https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=SogneselskapSogneselskap - Sideversjonshistorikk2026-06-09T01:04:54ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.39.4https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sogneselskap&diff=1736913&oldid=prevPaulVIF på 10. mai 2022 kl. 10:232022-05-10T10:23:22Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. mai 2022 kl. 10:23</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Hølandsogneselskap.jpg|Utlånsprotokoll for [[Høland sogneselskap]].|[[Statsarkivet i Oslo]]}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Hølandsogneselskap.jpg|Utlånsprotokoll for [[Høland sogneselskap]].|[[Statsarkivet i Oslo]]}}</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Sogneselskap]]''' er blant de første foreningene med allmennyttig formål som ble organisert sammen med leseforeninger og private klubber av sosial og kulturell art. De kan slik sies å være en forløper for det lokale selvstyre, men har hatt litt ulik utvikling <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">og oppstart </del>rundt om i landet. Flere av dem eksisterer fortsatt, [[Rakkestad sogneselskap]] siftet i 1822 som Østfolds største verktøybutikk som leverer verktøy og utstyr for håndtverkere, industri og landbruk.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Sogneselskap]]''' er blant de første foreningene med allmennyttig formål som ble organisert sammen med leseforeninger og private klubber av sosial og kulturell art. De kan slik sies å være en forløper for det lokale selvstyre<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, og kommunene overtok mange av oppgavene da disse ble opprettet i 1838</ins>, men <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">sogneselskapene </ins>har hatt litt ulik <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">oppstart og </ins>utvikling rundt om i landet. Flere av dem eksisterer fortsatt, [[Rakkestad sogneselskap]] siftet i 1822 som Østfolds største verktøybutikk som leverer verktøy og utstyr for håndtverkere, industri og landbruk.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den [[Storbritannia|britiske]] blokkeringen av havnene under [[Napoleonskrigene]] og de påfølgende [[nødsår]]ene viste at avhengigheten av [[Danmark]] gjorde Norge svært sårbare slik at dannelsen av sogneselskapene også hadde et preg av nasjonal reisning, i tillegg til å styrke matsikkerheten. Dette skjedde mange steder i form av etablering av bygdemagasiner som samlet korn for å ha en reserve i vanskelige tider og var et lager av godt såkorn slik at en kunne være sikker på å få sådd til alle åkrer hvert år. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den [[Storbritannia|britiske]] blokkeringen av havnene under [[Napoleonskrigene]] og de påfølgende [[nødsår]]ene viste at avhengigheten av [[Danmark]] gjorde Norge svært sårbare slik at dannelsen av sogneselskapene også hadde et preg av nasjonal reisning, i tillegg til å styrke matsikkerheten. Dette skjedde mange steder i form av etablering av bygdemagasiner som samlet korn for å ha en reserve i vanskelige tider og var et lager av godt såkorn slik at en kunne være sikker på å få sådd til alle åkrer hvert år. </div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l10">Linje 10:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 10:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1814 var det blitt 66 aktive sogneselskap rundt om i landet, der 65 var embetsmannsstyrt. Fattigfolk og [[husmenn]] ble holdt effektivt ute gjennom medlemskontigenten, samtidig var det en mulighet for folk fra den nye middelklassen å erverve seg medbestemmelsesrett i lokale forhold.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1814 var det blitt 66 aktive sogneselskap rundt om i landet, der 65 var embetsmannsstyrt. Fattigfolk og [[husmenn]] ble holdt effektivt ute gjennom medlemskontigenten, samtidig var det en mulighet for folk fra den nye middelklassen å erverve seg medbestemmelsesrett i lokale forhold.