Solberg (Nedre Eiker) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kommunereforma, {{bm}}

2020-08-17T09:02:55Z

kommunereforma, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2020 kl. 09:02
Linje 9:		Linje 9:
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
	\| sted =		\| sted = [[Nedre Eiker kommune\|Nedre Eiker]]
	\| kommune = [[~~Nedre Eiker~~ kommune\|~~Nedre Eiker~~]]		\| kommune = [[Drammen kommune\|Drammen]]
	\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 45		\| gnr = 245 (45 i Nedre Eiker)
	\| bnr =		\| bnr =
	\| postnr = 3057 [[Solbergelva]]		\| postnr = 3057 [[Solbergelva]]
	}}		}}

	'''[[Solberg (Nedre Eiker)\|Solberg]]''' er en [[~~Navnegårder på Eiker\|navnegård på Eiker~~]]~~, som ligger~~ i [[~~Nedre Eiker sogn~~]], rett ved tettstedet [[Solbergelva]] i [[Nedre Eiker kommune~~\|Nedre Eiker~~]].		'''[[Solberg (Nedre Eiker)\|Solberg]]''' er en [[matrikkelgård]] (gnr. 245) i [[Drammen kommune]], rett ved tettstedet [[Solbergelva]] i tidligere [[Nedre Eiker kommune]].

	Gården ligger i [[Sanden fjerding (Eiker)\|Sanden fjerding]]. Den tilhørte opprinnelig [[Haug sogn (Eiker)\|Haug hovedsogn]], men har vært en del av [[Nedre Eiker sogn]] siden dette ble opprettet i 1860.		Gården ligger i [[Sanden fjerding (Eiker)\|Sanden fjerding]]. Den tilhørte opprinnelig [[Haug sogn (Eiker)\|Haug hovedsogn]], men har vært en del av [[Nedre Eiker sogn]] siden dette ble opprettet i 1860.

			Se også: [[Navnegårder på Eiker]].

	==Navnet==		==Navnet==
Linje 492:		Linje 494:
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Nedre Eiker]]		[[Kategori:Nedre Eiker]]
			{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Buskerud» til «fylke = Viken»

2020-05-13T06:04:26Z

Teksterstatting – «fylke = Buskerud» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 06:04
Linje 11:		Linje 11:
	\| sted =		\| sted =
	\| kommune = [[Nedre Eiker kommune\|Nedre Eiker]]		\| kommune = [[Nedre Eiker kommune\|Nedre Eiker]]
	\| fylke = [[~~Buskerud~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 45		\| gnr = 45
	\| bnr =		\| bnr =

Bent: /* Solberg-godset */

2020-03-15T05:07:40Z

Solberg-godset

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2020 kl. 05:07
Linje 80:		Linje 80:
	Også i jordkommisjonen av 1803 ble de to Solberg-gårdene oppført hver for seg, selv om de fortsatt hadde samme eier.		Også i jordkommisjonen av 1803 ble de to Solberg-gårdene oppført hver for seg, selv om de fortsatt hadde samme eier.

	Både MN 102 (Nordre Solberg), med landskyld på 2 skippund 6 lispund, og MN 103 (Søndre Solberg, med skyld 1 skippund 10 lispund, var eid i fellesskap av [[Elisabeth Koth (ca.1733-1807)\|\|Enken Madame Koth]], '''Peder Solberg''' og '''Hans Smeden''', begge gårder etter skjøte av 8/2-1762 for 6420 riksdaler. Dette omfattet også seks kvernhus og en priviligert sag som hadde bevilling til å skjære bord for eksport, samt en andel i [[Mælens laksefiskeri (Øvre Eiker, 96/8\|«Mæhlens Laxefiskerie»]].		Både MN 102 (Nordre Solberg), med landskyld på 2 skippund 6 lispund, og MN 103 (Søndre Solberg, med skyld 1 skippund 10 lispund, var eid i fellesskap av [[Elisabeth Koth (ca.1733-1807)\|Enken Madame Koth]], '''Peder Solberg''' og '''Hans Smeden''', begge gårder etter skjøte av 8/2-1762 for 6420 riksdaler. Dette omfattet også seks kvernhus og en priviligert sag som hadde bevilling til å skjære bord for eksport, samt en andel i [[Mælens laksefiskeri (Øvre Eiker, 96/8\|«Mæhlens Laxefiskerie»]].

