seierstad]]), hvor Sofie bodde de 15 siste årene hun levde.		Da mannen døde, flyttet hun til sønnen Otto som hadde kjøpt garden [[Hager]] skilt ut fra Drager (søndre søndre). Hun stelte huset for sønnen og var svært interessert i jordbruk. Hun var med og plukket poteter til hun ble 96 år gammel. Når familien ba henne gi seg, ble hun sint og sa at hun måtte være med, ellers ble det ikke gjort noe. Hun holdt på med husarbeid til hun var 100. Sønnen Otto flyttet til [[Kristiania]] i 1913. Han kjøpte da [[Øvre Seierstad]] (se [[Serstad\|Seierstad]]), hvor Sofie bodde de 15 siste årene hun levde.

	Sofie døde 104 år og 2 måneder gammel som landets trolig eldste kvinne da. Hun hadde vært svært opptatt av sin familie. 100 år gammel forteller hun at hun har 220 etterkommere - 11 barn, 68 barnebarn, 130 barnebarnsbarn og 11 barnebarnsbarnebarn. En datter er flyttet til Amerika. I 2017 er det minst 1050 etterkommere etter Sofie og Karl.		Sofie døde 104 år og 2 måneder gammel som landets trolig eldste kvinne da. Hun hadde vært svært opptatt av sin familie. 100 år gammel forteller hun at hun har 220 etterkommere - 11 barn, 68 barnebarn, 130 barnebarnsbarn og 11 barnebarnsbarnebarn. En datter er flyttet til Amerika. I 2017 er det minst 1050 etterkommere etter Sofie og Karl.

Cnyborg på 29. jan. 2019 kl. 12:03

2019-01-29T12:03:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2019 kl. 12:03
Linje 31:		Linje 31:
	* Muntlige kilder		* Muntlige kilder
	* Digitalarkivet		* Digitalarkivet
			* {{hbr1-1\|pd00000013089804\|Sofie Olsdatter Drager}}.

	{{DEFAULTSORT:DRAGER; SOFIE}}		{{DEFAULTSORT:DRAGER; SOFIE}}

Marthe Glad: fiks

2018-08-29T12:53:34Z

fiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2018 kl. 12:53
Linje 4:		Linje 4:
	Johanne Sofie, eller Sofie som hun brukte, var født 26. juni 1834 i [[Fluberg]] på en [[Husmannsplass\|husmannsplass]] kalt [[Brændesæteren]]. Som 6-7 åring opplevde hun to frostår etter hverandre. De måtte bruke bark i melet og til koking. Barna likte ikke dette så godt, så de plukket blåbær og spiste med melk på. Det ble knappe tider, men de klarte seg likevel igjennom - og det ble gode år igjen. Som ung jente flyttet Sofie med familien til [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]], først til husmannsplassen [[Nyset-Vestbakken]] og så videre til husmannsplassen [[Løvlien (Vestre Toten)\|Løvlien]] under [[Nysetbakken]] eller [[Nysetbakken\|Rukkerud]]. Hennes far var Ole Ouensen (1798-1884) fra [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]], og mora var Kristiane Johannesdatter (1794-1884) født i [[Malterud]] i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]]. Sofie hadde søsknene Andreas f. 1823, Maria f. 1827, Karen f. 1836 og Oline Alise f. 1842.		Johanne Sofie, eller Sofie som hun brukte, var født 26. juni 1834 i [[Fluberg]] på en [[Husmannsplass\|husmannsplass]] kalt [[Brændesæteren]]. Som 6-7 åring opplevde hun to frostår etter hverandre. De måtte bruke bark i melet og til koking. Barna likte ikke dette så godt, så de plukket blåbær og spiste med melk på. Det ble knappe tider, men de klarte seg likevel igjennom - og det ble gode år igjen. Som ung jente flyttet Sofie med familien til [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]], først til husmannsplassen [[Nyset-Vestbakken]] og så videre til husmannsplassen [[Løvlien (Vestre Toten)\|Løvlien]] under [[Nysetbakken]] eller [[Nysetbakken\|Rukkerud]]. Hennes far var Ole Ouensen (1798-1884) fra [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]], og mora var Kristiane Johannesdatter (1794-1884) født i [[Malterud]] i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]]. Sofie hadde søsknene Andreas f. 1823, Maria f. 1827, Karen f. 1836 og Oline Alise f. 1842.

