Sognekommune - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor»

2023-04-20T06:36:31Z

Teksterstatting – «Kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 06:36
Linje 17:		Linje 17:

	[[Kategori:kommuner]]		[[Kategori:kommuner]]
	[[Kategori:Offentlig ~~forvaltning~~]]		[[Kategori:Offentlig sektor]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: {{bm}}

2019-03-04T08:22:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2019 kl. 08:22
Linje 17:		Linje 17:

	[[Kategori:kommuner]]		[[Kategori:kommuner]]

	[[Kategori:Offentlig forvaltning]]		[[Kategori:Offentlig forvaltning]]
			{{bm}}

Kallrustad: bilde

2014-01-06T10:34:54Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2014 kl. 10:34
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Sognekommune]]''' var betegnelsen på underkommunale enheter som var hjemlet i [[Formannskapslovene\|Formannskapsloven av 1837]]. Loven slo fast (§ 1) at det skulle velges formenn og representanter særskilt for hvert sogn. Videre bestemte loven (§ 20) at i saker som alene angikk ett av sognene, var det bare formennene og representantene for dette sognet som skulle avgjøre sakene: «Naar en Sag udelukkende angaar et enkelt Sogn eller enkelte Sogne, skal kun de Formænd eller Repræsentanter, som dertil henhøre, deltage i Stemmegivningen derover…» Formannskapets ordinære ordfører ledet møtene i den underkommunale forsamlingen, men hadde ikke stemmerett. Fra og med [[Kommuneloven av 1921]] ble forsamlingen betegnet som sognestyre.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Lesjaskog bank-kommunehus.jpg\|[[Lesjaskog bank- og kommunehus]] ble bygd rundt 1930 som et samarbeidsprosjekt mellom [[Lesjaskog]] sognekommune og [[Lesjaskog sparebank]].\|[[Arnfinn Kjelland]] (2009)}}
			'''[[Sognekommune]]''' var betegnelsen på underkommunale enheter som var hjemlet i [[Formannskapslovene\|Formannskapsloven av 1837]]. Loven slo fast (§ 1) at det skulle velges formenn og representanter særskilt for hvert sogn. Videre bestemte loven (§ 20) at i saker som alene angikk ett av sognene, var det bare formennene og representantene for dette sognet som skulle avgjøre sakene: «Naar en Sag udelukkende angaar et enkelt Sogn eller enkelte Sogne, skal kun de Formænd eller Repræsentanter, som dertil henhøre, deltage i Stemmegivningen derover…» Formannskapets ordinære ordfører ledet møtene i den underkommunale forsamlingen, men hadde ikke stemmerett. Fra og med [[Kommuneloven av 1921]] ble forsamlingen betegnet som sognestyre.</onlyinclude>

	== Sognekommunens opprinnelige saksfelt: Kirkesakene ==		== Sognekommunens opprinnelige saksfelt: Kirkesakene ==

Kallrustad: /* Saksfeltet utvides på 1800-tallet */

2014-01-06T10:26:49Z

Saksfeltet utvides på 1800-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2014 kl. 10:26
Linje 5:		Linje 5:

	== Saksfeltet utvides på 1800-tallet ==		== Saksfeltet utvides på 1800-tallet ==
	Kirkesakene var sognekommunens opprinnelige kjerneområde. Det var imidlertid en klar tendens i løpet av [[1800-tallet]] til at stadig flere saksområder ble lagt til sognekommunen og sognestyrene. Sognestyrene begynte for eksempel på et tidlig tidspunkt å behandle veisakene, selv om lovhjemmelen for dette først kom på plass i veiloven av [[1882]]. Videre var det slik at mange sogn hadde egen fattig- og skolekommisjon før [[1837]]. De utgjorde dermed et eget fattigdistrikt ([[fattigkommune]]) eller skoledistrikt ([[skolekommune]]). Formannskapsloven åpnet for at denne ordningen kunne fortsette til kommunestyret vedtok noe annet. Det langsiktige resultatet var at også disse saksfeltene ble knyttet til ~~soknekommunen~~. Det samme gjaldt [[Leksikon:Magasin\|kornmagasin]], som gjerne var organisert og forvaltet sognevis. Til sammen bidro denne flyttingen av saksfelter til en markert forskyvning av makt og myndighet fra formannskap til sognestyret, og dermed fra kommunen til sognekommunen. Denne maktforskyvningen var en de viktigste underliggende årsakene til de mange kommunedelingene i Norge på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig ble de kommunale enhetene også utfordret av de såkalte [[særkommune\|spesialkommunene]], det vil si ordninger som [[brannkommune]] og [[bygningskommune]].		Kirkesakene var sognekommunens opprinnelige kjerneområde. Det var imidlertid en klar tendens i løpet av [[1800-tallet]] til at stadig flere saksområder ble lagt til sognekommunen og sognestyrene. Sognestyrene begynte for eksempel på et tidlig tidspunkt å behandle veisakene, selv om lovhjemmelen for dette først kom på plass i veiloven av [[1882]]. Videre var det slik at mange sogn hadde egen fattig- og skolekommisjon før [[1837]]. De utgjorde dermed et eget fattigdistrikt ([[fattigkommune]]) eller skoledistrikt ([[skolekommune]]). Formannskapsloven åpnet for at denne ordningen kunne fortsette til kommunestyret vedtok noe annet. Det langsiktige resultatet var at også disse saksfeltene ble knyttet til sognekommunen. Det samme gjaldt [[Leksikon:Magasin\|kornmagasin]], som gjerne var organisert og forvaltet sognevis. Til sammen bidro denne flyttingen av saksfelter til en markert forskyvning av makt og myndighet fra formannskap til sognestyret, og dermed fra kommunen til sognekommunen. Denne maktforskyvningen var en de viktigste underliggende årsakene til de mange kommunedelingene i Norge på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig ble de kommunale enhetene også utfordret av de såkalte [[særkommune\|spesialkommunene]], det vil si ordninger som [[brannkommune]] og [[bygningskommune]].

	== Sognekommunen på 1900-tallet ==		== Sognekommunen på 1900-tallet ==

Arnfinn Kjelland: /* Litteratur og kilder */

2013-04-15T06:22:21Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2013 kl. 06:22
Linje 11:		Linje 11:

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==
	*Hovland, Edgar: «Grotid og glanstid. 1837-1920» i Næss, Hans Eyvind, Edgar Hovland, Tore Grønlie, Harald Baldersheim og Rolf Danielsen: ''Folkestyre i by og bygd. ~~Norsk~~ kommuner gjennom 150 år''. Universitetsforlaget 1987.		*Hovland, Edgar: «Grotid og glanstid. 1837-1920» i Næss, Hans Eyvind, Edgar Hovland, Tore Grønlie, Harald Baldersheim og Rolf Danielsen: ''Folkestyre i by og bygd. Norske kommuner gjennom 150 år''. Universitetsforlaget 1987.
	*Lov (av 14.01.1837) om Formandskaber paa Landet samt om Bestyrelsen af Districternes almindelige Commune-Anliggender, gjengitt etter Love, Anordninger, Kundgjørelser, aabne Breve, Resolutioner m.m., der vedkommer Norges Lovgivning og offentlige Bestyrelse, i tidsfølgende Orden og udtogsviis samlede og utgivne af Karelius August Arntzen, bind 8, Christiania 1939.		*Lov (av 14.01.1837) om Formandskaber paa Landet samt om Bestyrelsen af Districternes almindelige Commune-Anliggender, gjengitt etter Love, Anordninger, Kundgjørelser, aabne Breve, Resolutioner m.m., der vedkommer Norges Lovgivning og offentlige Bestyrelse, i tidsfølgende Orden og udtogsviis samlede og utgivne af Karelius August Arntzen, bind 8, Christiania 1939.
	*Mykland, Liv og Kjell Olav Masdalen: ''Administrasjonshistorie og arkivkunnskap. Kommunene'', Universitetsforlaget 1987.		*Mykland, Liv og Kjell Olav Masdalen: ''Administrasjonshistorie og arkivkunnskap. Kommunene'', Universitetsforlaget 1987.