	Det priviligerte sagbruket var bortforpaktert til kjøpmann [[Hans Malling (1748–1816)\|Hans Malling]] mot en årlig avgift på 200 riksdaler. De seks kvernene, som var skyldsatt separat for til sammen 7 <small>1/2</small> lispund, ble forpaktet bort til lokale bønder, som også betalrte en årlig avgift til eierne: '''Augustinius Christophersen''' 70 riksdaler, '''Clemmet Tostensen''' 60 riksdaler, '''Jacob Erichsen Grøtterud''' 40 riksdaler, '''Peder Larsen''' 30 riksdaler, '''Mons Christophersen''' 16 riksdaler og '''Rolf Gundersen''' 24 riksdaler - i alt 240 riksdaler. For dette betalte eierne en kvernskatt på 3 riksdaler 82 skilling. Hvert av kvernhusene besto av en sikte- og en sammalskvern, men det var bare i flomtiden at alle kvernene kunne være i drift - resten av året var det slik at «den halve deel gaaer alternativ formedelst Vandmangel». Kvernene ble taksert til en verdi av 3000 riksdaler. Gårdene hadde dessuten skog, både til husfornødnehet og til utsalg, og dessuten fire husmannsplasser.		Det priviligerte sagbruket var bortforpaktert til kjøpmann [[Hans Malling (1748–1816)\|Hans Malling]] mot en årlig avgift på 200 riksdaler. De seks kvernene, som var skyldsatt separat for til sammen 7 <small>1/2</small> lispund, ble forpaktet bort til lokale bønder, som også betalrte en årlig avgift til eierne: '''Augustinius Christophersen''' 70 riksdaler, '''Clemmet Tostensen''' 60 riksdaler, '''Jacob Erichsen Grøtterud''' 40 riksdaler, '''Peder Larsen''' 30 riksdaler, '''Mons Christophersen''' 16 riksdaler og '''Rolf Gundersen''' 24 riksdaler - i alt 240 riksdaler. For dette betalte eierne en kvernskatt på 3 riksdaler 82 skilling. Hvert av kvernhusene besto av en sikte- og en sammalskvern, men det var bare i flomtiden at alle kvernene kunne være i drift - resten av året var det slik at «den halve deel gaaer alternativ formedelst Vandmangel». Kvernene ble taksert til en verdi av 3000 riksdaler. Gårdene hadde dessuten skog, både til husfornødnehet og til utsalg, og dessuten fire husmannsplasser.

Bent: /* Eiere og brukere */

2020-03-15T05:07:15Z

Eiere og brukere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2020 kl. 05:07
Linje 66:		Linje 66:
	Også i 1723 ble MN 102 (Nordre Solberg) og MN 103 (Søndre Solberg) oppført hver for seg, men [[Otto von Cappelen (1659-1742)\|Otto von Cappelen]] var eier og oppsitter på begge gårdene. På Nordre Solberg sådde han 4 tønner havre, avlet 14 lass høy og holdt en hest, seks krøtter og seks sauer. Gården hadde «lidet bielcke huustømer vexte skov», som ble taksert til 2 lispund, samt seter. På Søndre Solberg ble det sådd 1 tønne blandkorn og 6 tønner havre, avlet 20 lass høy og holdt to hester, åtte krøtter og seks sauer. Også denne gården hadde skog som ble taksert for 2 lispund. Dessuten hadde den ei flomkvern, «hvorpaa undertiden mahles for Almuen», og den ble verdsatt til 5 lispund. Dessuten hadde denne gården fire husmenn, som til sammen sådde 4 tønner havre.		Også i 1723 ble MN 102 (Nordre Solberg) og MN 103 (Søndre Solberg) oppført hver for seg, men [[Otto von Cappelen (1659-1742)\|Otto von Cappelen]] var eier og oppsitter på begge gårdene. På Nordre Solberg sådde han 4 tønner havre, avlet 14 lass høy og holdt en hest, seks krøtter og seks sauer. Gården hadde «lidet bielcke huustømer vexte skov», som ble taksert til 2 lispund, samt seter. På Søndre Solberg ble det sådd 1 tønne blandkorn og 6 tønner havre, avlet 20 lass høy og holdt to hester, åtte krøtter og seks sauer. Også denne gården hadde skog som ble taksert for 2 lispund. Dessuten hadde den ei flomkvern, «hvorpaa undertiden mahles for Almuen», og den ble verdsatt til 5 lispund. Dessuten hadde denne gården fire husmenn, som til sammen sådde 4 tønner havre.

