Sofienbergparken - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 11. des. 2018 kl. 14:17

2018-12-11T14:17:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2018 kl. 14:17
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sofienbergparken.jpg\|Sofienbergparken.\|Helge Høifødt\|2008}}		{{thumb\|Sofienbergparken.jpg\|Sofienbergparken.\|Helge Høifødt\|2008}}
	{{thumb\|Sofienbergparken Jodisk gravlund.jpg\|Jødisk gravlund, Sofienbergparken.\|Helge Høifødt\|2009}}		{{thumb\|Sofienbergparken Jodisk gravlund.jpg\|Jødisk gravlund, Sofienbergparken.\|Helge Høifødt\|2009}}
	'''[[Sofienbergparken]]''' er en av [[Oslo]]s mest brukte parker, beliggende mellom [[Sofienberggata]] og [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate]]. Befolkningen på [[Grünerløkka]] og omkringliggende områder trekker i hopetall ut i parken og bruker den som sitt andre hjem. Så sent som på 1930-tallet var imidlertid dette en plass for de døde, nemlig [[Sofienberg kirkegård]]. Området ble innviet til ~~"Hjælpe~~-Kirkegaard for Christiania ~~By"~~<ref>{{Oslo byleksikon 2000}}</ref> i 1858 for å ta hånd om døde fra fattigvesenet. Etterhvert mente man at man ikke kunne ha en kirkegård så sentralt i byen. Det var også et sterkt krav om flere parker i en by som hadde blitt stadig tettere bebodd. I en prosess som varte fra 1918 til 1972 ble etterhvert nesten hele området omgjort til bypark. Det eneste som er igjen er en avskjermet gravplass for [[Det mosaiske trossamfunn]], opprinnelig opprettet i 1869 og i bruk fram til 1917.		'''[[Sofienbergparken]]''' er en av [[Oslo]]s mest brukte parker, beliggende mellom [[Sofienberggata]] og [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate]]. Befolkningen på [[Grünerløkka]] og omkringliggende områder trekker i hopetall ut i parken og bruker den som sitt andre hjem. Så sent som på 1930-tallet var imidlertid dette en plass for de døde, nemlig [[Sofienberg kirkegård]]. Området ble innviet til «Hjælpe-Kirkegaard for Christiania By»<ref>{{Oslo byleksikon 2000}}</ref> i 1858 for å ta hånd om døde fra fattigvesenet. Etterhvert mente man at man ikke kunne ha en kirkegård så sentralt i byen. Det var også et sterkt krav om flere parker i en by som hadde blitt stadig tettere bebodd. I en prosess som varte fra 1918 til 1972 ble etterhvert nesten hele området omgjort til bypark. Det eneste som er igjen er en avskjermet gravplass for [[Det mosaiske trossamfunn]], opprinnelig opprettet i 1869 og i bruk fram til 1917.

	Kirkegården ble anlagt i 1858, da man trengte en ny gravlund for Christiania. Det var den gang ukontroversielt å legge en kirkegård på stedet, som til da hadde vært løkkeeiendommen [[Sofienberg (løkke)\|Sofienberg]]. Området lå nemlig utafor bygrensene i landlige omgivelser. Problemet som oppsto var at området snart ble innlemma i byen, og at det allerede i 1864 ble anlagt et gatenett rundt kirkegården. [[Sofienberggata (Oslo)\|Sofienberggata]], [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate]], [[Toftes gate (Oslo)\|Toftes gate]] og [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] omkransa parken, mens [[Rathkes gate (Oslo)\|Rathkes gate]] ble anlagt rett gjennom kirkegården. Sistnevnte gate deler fortsatt parken i to. Det ble etter hvert voksende protester mot kirkegården, og slagordet «La de levende få Sofienberg til park» dukka opp i avisinnlegg. Ikke alle var enige, for en del frykta at det ville bli for mye bråk fra lekende unger. Mange som husker kirkegården har også synes at det var merkelig og upassende å sole seg eller ha piknik på den tidligere gravlunden.		Kirkegården ble anlagt i 1858, da man trengte en ny gravlund for Christiania. Det var den gang ukontroversielt å legge en kirkegård på stedet, som til da hadde vært løkkeeiendommen [[Sofienberg (løkke)\|Sofienberg]]. Området lå nemlig utafor bygrensene i landlige omgivelser. Problemet som oppsto var at området snart ble innlemma i byen, og at det allerede i 1864 ble anlagt et gatenett rundt kirkegården. [[Sofienberggata (Oslo)\|Sofienberggata]], [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate]], [[Toftes gate (Oslo)\|Toftes gate]] og [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] omkransa parken, mens [[Rathkes gate (Oslo)\|Rathkes gate]] ble anlagt rett gjennom kirkegården. Sistnevnte gate deler fortsatt parken i to. Det ble etter hvert voksende protester mot kirkegården, og slagordet «La de levende få Sofienberg til park» dukka opp i avisinnlegg. Ikke alle var enige, for en del frykta at det ville bli for mye bråk fra lekende unger. Mange som husker kirkegården har også synes at det var merkelig og upassende å sole seg eller ha piknik på den tidligere gravlunden.

