Sognsvannsgruvene - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Sogneberg Jernbrug 1538/39-1614 */

2019-11-29T13:22:21Z

Sogneberg Jernbrug 1538/39-1614

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2019 kl. 13:22
Linje 5:		Linje 5:
	Virksomheten ble kalt '''Sogneberg Jernbrug''' eller '''Sogenberg Gruber''' og ble drevet i [[Sogn gruve]] og [[Gaustad gruve]]. Første periode var fra 1538-39 til rundt 1580, eier i denne perioden var kansler [[Morten Krabbe (d. 1542)\|Morten Krabbe]].		Virksomheten ble kalt '''Sogneberg Jernbrug''' eller '''Sogenberg Gruber''' og ble drevet i [[Sogn gruve]] og [[Gaustad gruve]]. Første periode var fra 1538-39 til rundt 1580, eier i denne perioden var kansler [[Morten Krabbe (d. 1542)\|Morten Krabbe]].

	Krabbe var både kansler og prost ved [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]]. Han søkte kongen om tillatelse til å etablere ~~fruvevirksomheten~~ den 14. oktober 1538, og trolig ble den åpna i 1540. Etter Krabbes død tok [[Peder ~~Hansson~~ Litle]], som var lensherre på [[Akershus slott og festning\|Akershus]], over gruva. Han fikk også satt opp en smelteovn i [[Maridalen (Oslo)\|Maridalen]], like ved stedet hvor [[Stangjernhammeren (Oslo)\|Stangjernhammeren]] senere ble anlagt. Man fant at det var god malm på Sogn; en kunne få godt stål fra den.		Krabbe var både kansler og prost ved [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]]. Han søkte kongen om tillatelse til å etablere gruvevirksomheten den 14. oktober 1538, og trolig ble den åpna i 1540. Etter Krabbes død tok [[Peder Hanssøn Litle]], som var lensherre på [[Akershus slott og festning\|Akershus]], over gruva. Han fikk også satt opp en smelteovn i [[Maridalen (Oslo)\|Maridalen]], like ved stedet hvor [[Stangjernhammeren (Oslo)\|Stangjernhammeren]] senere ble anlagt. Man fant at det var god malm på Sogn; en kunne få godt stål fra den.

	Allerede i 1545 hadde drifta gått såpass ned at Peder Litle valgte å makeskifte med kronen. Han fikk i bytte mot krona en tredjedel av laksefisket i [[Sogndal]]. I 1584 ble så driften oppgitt, etter at blant annet engelskmenn Hugo og Nikolaos (Nicholas) Beda har vært involvert i gruva. Det foregikk noe drift på jernhytta etter dette, men da [[Bærums verk]] ble etablert i 1610 kunne man ikke lenger opprettholde drift, og i 1614 var det full stopp også for jernhytta.		Allerede i 1545 hadde drifta gått såpass ned at Peder Litle valgte å makeskifte med kronen. Han fikk i bytte mot krona en tredjedel av laksefisket i [[Sogndal]]. I 1584 ble så driften oppgitt, etter at blant annet engelskmenn Hugo og Nikolaos (Nicholas) Beda har vært involvert i gruva. Det foregikk noe drift på jernhytta etter dette, men da [[Bærums verk]] ble etablert i 1610 kunne man ikke lenger opprettholde drift, og i 1614 var det full stopp også for jernhytta.

PaulVIF: /* Sogneberg Jernbrug 1538/39-1614 */

2019-11-29T13:21:18Z

Sogneberg Jernbrug 1538/39-1614

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2019 kl. 13:21
Linje 5:		Linje 5:
	Virksomheten ble kalt '''Sogneberg Jernbrug''' eller '''Sogenberg Gruber''' og ble drevet i [[Sogn gruve]] og [[Gaustad gruve]]. Første periode var fra 1538-39 til rundt 1580, eier i denne perioden var kansler [[Morten Krabbe (d. 1542)\|Morten Krabbe]].		Virksomheten ble kalt '''Sogneberg Jernbrug''' eller '''Sogenberg Gruber''' og ble drevet i [[Sogn gruve]] og [[Gaustad gruve]]. Første periode var fra 1538-39 til rundt 1580, eier i denne perioden var kansler [[Morten Krabbe (d. 1542)\|Morten Krabbe]].

	Krabbe var både kansler og prost ved [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]]. Han søkte kongen om tillatelse til å etablere ~~grva~~ den 14. oktober 1538, og trolig ble den åpna i 1540. Etter Krabbes død tok [[Peder Hansson Litle]], som var lensherre på [[Akershus slott og festning\|Akershus]], over gruva. Han fikk også satt opp en smelteovn i [[Maridalen (Oslo)\|Maridalen]], like ved stedet hvor [[Stangjernhammeren (Oslo)\|Stangjernhammeren]] senere ble anlagt. Man fant at det var god malm på Sogn; en kunne få godt stål fra den.		Krabbe var både kansler og prost ved [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]]. Han søkte kongen om tillatelse til å etablere fruvevirksomheten den 14. oktober 1538, og trolig ble den åpna i 1540. Etter Krabbes død tok [[Peder Hansson Litle]], som var lensherre på [[Akershus slott og festning\|Akershus]], over gruva. Han fikk også satt opp en smelteovn i [[Maridalen (Oslo)\|Maridalen]], like ved stedet hvor [[Stangjernhammeren (Oslo)\|Stangjernhammeren]] senere ble anlagt. Man fant at det var god malm på Sogn; en kunne få godt stål fra den.