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På 1820-tallet, gikk mange av de gamle selskapene i dvale eller oppløsning. Dette hadde blant annet sammenheng med opposisjon mot embetsmannsveldet. Til gjengjeld dukker det opp nye sogneselskaper initiert og drevet av folk fra bondestanden, som Rakkestad <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Sogneselskap </del>fra <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">1823</del>, og flere av sogneselskapene gjenopptok sin virksomhet og fikk mer preg av å være tidlige landbruksorganisasjoner og drev annen allmennnyttig virksomhet og dannet biblioteksamlinger, som [[Akers sogneselskap]] og [[Gjerdrum sogneselskap|Gjerdrum præstegjelds sogneselskab]], stiftet 17. januar 1832 som la grunnlaget for [[Gjerdrum bibliotek]].</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På 1820-tallet, gikk mange av de gamle selskapene i dvale eller oppløsning. Dette hadde blant annet sammenheng med opposisjon mot embetsmannsveldet. Til gjengjeld dukker det opp nye sogneselskaper initiert og drevet av folk fra bondestanden, som Rakkestad <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">sogneselskap </ins>fra <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">1822</ins>, og flere av sogneselskapene gjenopptok sin virksomhet og fikk mer preg av å være tidlige landbruksorganisasjoner og drev annen allmennnyttig virksomhet og dannet biblioteksamlinger, som [[Akers sogneselskap]] og [[Gjerdrum sogneselskap|Gjerdrum præstegjelds sogneselskab]], stiftet 17. januar 1832 som la grunnlaget for [[Gjerdrum bibliotek]]<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Etter at kommuneforvaltningen ble opprettet i 1838 at [[formannskapslovene]] trådte i kraft, overtok kommunene mange av de oppgavene sogneselskapene hadde sett seg nødt til å ivareta, som bygdemagasiner og reguleringer av landbruksmessig art</ins>.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder ==</div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sogneselskap&diff=1736858&oldid=prevPaulVIF på 10. mai 2022 kl. 08:522022-05-10T08:52:11Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. mai 2022 kl. 08:52</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Hølandsogneselskap.jpg|Utlånsprotokoll for [[Høland sogneselskap]].|[[Statsarkivet i Oslo]]}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Hølandsogneselskap.jpg|Utlånsprotokoll for [[Høland sogneselskap]].|[[Statsarkivet i Oslo]]}}</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Sogneselskap]]''' er blant de første foreningene med allmennyttig formål som ble organisert sammen med leseforeninger og private klubber av sosial og kulturell art. De kan slik sies å være en forløper for det lokale selvstyre, men har hatt litt ulik utvikling og oppstart rundt om i landet. Flere av dem eksisterer fortsatt.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Sogneselskap]]''' er blant de første foreningene med allmennyttig formål som ble organisert sammen med leseforeninger og private klubber av sosial og kulturell art. De kan slik sies å være en forløper for det lokale selvstyre, men har hatt litt ulik utvikling og oppstart rundt om i landet. Flere av dem eksisterer fortsatt<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, [[Rakkestad sogneselskap]] siftet i 1822 som Østfolds største verktøybutikk som leverer verktøy og utstyr for håndtverkere, industri og landbruk</ins>.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den [[Storbritannia|britiske]] blokkeringen av havnene under [[Napoleonskrigene]] og de påfølgende [[nødsår]]ene viste at avhengigheten av [[Danmark]] gjorde Norge svært sårbare slik at dannelsen av sogneselskapene også hadde et preg av nasjonal reisning, i tillegg til å styrke matsikkerheten. Dette skjedde mange steder i form av etablering av bygdemagasiner som samlet korn for å ha en reserve i vanskelige tider og var et lager av godt såkorn slik at en kunne være sikker på å få sådd til alle åkrer hvert år. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den [[Storbritannia|britiske]] blokkeringen av havnene under [[Napoleonskrigene]] og de påfølgende [[nødsår]]ene viste at avhengigheten av [[Danmark]] gjorde Norge svært sårbare slik at dannelsen av sogneselskapene også hadde et preg av nasjonal reisning, i tillegg til å styrke matsikkerheten. Dette skjedde mange steder i form av etablering av bygdemagasiner som samlet korn for å ha en reserve i vanskelige tider og var et lager av godt såkorn slik at en kunne være sikker på å få sådd til alle åkrer hvert år. </div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sogneselskap&diff=1736846&oldid=prevPaulVIF på 10. mai 2022 kl. 08:322022-05-10T08:32:48Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. mai 2022 kl. 08:32</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l2">Linje 2:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 2:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Sogneselskap]]''' er blant de første foreningene med allmennyttig formål som ble organisert sammen med leseforeninger og private klubber av sosial og kulturell art. De kan slik sies å være en forløper for det lokale selvstyre, men har hatt litt ulik utvikling og oppstart rundt om i landet. Flere av dem eksisterer fortsatt.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Sogneselskap]]''' er blant de første foreningene med allmennyttig formål som ble organisert sammen med leseforeninger og private klubber av sosial og kulturell art. De kan slik sies å være en forløper for det lokale selvstyre, men har hatt litt ulik utvikling og oppstart rundt om i landet. Flere av dem eksisterer fortsatt.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den [[Storbritannia|britiske]] blokkeringen av havnene under [[Napoleonskrigene]] og de påfølgende [[nødsår]]ene viste at avhengigheten av [[Danmark]] gjorde Norge svært sårbare slik at dannelsen av sogneselskapene også hadde et preg av nasjonal reisning, i tillegg til å styrke matsikkerheten.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den [[Storbritannia|britiske]] blokkeringen av havnene under [[Napoleonskrigene]] og de påfølgende [[nødsår]]ene viste at avhengigheten av [[Danmark]] gjorde Norge svært sårbare slik at dannelsen av sogneselskapene også hadde et preg av nasjonal reisning, i tillegg til å styrke matsikkerheten<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Dette skjedde mange steder i form av etablering av bygdemagasiner som samlet korn for å ha en reserve i vanskelige tider og var et lager av godt såkorn slik at en kunne være sikker på å få sådd til alle åkrer hvert år</ins>. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Sentralt i etableringen av denne foreningsvirksomheten var Christiania-kjøpmannen og eier av [[Ullevål (gård i Oslo)|Ullevål]] [[John Collett (1758–1810)|John Collett]] (1758–1810) og opplysningsteologen [[Frederik Julius Bech]] (1758–1822). Førstnevnte tok initiativ til landets første sogneselskap, «Selskabet til Aggers Sogns Vel» ([[Akers sogneselskap]]) som ble stiftet i 4. juni 1807, og året etter ble Asker Sogns Vel stiftet etter samme modell som Aker, under ledelse av [[Jacob Neumann]]. Ideen om sogneselskap spredte seg også til andre områder ved at stifterne hadde eiendommer flere steder, særlig i de omkringliggende sogn. Formålet til disse første foreningene var å øke norsk selvforsyning ved å forbedre jorddyrkelsen, fremme håndverkstradisjonene og opprettholde en god ånd og moral.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Sentralt i etableringen av denne foreningsvirksomheten var Christiania-kjøpmannen og eier av [[Ullevål (gård i Oslo)|Ullevål]] [[John Collett (1758–1810)|John Collett]] (1758–1810) og opplysningsteologen [[Frederik Julius Bech]] (1758–1822). Førstnevnte tok initiativ til landets første sogneselskap, «Selskabet til Aggers Sogns Vel» ([[Akers sogneselskap]]) som ble stiftet i 4. juni 1807, og året etter ble Asker Sogns Vel stiftet etter samme modell som Aker, under ledelse av [[Jacob Neumann]]. Ideen om sogneselskap spredte seg også til andre områder ved at stifterne hadde eiendommer flere steder, særlig i de omkringliggende sogn. Formålet til disse første foreningene var å øke norsk selvforsyning ved å forbedre jorddyrkelsen, fremme håndverkstradisjonene og opprettholde en god ånd og moral.