	Som 7-8 åring kom hun i tjeneste på garden Lie og var der i tre år, deretter var hun på garden [[Napstadsveen]]. «Det fantes ikke maskiner i den tid da jeg var ung», forteller hun, så det var noe å gjøre for alle som ville ha noe å gjøre. Sofie forteller at hun husker godt det første dampskipet som kom på [[Mjøsa]]. De fleste av fattigfolks barn måtte nok tidlig ut og arbeide. «Vi måtte opp ved 4-tiden og hvis vi ikke var oppe kl. 5, da hadde vi forsovet oss. Og alt vi slet så fikk vi ikke mere enn 5 øre dagen.» For å slite dagen lang hele uka med baking, fikk de ikke mer enn 10 shilling - og da var de fornøyd, fortalte Sofie da hun var 102 år gammel i 1932. Sofie var i tjeneste på [[Raufoss (gard)\|Rødfos gard]] og traff sin kommende ektemann, [[~~husmann~~]] og [[~~knivmaker~~]] ~~'''~~[[ ~~Karl Kristiansen Drager~~]]~~''',~~ født 1829 i [[Grimåsstuen-Østeng]]. De giftet seg i 1852.		Som 7-8 åring kom hun i tjeneste på garden Lie og var der i tre år, deretter var hun på garden [[Napstadsveen]]. «Det fantes ikke maskiner i den tid da jeg var ung», forteller hun, så det var noe å gjøre for alle som ville ha noe å gjøre. Sofie forteller at hun husker godt det første dampskipet som kom på [[Mjøsa]]. De fleste av fattigfolks barn måtte nok tidlig ut og arbeide. «Vi måtte opp ved 4-tiden og hvis vi ikke var oppe kl. 5, da hadde vi forsovet oss. Og alt vi slet så fikk vi ikke mere enn 5 øre dagen.» For å slite dagen lang hele uka med baking, fikk de ikke mer enn 10 shilling - og da var de fornøyd, fortalte Sofie da hun var 102 år gammel i 1932. Sofie var i tjeneste på [[Raufoss (gard)\|Rødfos gard]] og traff sin kommende ektemann, [[Karl Kristiansen Drager]], som var [[husmann]] og [[knivmaker]]. Han var født 1829 i [[Grimåsstuen-Østeng]]. De giftet seg i 1852.

	Sofie bodde sammen med mannen på husmannsplassen Bjønnløkken under [[Drager\|Drager (søndre)]]. Familien livnærte seg av å lage kniver i tillegg til det de fikk ut av husmannsplassen. De kom dit etter 1875. Tidligere var de husmenn under flere garder i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]].		Sofie bodde sammen med mannen på husmannsplassen Bjønnløkken under [[Drager\|Drager (søndre)]]. Familien livnærte seg av å lage kniver i tillegg til det de fikk ut av husmannsplassen. De kom dit etter 1875. Tidligere var de husmenn under flere garder i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]].

Cnyborg på 28. aug. 2018 kl. 14:08

2018-08-28T14:08:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2018 kl. 14:08
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Vestre Toten kommune]]		[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	{{Hundreåringer}}		{{Hundreåringer}}{{kvinner i lokalhistoria}}

Cnyborg på 28. aug. 2018 kl. 14:01

2018-08-28T14:01:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2018 kl. 14:01
Linje 33:		Linje 33:

	{{DEFAULTSORT:DRAGER; SOFIE}}		{{DEFAULTSORT:DRAGER; SOFIE}}
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Husmannskoner]]		[[Kategori:Husmannskoner]]
	[[Kategori:Fødsler i 1830]]		[[Kategori:Fødsler i 1830]]

Siri Iversen: korrektur

2018-02-08T08:39:46Z

korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2018 kl. 08:39
Linje 15:		Linje 15:
	# Ole Kristian Karlsen (1853-1921) f. på Lie		# Ole Kristian Karlsen (1853-1921) f. på Lie
	# Andreas Karlsen (1854-1904) f. på [[Malterud]]. Andreas var knivmaker		# Andreas Karlsen (1854-1904) f. på [[Malterud]]. Andreas var knivmaker
	# Klara Karlsdatter Gran (1856-1930) f. på Malterud. ~~Helle famine~~ jobbet med knivarbeid. Mannen var knivmaker, slakter og smed Mathias Jensen Gran (ved Lerud). Barna var og med i arbeidet.		# Klara Karlsdatter Gran (1856-1930) f. på Malterud. Hele familien jobbet med knivarbeid. Mannen var knivmaker, slakter og smed Mathias Jensen Gran (ved Lerud). Barna var og med i arbeidet.
	# Severine Karlsdatter Sørum(1858-?) f. i [[Grevløsstuen]]. Hun og mannen dro til Amerika.		# Severine Karlsdatter Sørum(1858-?) f. i [[Grevløsstuen]]. Hun og mannen dro til Amerika.
	# Anton Karlsen [[Myrstuen]] (1860-1940) f. på [[Malterud\|Malterud (lille)]], knivmaker		# Anton Karlsen [[Myrstuen]] (1860-1940) f. på [[Malterud\|Malterud (lille)]], knivmaker

Ingeborg på 27. jan. 2018 kl. 15:11

2018-01-27T15:11:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2018 kl. 15:11
Linje 15:		Linje 15:
	# Ole Kristian Karlsen (1853-1921) f. på Lie		# Ole Kristian Karlsen (1853-1921) f. på Lie
	# Andreas Karlsen (1854-1904) f. på [[Malterud]]. Andreas var knivmaker		# Andreas Karlsen (1854-1904) f. på [[Malterud]]. Andreas var knivmaker
	# Klara Karlsdatter Gran (1856-1930) f. på Malterud. ~~Hun og mannen nivmaker~~, slakter og smed Mathias Jensen Gran (ved Lerud). Barna var og med i arbeidet.		# Klara Karlsdatter Gran (1856-1930) f. på Malterud. Helle famine jobbet med knivarbeid. Mannen var knivmaker, slakter og smed Mathias Jensen Gran (ved Lerud). Barna var og med i arbeidet.
	# Severine Karlsdatter Sørum(1858-?) f. i [[Grevløsstuen]]. Hun og mannen dro til Amerika.		# Severine Karlsdatter Sørum(1858-?) f. i [[Grevløsstuen]]. Hun og mannen dro til Amerika.
	# Anton Karlsen [[Myrstuen]] (1860-1940) f. på [[Malterud\|Malterud (lille)]], knivmaker		# Anton Karlsen [[Myrstuen]] (1860-1940) f. på [[Malterud\|Malterud (lille)]], knivmaker

Marianne Wiig: korr.