	I ekstraskattmanntallet fra 1765 ble MN 102 og 103 Soelberg under ett, "tilhørende Messrs Niels & Petter Koth med Fleere paa Bragnes". Solberg tilhørte altså et interessentskap, med [[Niels Bastiansen Koth\|Niels Koth]] og hans bror [[Petter Bastiansen Koth]] i spissen. Holtzførster '''Thomas Lorentzen''' må ha vært besdtyrer av bruket på vegne av eierne, for han ble oppført som beboer sammen med sin kone '''Ingeborg Schoug'''. Det samme var «Machine Mæster» '''Johan Rejnholt og hans kone '''Maren Rejnholt'''. Disse har antakelig hatt oppsyn både med sagbruk og annen industri ved [[Solbergbekken (Nedre Eiker)\|Solbergbekken]] og med jordveien. Jorda ble trolig drevet av «halvningsbruger» '''Anders Monsen''' og hans kone '''Marthe Nielsdatter''', som bodde under Solberg med to barn, Morten og Anne. Dessuten var det flere husmannsfamilier under gården:		I ekstraskattmanntallet fra 1765 ble MN 102 og 103 Soelberg under ett, "tilhørende Messrs Niels & Petter Koth med Fleere paa Bragnes". Solberg tilhørte altså et interessentskap, med [[Niels Bastiansen Koth\|Niels Koth]] og hans bror [[Petter Bastiansen Koth]] i spissen. Holtzførster '''Thomas Lorentzen''' må ha vært besdtyrer av bruket på vegne av eierne, for han ble oppført som beboer sammen med sin kone '''Ingeborg Schoug'''. Det samme var «Machine Mæster» '''Johan Rejnholt''' og hans kone '''Maren Rejnholt'''. Disse har antakelig hatt oppsyn både med sagbruk og annen industri ved [[Solbergbekken (Nedre Eiker)\|Solbergbekken]] og med jordveien. Jorda ble trolig drevet av «halvningsbruger» '''Anders Monsen''' og hans kone '''Marthe Nielsdatter''', som bodde under Solberg med to barn, Morten og Anne. Dessuten var det flere husmannsfamilier under gården:
	*Husmann '''Lars Christensen''' og hans kone '''Inger Jacobsdatter'''		*Husmann '''Lars Christensen''' og hans kone '''Inger Jacobsdatter'''
	*Husmann '''Hans Arnesen''' og hans kone '''Trine Diderichsdatter'''		*Husmann '''Hans Arnesen''' og hans kone '''Trine Diderichsdatter'''
Linje 80:		Linje 80:
	Også i jordkommisjonen av 1803 ble de to Solberg-gårdene oppført hver for seg, selv om de fortsatt hadde samme eier.		Også i jordkommisjonen av 1803 ble de to Solberg-gårdene oppført hver for seg, selv om de fortsatt hadde samme eier.