	Allerede i 1545 hadde drifta gått såpass ned at Peder Litle valgte å makeskifte med kronen. Han fikk i bytte mot krona en tredjedel av laksefisket i [[Sogndal]]. I 1584 ble så driften oppgitt, etter at blant annet engelskmenn Hugo og Nikolaos (Nicholas) Beda har vært involvert i gruva. Det foregikk noe drift på jernhytta etter dette, men da [[Bærums verk]] ble etablert i 1610 kunne man ikke lenger opprettholde drift, og i 1614 var det full stopp også for jernhytta.		Allerede i 1545 hadde drifta gått såpass ned at Peder Litle valgte å makeskifte med kronen. Han fikk i bytte mot krona en tredjedel av laksefisket i [[Sogndal]]. I 1584 ble så driften oppgitt, etter at blant annet engelskmenn Hugo og Nikolaos (Nicholas) Beda har vært involvert i gruva. Det foregikk noe drift på jernhytta etter dette, men da [[Bærums verk]] ble etablert i 1610 kunne man ikke lenger opprettholde drift, og i 1614 var det full stopp også for jernhytta.

	== Bærums Verk 1792-1854 ==		== Bærums Verk 1792-1854 ==
	{{thumb\|Riis skjerp.JPG\|Informasjonsskiltet ved [[Riis skjerp]].\|[[Bruker:Vidariv\|Vidar Iversen]]\|2014}}		{{thumb\|Riis skjerp.JPG\|Informasjonsskiltet ved [[Riis skjerp]].\|[[Bruker:Vidariv\|Vidar Iversen]]\|2014}}

PaulVIF: /* Bærums Verk 1792-1854 */

2019-11-29T13:20:11Z

Bærums Verk 1792-1854

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2019 kl. 13:20
Linje 11:		Linje 11:
	== Bærums Verk 1792-1854 ==		== Bærums Verk 1792-1854 ==
	{{thumb\|Riis skjerp.JPG\|Informasjonsskiltet ved [[Riis skjerp]].\|[[Bruker:Vidariv\|Vidar Iversen]]\|2014}}		{{thumb\|Riis skjerp.JPG\|Informasjonsskiltet ved [[Riis skjerp]].\|[[Bruker:Vidariv\|Vidar Iversen]]\|2014}}
	Den neste perioden var fra 1792 i regi av [[Peder Anker]] for å levere jernmalm til [[Bærums Verk]] og varte fram til 1854.		Den neste perioden var fra 1792 i regi av [[Peder Anker]] for å levere jernmalm til [[Bærums Verk]] og varte fram til 1854. Særlig skulle en blanding på 2/3 malm fra Gaustad gruve og 1/3 fra Sogn gruve gi et godt resultat. Anker opplyser i 1802 at det ble utvirket 2000 tømmer malm og at det var gode utsikter videre.

	[[Riis skjerp]] (Båntjern skjerp) er antakelig fra ca. år 1800, og finnes der veien til [[Vettakollen]] tar av fra [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]], sørvest for [[Båntjern]]. Dette var også en jerngruve hvor Bærums Verk forsøkte å hente ut jernmalm i tiden 1789 til 1854.		[[Riis skjerp]] (Båntjern skjerp) er antakelig fra ca. år 1800, og finnes der veien til [[Vettakollen]] tar av fra [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]], sørvest for [[Båntjern]]. Dette var også en jerngruve hvor Bærums Verk forsøkte å hente ut jernmalm i tiden 1789 til 1854.

PaulVIF: /* Bærums Verk 1792-1854 */

2019-11-29T13:16:12Z

Bærums Verk 1792-1854

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2019 kl. 13:16
Linje 13:		Linje 13:
	Den neste perioden var fra 1792 i regi av [[Peder Anker]] for å levere jernmalm til [[Bærums Verk]] og varte fram til 1854.		Den neste perioden var fra 1792 i regi av [[Peder Anker]] for å levere jernmalm til [[Bærums Verk]] og varte fram til 1854.

	[[Riis skjerp]] (Båntjern skjerp) er antakelig fra ca. år 1800, og finnes der veien til [[Vettakollen]] tar av fra [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]], sørvest for [[Båntjern]]. Dette var også en jerngruve hvor Bærums Verk forsøkte å hente ut jernmalm i tiden 1789 til 1854. Idag er det bare en liten fordypning i terrenget. Det står et skilt ved stien rett sør for skjerpet.		[[Riis skjerp]] (Båntjern skjerp) er antakelig fra ca. år 1800, og finnes der veien til [[Vettakollen]] tar av fra [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]], sørvest for [[Båntjern]]. Dette var også en jerngruve hvor Bærums Verk forsøkte å hente ut jernmalm i tiden 1789 til 1854.

			Idag er det bare en liten fordypning i terrenget. Det står et skilt ved stien rett sør for skjerpet.