2017-07-03T17:53:39Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2017 kl. 17:53
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Sofie Olsdatter Drager]]''' (1830-1934) var ei [[Husmannsvesen\|husmannskone]] på [[Toten]] som ble 104 år gammel.		'''[[Sofie Olsdatter Drager]]''' (1830-1934) var ei [[Husmannsvesen\|husmannskone]] på [[Toten]] som ble 104 år gammel.

	Johanne Sofie, eller Sofie som hun brukte, var født 26. juni 1834 i [[Fluberg]] på en [[Husmannsplass\|husmannsplass]] kalt [[Brændesæteren]]. Som 6-7 åring opplevde hun to frostår etter hverandre. De måtte bruke bark i melet og til koking. Barna likte ikke dette så godt så de plukket blåbær og spiste med melk på. Det ble knappe tider, men de klarte ~~oss~~ likevel igjennom - og det ble gode år igjen. Som ung jente flyttet familien til [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]] først til husmannsplassen [[Nyset-Vestbakken]] og videre til husmannsplassen [[Løvlien (Vestre Toten)\|Løvlien]] under [[Nysetbakken]] eller [[Nysetbakken\|Rukkerud]]. Hennes far var Ole Ouensen (1798-1884) fra [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]], og mora var Kristiane Johannesdatter (1794-1884) født i [[Malterud]] i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]]. Sofie hadde søsknene Andreas f. 1823, Maria f. 1827, Karen f. 1836 og Oline Alise f. 1842.		Johanne Sofie, eller Sofie som hun brukte, var født 26. juni 1834 i [[Fluberg]] på en [[Husmannsplass\|husmannsplass]] kalt [[Brændesæteren]]. Som 6-7 åring opplevde hun to frostår etter hverandre. De måtte bruke bark i melet og til koking. Barna likte ikke dette så godt, så de plukket blåbær og spiste med melk på. Det ble knappe tider, men de klarte seg likevel igjennom - og det ble gode år igjen. Som ung jente flyttet Sofie med familien til [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]], først til husmannsplassen [[Nyset-Vestbakken]] og så videre til husmannsplassen [[Løvlien (Vestre Toten)\|Løvlien]] under [[Nysetbakken]] eller [[Nysetbakken\|Rukkerud]]. Hennes far var Ole Ouensen (1798-1884) fra [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]], og mora var Kristiane Johannesdatter (1794-1884) født i [[Malterud]] i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]]. Sofie hadde søsknene Andreas f. 1823, Maria f. 1827, Karen f. 1836 og Oline Alise f. 1842.

	Som 7-8 åring kom hun i tjeneste på garden Lie og var der i tre år, deretter var hun på garden [[Napstadsveen]]. «Det fantes ikke maskiner i den tid da jeg var ung», forteller hun, så det var noe å gjøre for alle som ville ha noe å gjøre. Sofie forteller at hun husker godt det første dampskipet som kom på [[Mjøsa]]. De fleste av fattigfolks barn måtte nok tidlig ut og arbeide. «Vi måtte opp ved 4-tiden og hvis vi ikke var oppe kl. 5 da hadde vi forsovet oss. Og alt vi slet så fikk vi ikke mere enn 5 øre dagen.» For å slite dagen lang hele uka med baking fikk de ikke mer enn 10 shilling - og da var vi fornøyd fortalte Sofie 102 år gammel i 1932. Sofie var i tjeneste på [[Raufoss (gard)\|Rødfos gard]] og traff sin kommende ektemann, [[husmann]] og [[knivmaker]] '''[[ Karl Kristiansen Drager]]''' født 1829 i [[Grimåsstuen-Østeng]]. De giftet seg i 1852.		Som 7-8 åring kom hun i tjeneste på garden Lie og var der i tre år, deretter var hun på garden [[Napstadsveen]]. «Det fantes ikke maskiner i den tid da jeg var ung», forteller hun, så det var noe å gjøre for alle som ville ha noe å gjøre. Sofie forteller at hun husker godt det første dampskipet som kom på [[Mjøsa]]. De fleste av fattigfolks barn måtte nok tidlig ut og arbeide. «Vi måtte opp ved 4-tiden og hvis vi ikke var oppe kl. 5, da hadde vi forsovet oss. Og alt vi slet så fikk vi ikke mere enn 5 øre dagen.» For å slite dagen lang hele uka med baking, fikk de ikke mer enn 10 shilling - og da var de fornøyd, fortalte Sofie da hun var 102 år gammel i 1932. Sofie var i tjeneste på [[Raufoss (gard)\|Rødfos gard]] og traff sin kommende ektemann, [[husmann]] og [[knivmaker]] '''[[ Karl Kristiansen Drager]]''', født 1829 i [[Grimåsstuen-Østeng]]. De giftet seg i 1852.