Kallrustad: lenker/pirk

2018-09-11T13:01:19Z

lenker/pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2018 kl. 13:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sofienbergparken.jpg\|Sofienbergparken. ~~Foto:~~ Helge Høifødt 2008}}		{{thumb\|Sofienbergparken.jpg\|Sofienbergparken.\|Helge Høifødt\|2008}}
	{{thumb\|Sofienbergparken Jodisk gravlund.jpg\|Jødisk gravlund, Sofienbergparken. ~~Foto:~~ Helge Høifødt 2009}}		{{thumb\|Sofienbergparken Jodisk gravlund.jpg\|Jødisk gravlund, Sofienbergparken.\|Helge Høifødt\|2009}}
	'''Sofienbergparken''' er en av ~~Oslos~~ mest brukte parker, beliggende mellom [[Sofienberggata]] og [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate]]. Befolkningen på [[Grünerløkka]] og omkringliggende områder trekker i hopetall ut i parken og bruker den som sitt andre hjem. Så sent som på 1930-tallet var imidlertid dette en plass for de døde, nemlig [[Sofienberg kirkegård]]. Området ble innviet til "Hjælpe-Kirkegaard for Christiania By"<ref>{{Oslo byleksikon 2000}}</ref> i 1858 for å ta hånd om døde fra fattigvesenet. Etterhvert mente man at man ikke kunne ha en kirkegård så sentralt i byen. Det var også et sterkt krav om flere parker i en by som hadde blitt stadig tettere bebodd. I en prosess som varte fra 1918 til 1972 ble etterhvert nesten hele området omgjort til bypark. Det eneste som er igjen er en avskjermet gravplass for [[Det mosaiske trossamfunn]], opprinnelig opprettet i 1869 og i bruk fram til 1917.		'''[[Sofienbergparken]]''' er en av [[Oslo]]s mest brukte parker, beliggende mellom [[Sofienberggata]] og [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate]]. Befolkningen på [[Grünerløkka]] og omkringliggende områder trekker i hopetall ut i parken og bruker den som sitt andre hjem. Så sent som på 1930-tallet var imidlertid dette en plass for de døde, nemlig [[Sofienberg kirkegård]]. Området ble innviet til "Hjælpe-Kirkegaard for Christiania By"<ref>{{Oslo byleksikon 2000}}</ref> i 1858 for å ta hånd om døde fra fattigvesenet. Etterhvert mente man at man ikke kunne ha en kirkegård så sentralt i byen. Det var også et sterkt krav om flere parker i en by som hadde blitt stadig tettere bebodd. I en prosess som varte fra 1918 til 1972 ble etterhvert nesten hele området omgjort til bypark. Det eneste som er igjen er en avskjermet gravplass for [[Det mosaiske trossamfunn]], opprinnelig opprettet i 1869 og i bruk fram til 1917.