	Siden jernmalmen som ble drevet ut var et magnetitt, som er en magnetisk jernmalm, påvirker mmalm- og slaggrester/tippmasser i området kompass som brukes i området.		Siden jernmalmen som ble drevet ut var et magnetitt, som er en magnetisk jernmalm, påvirker mmalm- og slaggrester/tippmasser i området kompass som brukes i området.

PaulVIF på 29. nov. 2019 kl. 13:15

2019-11-29T13:15:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2019 kl. 13:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sognsvannsgruvene]]''' er et fellesnavn for gruvevirksomheten i området rundt [[Sognsvann]] i [[Marka (Oslo)\|Marka]] i [[Oslo kommune]], hvor særlig [[Sogn gruve]] og [[Gaustad gruve]] var drivverdige i perioder.		'''[[Sognsvannsgruvene]]''' er et fellesnavn for gruvevirksomheten i området rundt [[Sognsvann]] i [[Marka (Oslo)\|Marka]] i [[Oslo kommune]], hvor særlig [[Sogn gruve]] og [[Gaustad gruve]] var drivverdige i perioder. Gruvene ble drevet sammen og med det samme driftspersonalet. Et forsøk på å gjenåpne driften gruvene i årene 1906 til 1909 var ikke vellykket.

	== Sogneberg Jernbrug 1538/39-1614 ==		== Sogneberg Jernbrug 1538/39-1614 ==
Linje 11:		Linje 11:
	== Bærums Verk 1792-1854 ==		== Bærums Verk 1792-1854 ==
	{{thumb\|Riis skjerp.JPG\|Informasjonsskiltet ved [[Riis skjerp]].\|[[Bruker:Vidariv\|Vidar Iversen]]\|2014}}		{{thumb\|Riis skjerp.JPG\|Informasjonsskiltet ved [[Riis skjerp]].\|[[Bruker:Vidariv\|Vidar Iversen]]\|2014}}
	Den neste perioden var fra 1792 i regi av [[Peder Anker]] for å levere jernmalm til [[Bærums Verk]] og varte fram til 1854~~. Et forsøk på å gjenåpne driften gruvene i årene 1906 til 1909 var ikke vellykket. Gruvene ble drevet sammen og med det samme driftspersonalet~~.		Den neste perioden var fra 1792 i regi av [[Peder Anker]] for å levere jernmalm til [[Bærums Verk]] og varte fram til 1854.

	[[Riis skjerp]] (Båntjern skjerp) er antakelig fra ca. år 1800, og finnes der veien til [[Vettakollen]] tar av fra [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]], sørvest for [[Båntjern]]. Dette var også en jerngruve hvor Bærums Verk forsøkte å hente ut jernmalm i tiden 1789 til 1854. Idag er det bare en liten fordypning i terrenget. Det står et skilt ved stien rett sør for skjerpet.		[[Riis skjerp]] (Båntjern skjerp) er antakelig fra ca. år 1800, og finnes der veien til [[Vettakollen]] tar av fra [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]], sørvest for [[Båntjern]]. Dette var også en jerngruve hvor Bærums Verk forsøkte å hente ut jernmalm i tiden 1789 til 1854. Idag er det bare en liten fordypning i terrenget. Det står et skilt ved stien rett sør for skjerpet.

PaulVIF på 29. nov. 2019 kl. 13:13

2019-11-29T13:13:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2019 kl. 13:13
Linje 1:		Linje 1:
			'''[[Sognsvannsgruvene]]''' er et fellesnavn for gruvevirksomheten i området rundt [[Sognsvann]] i [[Marka (Oslo)\|Marka]] i [[Oslo kommune]], hvor særlig [[Sogn gruve]] og [[Gaustad gruve]] var drivverdige i perioder.

			== Sogneberg Jernbrug 1538/39-1614 ==
	{{thumb\|Sogn gruve 26.JPG\|Innesiden av [[Sogn gruve]], sett mot utgangen.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2014}}		{{thumb\|Sogn gruve 26.JPG\|Innesiden av [[Sogn gruve]], sett mot utgangen.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2014}}
			Virksomheten ble kalt '''Sogneberg Jernbrug''' eller '''Sogenberg Gruber''' og ble drevet i [[Sogn gruve]] og [[Gaustad gruve]]. Første periode var fra 1538-39 til rundt 1580, eier i denne perioden var kansler [[Morten Krabbe (d. 1542)\|Morten Krabbe]].

			Krabbe var både kansler og prost ved [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]]. Han søkte kongen om tillatelse til å etablere grva den 14. oktober 1538, og trolig ble den åpna i 1540. Etter Krabbes død tok [[Peder Hansson Litle]], som var lensherre på [[Akershus slott og festning\|Akershus]], over gruva. Han fikk også satt opp en smelteovn i [[Maridalen (Oslo)\|Maridalen]], like ved stedet hvor [[Stangjernhammeren (Oslo)\|Stangjernhammeren]] senere ble anlagt. Man fant at det var god malm på Sogn; en kunne få godt stål fra den.

			Allerede i 1545 hadde drifta gått såpass ned at Peder Litle valgte å makeskifte med kronen. Han fikk i bytte mot krona en tredjedel av laksefisket i [[Sogndal]]. I 1584 ble så driften oppgitt, etter at blant annet engelskmenn Hugo og Nikolaos (Nicholas) Beda har vært involvert i gruva. Det foregikk noe drift på jernhytta etter dette, men da [[Bærums verk]] ble etablert i 1610 kunne man ikke lenger opprettholde drift, og i 1614 var det full stopp også for jernhytta.