Hanne Lillevold: avvikler kat.

2012-04-26T11:56:34Z

avvikler kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2012 kl. 11:56
Linje 15:		Linje 15:
	*Mykland, Liv og Kjell Olav Masdalen: ''Administrasjonshistorie og arkivkunnskap. Kommunene'', Universitetsforlaget 1987.		*Mykland, Liv og Kjell Olav Masdalen: ''Administrasjonshistorie og arkivkunnskap. Kommunene'', Universitetsforlaget 1987.

	[[Kategori:~~Sognekommuner~~]]		[[Kategori:kommuner]]

	[[Kategori:Offentlig forvaltning]]		[[Kategori:Offentlig forvaltning]]

Hanne Lillevold: Fjernet overordnet kategori

2012-04-12T12:36:40Z

Fjernet overordnet kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2012 kl. 12:36
Linje 16:		Linje 16:

	[[Kategori:Sognekommuner]]		[[Kategori:Sognekommuner]]
	~~[[Kategori:Verdslig inndeling]]~~
	[[Kategori:Offentlig forvaltning]]		[[Kategori:Offentlig forvaltning]]

Ola Alsvik: Korrektur

2010-09-15T07:22:10Z

Korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2010 kl. 07:22
Linje 2:		Linje 2:

	== Sognekommunens opprinnelige saksfelt: Kirkesakene ==		== Sognekommunens opprinnelige saksfelt: Kirkesakene ==
	Loven konkretiserte ikke tydelig hvilke saker som skulle behandles bare av sognestyret, men til å begynne med var det først og fremst ~~var~~ sognets kirkesaker sognestyret fikk ansvar for. Mer konkret dreide det seg om saker som angikk bygging eller vedlikehold av [[sognekirke]]r som menigheten eide, eller saker knyttet til forhold som angikk kirkegården, vedlikehold av allmuens hus på [[Leksikon:Prestegård\|prestegård]]en eller forhold som angikk ansettelse av graver, organist eller belgtreder. Innenfor et og samme prestegjeld kunne det være et fullstendig skille mellom de ulike soknene når det gjaldt kirkesakene, og hvert sogn hadde sin kirkekasse.		Loven konkretiserte ikke tydelig hvilke saker som skulle behandles bare av sognestyret, men til å begynne med var det først og fremst sognets kirkesaker sognestyret fikk ansvar for. Mer konkret dreide det seg om saker som angikk bygging eller vedlikehold av [[sognekirke]]r som menigheten eide, eller saker knyttet til forhold som angikk kirkegården, vedlikehold av allmuens hus på [[Leksikon:Prestegård\|prestegård]]en eller forhold som angikk ansettelse av graver, organist eller belgtreder. Innenfor et og samme prestegjeld kunne det være et fullstendig skille mellom de ulike soknene når det gjaldt kirkesakene, og hvert sogn hadde sin kirkekasse.

	== Saksfeltet utvides på 1800-tallet ==		== Saksfeltet utvides på 1800-tallet ==

Ola Alsvik: Lenking

2010-03-11T12:55:10Z

Lenking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2010 kl. 12:55
Linje 5:		Linje 5:

	== Saksfeltet utvides på 1800-tallet ==		== Saksfeltet utvides på 1800-tallet ==
	Kirkesakene var sognekommunens opprinnelige kjerneområde. Det var imidlertid en klar tendens i løpet av [[1800-tallet]] til at stadig flere saksområder ble lagt til sognekommunen og sognestyrene. Sognestyrene begynte for eksempel på et tidlig tidspunkt å behandle veisakene, selv om lovhjemmelen for dette først kom på plass i veiloven av [[1882]]. Videre var det slik at mange sogn hadde egen fattig- og skolekommisjon før [[1837]]. De utgjorde dermed et eget fattigdistrikt ([[fattigkommune]]) eller skoledistrikt ([[skolekommune]]). Formannskapsloven åpnet for at denne ordningen kunne fortsette til kommunestyret vedtok noe annet. Det langsiktige resultatet var at også disse saksfeltene ble knyttet til soknekommunen. Det samme gjaldt [[Leksikon:Magasin\|kornmagasin]], som gjerne var organisert og forvaltet sognevis. Til sammen bidro denne flyttingen av saksfelter til en markert forskyvning av makt og myndighet fra formannskap til sognestyret, og dermed fra kommunen til sognekommunen. Denne maktforskyvningen var en de viktigste underliggende årsakene til de mange kommunedelingene i Norge på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig ble de kommunale enhetene også utfordret av de såkalte spesialkommunene, det vil si ordninger som [[brannkommune]] og [[bygningskommune]].		Kirkesakene var sognekommunens opprinnelige kjerneområde. Det var imidlertid en klar tendens i løpet av [[1800-tallet]] til at stadig flere saksområder ble lagt til sognekommunen og sognestyrene. Sognestyrene begynte for eksempel på et tidlig tidspunkt å behandle veisakene, selv om lovhjemmelen for dette først kom på plass i veiloven av [[1882]]. Videre var det slik at mange sogn hadde egen fattig- og skolekommisjon før [[1837]]. De utgjorde dermed et eget fattigdistrikt ([[fattigkommune]]) eller skoledistrikt ([[skolekommune]]). Formannskapsloven åpnet for at denne ordningen kunne fortsette til kommunestyret vedtok noe annet. Det langsiktige resultatet var at også disse saksfeltene ble knyttet til soknekommunen. Det samme gjaldt [[Leksikon:Magasin\|kornmagasin]], som gjerne var organisert og forvaltet sognevis. Til sammen bidro denne flyttingen av saksfelter til en markert forskyvning av makt og myndighet fra formannskap til sognestyret, og dermed fra kommunen til sognekommunen. Denne maktforskyvningen var en de viktigste underliggende årsakene til de mange kommunedelingene i Norge på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig ble de kommunale enhetene også utfordret av de såkalte [[særkommune\|spesialkommunene]], det vil si ordninger som [[brannkommune]] og [[bygningskommune]].

	== Sognekommunen på 1900-tallet ==		== Sognekommunen på 1900-tallet ==

Ola Alsvik: Lenke

2010-03-04T06:37:16Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2010 kl. 06:37
Linje 2:		Linje 2:

	== Sognekommunens opprinnelige saksfelt: Kirkesakene ==		== Sognekommunens opprinnelige saksfelt: Kirkesakene ==
	Loven konkretiserte ikke tydelig hvilke saker som skulle behandles bare av sognestyret, men til å begynne med var det først og fremst var sognets kirkesaker sognestyret fikk ansvar for. Mer konkret dreide det seg om saker som angikk bygging eller vedlikehold av [[sognekirke]]r som menigheten eide, eller saker knyttet til forhold som angikk kirkegården, vedlikehold av allmuens hus på [[prestegård]]en eller forhold som angikk ansettelse av graver, organist eller belgtreder. Innenfor et og samme prestegjeld kunne det være et fullstendig skille mellom de ulike soknene når det gjaldt kirkesakene, og hvert sogn hadde sin kirkekasse.		Loven konkretiserte ikke tydelig hvilke saker som skulle behandles bare av sognestyret, men til å begynne med var det først og fremst var sognets kirkesaker sognestyret fikk ansvar for. Mer konkret dreide det seg om saker som angikk bygging eller vedlikehold av [[sognekirke]]r som menigheten eide, eller saker knyttet til forhold som angikk kirkegården, vedlikehold av allmuens hus på [[Leksikon:Prestegård\|prestegård]]en eller forhold som angikk ansettelse av graver, organist eller belgtreder. Innenfor et og samme prestegjeld kunne det være et fullstendig skille mellom de ulike soknene når det gjaldt kirkesakene, og hvert sogn hadde sin kirkekasse.

	== Saksfeltet utvides på 1800-tallet ==		== Saksfeltet utvides på 1800-tallet ==