	Kirkegården ble anlagt i 1858, da man trengte en ny gravlund for Christiania. Det var den gang ukontroversielt å legge en kirkegård på stedet, som til da hadde vært løkkeeiendommen [[Sofienberg (løkke)\|Sofienberg]]. Området lå nemlig utafor bygrensene i landlige omgivelser. Problemet som oppsto var at området snart ble innlemma i byen, og at det allerede i 1864 ble anlagt et gatenett rundt kirkegården. [[Sofienberggata (Oslo)\|Sofienberggata]], [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate]], [[Toftes gate (Oslo)\|Toftes gate]] og [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] omkransa parken, mens [[Rathkes gate (Oslo)\|Rathkes gate]] ble anlagt rett gjennom kirkegården. Sistnevnte gate deler fortsatt parken i to. Det ble etter hvert voksende protester mot kirkegården, og slagordet «La de levende få Sofienberg til park» dukka opp i avisinnlegg. Ikke alle var enige, for en del frykta at det ville bli for mye bråk fra lekende unger. Mange som husker kirkegården har også synes at det var merkelig og upassende å sole seg eller ha piknik på den tidligere gravlunden.		Kirkegården ble anlagt i 1858, da man trengte en ny gravlund for Christiania. Det var den gang ukontroversielt å legge en kirkegård på stedet, som til da hadde vært løkkeeiendommen [[Sofienberg (løkke)\|Sofienberg]]. Området lå nemlig utafor bygrensene i landlige omgivelser. Problemet som oppsto var at området snart ble innlemma i byen, og at det allerede i 1864 ble anlagt et gatenett rundt kirkegården. [[Sofienberggata (Oslo)\|Sofienberggata]], [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate]], [[Toftes gate (Oslo)\|Toftes gate]] og [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] omkransa parken, mens [[Rathkes gate (Oslo)\|Rathkes gate]] ble anlagt rett gjennom kirkegården. Sistnevnte gate deler fortsatt parken i to. Det ble etter hvert voksende protester mot kirkegården, og slagordet «La de levende få Sofienberg til park» dukka opp i avisinnlegg. Ikke alle var enige, for en del frykta at det ville bli for mye bråk fra lekende unger. Mange som husker kirkegården har også synes at det var merkelig og upassende å sole seg eller ha piknik på den tidligere gravlunden.

Olve Utne: {{bm}}

2017-10-18T16:59:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2017 kl. 16:59
Linje 27:		Linje 27:
	[[Kategori:Sofienberg]]		[[Kategori:Sofienberg]]
	{{artikkelkoord\|59.92287\|N\|10.76376\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.92287\|N\|10.76376\|Ø}}
			{{bm}}

Cnyborg på 7. aug. 2014 kl. 06:05

2014-08-07T06:05:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2014 kl. 06:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sofienbergparken.jpg\|Sofienbergparken. Foto: Helge Høifødt 2008}}		{{thumb\|Sofienbergparken.jpg\|Sofienbergparken. Foto: Helge Høifødt 2008}}
	{{thumb\|Sofienbergparken Jodisk gravlund.jpg\|Jødisk gravlund, Sofienbergparken. Foto: Helge Høifødt 2009}}		{{thumb\|Sofienbergparken Jodisk gravlund.jpg\|Jødisk gravlund, Sofienbergparken. Foto: Helge Høifødt 2009}}
	'''Sofienbergparken''' er en av Oslos mest brukte parker, beliggende mellom [[Sofienberggata]] og [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate]]. Befolkningen på [[Grünerløkka]] og omkringliggende områder trekker i hopetall ut i parken og bruker den som sitt andre hjem. Så sent som på 1930-tallet var imidlertid dette en plass for de døde, nemlig [[Sofienberg kirkegård]]. Området ble innviet til "Hjælpe-Kirkegaard for Christiania By"<ref>{{Oslo byleksikon 2000}}</ref> i 1858 for å ta hånd om døde fra fattigvesenet. Etterhvert mente man at man ikke kunne ha en kirkegård så sentralt i byen~~, og~~ i en prosess som varte fra 1918 til 1972 ble etterhvert nesten hele området omgjort til bypark. Det eneste som er igjen er en avskjermet gravplass for [[Det mosaiske trossamfunn]], opprinnelig opprettet i 1869 og i bruk fram til 1917.		'''Sofienbergparken''' er en av Oslos mest brukte parker, beliggende mellom [[Sofienberggata]] og [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate]]. Befolkningen på [[Grünerløkka]] og omkringliggende områder trekker i hopetall ut i parken og bruker den som sitt andre hjem. Så sent som på 1930-tallet var imidlertid dette en plass for de døde, nemlig [[Sofienberg kirkegård]]. Området ble innviet til "Hjælpe-Kirkegaard for Christiania By"<ref>{{Oslo byleksikon 2000}}</ref> i 1858 for å ta hånd om døde fra fattigvesenet. Etterhvert mente man at man ikke kunne ha en kirkegård så sentralt i byen. Det var også et sterkt krav om flere parker i en by som hadde blitt stadig tettere bebodd. I en prosess som varte fra 1918 til 1972 ble etterhvert nesten hele området omgjort til bypark. Det eneste som er igjen er en avskjermet gravplass for [[Det mosaiske trossamfunn]], opprinnelig opprettet i 1869 og i bruk fram til 1917.