	Både MN 102 (Nordre Solberg), med landskyld på 2 skippund 6 lispund, og MN 103 (Søndre Solberg, med skyld 1 skippund 10 lispund, var eid i fellesskap av [[[[Elisabeth Koth (ca.1733-1807)\|\|Enken Madame Koth]], '''Peder Solberg''' og '''Hans Smeden''', begge gårder etter skjøte av 8/2-1762 for 6420 riksdaler. Dette omfattet også seks kvernhus og en priviligert sag som hadde bevilling til å skjære bord for eksport, samt en andel i [[Mælens laksefiskeri (Øvre Eiker, 96/8\|«Mæhlens Laxefiskerie»]].		Både MN 102 (Nordre Solberg), med landskyld på 2 skippund 6 lispund, og MN 103 (Søndre Solberg, med skyld 1 skippund 10 lispund, var eid i fellesskap av [[Elisabeth Koth (ca.1733-1807)\|\|Enken Madame Koth]], '''Peder Solberg''' og '''Hans Smeden''', begge gårder etter skjøte av 8/2-1762 for 6420 riksdaler. Dette omfattet også seks kvernhus og en priviligert sag som hadde bevilling til å skjære bord for eksport, samt en andel i [[Mælens laksefiskeri (Øvre Eiker, 96/8\|«Mæhlens Laxefiskerie»]].

	Det priviligerte sagbruket var bortforpaktert til kjøpmann [[Malling~~, Hans~~ (1748–1816)\|Hans Malling]] mot en årlig avgift på 200 riksdaler. De seks kvernene, som var skyldsatt separat for til sammen 7 <small>1/2</small> lispund, ble forpaktet bort til lokale bønder, som også betalrte en årlig avgift til eierne: '''Augustinius Christophersen''' 70 riksdaler, '''Clemmet Tostensen''' 60 riksdaler, '''Jacob Erichsen Grøtterud''' 40 riksdaler, '''Peder Larsen''' 30 riksdaler, '''Mons Christophersen''' 16 riksdaler og '''Rolf Gundersen''' 24 riksdaler - i alt 240 riksdaler. For dette betalte eierne en kvernskatt på 3 riksdaler 82 skilling. Hvert av kvernhusene besto av en sikte- og en sammalskvern, men det var bare i flomtiden at alle kvernene kunne være i drift - resten av året var det slik at «den halve deel gaaer alternativ formedelst Vandmangel». Kvernene ble taksert til en verdi av 3000 riksdaler. Gårdene hadde dessuten skog, både til husfornødnehet og til utsalg, og dessuten fire husmannsplasser.		Det priviligerte sagbruket var bortforpaktert til kjøpmann [[Hans Malling (1748–1816)\|Hans Malling]] mot en årlig avgift på 200 riksdaler. De seks kvernene, som var skyldsatt separat for til sammen 7 <small>1/2</small> lispund, ble forpaktet bort til lokale bønder, som også betalrte en årlig avgift til eierne: '''Augustinius Christophersen''' 70 riksdaler, '''Clemmet Tostensen''' 60 riksdaler, '''Jacob Erichsen Grøtterud''' 40 riksdaler, '''Peder Larsen''' 30 riksdaler, '''Mons Christophersen''' 16 riksdaler og '''Rolf Gundersen''' 24 riksdaler - i alt 240 riksdaler. For dette betalte eierne en kvernskatt på 3 riksdaler 82 skilling. Hvert av kvernhusene besto av en sikte- og en sammalskvern, men det var bare i flomtiden at alle kvernene kunne være i drift - resten av året var det slik at «den halve deel gaaer alternativ formedelst Vandmangel». Kvernene ble taksert til en verdi av 3000 riksdaler. Gårdene hadde dessuten skog, både til husfornødnehet og til utsalg, og dessuten fire husmannsplasser.

	Det ble slått fast at «det var umuligt for Commissionen at kunde separere disse saasom samme 2<sup>de</sup> Matricul No fra umindelig Tiid have lagt under fælles brug». Madam Koth eide halvdelen av eiendommene, mens Peder Solberg og Hans Smeden eide en fjerdedel hver. Det samme gjaldt en tredjepart av MN 82 [[Bjørhus (Nedre Eiker)\|Bjørhus]], en fjerdepart av MN 115 [[Grøtterud (Nedre Eiker)\|Grøtterud]] og en fjerdepart av MN 116 [[Killingrud (Nedre Eiker)\|Killingrud]], som de var hjemlet etter et skjøte av 28/6-1793.		Det ble slått fast at «det var umuligt for Commissionen at kunde separere disse saasom samme 2<sup>de</sup> Matricul No fra umindelig Tiid have lagt under fælles brug». Madam Koth eide halvdelen av eiendommene, mens Peder Solberg og Hans Smeden eide en fjerdedel hver. Det samme gjaldt en tredjepart av MN 82 [[Bjørhus (Nedre Eiker)\|Bjørhus]], en fjerdepart av MN 115 [[Grøtterud (Nedre Eiker)\|Grøtterud]] og en fjerdepart av MN 116 [[Killingrud (Nedre Eiker)\|Killingrud]], som de var hjemlet etter et skjøte av 28/6-1793.