</div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sogneselskap&diff=1736798&oldid=prevPaulVIF på 10. mai 2022 kl. 06:182022-05-10T06:18:16Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. mai 2022 kl. 06:18</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l10">Linje 10:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 10:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1814 var det blitt 66 aktive sogneselskap rundt om i landet, der 65 var embetsmannsstyrt. Fattigfolk og [[husmenn]] ble holdt effektivt ute gjennom medlemskontigenten, samtidig var det en mulighet for folk fra den nye middelklassen å erverve seg medbestemmelsesrett i lokale forhold.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1814 var det blitt 66 aktive sogneselskap rundt om i landet, der 65 var embetsmannsstyrt. Fattigfolk og [[husmenn]] ble holdt effektivt ute gjennom medlemskontigenten, samtidig var det en mulighet for folk fra den nye middelklassen å erverve seg medbestemmelsesrett i lokale forhold.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På 1820-tallet, gikk mange av de gamle selskapene i dvale eller oppløsning. Dette hadde blant annet sammenheng med opposisjon mot embetsmannsveldet. Til gjengjeld dukker det opp nye sogneselskaper initiert og drevet av folk fra bondestanden, som Rakkestad Sogneselskap fra 1823, og flere av sogneselskapene gjenopptok sin virksomhet og fikk mer preg av å være tidlige landbruksorganisasjoner og drev annen allmennnyttig virksomhet og dannet biblioteksamlinger, som [[<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Aker </del>sogneselskap]] og [[Gjerdrum sogneselskap|Gjerdrum præstegjelds sogneselskab]], stiftet 17. januar 1832 som la grunnlaget for [[Gjerdrum bibliotek]].</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På 1820-tallet, gikk mange av de gamle selskapene i dvale eller oppløsning. Dette hadde blant annet sammenheng med opposisjon mot embetsmannsveldet. Til gjengjeld dukker det opp nye sogneselskaper initiert og drevet av folk fra bondestanden, som Rakkestad Sogneselskap fra 1823, og flere av sogneselskapene gjenopptok sin virksomhet og fikk mer preg av å være tidlige landbruksorganisasjoner og drev annen allmennnyttig virksomhet og dannet biblioteksamlinger, som [[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Akers </ins>sogneselskap]] og [[Gjerdrum sogneselskap|Gjerdrum præstegjelds sogneselskab]], stiftet 17. januar 1832 som la grunnlaget for [[Gjerdrum bibliotek]].</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder ==</div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sogneselskap&diff=1736797&oldid=prevPaulVIF på 10. mai 2022 kl. 06:172022-05-10T06:17:22Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. mai 2022 kl. 06:17</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l10">Linje 10:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 10:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1814 var det blitt 66 aktive sogneselskap rundt om i landet, der 65 var embetsmannsstyrt. Fattigfolk og [[husmenn]] ble holdt effektivt ute gjennom medlemskontigenten, samtidig var det en mulighet for folk fra den nye middelklassen å erverve seg medbestemmelsesrett i lokale forhold.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1814 var det blitt 66 aktive sogneselskap rundt om i landet, der 65 var embetsmannsstyrt. Fattigfolk og [[husmenn]] ble holdt effektivt ute gjennom medlemskontigenten, samtidig var det en mulighet for folk fra den nye middelklassen å erverve seg medbestemmelsesrett i lokale forhold.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På 1820-tallet, gikk mange av de gamle selskapene i dvale eller oppløsning. Dette hadde blant annet sammenheng med opposisjon mot embetsmannsveldet. Til gjengjeld dukker det opp nye sogneselskaper initiert og drevet av folk fra bondestanden, som Rakkestad Sogneselskap fra 1823, og flere av sogneselskapene gjenopptok sin virksomhet og fikk mer preg av å være tidlige landbruksorganisasjoner og drev annen allmennnyttig virksomhet og dannet biblioteksamlinger, som [[Aker sogneselskap]] og Gjerdrum præstegjelds sogneselskab, stiftet 17. januar 1832 som la grunnlaget for [[Gjerdrum bibliotek]].