			Kirkegården ble anlagt i 1858, da man trengte en ny gravlund for Christiania. Det var den gang ukontroversielt å legge en kirkegård på stedet, som til da hadde vært løkkeeiendommen [[Sofienberg (løkke)\|Sofienberg]]. Området lå nemlig utafor bygrensene i landlige omgivelser. Problemet som oppsto var at området snart ble innlemma i byen, og at det allerede i 1864 ble anlagt et gatenett rundt kirkegården. [[Sofienberggata (Oslo)\|Sofienberggata]], [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate]], [[Toftes gate (Oslo)\|Toftes gate]] og [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] omkransa parken, mens [[Rathkes gate (Oslo)\|Rathkes gate]] ble anlagt rett gjennom kirkegården. Sistnevnte gate deler fortsatt parken i to. Det ble etter hvert voksende protester mot kirkegården, og slagordet «La de levende få Sofienberg til park» dukka opp i avisinnlegg. Ikke alle var enige, for en del frykta at det ville bli for mye bråk fra lekende unger. Mange som husker kirkegården har også synes at det var merkelig og upassende å sole seg eller ha piknik på den tidligere gravlunden.

			I 1918 ble den vestlige delen av kirkegården lagt ned, og man begynte å slette de eldste gravene. Det ville komme til å ta tid å få åpna hele området som park, for vernetida på graver var førti år. På den østlige delen fortsatte man også med begravelser og urnenedsettelser til begynnelsen av 1930-åra, fordi man ikke var klar med noe alternativ. Totalt ble mer enn 60 000 mennesker gravlagt på Sofienberg kirkegård.

			Den første delen av parken ble åpna i 1920. Det var ei stripe langs Toftes gate. I 1931 kom kommunens vedtak om å omgjøre hele kirkegårdsområdet til park, siden man nå hadde fått på plass andre kirkegårder. Gravminnene ble fjerna etter hvert som vernetida utløp, og ble brukt som fundamentering på andre gravlunder. Et lite område på den vestlige delen hadde aldri blitt brukt til graver, og der ble det i 1930-åra anlagt lekeplass. I 1961 kunne hele den vestlige delen åpnes som park, og i 1972 var også den østre klar.

			Sofienbergparken er en av Oslos mest brukte parker. Den har lekeplass med stativer, offentlige toaletter og brannsikker container for engangsgriller i sommerhalvåret. Parken ligger i et område hvor få har egen hage, og hvor de fleste bakgårder er små, brolagte eller asfalterte plasser. Lekeplassen er derfor en viktig tumleplass for strøkets unger.

	== Noter ==		== Noter ==
Linje 10:		Linje 18:
	*Noraker, Anne Marit: [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/pdf_arkiv/Tobias_2_3_2006.pdf La de levende få Sofienberg til park!]		*Noraker, Anne Marit: [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/pdf_arkiv/Tobias_2_3_2006.pdf La de levende få Sofienberg til park!]
	*{{Oslo byleksikon 2000}}		*{{Oslo byleksikon 2000}}
			* {{kartverket\|392003}}


	[[Kategori:Parker]]		[[Kategori:Parker]]
Linje 19:		Linje 26:
	[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]		[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]
	[[Kategori:Sofienberg]]		[[Kategori:Sofienberg]]
			{{artikkelkoord\|59.92287\|N\|10.76376\|Ø}}

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-09T18:16:01Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2013 kl. 18:16
Linje 13:		Linje 13:


	[[Kategori:Parker i Oslo kommune]]		[[Kategori:Parker]]
	[[Kategori:Gravlunder ~~i Oslo kommune~~]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Gravlunder]]
	[[Kategori:Jødiske gravlunder]]		[[Kategori:Jødiske gravlunder]]
	[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]		[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]
	[[Kategori:Sofienberg]]		[[Kategori:Sofienberg]]