Bent: /* Eiere og brukere */

2020-03-15T05:05:30Z

Eiere og brukere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2020 kl. 05:05
Linje 48:		Linje 48:
	\|-		\|-
	\| Gammel matrikkel		\| Gammel matrikkel
	\| MN 102 med skyld 1 skippund 16 lispund og 1 hud og		\| MN 102 med skyld 1 skippund 16 lispund og 1 hud og MN 103 med skyld 1 skippund 10 lispund
	\| MN 103 med skyld 1 skippund 10 lispund
	\|-		\|-
	\| Matrikkel 1838		\| Matrikkel 1838

Bent på 12. mar. 2020 kl. 05:08

2020-03-12T05:08:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2020 kl. 05:08
Linje 85:		Linje 85:
	Det priviligerte sagbruket var bortforpaktert til kjøpmann [[Malling, Hans (1748–1816)\|Hans Malling]] mot en årlig avgift på 200 riksdaler. De seks kvernene, som var skyldsatt separat for til sammen 7 <small>1/2</small> lispund, ble forpaktet bort til lokale bønder, som også betalrte en årlig avgift til eierne: '''Augustinius Christophersen''' 70 riksdaler, '''Clemmet Tostensen''' 60 riksdaler, '''Jacob Erichsen Grøtterud''' 40 riksdaler, '''Peder Larsen''' 30 riksdaler, '''Mons Christophersen''' 16 riksdaler og '''Rolf Gundersen''' 24 riksdaler - i alt 240 riksdaler. For dette betalte eierne en kvernskatt på 3 riksdaler 82 skilling. Hvert av kvernhusene besto av en sikte- og en sammalskvern, men det var bare i flomtiden at alle kvernene kunne være i drift - resten av året var det slik at «den halve deel gaaer alternativ formedelst Vandmangel». Kvernene ble taksert til en verdi av 3000 riksdaler. Gårdene hadde dessuten skog, både til husfornødnehet og til utsalg, og dessuten fire husmannsplasser.		Det priviligerte sagbruket var bortforpaktert til kjøpmann [[Malling, Hans (1748–1816)\|Hans Malling]] mot en årlig avgift på 200 riksdaler. De seks kvernene, som var skyldsatt separat for til sammen 7 <small>1/2</small> lispund, ble forpaktet bort til lokale bønder, som også betalrte en årlig avgift til eierne: '''Augustinius Christophersen''' 70 riksdaler, '''Clemmet Tostensen''' 60 riksdaler, '''Jacob Erichsen Grøtterud''' 40 riksdaler, '''Peder Larsen''' 30 riksdaler, '''Mons Christophersen''' 16 riksdaler og '''Rolf Gundersen''' 24 riksdaler - i alt 240 riksdaler. For dette betalte eierne en kvernskatt på 3 riksdaler 82 skilling. Hvert av kvernhusene besto av en sikte- og en sammalskvern, men det var bare i flomtiden at alle kvernene kunne være i drift - resten av året var det slik at «den halve deel gaaer alternativ formedelst Vandmangel». Kvernene ble taksert til en verdi av 3000 riksdaler. Gårdene hadde dessuten skog, både til husfornødnehet og til utsalg, og dessuten fire husmannsplasser.