</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På 1820-tallet, gikk mange av de gamle selskapene i dvale eller oppløsning. Dette hadde blant annet sammenheng med opposisjon mot embetsmannsveldet. Til gjengjeld dukker det opp nye sogneselskaper initiert og drevet av folk fra bondestanden, som Rakkestad Sogneselskap fra 1823, og flere av sogneselskapene gjenopptok sin virksomhet og fikk mer preg av å være tidlige landbruksorganisasjoner og drev annen allmennnyttig virksomhet og dannet biblioteksamlinger, som [[Aker sogneselskap]] og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Gjerdrum sogneselskap|</ins>Gjerdrum præstegjelds sogneselskab<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>, stiftet 17. januar 1832 som la grunnlaget for [[Gjerdrum bibliotek]].</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder ==</div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sogneselskap&diff=1736794&oldid=prevPaulVIF på 10. mai 2022 kl. 06:072022-05-10T06:07:43Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. mai 2022 kl. 06:07</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l10">Linje 10:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 10:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1814 var det blitt 66 aktive sogneselskap rundt om i landet, der 65 var embetsmannsstyrt. Fattigfolk og [[husmenn]] ble holdt effektivt ute gjennom medlemskontigenten, samtidig var det en mulighet for folk fra den nye middelklassen å erverve seg medbestemmelsesrett i lokale forhold.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1814 var det blitt 66 aktive sogneselskap rundt om i landet, der 65 var embetsmannsstyrt. Fattigfolk og [[husmenn]] ble holdt effektivt ute gjennom medlemskontigenten, samtidig var det en mulighet for folk fra den nye middelklassen å erverve seg medbestemmelsesrett i lokale forhold.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På 1820-tallet, gikk mange av de gamle selskapene i dvale eller oppløsning. Dette hadde blant annet sammenheng med opposisjon mot embetsmannsveldet. Til gjengjeld dukker det opp nye sogneselskaper initiert og drevet av folk fra bondestanden, som Rakkestad Sogneselskap fra 1823, og flere av sogneselskapene gjenopptok sin virksomhet og fikk mer preg av å være tidlige landbruksorganisasjoner og drev annen allmennnyttig virksomhet, som Gjerdrum præstegjelds sogneselskab, stiftet 17. januar 1832 som la grunnlaget for [[Gjerdrum bibliotek]].</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På 1820-tallet, gikk mange av de gamle selskapene i dvale eller oppløsning. Dette hadde blant annet sammenheng med opposisjon mot embetsmannsveldet. Til gjengjeld dukker det opp nye sogneselskaper initiert og drevet av folk fra bondestanden, som Rakkestad Sogneselskap fra 1823, og flere av sogneselskapene gjenopptok sin virksomhet og fikk mer preg av å være tidlige landbruksorganisasjoner og drev annen allmennnyttig virksomhet <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">og dannet biblioteksamlinger</ins>, som <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Aker sogneselskap]] og </ins>Gjerdrum præstegjelds sogneselskab, stiftet 17. januar 1832 som la grunnlaget for [[Gjerdrum bibliotek]].</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder ==</div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sogneselskap&diff=1736613&oldid=prevPaulVIF på 9. mai 2022 kl. 10:202022-05-09T10:20:49Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 9. mai 2022 kl. 10:20</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l4">Linje 4:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 4:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den [[Storbritannia|britiske]] blokkeringen av havnene under [[Napoleonskrigene]] og de påfølgende [[nødsår]]ene viste at avhengigheten av [[Danmark]] gjorde Norge svært sårbare slik at dannelsen av sogneselskapene også hadde et preg av nasjonal reisning, i tillegg til å styrke matsikkerheten.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den [[Storbritannia|britiske]] blokkeringen av havnene under [[Napoleonskrigene]] og de påfølgende [[nødsår]]ene viste at avhengigheten av [[Danmark]] gjorde Norge svært sårbare slik at dannelsen av sogneselskapene også hadde et preg av nasjonal reisning, i tillegg til å styrke matsikkerheten.