Cnyborg: Kategori:Sofienberg

2013-03-06T06:51:06Z

Kategori:Sofienberg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2013 kl. 06:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sofienbergparken.jpg\|Sofienbergparken. Foto: Helge Høifødt 2008}}		{{thumb\|Sofienbergparken.jpg\|Sofienbergparken. Foto: Helge Høifødt 2008}}
	{{thumb\|Sofienbergparken Jodisk gravlund.jpg\|Jødisk gravlund, Sofienbergparken. Foto: Helge Høifødt 2009}}		{{thumb\|Sofienbergparken Jodisk gravlund.jpg\|Jødisk gravlund, Sofienbergparken. Foto: Helge Høifødt 2009}}
			'''Sofienbergparken''' er en av Oslos mest brukte parker, beliggende mellom [[Sofienberggata]] og [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate]]. Befolkningen på [[Grünerløkka]] og omkringliggende områder trekker i hopetall ut i parken og bruker den som sitt andre hjem. Så sent som på 1930-tallet var imidlertid dette en plass for de døde, nemlig [[Sofienberg kirkegård]]. Området ble innviet til "Hjælpe-Kirkegaard for Christiania By"<ref>{{Oslo byleksikon 2000}}</ref> i 1858 for å ta hånd om døde fra fattigvesenet. Etterhvert mente man at man ikke kunne ha en kirkegård så sentralt i byen, og i en prosess som varte fra 1918 til 1972 ble etterhvert nesten hele området omgjort til bypark. Det eneste som er igjen er en avskjermet gravplass for [[Det mosaiske trossamfunn]], opprinnelig opprettet i 1869 og i bruk fram til 1917.
	'''Sofienbergparken''' er en av Oslos mest brukte parker, beliggende mellom [[Sofienberggata]] og [[Helgesens gate]]. Befolkningen på [[Grünerløkka]] og omkringliggende områder trekker i hopetall ut i parken og bruker den som sitt andre hjem. Så sent som på 1930-tallet var imidlertid dette en plass for de døde, nemlig [[Sofienberg kirkegård]]. Området ble innviet til "Hjælpe-Kirkegaard for Christiania By"<ref>{{Oslo byleksikon 2000}}</ref> i 1858 for å ta hånd om døde fra fattigvesenet. Etterhvert mente man at man ikke kunne ha en kirkegård så sentralt i byen, og i en prosess som varte fra 1918 til 1972 ble etterhvert nesten hele området omgjort til bypark. Det eneste som er igjen er en avskjermet gravplass for [[Det mosaiske trossamfunn]], opprinnelig opprettet i 1869 og i bruk fram til 1917.

	== Noter ==		== Noter ==
Linje 18:		Linje 17:
	[[Kategori:Jødiske gravlunder]]		[[Kategori:Jødiske gravlunder]]
	[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]		[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]
			[[Kategori:Sofienberg]]

Kallrustad på 24. sep. 2010 kl. 09:12

2010-09-24T09:12:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2010 kl. 09:12
Linje 17:		Linje 17:
	[[Kategori:Gravlunder i Oslo kommune]]		[[Kategori:Gravlunder i Oslo kommune]]
	[[Kategori:Jødiske gravlunder]]		[[Kategori:Jødiske gravlunder]]
	~~[[Kategori:Oslo kommune]]~~
	[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]		[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]

Kallrustad på 24. sep. 2010 kl. 09:12

2010-09-24T09:12:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2010 kl. 09:12
Linje 15:		Linje 15:

	[[Kategori:Parker i Oslo kommune]]		[[Kategori:Parker i Oslo kommune]]
	[[Kategori:Gravlunder i Oslo]]		[[Kategori:Gravlunder i Oslo kommune]]
	[[Kategori:Jødiske gravlunder]]		[[Kategori:Jødiske gravlunder]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]		[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]

Kallrustad på 24. sep. 2010 kl. 09:11

2010-09-24T09:11:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2010 kl. 09:11
Linje 15:		Linje 15:

	[[Kategori:Parker i Oslo kommune]]		[[Kategori:Parker i Oslo kommune]]
	[[Kategori:Gravlunder]]		[[Kategori:Gravlunder i Oslo]]
	[[Kategori:Jødiske gravlunder]]		[[Kategori:Jødiske gravlunder]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]		[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]