			== Bærums Verk 1792-1854 ==
	{{thumb\|Riis skjerp.JPG\|Informasjonsskiltet ved [[Riis skjerp]].\|[[Bruker:Vidariv\|Vidar Iversen]]\|2014}}		{{thumb\|Riis skjerp.JPG\|Informasjonsskiltet ved [[Riis skjerp]].\|[[Bruker:Vidariv\|Vidar Iversen]]\|2014}}
	'''[[Sognsvannsgruvene]]''' er et fellesnavn for gruvevirksomheten i området rundt [[Sognsvann]] i [[Marka (Oslo)\|Marka]] i [[Oslo kommune]], hvor særlig [[Sogn gruve]] og [[Gaustad gruve]] var drivverdige i perioder. Virksomheten ble kalt '''Sogneberg Jernbrug''' eller '''Sogenberg Gruber'''. Første periode var fra 1538-39 til rundt 1580, eier i denne perioden var kansler [[Morten Krabbe (d. 1542)\|Morten Krabbe]]. Den neste perioden var fra 1792 i regi av [[Peder Anker]] for å levere jernmalm til [[Bærums Verk]] og varte fram til 1854. Et forsøk på å gjenåpne driften gruvene i årene 1906 til 1909 var ikke vellykket. Gruvene ble drevet sammen og med det samme driftspersonalet.		Den neste perioden var fra 1792 i regi av [[Peder Anker]] for å levere jernmalm til [[Bærums Verk]] og varte fram til 1854. Et forsøk på å gjenåpne driften gruvene i årene 1906 til 1909 var ikke vellykket. Gruvene ble drevet sammen og med det samme driftspersonalet.

	[[Riis skjerp]] (Båntjern skjerp) er antakelig fra ca. år 1800, og finnes der veien til [[Vettakollen]] tar av fra [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]], sørvest for [[Båntjern]]. Dette var også en jerngruve hvor Bærums ~~verk~~ forsøkte å hente ut jernmalm i tiden 1789 til 1854. Idag er det bare en liten fordypning i terrenget. Det står et skilt ved stien rett sør for skjerpet.		[[Riis skjerp]] (Båntjern skjerp) er antakelig fra ca. år 1800, og finnes der veien til [[Vettakollen]] tar av fra [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]], sørvest for [[Båntjern]]. Dette var også en jerngruve hvor Bærums Verk forsøkte å hente ut jernmalm i tiden 1789 til 1854. Idag er det bare en liten fordypning i terrenget. Det står et skilt ved stien rett sør for skjerpet.

	Siden jernmalmen som ble drevet ut var et magnetitt, som er en magnetisk jernmalm, påvirker mmalm- og slaggrester/tippmasser i området kompass som brukes i området.		Siden jernmalmen som ble drevet ut var et magnetitt, som er en magnetisk jernmalm, påvirker mmalm- og slaggrester/tippmasser i området kompass som brukes i området.

	Nærmere [[Båntjern]] for Gaustad gruve ligger en 16 m dyp og inngjerdet gruve, kalt [[Vettakollen skjerp]], som antakelig ble drevet første gang på 1700-tallet. Dette var en koppergruve og var ikke knyttet til de andre jerngruvene og drevet på andre tidspunkter. Den var en del av [[Gothalfske kobbergruver]] og kom i drift i 1704, men lå i 1717. Det var også prøvedrift her i 1906.		== Vettakollen skjerp 1704-1717 ==
			Nærmere [[Båntjern]] for Gaustad gruve ligger en 16 m dyp og inngjerdet gruve, kalt [[Vettakollen skjerp]], som antakelig ble drevet første gang på 1700-tallet. Dette var en koppergruve og var ikke knyttet til de andre jerngruvene og drevet på andre tidspunkter. Den var en del av [[Gothalfske kobbergruver]] og kom i drift i 1704, men lå nede i 1717. Det var også prøvedrift her i 1906.

	==Litteratur==		==Litteratur==

PaulVIF på 29. nov. 2019 kl. 11:57

2019-11-29T11:57:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2019 kl. 11:57
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Sognsvannsgruvene]]''' er et fellesnavn for gruvevirksomheten i området rundt [[Sognsvann]] i [[Marka (Oslo)\|Marka]] i [[Oslo kommune]], hvor særlig [[Sogn gruve]] og [[Gaustad gruve]] var drivverdige i perioder. Virksomheten ble kalt '''Sogneberg Jernbrug''' eller '''Sogenberg Gruber'''. Første periode var fra 1538-39 til rundt 1580, eier i denne perioden var kansler [[Morten Krabbe (d. 1542)\|Morten Krabbe]]. Den neste perioden var fra 1792 i regi av [[Peder Anker]] for å levere jernmalm til [[Bærums Verk]] og varte fram til 1854. Et forsøk på å gjenåpne driften gruvene i årene 1906 til 1909 var ikke vellykket. Gruvene ble drevet sammen og med det samme driftspersonalet.		'''[[Sognsvannsgruvene]]''' er et fellesnavn for gruvevirksomheten i området rundt [[Sognsvann]] i [[Marka (Oslo)\|Marka]] i [[Oslo kommune]], hvor særlig [[Sogn gruve]] og [[Gaustad gruve]] var drivverdige i perioder. Virksomheten ble kalt '''Sogneberg Jernbrug''' eller '''Sogenberg Gruber'''. Første periode var fra 1538-39 til rundt 1580, eier i denne perioden var kansler [[Morten Krabbe (d. 1542)\|Morten Krabbe]]. Den neste perioden var fra 1792 i regi av [[Peder Anker]] for å levere jernmalm til [[Bærums Verk]] og varte fram til 1854. Et forsøk på å gjenåpne driften gruvene i årene 1906 til 1909 var ikke vellykket. Gruvene ble drevet sammen og med det samme driftspersonalet.