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Sentralt i etableringen av denne foreningsvirksomheten var Christiania-kjøpmannen og eier av [[Ullevål (gård i Oslo)|Ullevål]] [[John Collett (1758–1810)|John Collett]] (1758–1810) og opplysningsteologen [[Frederik Julius Bech]] (1758–1822). Førstnevnte tok initiativ til landets første sogneselskap, «Selskabet til Aggers Sogns Vel» ([[Akers sogneselskap]]) som ble stiftet i 4. juni 1807, og året etter ble Asker Sogns Vel stiftet. Ideen om sogneselskap spredte seg også til andre områder ved at stifterne hadde eiendommer flere steder, særlig i de omkringliggende sogn. Formålet til disse første foreningene var å øke norsk selvforsyning ved å forbedre jorddyrkelsen, fremme håndverkstradisjonene og opprettholde en god ånd og moral.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Sentralt i etableringen av denne foreningsvirksomheten var Christiania-kjøpmannen og eier av [[Ullevål (gård i Oslo)|Ullevål]] [[John Collett (1758–1810)|John Collett]] (1758–1810) og opplysningsteologen [[Frederik Julius Bech]] (1758–1822). Førstnevnte tok initiativ til landets første sogneselskap, «Selskabet til Aggers Sogns Vel» ([[Akers sogneselskap]]) som ble stiftet i 4. juni 1807, og året etter ble Asker Sogns Vel stiftet <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">etter samme modell som Aker, under ledelse av [[Jacob Neumann]]</ins>. Ideen om sogneselskap spredte seg også til andre områder ved at stifterne hadde eiendommer flere steder, særlig i de omkringliggende sogn. Formålet til disse første foreningene var å øke norsk selvforsyning ved å forbedre jorddyrkelsen, fremme håndverkstradisjonene og opprettholde en god ånd og moral.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Selskapet for Norges Vel]] ble stiftet i 1809 etter initiativ fra Bech, og hvor også Collett var med. Dette var tenkt nærmest som et slags overordnende og landsomfattende sogneselskap, uten at det ser ut til at denne fikk nevneverdig innflytelse på de lokale sogneselskapene. I denne tidlige fasen var sogneselskapene stort sett initiert og drevet av folk fra den gamle embetsmannsstanden. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Selskapet for Norges Vel]] ble stiftet i 1809 etter initiativ fra Bech, og hvor også Collett var med. Dette var tenkt nærmest som et slags overordnende og landsomfattende sogneselskap, uten at det ser ut til at denne fikk nevneverdig innflytelse på de lokale sogneselskapene. I denne tidlige fasen var sogneselskapene stort sett initiert og drevet av folk fra den gamle embetsmannsstanden. </div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sogneselskap&diff=1736596&oldid=prevPaulVIF på 9. mai 2022 kl. 09:362022-05-09T09:36:26Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 9. mai 2022 kl. 09:36</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l2">Linje 2:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 2:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Sogneselskap]]''' er blant de første foreningene med allmennyttig formål som ble organisert sammen med leseforeninger og private klubber av sosial og kulturell art. De kan slik sies å være en forløper for det lokale selvstyre, men har hatt litt ulik utvikling og oppstart rundt om i landet. Flere av dem eksisterer fortsatt.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Sogneselskap]]''' er blant de første foreningene med allmennyttig formål som ble organisert sammen med leseforeninger og private klubber av sosial og kulturell art. De kan slik sies å være en forløper for det lokale selvstyre, men har hatt litt ulik utvikling og oppstart rundt om i landet. Flere av dem eksisterer fortsatt.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den [[Storbritannia|britiske]] blokkeringen av havnene under [[Napoleonskrigene]] og de påfølgende [[nødsår]]ene viste at avhengigheten av [[Danmark]] gjorde Norge svært sårbare slik at dannelsen av sogneselskapene også hadde et preg av nasjonal reisning.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den [[Storbritannia|britiske]] blokkeringen av havnene under [[Napoleonskrigene]] og de påfølgende [[nødsår]]ene viste at avhengigheten av [[Danmark]] gjorde Norge svært sårbare slik at dannelsen av sogneselskapene også hadde et preg av nasjonal reisning<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, i tillegg til å styrke matsikkerheten</ins>.