Ida Tolgensbakk: oslo byleksikon

2010-06-18T10:39:44Z

oslo byleksikon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2010 kl. 10:39
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Sofienbergparken Jodisk gravlund.jpg\|Jødisk gravlund, Sofienbergparken. Foto: Helge Høifødt 2009}}		{{thumb\|Sofienbergparken Jodisk gravlund.jpg\|Jødisk gravlund, Sofienbergparken. Foto: Helge Høifødt 2009}}

	'''Sofienbergparken''' er en av Oslos mest brukte parker, beliggende mellom [[Sofienberggata]] og [[Helgesens gate]]. Befolkningen på [[Grünerløkka]] og omkringliggende områder trekker i hopetall ut i parken og bruker den som sitt andre hjem. Så sent som på 1930-tallet var imidlertid dette en plass for de døde, nemlig [[Sofienberg kirkegård]]. Området ble innviet til "Hjælpe-Kirkegaard for Christiania By"<ref>Oslo ~~Byleksikon~~ 2000</ref> i 1858 for å ta hånd om døde fra fattigvesenet. Etterhvert mente man at man ikke kunne ha en kirkegård så sentralt i byen, og i en prosess som varte fra 1918 til 1972 ble etterhvert nesten hele området omgjort til bypark. Det eneste som er igjen er en avskjermet gravplass for [[Det mosaiske trossamfunn]], opprinnelig opprettet i 1869 og i bruk fram til 1917.		'''Sofienbergparken''' er en av Oslos mest brukte parker, beliggende mellom [[Sofienberggata]] og [[Helgesens gate]]. Befolkningen på [[Grünerløkka]] og omkringliggende områder trekker i hopetall ut i parken og bruker den som sitt andre hjem. Så sent som på 1930-tallet var imidlertid dette en plass for de døde, nemlig [[Sofienberg kirkegård]]. Området ble innviet til "Hjælpe-Kirkegaard for Christiania By"<ref>{{Oslo byleksikon 2000}}</ref> i 1858 for å ta hånd om døde fra fattigvesenet. Etterhvert mente man at man ikke kunne ha en kirkegård så sentralt i byen, og i en prosess som varte fra 1918 til 1972 ble etterhvert nesten hele området omgjort til bypark. Det eneste som er igjen er en avskjermet gravplass for [[Det mosaiske trossamfunn]], opprinnelig opprettet i 1869 og i bruk fram til 1917.

	== Noter ==		== Noter ==
Linje 10:		Linje 10:

	*Noraker, Anne Marit: [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/pdf_arkiv/Tobias_2_3_2006.pdf La de levende få Sofienberg til park!]		*Noraker, Anne Marit: [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/pdf_arkiv/Tobias_2_3_2006.pdf La de levende få Sofienberg til park!]
	*Oslo byleksikon~~, Kunnskapsforlaget~~ 2000.		*{{Oslo byleksikon 2000}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2018 kl. 14:17
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sofienbergparken.jpg\|Sofienbergparken.\|Helge Høifødt\|2008}}		{{thumb\|Sofienbergparken.jpg\|Sofienbergparken.\|Helge Høifødt\|2008}}
	{{thumb\|Sofienbergparken Jodisk gravlund.jpg\|Jødisk gravlund, Sofienbergparken.\|Helge Høifødt\|2009}}		{{thumb\|Sofienbergparken Jodisk gravlund.jpg\|Jødisk gravlund, Sofienbergparken.\|Helge Høifødt\|2009}}
	'''[[Sofienbergparken]]''' er en av [[Oslo]]s mest brukte parker, beliggende mellom [[Sofienberggata]] og [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate]]. Befolkningen på [[Grünerløkka]] og omkringliggende områder trekker i hopetall ut i parken og bruker den som sitt andre hjem. Så sent som på 1930-tallet var imidlertid dette en plass for de døde, nemlig [[Sofienberg kirkegård]]. Området ble innviet til ~~"Hjælpe~~-Kirkegaard for Christiania ~~By"~~<ref>{{Oslo byleksikon 2000}}</ref> i 1858 for å ta hånd om døde fra fattigvesenet. Etterhvert mente man at man ikke kunne ha en kirkegård så sentralt i byen. Det var også et sterkt krav om flere parker i en by som hadde blitt stadig tettere bebodd. I en prosess som varte fra 1918 til 1972 ble etterhvert nesten hele området omgjort til bypark. Det eneste som er igjen er en avskjermet gravplass for [[Det mosaiske trossamfunn]], opprinnelig opprettet i 1869 og i bruk fram til 1917.		'''[[Sofienbergparken]]''' er en av [[Oslo]]s mest brukte parker, beliggende mellom [[Sofienberggata]] og [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate]]. Befolkningen på [[Grünerløkka]] og omkringliggende områder trekker i hopetall ut i parken og bruker den som sitt andre hjem. Så sent som på 1930-tallet var imidlertid dette en plass for de døde, nemlig [[Sofienberg kirkegård]]. Området ble innviet til «Hjælpe-Kirkegaard for Christiania By»<ref>{{Oslo byleksikon 2000}}</ref> i 1858 for å ta hånd om døde fra fattigvesenet. Etterhvert mente man at man ikke kunne ha en kirkegård så sentralt i byen. Det var også et sterkt krav om flere parker i en by som hadde blitt stadig tettere bebodd. I en prosess som varte fra 1918 til 1972 ble etterhvert nesten hele området omgjort til bypark. Det eneste som er igjen er en avskjermet gravplass for [[Det mosaiske trossamfunn]], opprinnelig opprettet i 1869 og i bruk fram til 1917.