	[[Riis skjerp]] (Båntjern skjerp) er antakelig fra ca. år 1800, og finnes der veien til [[Vettakollen]] tar av fra [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]]. Dette var også en jerngruve hvor Bærums verk forsøkte å hente ut jernmalm i tiden 1789 til 1854. Idag er det bare en liten fordypning i terrenget. Det står et skilt ved stien rett sør for skjerpet.		[[Riis skjerp]] (Båntjern skjerp) er antakelig fra ca. år 1800, og finnes der veien til [[Vettakollen]] tar av fra [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]], sørvest for [[Båntjern]]. Dette var også en jerngruve hvor Bærums verk forsøkte å hente ut jernmalm i tiden 1789 til 1854. Idag er det bare en liten fordypning i terrenget. Det står et skilt ved stien rett sør for skjerpet.

	Siden jernmalmen som ble drevet ut var et magnetitt, som er en magnetisk jernmalm, påvirker mmalm- og slaggrester/tippmasser i området kompass som brukes i området.		Siden jernmalmen som ble drevet ut var et magnetitt, som er en magnetisk jernmalm, påvirker mmalm- og slaggrester/tippmasser i området kompass som brukes i området.

PaulVIF på 29. nov. 2019 kl. 11:55

2019-11-29T11:55:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2019 kl. 11:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sogn gruve 26.JPG\|Innesiden av [[Sogn gruve]], sett mot utgangen.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2014}}		{{thumb\|Sogn gruve 26.JPG\|Innesiden av [[Sogn gruve]], sett mot utgangen.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2014}}
	{{thumb\|Riis skjerp.JPG\|Informasjonsskiltet ved [[Riis skjerp]].\|[[Bruker:Vidariv\|Vidar Iversen]]\|2014}}		{{thumb\|Riis skjerp.JPG\|Informasjonsskiltet ved [[Riis skjerp]].\|[[Bruker:Vidariv\|Vidar Iversen]]\|2014}}
	'''[[Sognsvannsgruvene]]''' er et fellesnavn for gruvevirksomheten i området rundt [[Sognsvann]] i [[Marka (Oslo)\|Marka]] i [[Oslo kommune]], hvor særlig [[Sogn gruve]] og [[Gaustad gruve]] var drivverdige i perioder. Virksomheten ble kalt '''Sogneberg Jernbrug'''. Første periode var fra 1538-39 til rundt 1580, eier i denne perioden var kansler [[Morten Krabbe (d. 1542)\|Morten Krabbe]]. Den neste perioden var fra 1792 i regi av [[Peder Anker]] for å levere jernmalm til [[Bærums Verk]] og varte fram til 1854. Et forsøk på å gjenåpne driften gruvene i årene 1906 til 1909 var ikke vellykket. Gruvene ble drevet sammen og med det samme driftspersonalet.		'''[[Sognsvannsgruvene]]''' er et fellesnavn for gruvevirksomheten i området rundt [[Sognsvann]] i [[Marka (Oslo)\|Marka]] i [[Oslo kommune]], hvor særlig [[Sogn gruve]] og [[Gaustad gruve]] var drivverdige i perioder. Virksomheten ble kalt '''Sogneberg Jernbrug''' eller '''Sogenberg Gruber'''. Første periode var fra 1538-39 til rundt 1580, eier i denne perioden var kansler [[Morten Krabbe (d. 1542)\|Morten Krabbe]]. Den neste perioden var fra 1792 i regi av [[Peder Anker]] for å levere jernmalm til [[Bærums Verk]] og varte fram til 1854. Et forsøk på å gjenåpne driften gruvene i årene 1906 til 1909 var ikke vellykket. Gruvene ble drevet sammen og med det samme driftspersonalet.

	[[Riis skjerp]] (Båntjern skjerp) er antakelig fra ca. år 1800, og finnes der veien til [[Vettakollen]] tar av fra [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]]. Dette var også en jerngruve hvor Bærums verk forsøkte å hente ut jernmalm i tiden 1789 til 1854. Idag er det bare en liten fordypning i terrenget. Det står et skilt ved stien rett sør for skjerpet.		[[Riis skjerp]] (Båntjern skjerp) er antakelig fra ca. år 1800, og finnes der veien til [[Vettakollen]] tar av fra [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]]. Dette var også en jerngruve hvor Bærums verk forsøkte å hente ut jernmalm i tiden 1789 til 1854. Idag er det bare en liten fordypning i terrenget. Det står et skilt ved stien rett sør for skjerpet.