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Sentralt i etableringen av denne foreningsvirksomheten var Christiania-kjøpmannen [[John Collett (1758–1810)|John Collett]] (1758–1810) og opplysningsteologen [[Frederik Julius Bech]] (1758–1822). Førstnevnte tok initiativ til landets første sogneselskap, «Selskabet til Aggers Sogns Vel» ([[Akers sogneselskap]]) som ble stiftet i 4. juni 1807, og året etter ble Asker Sogns Vel stiftet. Ideen om sogneselskap spredte seg også til andre områder ved at stifterne hadde eiendommer flere steder, særlig i de omkringliggende sogn. Formålet til disse første foreningene var å øke norsk selvforsyning ved å forbedre jorddyrkelsen, fremme håndverkstradisjonene og opprettholde en god ånd og moral.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Sentralt i etableringen av denne foreningsvirksomheten var Christiania-kjøpmannen <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">og eier av [[Ullevål (gård i Oslo)|Ullevål]] </ins>[[John Collett (1758–1810)|John Collett]] (1758–1810) og opplysningsteologen [[Frederik Julius Bech]] (1758–1822). Førstnevnte tok initiativ til landets første sogneselskap, «Selskabet til Aggers Sogns Vel» ([[Akers sogneselskap]]) som ble stiftet i 4. juni 1807, og året etter ble Asker Sogns Vel stiftet. Ideen om sogneselskap spredte seg også til andre områder ved at stifterne hadde eiendommer flere steder, særlig i de omkringliggende sogn. Formålet til disse første foreningene var å øke norsk selvforsyning ved å forbedre jorddyrkelsen, fremme håndverkstradisjonene og opprettholde en god ånd og moral.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Selskapet for Norges Vel]] ble stiftet i 1809 etter initiativ fra Bech, og hvor også Collett var med. Dette var tenkt nærmest som et slags overordnende og landsomfattende sogneselskap, uten at det ser ut til at denne fikk nevneverdig innflytelse på de lokale sogneselskapene. I denne tidlige fasen var sogneselskapene stort sett initiert og drevet av folk fra den gamle embetsmannsstanden. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Selskapet for Norges Vel]] ble stiftet i 1809 etter initiativ fra Bech, og hvor også Collett var med. Dette var tenkt nærmest som et slags overordnende og landsomfattende sogneselskap, uten at det ser ut til at denne fikk nevneverdig innflytelse på de lokale sogneselskapene. I denne tidlige fasen var sogneselskapene stort sett initiert og drevet av folk fra den gamle embetsmannsstanden. </div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sogneselskap&diff=1736493&oldid=prevPaulVIF på 9. mai 2022 kl. 06:122022-05-09T06:12:17Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 9. mai 2022 kl. 06:12</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l10">Linje 10:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 10:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1814 var det blitt 66 aktive sogneselskap rundt om i landet, der 65 var embetsmannsstyrt. Fattigfolk og [[husmenn]] ble holdt effektivt ute gjennom medlemskontigenten, samtidig var det en mulighet for folk fra den nye middelklassen å erverve seg medbestemmelsesrett i lokale forhold.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1814 var det blitt 66 aktive sogneselskap rundt om i landet, der 65 var embetsmannsstyrt. Fattigfolk og [[husmenn]] ble holdt effektivt ute gjennom medlemskontigenten, samtidig var det en mulighet for folk fra den nye middelklassen å erverve seg medbestemmelsesrett i lokale forhold.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På 1820-tallet, gikk mange av de gamle selskapene i dvale eller oppløsning. Dette hadde blant annet sammenheng med opposisjon mot embetsmannsveldet. Til gjengjeld dukker det opp nye sogneselskaper initiert og drevet av folk fra bondestanden og flere av sogneselskapene gjenopptok sin virksomhet og fikk mer preg av å være tidlige landbruksorganisasjoner.