	Sofie bodde sammen med mannen på husmannsplassen Bjønnløkken under [[Drager\|Drager (søndre)]]. Familien livnærte seg av å lage kniver i tillegg til det de fikk ut av husmannsplassen. De kom dit etter 1875. Tidligere var de husmenn under flere garder i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]].		Sofie bodde sammen med mannen på husmannsplassen Bjønnløkken under [[Drager\|Drager (søndre)]]. Familien livnærte seg av å lage kniver i tillegg til det de fikk ut av husmannsplassen. De kom dit etter 1875. Tidligere var de husmenn under flere garder i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]].

	Da mannen døde, flyttet hun til sønnen Otto som hadde kjøpt garden skilt ut fra Drager (søndre søndre). Hun stelte huset for sønnen og var svært interessert i jordbruk. Hun var med og plukket poteter til hun ble 96 år gammel. Når familien ba henne gi seg, ble hun sint og sa at hun måtte være med ellers ble det ikke gjort noe. Hun holdt på med husarbeid til hun var 100. Sønnen Otto flyttet til [[Kristiania]] i 1913. Han kjøpte da [[Øvre Seierstad]] se [[Serstad\|Seierstad]], hvor Sofie bodde de 15 siste årene hun levde.		Da mannen døde, flyttet hun til sønnen Otto som hadde kjøpt garden skilt ut fra Drager (søndre søndre). Hun stelte huset for sønnen og var svært interessert i jordbruk. Hun var med og plukket poteter til hun ble 96 år gammel. Når familien ba henne gi seg, ble hun sint og sa at hun måtte være med, ellers ble det ikke gjort noe. Hun holdt på med husarbeid til hun var 100. Sønnen Otto flyttet til [[Kristiania]] i 1913. Han kjøpte da [[Øvre Seierstad]] (se [[Serstad\|Seierstad]]), hvor Sofie bodde de 15 siste årene hun levde.

	Sofie døde 104 år og 2 måneder gammel som landets trolig eldste kvinne da. Hun hadde vært svært opptatt av sin familie. 100 år gammel forteller hun at hun har 220 etterkommere - 11 barn, 68 barnebarn, 130 barnebarnsbarn og 11 barnebarnsbarnebarn. En datter er flyttet til Amerika. I 2017 er det minst 1050 etterkommere etter Sofie og Karl.		Sofie døde 104 år og 2 måneder gammel som landets trolig eldste kvinne da. Hun hadde vært svært opptatt av sin familie. 100 år gammel forteller hun at hun har 220 etterkommere - 11 barn, 68 barnebarn, 130 barnebarnsbarn og 11 barnebarnsbarnebarn. En datter er flyttet til Amerika. I 2017 er det minst 1050 etterkommere etter Sofie og Karl.

	Sofie og Karl Dragers barn:		Sofie og Karl Dragers barn:

Ingeborg på 8. jun. 2017 kl. 15:18

2017-06-08T15:18:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2017 kl. 15:18
Linje 4:		Linje 4:
	Johanne Sofie, eller Sofie som hun brukte, var født 26. juni 1834 i [[Fluberg]] på en [[Husmannsplass\|husmannsplass]] kalt [[Brændesæteren]]. Som 6-7 åring opplevde hun to frostår etter hverandre. De måtte bruke bark i melet og til koking. Barna likte ikke dette så godt så de plukket blåbær og spiste med melk på. Det ble knappe tider, men de klarte oss likevel igjennom - og det ble gode år igjen. Som ung jente flyttet familien til [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]] først til husmannsplassen [[Nyset-Vestbakken]] og videre til husmannsplassen [[Løvlien (Vestre Toten)\|Løvlien]] under [[Nysetbakken]] eller [[Nysetbakken\|Rukkerud]]. Hennes far var Ole Ouensen (1798-1884) fra [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]], og mora var Kristiane Johannesdatter (1794-1884) født i [[Malterud]] i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]]. Sofie hadde søsknene Andreas f. 1823, Maria f. 1827, Karen f. 1836 og Oline Alise f. 1842.		Johanne Sofie, eller Sofie som hun brukte, var født 26. juni 1834 i [[Fluberg]] på en [[Husmannsplass\|husmannsplass]] kalt [[Brændesæteren]]. Som 6-7 åring opplevde hun to frostår etter hverandre. De måtte bruke bark i melet og til koking. Barna likte ikke dette så godt så de plukket blåbær og spiste med melk på. Det ble knappe tider, men de klarte oss likevel igjennom - og det ble gode år igjen. Som ung jente flyttet familien til [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]] først til husmannsplassen [[Nyset-Vestbakken]] og videre til husmannsplassen [[Løvlien (Vestre Toten)\|Løvlien]] under [[Nysetbakken]] eller [[Nysetbakken\|Rukkerud]]. Hennes far var Ole Ouensen (1798-1884) fra [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]], og mora var Kristiane Johannesdatter (1794-1884) født i [[Malterud]] i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]]. Sofie hadde søsknene Andreas f. 1823, Maria f. 1827, Karen f. 1836 og Oline Alise f. 1842.