PaulVIF på 29. nov. 2019 kl. 11:53

2019-11-29T11:53:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2019 kl. 11:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sogn gruve 26.JPG\|Innesiden av [[Sogn gruve]], sett mot utgangen.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2014}}		{{thumb\|Sogn gruve 26.JPG\|Innesiden av [[Sogn gruve]], sett mot utgangen.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2014}}
	{{thumb\|Riis skjerp.JPG\|Informasjonsskiltet ved [[Riis skjerp]].\|[[Bruker:Vidariv\|Vidar Iversen]]\|2014}}		{{thumb\|Riis skjerp.JPG\|Informasjonsskiltet ved [[Riis skjerp]].\|[[Bruker:Vidariv\|Vidar Iversen]]\|2014}}
	'''[[Sognsvannsgruvene]]''' er et fellesnavn for gruvevirksomheten i området rundt [[Sognsvann]] i [[Marka (Oslo)\|Marka]] i [[Oslo kommune]], hvor særlig [[Sogn gruve]] og [[Gaustad gruve]] var drivverdige i perioder. Første periode var fra 1538-39 til rundt 1580, eier i denne perioden var kansler [[Morten Krabbe (d. 1542)\|Morten Krabbe]]. Den neste perioden var fra 1792 i regi av [[Peder Anker]] for å levere jernmalm til [[Bærums Verk]] og varte fram til 1854. Et forsøk på å gjenåpne driften gruvene i årene 1906 til 1909 var ikke vellykket. Gruvene ble drevet sammen og med det samme driftspersonalet.		'''[[Sognsvannsgruvene]]''' er et fellesnavn for gruvevirksomheten i området rundt [[Sognsvann]] i [[Marka (Oslo)\|Marka]] i [[Oslo kommune]], hvor særlig [[Sogn gruve]] og [[Gaustad gruve]] var drivverdige i perioder. Virksomheten ble kalt '''Sogneberg Jernbrug'''. Første periode var fra 1538-39 til rundt 1580, eier i denne perioden var kansler [[Morten Krabbe (d. 1542)\|Morten Krabbe]]. Den neste perioden var fra 1792 i regi av [[Peder Anker]] for å levere jernmalm til [[Bærums Verk]] og varte fram til 1854. Et forsøk på å gjenåpne driften gruvene i årene 1906 til 1909 var ikke vellykket. Gruvene ble drevet sammen og med det samme driftspersonalet.

	[[Riis skjerp]] (Båntjern skjerp) er antakelig fra ca. år 1800, og finnes der veien til [[Vettakollen]] tar av fra [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]]. Dette var også en jerngruve hvor Bærums verk forsøkte å hente ut jernmalm i tiden 1789 til 1854. Idag er det bare en liten fordypning i terrenget. Det står et skilt ved stien rett sør for skjerpet.		[[Riis skjerp]] (Båntjern skjerp) er antakelig fra ca. år 1800, og finnes der veien til [[Vettakollen]] tar av fra [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]]. Dette var også en jerngruve hvor Bærums verk forsøkte å hente ut jernmalm i tiden 1789 til 1854. Idag er det bare en liten fordypning i terrenget. Det står et skilt ved stien rett sør for skjerpet.

PaulVIF på 29. nov. 2019 kl. 11:38

2019-11-29T11:38:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2019 kl. 11:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sogn gruve 26.JPG\|Innesiden av [[Sogn gruve]], sett mot utgangen.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2014}}		{{thumb\|Sogn gruve 26.JPG\|Innesiden av [[Sogn gruve]], sett mot utgangen.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2014}}
	{{thumb\|Riis skjerp.JPG\|Informasjonsskiltet ved [[Riis skjerp]].\|[[Bruker:Vidariv\|Vidar Iversen]]\|2014}}		{{thumb\|Riis skjerp.JPG\|Informasjonsskiltet ved [[Riis skjerp]].\|[[Bruker:Vidariv\|Vidar Iversen]]\|2014}}
	'''[[Sognsvannsgruvene]]''' er et fellesnavn for gruvevirksomheten i området rundt [[Sognsvann]] i [[Marka (Oslo)\|Marka]] i [[Oslo kommune]], hvor særlig [[Sogn gruve]] og [[Gaustad gruve]] var drivverdige i perioder. Første periode var fra 1538-39 til rundt 1580, eier i denne perioden var kansler [[Morten Krabbe]]. Den neste perioden var fra 1792 i regi av [[Peder Anker]] for å levere jernmalm til [[Bærums Verk]] og varte fram til 1854. Et forsøk på å gjenåpne driften gruvene i årene 1906 til 1909 var ikke vellykket. Gruvene ble drevet sammen og med det samme driftspersonalet.		'''[[Sognsvannsgruvene]]''' er et fellesnavn for gruvevirksomheten i området rundt [[Sognsvann]] i [[Marka (Oslo)\|Marka]] i [[Oslo kommune]], hvor særlig [[Sogn gruve]] og [[Gaustad gruve]] var drivverdige i perioder. Første periode var fra 1538-39 til rundt 1580, eier i denne perioden var kansler [[Morten Krabbe (d. 1542)\|Morten Krabbe]]. Den neste perioden var fra 1792 i regi av [[Peder Anker]] for å levere jernmalm til [[Bærums Verk]] og varte fram til 1854. Et forsøk på å gjenåpne driften gruvene i årene 1906 til 1909 var ikke vellykket. Gruvene ble drevet sammen og med det samme driftspersonalet.

