Sognsvann leir - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2023-09-01T11:55:45Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 11:55
Linje 43:		Linje 43:
	[[Kategori:Militærleirer]]		[[Kategori:Militærleirer]]
	[[Kategori:Wehrmacht]]		[[Kategori:Wehrmacht]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]		[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Etter krigen */

2020-06-17T18:25:47Z

Etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2020 kl. 18:25
Linje 25:		Linje 25:
	I juni var antallet økt til 1992 tyskere, hvorav 117 kvinner. I tillegg var det 268 norske, hvorav fem kvinner. Dette kan tyde på at på dnene tiden begynte norske militære mannskaper å ta frigitte deler av leiren i bruk. Leiren ble administert av Infanteriregiment nr. 2 (IR 2) så lenge de disponerte den.		I juni var antallet økt til 1992 tyskere, hvorav 117 kvinner. I tillegg var det 268 norske, hvorav fem kvinner. Dette kan tyde på at på dnene tiden begynte norske militære mannskaper å ta frigitte deler av leiren i bruk. Leiren ble administert av Infanteriregiment nr. 2 (IR 2) så lenge de disponerte den.

	I oktober 1945 var fortsatt 1286 tyskere internert i leiren og ventet på tilbakesendelse til Tyskland. Etter hvert ble brakkene tømt og tatt i bruk av det norske forsvaret.		I oktober 1945 var fortsatt 1286 tyskere internert i leiren og ventet på tilbakesendelse til Tyskland. I desember begynte en omfattende overføring til [[Bogstadleiren]]. Etter hvert ble brakkene tømt og tatt i bruk av det norske forsvaret.

	== Gjenbruk ==		== Gjenbruk ==

PaulVIF: /* Etter krigen */

2020-06-17T17:13:29Z

Etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2020 kl. 17:13
Linje 19:		Linje 19:

	== Etter krigen ==		== Etter krigen ==
	Etter krigen var leiren en av fire i Oslo som ble brukt til internering av tyske soldater i påvente av repatrieringen til Tyskland. Et meget stort antall soldater ble internert her sommeren 1945 og leiren var da så full at mange av dem bodde i telt.		Etter krigen var leiren sammen med [[Lahaugmoen]], [[Bogstadleiren]] og Kranich («Tonsenhagen leir» eller «Linderudleiren») interneringsleirer, såkalt ''revier'', en av fire i Oslo som ble brukt til internering av tyske soldater i påvente av repatrieringen til Tyskland. Et meget stort antall soldater ble internert her sommeren 1945 og leiren var da så full at mange av dem bodde i telt.

	Som interneringsleir fikk den navnet ''Reservation 47 Sognsvann'' og i månedsskiftet mai/juni 1945 var det til sammen 1793 tyske soldater, og mannskaper fra ni forskjellige avdelinger, herunder en skiavdeling som var innkvartert i leiren.		Som interneringsleir fikk den navnet ''Reservation 47 Sognsvann'' og i månedsskiftet mai/juni 1945 var det til sammen 1793 tyske soldater, og mannskaper fra ni forskjellige avdelinger, herunder en skiavdeling som var innkvartert i leiren.

PaulVIF på 28. nov. 2019 kl. 21:05

2019-11-28T21:05:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2019 kl. 21:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sandbu ved Sognsvann - Sognsvann leir.JPG\|Det eneste gjenværende av Sognsvann leir.\|Chris Nyborg\|2014}}		{{thumb\|Sandbu ved Sognsvann - Sognsvann leir.JPG\|Det eneste gjenværende av Sognsvann leir.\|Chris Nyborg\|2014}}
	'''[[Sognsvann leir]]''' («Lager Sognsvann»), eller '''Sognsvannsleiren''' var en tysk militærleir på [[Kringsjå (Oslo)\|Kringsjå]] rett sør for [[Sognsvann]] i [[Oslo]] under [[andre verdenskrig]]. Den eneste bevarte bygningen er et lite trehus som nå har adresse [[Sognsveien (Oslo)\|Sognsveien]] 230. [[Toppidrettssenteret]] dekker en betydelig del av ~~området~~.		'''[[Sognsvann leir]]''' («Lager Sognsvann»), eller '''Sognsvannsleiren''' var en tysk militærleir på [[Kringsjå (Oslo)\|Kringsjå]] rett sør for [[Sognsvann]] i [[Oslo]] under [[andre verdenskrig]]. Den eneste bevarte bygningen er et lite trehus som nå har adresse [[Sognsveien (Oslo)\|Sognsveien]] 230. [[Norges idrettshøgskole]] og [[Toppidrettssenteret]] dekker idag en betydelig del av det tidligere leirområdet.

