Sokn - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 4. des. 2013 kl. 09:55

2013-12-04T09:55:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2013 kl. 09:55
Linje 3:		Linje 3:
	I [[Den katolske kirke]] er soknet definert som den laveste juridiske enhet. Geografisk finner man mindre enheter, messesteder og kapelldistrikter, men disse er underlagt et sokn og dets sokneprest selv om de har fått visse fullmakter til å forvalte lokale ressurser.		I [[Den katolske kirke]] er soknet definert som den laveste juridiske enhet. Geografisk finner man mindre enheter, messesteder og kapelldistrikter, men disse er underlagt et sokn og dets sokneprest selv om de har fått visse fullmakter til å forvalte lokale ressurser.

	I Den norske kirke og Den katolske kirke brukes sokn og menighet/kyrkjelyd om hverandre. I en del andre kilder bruker man ikke betegnelsen sokn, bare menighet.		I Den norske kirke og Den katolske kirke brukes sokn og menighet/kyrkjelyd om hverandre. I en del andre kilder bruker man ikke betegnelsen sokn, bare menighet/kyrkjelyd.

	[[kategori:Sokn\| ]]		[[kategori:Sokn\| ]]
	[[kategori:Geistlig inndeling]]		[[kategori:Geistlig inndeling]]

Cnyborg på 4. des. 2013 kl. 09:54

2013-12-04T09:54:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2013 kl. 09:54
Linje 1:		Linje 1:
	'''Sokn''' eller ''sogn'' er den minste geografiske enheten i flere kirkesamfunn. Soknet kan også omtales som en ''menighet'' (bm.) eller ''kyrkjelyd'' (nn.). Viktigst i Norge er sokneinndelingen til [[Den norske kirke]], som har røtter i [[middelalderen]]s inndeling, men også andre kirkesamfunn har en slik inndeling. Flere sokn samles i et [[prosti]], et ledd mellom sokn og [[bispedømme]]. En sokneprest kan være tilknyttet flere sokn, i et område som tidligere ble kalt et [[prestegjeld]]. Denne betegnelsen er fortsatt i bruk, men er ikke lenger en formell enhet. Soknegrensene ble gjennom prestegjeldene med på å definere også den verdslige inndeling av Norge, i og med at hovedregelen ved opprettelsen av herreder/kommuner i [[1837]] var at hvert prestegjeld skulle utgjøre en kommune.		'''Sokn''' eller ''sogn'' er den minste geografiske enheten i flere kirkesamfunn. Soknet kan også omtales som en ''menighet'' (bm.) eller ''kyrkjelyd'' (nn.). Viktigst i Norge er sokneinndelingen til [[Den norske kirke]], som har røtter i [[middelalderen]]s inndeling, men også andre kirkesamfunn har en slik inndeling. Flere sokn samles i et [[prosti]], et ledd mellom sokn og [[bispedømme]]. En sokneprest kan være tilknyttet flere sokn, i et område som tidligere ble kalt et [[prestegjeld]]. Denne betegnelsen er fortsatt i bruk, men er ikke lenger en formell enhet. Soknegrensene ble gjennom prestegjeldene med på å definere også den verdslige inndeling av Norge, i og med at hovedregelen ved opprettelsen av herreder/kommuner i [[1837]] var at hvert prestegjeld skulle utgjøre en kommune.

	I [[Den katolske kirke]] er soknet definert som den laveste juridiske enhet. Geografisk finner man mindre enheter, messesteder og kapelldistrikter, men disse er underlagt et sokn og dets sokneprest selv om de har fått visse fullmakter til å forvalte lokale ressurser.		I [[Den katolske kirke]] er soknet definert som den laveste juridiske enhet. Geografisk finner man mindre enheter, messesteder og kapelldistrikter, men disse er underlagt et sokn og dets sokneprest selv om de har fått visse fullmakter til å forvalte lokale ressurser.

			I Den norske kirke og Den katolske kirke brukes sokn og menighet/kyrkjelyd om hverandre. I en del andre kilder bruker man ikke betegnelsen sokn, bare menighet.

	[[kategori:Sokn\| ]]		[[kategori:Sokn\| ]]
	[[kategori:Geistlig inndeling]]		[[kategori:Geistlig inndeling]]