	[[Riis skjerp]] (Båntjern skjerp) er antakelig fra ca. år 1800, og finnes der veien til [[Vettakollen]] tar av fra [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]]. Dette var også en jerngruve hvor Bærums verk forsøkte å hente ut jernmalm i tiden 1789 til 1854. Idag er det bare en liten fordypning i terrenget. Det står et skilt ved stien rett sør for skjerpet.		[[Riis skjerp]] (Båntjern skjerp) er antakelig fra ca. år 1800, og finnes der veien til [[Vettakollen]] tar av fra [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]]. Dette var også en jerngruve hvor Bærums verk forsøkte å hente ut jernmalm i tiden 1789 til 1854. Idag er det bare en liten fordypning i terrenget. Det står et skilt ved stien rett sør for skjerpet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2019 kl. 11:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sogn gruve 26.JPG\|Innesiden av [[Sogn gruve]], sett mot utgangen.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2014}}		{{thumb\|Sogn gruve 26.JPG\|Innesiden av [[Sogn gruve]], sett mot utgangen.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2014}}
	{{thumb\|Riis skjerp.JPG\|Informasjonsskiltet ved [[Riis skjerp]].\|[[Bruker:Vidariv\|Vidar Iversen]]\|2014}}		{{thumb\|Riis skjerp.JPG\|Informasjonsskiltet ved [[Riis skjerp]].\|[[Bruker:Vidariv\|Vidar Iversen]]\|2014}}
	'''[[Sognsvannsgruvene]]''' er et fellesnavn for gruvevirksomheten i området rundt [[Sognsvann]] i [[Marka (Oslo)\|Marka]] i [[Oslo kommune]], hvor særlig [[Sogn gruve]] og [[Gaustad gruve]] var drivverdige i perioder. Virksomheten ble kalt '''Sogneberg Jernbrug'''. Første periode var fra 1538-39 til rundt 1580, eier i denne perioden var kansler [[Morten Krabbe (d. 1542)\|Morten Krabbe]]. Den neste perioden var fra 1792 i regi av [[Peder Anker]] for å levere jernmalm til [[Bærums Verk]] og varte fram til 1854. Et forsøk på å gjenåpne driften gruvene i årene 1906 til 1909 var ikke vellykket. Gruvene ble drevet sammen og med det samme driftspersonalet.		'''[[Sognsvannsgruvene]]''' er et fellesnavn for gruvevirksomheten i området rundt [[Sognsvann]] i [[Marka (Oslo)\|Marka]] i [[Oslo kommune]], hvor særlig [[Sogn gruve]] og [[Gaustad gruve]] var drivverdige i perioder. Virksomheten ble kalt '''Sogneberg Jernbrug''' eller '''Sogenberg Gruber'''. Første periode var fra 1538-39 til rundt 1580, eier i denne perioden var kansler [[Morten Krabbe (d. 1542)\|Morten Krabbe]]. Den neste perioden var fra 1792 i regi av [[Peder Anker]] for å levere jernmalm til [[Bærums Verk]] og varte fram til 1854. Et forsøk på å gjenåpne driften gruvene i årene 1906 til 1909 var ikke vellykket. Gruvene ble drevet sammen og med det samme driftspersonalet.

	[[Riis skjerp]] (Båntjern skjerp) er antakelig fra ca. år 1800, og finnes der veien til [[Vettakollen]] tar av fra [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]]. Dette var også en jerngruve hvor Bærums verk forsøkte å hente ut jernmalm i tiden 1789 til 1854. Idag er det bare en liten fordypning i terrenget. Det står et skilt ved stien rett sør for skjerpet.		[[Riis skjerp]] (Båntjern skjerp) er antakelig fra ca. år 1800, og finnes der veien til [[Vettakollen]] tar av fra [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]]. Dette var også en jerngruve hvor Bærums verk forsøkte å hente ut jernmalm i tiden 1789 til 1854. Idag er det bare en liten fordypning i terrenget. Det står et skilt ved stien rett sør for skjerpet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2019 kl. 11:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sogn gruve 26.JPG\|Innesiden av [[Sogn gruve]], sett mot utgangen.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2014}}		{{thumb\|Sogn gruve 26.JPG\|Innesiden av [[Sogn gruve]], sett mot utgangen.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2014}}
	{{thumb\|Riis skjerp.JPG\|Informasjonsskiltet ved [[Riis skjerp]].\|[[Bruker:Vidariv\|Vidar Iversen]]\|2014}}		{{thumb\|Riis skjerp.JPG\|Informasjonsskiltet ved [[Riis skjerp]].\|[[Bruker:Vidariv\|Vidar Iversen]]\|2014}}
	'''[[Sognsvannsgruvene]]''' er et fellesnavn for gruvevirksomheten i området rundt [[Sognsvann]] i [[Marka (Oslo)\|Marka]] i [[Oslo kommune]], hvor særlig [[Sogn gruve]] og [[Gaustad gruve]] var drivverdige i perioder. Første periode var fra 1538-39 til rundt 1580, eier i denne perioden var kansler [[Morten Krabbe (d. 1542)\|Morten Krabbe]]. Den neste perioden var fra 1792 i regi av [[Peder Anker]] for å levere jernmalm til [[Bærums Verk]] og varte fram til 1854. Et forsøk på å gjenåpne driften gruvene i årene 1906 til 1909 var ikke vellykket. Gruvene ble drevet sammen og med det samme driftspersonalet.		'''[[Sognsvannsgruvene]]''' er et fellesnavn for gruvevirksomheten i området rundt [[Sognsvann]] i [[Marka (Oslo)\|Marka]] i [[Oslo kommune]], hvor særlig [[Sogn gruve]] og [[Gaustad gruve]] var drivverdige i perioder. Virksomheten ble kalt '''Sogneberg Jernbrug'''. Første periode var fra 1538-39 til rundt 1580, eier i denne perioden var kansler [[Morten Krabbe (d. 1542)\|Morten Krabbe]]. Den neste perioden var fra 1792 i regi av [[Peder Anker]] for å levere jernmalm til [[Bærums Verk]] og varte fram til 1854. Et forsøk på å gjenåpne driften gruvene i årene 1906 til 1909 var ikke vellykket. Gruvene ble drevet sammen og med det samme driftspersonalet.