	Som 7-8 åring kom hun i tjeneste på garden Lie og var der i tre år, deretter var hun på garden [[Napstadsveen]]. «Det fantes ikke maskiner i den tid da jeg var ung», forteller hun, så det var noe å gjøre for alle som ville ha noe å gjøre. Sofie forteller at hun husker godt det første dampskipet som kom på [[Mjøsa]]. De fleste av fattigfolks barn måtte nok tidlig ut og arbeide. «Vi måtte opp ved 4-tiden og hvis vi ikke var oppe kl. 5 da hadde vi forsovet oss. Og alt vi slet så fikk vi ikke mere enn 5 øre dagen.» For å slite dagen lang hele uka med baking fikk de ikke mer enn 10 shilling - og da var vi fornøyd fortalte Sofie 102 år gammel i 1932. Sofie var i tjeneste på [[Raufoss (gard)\|Rødfos gard]] og traff sin kommende ektemann, husmann og [[knivmaker]] '''[[ Karl Kristiansen Drager]]''' født 1829 i [[Grimåsstuen-Østeng]]. De giftet seg i 1852.		Som 7-8 åring kom hun i tjeneste på garden Lie og var der i tre år, deretter var hun på garden [[Napstadsveen]]. «Det fantes ikke maskiner i den tid da jeg var ung», forteller hun, så det var noe å gjøre for alle som ville ha noe å gjøre. Sofie forteller at hun husker godt det første dampskipet som kom på [[Mjøsa]]. De fleste av fattigfolks barn måtte nok tidlig ut og arbeide. «Vi måtte opp ved 4-tiden og hvis vi ikke var oppe kl. 5 da hadde vi forsovet oss. Og alt vi slet så fikk vi ikke mere enn 5 øre dagen.» For å slite dagen lang hele uka med baking fikk de ikke mer enn 10 shilling - og da var vi fornøyd fortalte Sofie 102 år gammel i 1932. Sofie var i tjeneste på [[Raufoss (gard)\|Rødfos gard]] og traff sin kommende ektemann, [[husmann]] og [[knivmaker]] '''[[ Karl Kristiansen Drager]]''' født 1829 i [[Grimåsstuen-Østeng]]. De giftet seg i 1852.

	Sofie bodde sammen med mannen på husmannsplassen Bjønnløkken under [[Drager\|Drager (søndre)]]. Familien livnærte seg av å lage kniver i tillegg til det de fikk ut av husmannsplassen. De kom dit etter 1875. Tidligere var de husmenn under flere garder i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]].		Sofie bodde sammen med mannen på husmannsplassen Bjønnløkken under [[Drager\|Drager (søndre)]]. Familien livnærte seg av å lage kniver i tillegg til det de fikk ut av husmannsplassen. De kom dit etter 1875. Tidligere var de husmenn under flere garder i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2018 kl. 12:53
Linje 4:		Linje 4:
	Johanne Sofie, eller Sofie som hun brukte, var født 26. juni 1834 i [[Fluberg]] på en [[Husmannsplass\|husmannsplass]] kalt [[Brændesæteren]]. Som 6-7 åring opplevde hun to frostår etter hverandre. De måtte bruke bark i melet og til koking. Barna likte ikke dette så godt, så de plukket blåbær og spiste med melk på. Det ble knappe tider, men de klarte seg likevel igjennom - og det ble gode år igjen. Som ung jente flyttet Sofie med familien til [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]], først til husmannsplassen [[Nyset-Vestbakken]] og så videre til husmannsplassen [[Løvlien (Vestre Toten)\|Løvlien]] under [[Nysetbakken]] eller [[Nysetbakken\|Rukkerud]]. Hennes far var Ole Ouensen (1798-1884) fra [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]], og mora var Kristiane Johannesdatter (1794-1884) født i [[Malterud]] i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]]. Sofie hadde søsknene Andreas f. 1823, Maria f. 1827, Karen f. 1836 og Oline Alise f. 1842.		Johanne Sofie, eller Sofie som hun brukte, var født 26. juni 1834 i [[Fluberg]] på en [[Husmannsplass\|husmannsplass]] kalt [[Brændesæteren]]. Som 6-7 åring opplevde hun to frostår etter hverandre. De måtte bruke bark i melet og til koking. Barna likte ikke dette så godt, så de plukket blåbær og spiste med melk på. Det ble knappe tider, men de klarte seg likevel igjennom - og det ble gode år igjen. Som ung jente flyttet Sofie med familien til [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]], først til husmannsplassen [[Nyset-Vestbakken]] og så videre til husmannsplassen [[Løvlien (Vestre Toten)\|Løvlien]] under [[Nysetbakken]] eller [[Nysetbakken\|Rukkerud]]. Hennes far var Ole Ouensen (1798-1884) fra [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]], og mora var Kristiane Johannesdatter (1794-1884) født i [[Malterud]] i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]]. Sofie hadde søsknene Andreas f. 1823, Maria f. 1827, Karen f. 1836 og Oline Alise f. 1842.