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På 1820-tallet, gikk mange av de gamle selskapene i dvale eller oppløsning. Dette hadde blant annet sammenheng med opposisjon mot embetsmannsveldet. Til gjengjeld dukker det opp nye sogneselskaper initiert og drevet av folk fra bondestanden<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, som Rakkestad Sogneselskap fra 1823, </ins>og flere av sogneselskapene gjenopptok sin virksomhet og fikk mer preg av å være tidlige landbruksorganisasjoner <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">og drev annen allmennnyttig virksomhet, som Gjerdrum præstegjelds sogneselskab, stiftet 17. januar 1832 som la grunnlaget for [[Gjerdrum bibliotek]]</ins>.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kilder ==</div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sogneselskap&diff=1736415&oldid=prevPaulVIF på 8. mai 2022 kl. 17:402022-05-08T17:40:32Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 8. mai 2022 kl. 17:40</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l4">Linje 4:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 4:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den [[Storbritannia|britiske]] blokkeringen av havnene under [[Napoleonskrigene]] og de påfølgende [[nødsår]]ene viste at avhengigheten av [[Danmark]] gjorde Norge svært sårbare slik at dannelsen av sogneselskapene også hadde et preg av nasjonal reisning.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den [[Storbritannia|britiske]] blokkeringen av havnene under [[Napoleonskrigene]] og de påfølgende [[nødsår]]ene viste at avhengigheten av [[Danmark]] gjorde Norge svært sårbare slik at dannelsen av sogneselskapene også hadde et preg av nasjonal reisning.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Sentralt i etableringen av denne foreningsvirksomheten var Christiania-kjøpmannen [[John Collett (1758–1810)|John Collett]] (1758–1810) og opplysningsteologen [[Frederik Julius Bech]] (1758–1822). Førstnevnte tok initiativ til landets første sogneselskap, «Selskabet til Aggers Sogns Vel» ([[Akers sogneselskap]]) som ble stiftet i 4. juni 1807, og året etter ble Asker Sogns Vel stiftet. Ideen om sogneselskap spredte <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">sesg </del>også til andre områder ved at stifterne hadde eiendommer flere steder <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">og </del>omkringliggende sogn. Formålet til disse første foreningene var å øke norsk selvforsyning ved å forbedre jorddyrkelsen, fremme håndverkstradisjonene og opprettholde en god ånd og moral.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Sentralt i etableringen av denne foreningsvirksomheten var Christiania-kjøpmannen [[John Collett (1758–1810)|John Collett]] (1758–1810) og opplysningsteologen [[Frederik Julius Bech]] (1758–1822). Førstnevnte tok initiativ til landets første sogneselskap, «Selskabet til Aggers Sogns Vel» ([[Akers sogneselskap]]) som ble stiftet i 4. juni 1807, og året etter ble Asker Sogns Vel stiftet. Ideen om sogneselskap spredte <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">seg </ins>også til andre områder ved at stifterne hadde eiendommer flere steder<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, særlig i de </ins>omkringliggende sogn. Formålet til disse første foreningene var å øke norsk selvforsyning ved å forbedre jorddyrkelsen, fremme håndverkstradisjonene og opprettholde en god ånd og moral.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Selskapet for Norges Vel]] ble stiftet i 1809 etter initiativ fra Bech, og hvor også Collett var med. Dette var tenkt nærmest som et slags overordnende og landsomfattende sogneselskap, uten at det ser ut til at denne fikk nevneverdig innflytelse på de lokale sogneselskapene. I denne tidlige fasen var sogneselskapene stort sett initiert og drevet av folk fra den gamle embetsmannsstanden. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Selskapet for Norges Vel]] ble stiftet i 1809 etter initiativ fra Bech, og hvor også Collett var med. Dette var tenkt nærmest som et slags overordnende og landsomfattende sogneselskap, uten at det ser ut til at denne fikk nevneverdig innflytelse på de lokale sogneselskapene. I denne tidlige fasen var sogneselskapene stort sett initiert og drevet av folk fra den gamle embetsmannsstanden. </div></td></tr>
</table>PaulVIF