	== Området før leiren ==		== Området før leiren ==

PaulVIF: /* Området før leiren */

2019-11-28T21:02:06Z

Området før leiren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2019 kl. 21:02
Linje 3:		Linje 3:

	== Området før leiren ==		== Området før leiren ==
	~~Før [[andre verdenskrig]]~~ var dette et landbruksområde med dyrket mark og skog tilhørende [[Vestre Haugerud (gård i Oslo)\|Vestre Haugerud]] i området vest for [[Sognsvannsbanen]] oppover mot [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]] ved [[Sognsvann]]. Ved [[Kringsjå stasjon]] lå «Kringsjå kafé» i et brunt [[sveitserhus]] som ble revet i slutten av 1970-årene. Vest for Sognsvann stasjon lå to andre serveringssteder, «Skogheim» og «Nordli», bygget i samme stil.		Fram til leiren ble etablert, var dette et landbruksområde med dyrket mark og skog tilhørende [[Vestre Haugerud (gård i Oslo)\|Vestre Haugerud]] i området vest for [[Sognsvannsbanen]] oppover mot [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]] ved [[Sognsvann]]. Ved [[Kringsjå stasjon]] lå «Kringsjå kafé» i et brunt [[sveitserhus]] som ble revet i slutten av 1970-årene. Vest for Sognsvann stasjon lå to andre serveringssteder, «Skogheim» og «Nordli», bygget i samme stil.

	== Leiren ==		== Leiren ==

PaulVIF: /* Etter krigen */

2019-11-28T17:09:56Z

Etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2019 kl. 17:09
Linje 26:		Linje 26:

	I oktober 1945 var fortsatt 1286 tyskere internert i leiren og ventet på tilbakesendelse til Tyskland. Etter hvert ble brakkene tømt og tatt i bruk av det norske forsvaret.		I oktober 1945 var fortsatt 1286 tyskere internert i leiren og ventet på tilbakesendelse til Tyskland. Etter hvert ble brakkene tømt og tatt i bruk av det norske forsvaret.

			== Gjenbruk ==
			Forsvarets Gymnastikk- og Idrettsskole fikk i desember 1945 tilgang til den store spise- og undervisningsbrakka til gymnastikksal, spisesal og kjøkken, en brakke til forelesningssal, en vaske- og badebrakke og fem brakker til innkvartering av elever. I tillegg ble også to tømmerhytter brukt til administrativt personell, og den ene som tyskerne kalt «Blockhaus General» («hovedtømmerhytte»), ble brukt til offisersbolig.

			I mars 1946 kom det et rundskriv om istandsettelse av militærleire, som også omfattet denne leiren. I april 1946 ble da bestemt at en brakke skulle brukes som garasje og lager, en mannskapsbrakke til innkvartering av elever og personell og en brakke vis-à-vis kjøkkenbrakken til innkvartering av kjøkkenpersonell. Garasjene og verkstedene øst for Kringsjå stasjon mot Korsvoll ble tømt og forlatt i mai 1946. På denne tiden var da leirområdet blitt ryddet av tyskerne.

			Høsten 1946 ble leiren også brukt av Forsvarets sanitet i tillegg til Hærens Gymnastikk- og Idrettsskole.

			Etter hvert ble noen brakker brukt til offentlige kontorer og mange som boliger for bostedsløse. Tre av brakkene ble i en periode brukt til utenlandske jødiske, såkalte «erstatningsflyktninger». Et stort antall brakker ble også etter hvert solgt og revet. De er uklart akkurat når de siste brakkene ble fjernet.

	==Kilder==		==Kilder==

PaulVIF: /* Leiren */

2019-11-28T10:57:54Z

Leiren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2019 kl. 10:57
Linje 11:		Linje 11:
	Brakkene lå med en rekke på ni brakker i skogen langs [[Sognsveien (Oslo)\|Sognsveien]] og syv langs [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]]. I dette området lå også seks brakker sør for brakkene langs Ankerveien. Den store spisebrakka lå sentralt plassert i leiren, rett vest for Sognsvann stasjon på jordet vest for skogen. «Skogheim» ble brukt som kjøkken og «Nordli» som offisersmesse. Sentralt i leiren stod også to signalmaster. Leiren hadde også en skytebane som ble brukkt til trening.		Brakkene lå med en rekke på ni brakker i skogen langs [[Sognsveien (Oslo)\|Sognsveien]] og syv langs [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]]. I dette området lå også seks brakker sør for brakkene langs Ankerveien. Den store spisebrakka lå sentralt plassert i leiren, rett vest for Sognsvann stasjon på jordet vest for skogen. «Skogheim» ble brukt som kjøkken og «Nordli» som offisersmesse. Sentralt i leiren stod også to signalmaster. Leiren hadde også en skytebane som ble brukkt til trening.

	Leiren strakk seg ned til omtrent Kringsjå stasjon og leirporten lå midt mellom denne og [[Sognsvann stasjon]]. Ved leirporten lå vaktstua, og rundt hele leiren var det piggtrådgjerder og landminer.		Leiren strakk seg ned til omtrent Kringsjå stasjon og leirporten lå midt mellom denne og [[Sognsvann stasjon]]. Ved leirporten lå vaktstua, og rundt hele leiren var det piggtrådgjerder og landminer. Øst for Kringsjå stasjon mot [[Korsvoll (strøk)\|Korsvoll]] det et større antall garasjer og verkstedbrakker.