	Kirkegården ble anlagt i 1858, da man trengte en ny gravlund for Christiania. Det var den gang ukontroversielt å legge en kirkegård på stedet, som til da hadde vært løkkeeiendommen [[Sofienberg (løkke)\|Sofienberg]]. Området lå nemlig utafor bygrensene i landlige omgivelser. Problemet som oppsto var at området snart ble innlemma i byen, og at det allerede i 1864 ble anlagt et gatenett rundt kirkegården. [[Sofienberggata (Oslo)\|Sofienberggata]], [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate]], [[Toftes gate (Oslo)\|Toftes gate]] og [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] omkransa parken, mens [[Rathkes gate (Oslo)\|Rathkes gate]] ble anlagt rett gjennom kirkegården. Sistnevnte gate deler fortsatt parken i to. Det ble etter hvert voksende protester mot kirkegården, og slagordet «La de levende få Sofienberg til park» dukka opp i avisinnlegg. Ikke alle var enige, for en del frykta at det ville bli for mye bråk fra lekende unger. Mange som husker kirkegården har også synes at det var merkelig og upassende å sole seg eller ha piknik på den tidligere gravlunden.		Kirkegården ble anlagt i 1858, da man trengte en ny gravlund for Christiania. Det var den gang ukontroversielt å legge en kirkegård på stedet, som til da hadde vært løkkeeiendommen [[Sofienberg (løkke)\|Sofienberg]]. Området lå nemlig utafor bygrensene i landlige omgivelser. Problemet som oppsto var at området snart ble innlemma i byen, og at det allerede i 1864 ble anlagt et gatenett rundt kirkegården. [[Sofienberggata (Oslo)\|Sofienberggata]], [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate]], [[Toftes gate (Oslo)\|Toftes gate]] og [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] omkransa parken, mens [[Rathkes gate (Oslo)\|Rathkes gate]] ble anlagt rett gjennom kirkegården. Sistnevnte gate deler fortsatt parken i to. Det ble etter hvert voksende protester mot kirkegården, og slagordet «La de levende få Sofienberg til park» dukka opp i avisinnlegg. Ikke alle var enige, for en del frykta at det ville bli for mye bråk fra lekende unger. Mange som husker kirkegården har også synes at det var merkelig og upassende å sole seg eller ha piknik på den tidligere gravlunden.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2018 kl. 13:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sofienbergparken.jpg\|Sofienbergparken. ~~Foto:~~ Helge Høifødt 2008}}		{{thumb\|Sofienbergparken.jpg\|Sofienbergparken.\|Helge Høifødt\|2008}}
	{{thumb\|Sofienbergparken Jodisk gravlund.jpg\|Jødisk gravlund, Sofienbergparken. ~~Foto:~~ Helge Høifødt 2009}}		{{thumb\|Sofienbergparken Jodisk gravlund.jpg\|Jødisk gravlund, Sofienbergparken.\|Helge Høifødt\|2009}}
	'''Sofienbergparken''' er en av ~~Oslos~~ mest brukte parker, beliggende mellom [[Sofienberggata]] og [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate]]. Befolkningen på [[Grünerløkka]] og omkringliggende områder trekker i hopetall ut i parken og bruker den som sitt andre hjem. Så sent som på 1930-tallet var imidlertid dette en plass for de døde, nemlig [[Sofienberg kirkegård]]. Området ble innviet til "Hjælpe-Kirkegaard for Christiania By"<ref>{{Oslo byleksikon 2000}}</ref> i 1858 for å ta hånd om døde fra fattigvesenet. Etterhvert mente man at man ikke kunne ha en kirkegård så sentralt i byen. Det var også et sterkt krav om flere parker i en by som hadde blitt stadig tettere bebodd. I en prosess som varte fra 1918 til 1972 ble etterhvert nesten hele området omgjort til bypark. Det eneste som er igjen er en avskjermet gravplass for [[Det mosaiske trossamfunn]], opprinnelig opprettet i 1869 og i bruk fram til 1917.		'''[[Sofienbergparken]]''' er en av [[Oslo]]s mest brukte parker, beliggende mellom [[Sofienberggata]] og [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate]]. Befolkningen på [[Grünerløkka]] og omkringliggende områder trekker i hopetall ut i parken og bruker den som sitt andre hjem. Så sent som på 1930-tallet var imidlertid dette en plass for de døde, nemlig [[Sofienberg kirkegård]]. Området ble innviet til "Hjælpe-Kirkegaard for Christiania By"<ref>{{Oslo byleksikon 2000}}</ref> i 1858 for å ta hånd om døde fra fattigvesenet. Etterhvert mente man at man ikke kunne ha en kirkegård så sentralt i byen. Det var også et sterkt krav om flere parker i en by som hadde blitt stadig tettere bebodd. I en prosess som varte fra 1918 til 1972 ble etterhvert nesten hele området omgjort til bypark. Det eneste som er igjen er en avskjermet gravplass for [[Det mosaiske trossamfunn]], opprinnelig opprettet i 1869 og i bruk fram til 1917.