	Som 7-8 åring kom hun i tjeneste på garden Lie og var der i tre år, deretter var hun på garden [[Napstadsveen]]. «Det fantes ikke maskiner i den tid da jeg var ung», forteller hun, så det var noe å gjøre for alle som ville ha noe å gjøre. Sofie forteller at hun husker godt det første dampskipet som kom på [[Mjøsa]]. De fleste av fattigfolks barn måtte nok tidlig ut og arbeide. «Vi måtte opp ved 4-tiden og hvis vi ikke var oppe kl. 5, da hadde vi forsovet oss. Og alt vi slet så fikk vi ikke mere enn 5 øre dagen.» For å slite dagen lang hele uka med baking, fikk de ikke mer enn 10 shilling - og da var de fornøyd, fortalte Sofie da hun var 102 år gammel i 1932. Sofie var i tjeneste på [[Raufoss (gard)\|Rødfos gard]] og traff sin kommende ektemann, [[~~husmann~~]] og [[~~knivmaker~~]] ~~'''~~[[ ~~Karl Kristiansen Drager~~]]~~''',~~ født 1829 i [[Grimåsstuen-Østeng]]. De giftet seg i 1852.		Som 7-8 åring kom hun i tjeneste på garden Lie og var der i tre år, deretter var hun på garden [[Napstadsveen]]. «Det fantes ikke maskiner i den tid da jeg var ung», forteller hun, så det var noe å gjøre for alle som ville ha noe å gjøre. Sofie forteller at hun husker godt det første dampskipet som kom på [[Mjøsa]]. De fleste av fattigfolks barn måtte nok tidlig ut og arbeide. «Vi måtte opp ved 4-tiden og hvis vi ikke var oppe kl. 5, da hadde vi forsovet oss. Og alt vi slet så fikk vi ikke mere enn 5 øre dagen.» For å slite dagen lang hele uka med baking, fikk de ikke mer enn 10 shilling - og da var de fornøyd, fortalte Sofie da hun var 102 år gammel i 1932. Sofie var i tjeneste på [[Raufoss (gard)\|Rødfos gard]] og traff sin kommende ektemann, [[Karl Kristiansen Drager]], som var [[husmann]] og [[knivmaker]]. Han var født 1829 i [[Grimåsstuen-Østeng]]. De giftet seg i 1852.

	Sofie bodde sammen med mannen på husmannsplassen Bjønnløkken under [[Drager\|Drager (søndre)]]. Familien livnærte seg av å lage kniver i tillegg til det de fikk ut av husmannsplassen. De kom dit etter 1875. Tidligere var de husmenn under flere garder i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]].		Sofie bodde sammen med mannen på husmannsplassen Bjønnløkken under [[Drager\|Drager (søndre)]]. Familien livnærte seg av å lage kniver i tillegg til det de fikk ut av husmannsplassen. De kom dit etter 1875. Tidligere var de husmenn under flere garder i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2017 kl. 17:53
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Sofie Olsdatter Drager]]''' (1830-1934) var ei [[Husmannsvesen\|husmannskone]] på [[Toten]] som ble 104 år gammel.		'''[[Sofie Olsdatter Drager]]''' (1830-1934) var ei [[Husmannsvesen\|husmannskone]] på [[Toten]] som ble 104 år gammel.

	Johanne Sofie, eller Sofie som hun brukte, var født 26. juni 1834 i [[Fluberg]] på en [[Husmannsplass\|husmannsplass]] kalt [[Brændesæteren]]. Som 6-7 åring opplevde hun to frostår etter hverandre. De måtte bruke bark i melet og til koking. Barna likte ikke dette så godt så de plukket blåbær og spiste med melk på. Det ble knappe tider, men de klarte ~~oss~~ likevel igjennom - og det ble gode år igjen. Som ung jente flyttet familien til [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]] først til husmannsplassen [[Nyset-Vestbakken]] og videre til husmannsplassen [[Løvlien (Vestre Toten)\|Løvlien]] under [[Nysetbakken]] eller [[Nysetbakken\|Rukkerud]]. Hennes far var Ole Ouensen (1798-1884) fra [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]], og mora var Kristiane Johannesdatter (1794-1884) født i [[Malterud]] i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]]. Sofie hadde søsknene Andreas f. 1823, Maria f. 1827, Karen f. 1836 og Oline Alise f. 1842.		Johanne Sofie, eller Sofie som hun brukte, var født 26. juni 1834 i [[Fluberg]] på en [[Husmannsplass\|husmannsplass]] kalt [[Brændesæteren]]. Som 6-7 åring opplevde hun to frostår etter hverandre. De måtte bruke bark i melet og til koking. Barna likte ikke dette så godt, så de plukket blåbær og spiste med melk på. Det ble knappe tider, men de klarte seg likevel igjennom - og det ble gode år igjen. Som ung jente flyttet Sofie med familien til [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]], først til husmannsplassen [[Nyset-Vestbakken]] og så videre til husmannsplassen [[Løvlien (Vestre Toten)\|Løvlien]] under [[Nysetbakken]] eller [[Nysetbakken\|Rukkerud]]. Hennes far var Ole Ouensen (1798-1884) fra [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]], og mora var Kristiane Johannesdatter (1794-1884) født i [[Malterud]] i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]]. Sofie hadde søsknene Andreas f. 1823, Maria f. 1827, Karen f. 1836 og Oline Alise f. 1842.