	I dag er det bare ett lite hus igjen, en restaurert liten brakke like ved bommen ved parkeringsplassen sør for Sognsvann, og et skilderhus/skytestilling av jern nede ved [[Sognsvannsbekken]].		I dag er det bare ett lite hus igjen, en restaurert liten brakke like ved bommen ved parkeringsplassen sør for Sognsvann, og et skilderhus/skytestilling av jern nede ved [[Sognsvannsbekken]].

PaulVIF: /* Etter krigen */

2019-11-28T09:36:05Z

Etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2019 kl. 09:36
Linje 19:		Linje 19:

	== Etter krigen ==		== Etter krigen ==
	Et meget stort antall ~~tyske~~ soldater ble internert her sommeren 1945 ~~i påvente av repatrieringen til Tyskland. Leiren~~ var da så full at mange av dem bodde i telt.		Etter krigen var leiren en av fire i Oslo som ble brukt til internering av tyske soldater i påvente av repatrieringen til Tyskland. Et meget stort antall soldater ble internert her sommeren 1945 og leiren var da så full at mange av dem bodde i telt.

	~~Etter krigen ble leiren en periode brukt som transittleir for tyske sivile statsborgere og personer av tysk familie som skulle deporteres, da under~~ navnet ''Reservation 47 Sognsvann''.		Som interneringsleir fikk den navnet ''Reservation 47 Sognsvann'' og i månedsskiftet mai/juni 1945 var det til sammen 1793 tyske soldater, og mannskaper fra ni forskjellige avdelinger, herunder en skiavdeling som var innkvartert i leiren.

			I juni var antallet økt til 1992 tyskere, hvorav 117 kvinner. I tillegg var det 268 norske, hvorav fem kvinner. Dette kan tyde på at på dnene tiden begynte norske militære mannskaper å ta frigitte deler av leiren i bruk. Leiren ble administert av Infanteriregiment nr. 2 (IR 2) så lenge de disponerte den.

			I oktober 1945 var fortsatt 1286 tyskere internert i leiren og ventet på tilbakesendelse til Tyskland. Etter hvert ble brakkene tømt og tatt i bruk av det norske forsvaret.

	==Kilder==		==Kilder==

PaulVIF: /* Etter krigen */

2019-11-28T09:25:54Z

Etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2019 kl. 09:25
Linje 19:		Linje 19:

	== Etter krigen ==		== Etter krigen ==
	Etter krigen ble leiren en periode brukt som transittleir for tyske sivile statsborgere og personer av tysk familie som skulle deporteres, da under navnet ''Reservation 47 Sognsvann''.		Et meget stort antall tyske soldater ble internert her sommeren 1945 i påvente av repatrieringen til Tyskland. Leiren var da så full at mange av dem bodde i telt.

			Etter krigen ble leiren en periode brukt som transittleir for tyske sivile statsborgere og personer av tysk familie som skulle deporteres, da under navnet ''Reservation 47 Sognsvann''.

	==Kilder==		==Kilder==

PaulVIF: /* Leiren */

2019-11-28T09:23:44Z

Leiren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2019 kl. 09:23
Linje 11:		Linje 11:
	Brakkene lå med en rekke på ni brakker i skogen langs [[Sognsveien (Oslo)\|Sognsveien]] og syv langs [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]]. I dette området lå også seks brakker sør for brakkene langs Ankerveien. Den store spisebrakka lå sentralt plassert i leiren, rett vest for Sognsvann stasjon på jordet vest for skogen. «Skogheim» ble brukt som kjøkken og «Nordli» som offisersmesse. Sentralt i leiren stod også to signalmaster. Leiren hadde også en skytebane som ble brukkt til trening.		Brakkene lå med en rekke på ni brakker i skogen langs [[Sognsveien (Oslo)\|Sognsveien]] og syv langs [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]]. I dette området lå også seks brakker sør for brakkene langs Ankerveien. Den store spisebrakka lå sentralt plassert i leiren, rett vest for Sognsvann stasjon på jordet vest for skogen. «Skogheim» ble brukt som kjøkken og «Nordli» som offisersmesse. Sentralt i leiren stod også to signalmaster. Leiren hadde også en skytebane som ble brukkt til trening.

	Leiren strakk seg ned til omtrent Kringsjå stasjon ~~hvor også porten~~ lå midt mellom denne og [[Sognsvann stasjon]]. ~~Her~~ lå vaktstua, og rundt hele leiren var det piggtrådgjerder og landminer.		Leiren strakk seg ned til omtrent Kringsjå stasjon og leirporten lå midt mellom denne og [[Sognsvann stasjon]]. Ved leirporten lå vaktstua, og rundt hele leiren var det piggtrådgjerder og landminer.

	I dag er det bare ett lite hus igjen, en restaurert liten brakke like ved bommen ved parkeringsplassen sør for Sognsvann, og et skilderhus/skytestilling av jern nede ved [[Sognsvannsbekken]].		I dag er det bare ett lite hus igjen, en restaurert liten brakke like ved bommen ved parkeringsplassen sør for Sognsvann, og et skilderhus/skytestilling av jern nede ved [[Sognsvannsbekken]].