	Kirkegården ble anlagt i 1858, da man trengte en ny gravlund for Christiania. Det var den gang ukontroversielt å legge en kirkegård på stedet, som til da hadde vært løkkeeiendommen [[Sofienberg (løkke)\|Sofienberg]]. Området lå nemlig utafor bygrensene i landlige omgivelser. Problemet som oppsto var at området snart ble innlemma i byen, og at det allerede i 1864 ble anlagt et gatenett rundt kirkegården. [[Sofienberggata (Oslo)\|Sofienberggata]], [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate]], [[Toftes gate (Oslo)\|Toftes gate]] og [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] omkransa parken, mens [[Rathkes gate (Oslo)\|Rathkes gate]] ble anlagt rett gjennom kirkegården. Sistnevnte gate deler fortsatt parken i to. Det ble etter hvert voksende protester mot kirkegården, og slagordet «La de levende få Sofienberg til park» dukka opp i avisinnlegg. Ikke alle var enige, for en del frykta at det ville bli for mye bråk fra lekende unger. Mange som husker kirkegården har også synes at det var merkelig og upassende å sole seg eller ha piknik på den tidligere gravlunden.		Kirkegården ble anlagt i 1858, da man trengte en ny gravlund for Christiania. Det var den gang ukontroversielt å legge en kirkegård på stedet, som til da hadde vært løkkeeiendommen [[Sofienberg (løkke)\|Sofienberg]]. Området lå nemlig utafor bygrensene i landlige omgivelser. Problemet som oppsto var at området snart ble innlemma i byen, og at det allerede i 1864 ble anlagt et gatenett rundt kirkegården. [[Sofienberggata (Oslo)\|Sofienberggata]], [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate]], [[Toftes gate (Oslo)\|Toftes gate]] og [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] omkransa parken, mens [[Rathkes gate (Oslo)\|Rathkes gate]] ble anlagt rett gjennom kirkegården. Sistnevnte gate deler fortsatt parken i to. Det ble etter hvert voksende protester mot kirkegården, og slagordet «La de levende få Sofienberg til park» dukka opp i avisinnlegg. Ikke alle var enige, for en del frykta at det ville bli for mye bråk fra lekende unger. Mange som husker kirkegården har også synes at det var merkelig og upassende å sole seg eller ha piknik på den tidligere gravlunden.