	Som 7-8 åring kom hun i tjeneste på garden Lie og var der i tre år, deretter var hun på garden [[Napstadsveen]]. «Det fantes ikke maskiner i den tid da jeg var ung», forteller hun, så det var noe å gjøre for alle som ville ha noe å gjøre. Sofie forteller at hun husker godt det første dampskipet som kom på [[Mjøsa]]. De fleste av fattigfolks barn måtte nok tidlig ut og arbeide. «Vi måtte opp ved 4-tiden og hvis vi ikke var oppe kl. 5 da hadde vi forsovet oss. Og alt vi slet så fikk vi ikke mere enn 5 øre dagen.» For å slite dagen lang hele uka med baking fikk de ikke mer enn 10 shilling - og da var vi fornøyd fortalte Sofie 102 år gammel i 1932. Sofie var i tjeneste på [[Raufoss (gard)\|Rødfos gard]] og traff sin kommende ektemann, [[husmann]] og [[knivmaker]] '''[[ Karl Kristiansen Drager]]''' født 1829 i [[Grimåsstuen-Østeng]]. De giftet seg i 1852.		Som 7-8 åring kom hun i tjeneste på garden Lie og var der i tre år, deretter var hun på garden [[Napstadsveen]]. «Det fantes ikke maskiner i den tid da jeg var ung», forteller hun, så det var noe å gjøre for alle som ville ha noe å gjøre. Sofie forteller at hun husker godt det første dampskipet som kom på [[Mjøsa]]. De fleste av fattigfolks barn måtte nok tidlig ut og arbeide. «Vi måtte opp ved 4-tiden og hvis vi ikke var oppe kl. 5, da hadde vi forsovet oss. Og alt vi slet så fikk vi ikke mere enn 5 øre dagen.» For å slite dagen lang hele uka med baking, fikk de ikke mer enn 10 shilling - og da var de fornøyd, fortalte Sofie da hun var 102 år gammel i 1932. Sofie var i tjeneste på [[Raufoss (gard)\|Rødfos gard]] og traff sin kommende ektemann, [[husmann]] og [[knivmaker]] '''[[ Karl Kristiansen Drager]]''', født 1829 i [[Grimåsstuen-Østeng]]. De giftet seg i 1852.

	Sofie bodde sammen med mannen på husmannsplassen Bjønnløkken under [[Drager\|Drager (søndre)]]. Familien livnærte seg av å lage kniver i tillegg til det de fikk ut av husmannsplassen. De kom dit etter 1875. Tidligere var de husmenn under flere garder i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]].		Sofie bodde sammen med mannen på husmannsplassen Bjønnløkken under [[Drager\|Drager (søndre)]]. Familien livnærte seg av å lage kniver i tillegg til det de fikk ut av husmannsplassen. De kom dit etter 1875. Tidligere var de husmenn under flere garder i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]].

	Da mannen døde, flyttet hun til sønnen Otto som hadde kjøpt garden skilt ut fra Drager (søndre søndre). Hun stelte huset for sønnen og var svært interessert i jordbruk. Hun var med og plukket poteter til hun ble 96 år gammel. Når familien ba henne gi seg, ble hun sint og sa at hun måtte være med ellers ble det ikke gjort noe. Hun holdt på med husarbeid til hun var 100. Sønnen Otto flyttet til [[Kristiania]] i 1913. Han kjøpte da [[Øvre Seierstad]] se [[Serstad\|Seierstad]], hvor Sofie bodde de 15 siste årene hun levde.		Da mannen døde, flyttet hun til sønnen Otto som hadde kjøpt garden skilt ut fra Drager (søndre søndre). Hun stelte huset for sønnen og var svært interessert i jordbruk. Hun var med og plukket poteter til hun ble 96 år gammel. Når familien ba henne gi seg, ble hun sint og sa at hun måtte være med, ellers ble det ikke gjort noe. Hun holdt på med husarbeid til hun var 100. Sønnen Otto flyttet til [[Kristiania]] i 1913. Han kjøpte da [[Øvre Seierstad]] (se [[Serstad\|Seierstad]]), hvor Sofie bodde de 15 siste årene hun levde.

	Sofie døde 104 år og 2 måneder gammel som landets trolig eldste kvinne da. Hun hadde vært svært opptatt av sin familie. 100 år gammel forteller hun at hun har 220 etterkommere - 11 barn, 68 barnebarn, 130 barnebarnsbarn og 11 barnebarnsbarnebarn. En datter er flyttet til Amerika. I 2017 er det minst 1050 etterkommere etter Sofie og Karl.		Sofie døde 104 år og 2 måneder gammel som landets trolig eldste kvinne da. Hun hadde vært svært opptatt av sin familie. 100 år gammel forteller hun at hun har 220 etterkommere - 11 barn, 68 barnebarn, 130 barnebarnsbarn og 11 barnebarnsbarnebarn. En datter er flyttet til Amerika. I 2017 er det minst 1050 etterkommere etter Sofie og Karl.