	[[Riis skjerp]] (Båntjern skjerp) er antakelig fra ca. år 1800, og finnes der veien til [[Vettakollen]] tar av fra [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]]. Dette var også en jerngruve hvor Bærums verk forsøkte å hente ut jernmalm i tiden 1789 til 1854. Idag er det bare en liten fordypning i terrenget. Det står et skilt ved stien rett sør for skjerpet.		[[Riis skjerp]] (Båntjern skjerp) er antakelig fra ca. år 1800, og finnes der veien til [[Vettakollen]] tar av fra [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]]. Dette var også en jerngruve hvor Bærums verk forsøkte å hente ut jernmalm i tiden 1789 til 1854. Idag er det bare en liten fordypning i terrenget. Det står et skilt ved stien rett sør for skjerpet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2019 kl. 11:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sogn gruve 26.JPG\|Innesiden av [[Sogn gruve]], sett mot utgangen.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2014}}		{{thumb\|Sogn gruve 26.JPG\|Innesiden av [[Sogn gruve]], sett mot utgangen.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2014}}
	{{thumb\|Riis skjerp.JPG\|Informasjonsskiltet ved [[Riis skjerp]].\|[[Bruker:Vidariv\|Vidar Iversen]]\|2014}}		{{thumb\|Riis skjerp.JPG\|Informasjonsskiltet ved [[Riis skjerp]].\|[[Bruker:Vidariv\|Vidar Iversen]]\|2014}}
	'''[[Sognsvannsgruvene]]''' er et fellesnavn for gruvevirksomheten i området rundt [[Sognsvann]] i [[Marka (Oslo)\|Marka]] i [[Oslo kommune]], hvor særlig [[Sogn gruve]] og [[Gaustad gruve]] var drivverdige i perioder. Første periode var fra 1538-39 til rundt 1580, eier i denne perioden var kansler [[Morten Krabbe]]. Den neste perioden var fra 1792 i regi av [[Peder Anker]] for å levere jernmalm til [[Bærums Verk]] og varte fram til 1854. Et forsøk på å gjenåpne driften gruvene i årene 1906 til 1909 var ikke vellykket. Gruvene ble drevet sammen og med det samme driftspersonalet.		'''[[Sognsvannsgruvene]]''' er et fellesnavn for gruvevirksomheten i området rundt [[Sognsvann]] i [[Marka (Oslo)\|Marka]] i [[Oslo kommune]], hvor særlig [[Sogn gruve]] og [[Gaustad gruve]] var drivverdige i perioder. Første periode var fra 1538-39 til rundt 1580, eier i denne perioden var kansler [[Morten Krabbe (d. 1542)\|Morten Krabbe]]. Den neste perioden var fra 1792 i regi av [[Peder Anker]] for å levere jernmalm til [[Bærums Verk]] og varte fram til 1854. Et forsøk på å gjenåpne driften gruvene i årene 1906 til 1909 var ikke vellykket. Gruvene ble drevet sammen og med det samme driftspersonalet.

	[[Riis skjerp]] (Båntjern skjerp) er antakelig fra ca. år 1800, og finnes der veien til [[Vettakollen]] tar av fra [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]]. Dette var også en jerngruve hvor Bærums verk forsøkte å hente ut jernmalm i tiden 1789 til 1854. Idag er det bare en liten fordypning i terrenget. Det står et skilt ved stien rett sør for skjerpet.		[[Riis skjerp]] (Båntjern skjerp) er antakelig fra ca. år 1800, og finnes der veien til [[Vettakollen]] tar av fra [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]]. Dette var også en jerngruve hvor Bærums verk forsøkte å hente ut jernmalm i tiden 1789 til 1854. Idag er det bare en liten fordypning i terrenget. Det står et skilt ved stien rett sør for skjerpet.