Cnyborg på 4. des. 2013 kl. 09:53

2013-12-04T09:53:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2013 kl. 09:53
Linje 1:		Linje 1:
	'''Sokn''' eller ''sogn'' er den minste geografiske enheten i flere kirkesamfunn. Viktigst i Norge er sokneinndelingen til [[Den norske kirke]], som har røtter i [[middelalderen]]s inndeling, men også andre kirkesamfunn har en slik inndeling. Flere sokn samles i et [[prosti]], et ledd mellom sokn og [[bispedømme]]. En sokneprest kan være tilknyttet flere sokn, i et område som tidligere ble kalt et [[prestegjeld]]. Denne betegnelsen er fortsatt i bruk, men er ikke lenger en formell enhet. Soknegrensene ble gjennom prestegjeldene med på å definere også den verdslige inndeling av Norge, i og med at hovedregelen ved opprettelsen av herreder/kommuner i [[1837]] var at hvert prestegjeld skulle utgjøre en kommune.		'''Sokn''' eller ''sogn'' er den minste geografiske enheten i flere kirkesamfunn. Soknet kan også omtales som en ''menighet'' (bm.) eller ''kyrkjelyd'' (nn.). Viktigst i Norge er sokneinndelingen til [[Den norske kirke]], som har røtter i [[middelalderen]]s inndeling, men også andre kirkesamfunn har en slik inndeling. Flere sokn samles i et [[prosti]], et ledd mellom sokn og [[bispedømme]]. En sokneprest kan være tilknyttet flere sokn, i et område som tidligere ble kalt et [[prestegjeld]]. Denne betegnelsen er fortsatt i bruk, men er ikke lenger en formell enhet. Soknegrensene ble gjennom prestegjeldene med på å definere også den verdslige inndeling av Norge, i og med at hovedregelen ved opprettelsen av herreder/kommuner i [[1837]] var at hvert prestegjeld skulle utgjøre en kommune.

	I [[Den katolske kirke]] er soknet definert som den laveste juridiske enhet. Geografisk finner man mindre enheter, messesteder og kapelldistrikter, men disse er underlagt et sokn og dets sokneprest selv om de har fått visse fullmakter til å forvalte lokale ressurser.		I [[Den katolske kirke]] er soknet definert som den laveste juridiske enhet. Geografisk finner man mindre enheter, messesteder og kapelldistrikter, men disse er underlagt et sokn og dets sokneprest selv om de har fått visse fullmakter til å forvalte lokale ressurser.

Cnyborg på 25. nov. 2013 kl. 11:43

2013-11-25T11:43:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2013 kl. 11:43
Linje 3:		Linje 3:
	I [[Den katolske kirke]] er soknet definert som den laveste juridiske enhet. Geografisk finner man mindre enheter, messesteder og kapelldistrikter, men disse er underlagt et sokn og dets sokneprest selv om de har fått visse fullmakter til å forvalte lokale ressurser.		I [[Den katolske kirke]] er soknet definert som den laveste juridiske enhet. Geografisk finner man mindre enheter, messesteder og kapelldistrikter, men disse er underlagt et sokn og dets sokneprest selv om de har fått visse fullmakter til å forvalte lokale ressurser.

	[[kategori:Sokn]]		[[kategori:Sokn\| ]]
			[[kategori:Geistlig inndeling]]

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2012-04-12T12:28:26Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2012 kl. 12:28
Linje 3:		Linje 3:
	I [[Den katolske kirke]] er soknet definert som den laveste juridiske enhet. Geografisk finner man mindre enheter, messesteder og kapelldistrikter, men disse er underlagt et sokn og dets sokneprest selv om de har fått visse fullmakter til å forvalte lokale ressurser.		I [[Den katolske kirke]] er soknet definert som den laveste juridiske enhet. Geografisk finner man mindre enheter, messesteder og kapelldistrikter, men disse er underlagt et sokn og dets sokneprest selv om de har fått visse fullmakter til å forvalte lokale ressurser.

	[[kategori:~~Geistlig inndeling~~]]		[[kategori:Sokn]]

Cnyborg: Ny side: '''Sokn''' eller ''sogn'' er den minste geografiske enheten i flere kirkesamfunn. Viktigst i Norge er sokneinndelingen til Den norske kirke, som har røtter i middelalderens inndeli...

2008-11-20T18:39:58Z

Ny side: '''Sokn''' eller ''sogn'' er den minste geografiske enheten i flere kirkesamfunn. Viktigst i Norge er sokneinndelingen til Den norske kirke, som har røtter i middelalderens inndeli...

Ny side

'''Sokn''' eller ''sogn'' er den minste geografiske enheten i flere kirkesamfunn. Viktigst i Norge er sokneinndelingen til [[Den norske kirke]], som har røtter i [[middelalderen]]s inndeling, men også andre kirkesamfunn har en slik inndeling. Flere sokn samles i et [[prosti]], et ledd mellom sokn og [[bispedømme]]. En sokneprest kan være tilknyttet flere sokn, i et område som tidligere ble kalt et [[prestegjeld]]. Denne betegnelsen er fortsatt i bruk, men er ikke lenger en formell enhet. Soknegrensene ble gjennom prestegjeldene med på å definere også den verdslige inndeling av Norge, i og med at hovedregelen ved opprettelsen av herreder/kommuner i [[1837]] var at hvert prestegjeld skulle utgjøre en kommune.

I [[Den katolske kirke]] er soknet definert som den laveste juridiske enhet. Geografisk finner man mindre enheter, messesteder og kapelldistrikter, men disse er underlagt et sokn og dets sokneprest selv om de har fått visse fullmakter til å forvalte lokale ressurser.

[[kategori:Geistlig inndeling]]