	Sofie og Karl Dragers barn:		Sofie og Karl Dragers barn:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2017 kl. 15:18
Linje 4:		Linje 4:
	Johanne Sofie, eller Sofie som hun brukte, var født 26. juni 1834 i [[Fluberg]] på en [[Husmannsplass\|husmannsplass]] kalt [[Brændesæteren]]. Som 6-7 åring opplevde hun to frostår etter hverandre. De måtte bruke bark i melet og til koking. Barna likte ikke dette så godt så de plukket blåbær og spiste med melk på. Det ble knappe tider, men de klarte oss likevel igjennom - og det ble gode år igjen. Som ung jente flyttet familien til [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]] først til husmannsplassen [[Nyset-Vestbakken]] og videre til husmannsplassen [[Løvlien (Vestre Toten)\|Løvlien]] under [[Nysetbakken]] eller [[Nysetbakken\|Rukkerud]]. Hennes far var Ole Ouensen (1798-1884) fra [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]], og mora var Kristiane Johannesdatter (1794-1884) født i [[Malterud]] i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]]. Sofie hadde søsknene Andreas f. 1823, Maria f. 1827, Karen f. 1836 og Oline Alise f. 1842.		Johanne Sofie, eller Sofie som hun brukte, var født 26. juni 1834 i [[Fluberg]] på en [[Husmannsplass\|husmannsplass]] kalt [[Brændesæteren]]. Som 6-7 åring opplevde hun to frostår etter hverandre. De måtte bruke bark i melet og til koking. Barna likte ikke dette så godt så de plukket blåbær og spiste med melk på. Det ble knappe tider, men de klarte oss likevel igjennom - og det ble gode år igjen. Som ung jente flyttet familien til [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]] først til husmannsplassen [[Nyset-Vestbakken]] og videre til husmannsplassen [[Løvlien (Vestre Toten)\|Løvlien]] under [[Nysetbakken]] eller [[Nysetbakken\|Rukkerud]]. Hennes far var Ole Ouensen (1798-1884) fra [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]], og mora var Kristiane Johannesdatter (1794-1884) født i [[Malterud]] i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]]. Sofie hadde søsknene Andreas f. 1823, Maria f. 1827, Karen f. 1836 og Oline Alise f. 1842.

	Som 7-8 åring kom hun i tjeneste på garden Lie og var der i tre år, deretter var hun på garden [[Napstadsveen]]. «Det fantes ikke maskiner i den tid da jeg var ung», forteller hun, så det var noe å gjøre for alle som ville ha noe å gjøre. Sofie forteller at hun husker godt det første dampskipet som kom på [[Mjøsa]]. De fleste av fattigfolks barn måtte nok tidlig ut og arbeide. «Vi måtte opp ved 4-tiden og hvis vi ikke var oppe kl. 5 da hadde vi forsovet oss. Og alt vi slet så fikk vi ikke mere enn 5 øre dagen.» For å slite dagen lang hele uka med baking fikk de ikke mer enn 10 shilling - og da var vi fornøyd fortalte Sofie 102 år gammel i 1932. Sofie var i tjeneste på [[Raufoss (gard)\|Rødfos gard]] og traff sin kommende ektemann, husmann og [[knivmaker]] '''[[ Karl Kristiansen Drager]]''' født 1829 i [[Grimåsstuen-Østeng]]. De giftet seg i 1852.		Som 7-8 åring kom hun i tjeneste på garden Lie og var der i tre år, deretter var hun på garden [[Napstadsveen]]. «Det fantes ikke maskiner i den tid da jeg var ung», forteller hun, så det var noe å gjøre for alle som ville ha noe å gjøre. Sofie forteller at hun husker godt det første dampskipet som kom på [[Mjøsa]]. De fleste av fattigfolks barn måtte nok tidlig ut og arbeide. «Vi måtte opp ved 4-tiden og hvis vi ikke var oppe kl. 5 da hadde vi forsovet oss. Og alt vi slet så fikk vi ikke mere enn 5 øre dagen.» For å slite dagen lang hele uka med baking fikk de ikke mer enn 10 shilling - og da var vi fornøyd fortalte Sofie 102 år gammel i 1932. Sofie var i tjeneste på [[Raufoss (gard)\|Rødfos gard]] og traff sin kommende ektemann, [[husmann]] og [[knivmaker]] '''[[ Karl Kristiansen Drager]]''' født 1829 i [[Grimåsstuen-Østeng]]. De giftet seg i 1852.

	Sofie bodde sammen med mannen på husmannsplassen Bjønnløkken under [[Drager\|Drager (søndre)]]. Familien livnærte seg av å lage kniver i tillegg til det de fikk ut av husmannsplassen. De kom dit etter 1875. Tidligere var de husmenn under flere garder i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]].		Sofie bodde sammen med mannen på husmannsplassen Bjønnløkken under [[Drager\|Drager (søndre)]]. Familien livnærte seg av å lage kniver i tillegg til det de fikk ut av husmannsplassen. De kom dit etter 1875. Tidligere var de husmenn under flere garder i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]].