	Det ble slått fast at «det var umuligt for Commissionen at kunde separere disse saasom samme ~~2de~~ Matricul No fra umindelig Tiid have lagt under fælles brug». Madam Koth eide halvdelen av eiendommene, mens Peder Solberg og Hans Smeden eide en fjerdedel hver. Det samme gjaldt en tredjepart av MN 82 [[Bjørhus (Nedre Eiker)\|Bjørhus]], en fjerdepart av MN 115 [[Grøtterud (Nedre Eiker)\|Grøtterud]] og en fjerdepart av MN 116 [[Killingrud (Nedre Eiker)\|Killingrud]], som de var hjemlet etter et skjøte av 28/6-1793.		Det ble slått fast at «det var umuligt for Commissionen at kunde separere disse saasom samme 2<sup>de</sup> Matricul No fra umindelig Tiid have lagt under fælles brug». Madam Koth eide halvdelen av eiendommene, mens Peder Solberg og Hans Smeden eide en fjerdedel hver. Det samme gjaldt en tredjepart av MN 82 [[Bjørhus (Nedre Eiker)\|Bjørhus]], en fjerdepart av MN 115 [[Grøtterud (Nedre Eiker)\|Grøtterud]] og en fjerdepart av MN 116 [[Killingrud (Nedre Eiker)\|Killingrud]], som de var hjemlet etter et skjøte av 28/6-1793.

	Disse eiendommene utgjorde det såkalte [[Solberggodset (Nedre Eiker)\|«Solberggodset»]].		Disse eiendommene utgjorde det såkalte [[Solberggodset (Nedre Eiker)\|«Solberggodset»]].

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nedre Eiker kommune» til «[[Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

2020-01-03T09:24:18Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Nedre Eiker kommune» til «Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:24
Linje 491:		Linje 491:

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Nedre Eiker ~~kommune~~]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
			[[Kategori:Nedre Eiker]]

Kallrustad på 12. feb. 2019 kl. 08:36

2019-02-12T08:36:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2019 kl. 08:36
Linje 16:		Linje 16:
	\| postnr = 3057 [[Solbergelva]]		\| postnr = 3057 [[Solbergelva]]
	}}		}}


	'''[[Solberg (Nedre Eiker)\|Solberg]]''' er en [[Navnegårder på Eiker\|navnegård på Eiker]], som ligger i [[Nedre Eiker sogn]], rett ved tettstedet [[Solbergelva]] i [[Nedre Eiker kommune\|Nedre Eiker]].		'''[[Solberg (Nedre Eiker)\|Solberg]]''' er en [[Navnegårder på Eiker\|navnegård på Eiker]], som ligger i [[Nedre Eiker sogn]], rett ved tettstedet [[Solbergelva]] i [[Nedre Eiker kommune\|Nedre Eiker]].

Bent: /* Solberg-godset */

2018-03-04T15:38:34Z

Solberg-godset

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2018 kl. 15:38
Linje 84:		Linje 84:
	Både MN 102 (Nordre Solberg), med landskyld på 2 skippund 6 lispund, og MN 103 (Søndre Solberg, med skyld 1 skippund 10 lispund, var eid i fellesskap av [[[[Elisabeth Koth (ca.1733-1807)\|\|Enken Madame Koth]], '''Peder Solberg''' og '''Hans Smeden''', begge gårder etter skjøte av 8/2-1762 for 6420 riksdaler. Dette omfattet også seks kvernhus og en priviligert sag som hadde bevilling til å skjære bord for eksport, samt en andel i [[Mælens laksefiskeri (Øvre Eiker, 96/8\|«Mæhlens Laxefiskerie»]].		Både MN 102 (Nordre Solberg), med landskyld på 2 skippund 6 lispund, og MN 103 (Søndre Solberg, med skyld 1 skippund 10 lispund, var eid i fellesskap av [[[[Elisabeth Koth (ca.1733-1807)\|\|Enken Madame Koth]], '''Peder Solberg''' og '''Hans Smeden''', begge gårder etter skjøte av 8/2-1762 for 6420 riksdaler. Dette omfattet også seks kvernhus og en priviligert sag som hadde bevilling til å skjære bord for eksport, samt en andel i [[Mælens laksefiskeri (Øvre Eiker, 96/8\|«Mæhlens Laxefiskerie»]].

	Det priviligerte sagbruket var bortforpaktert til kjøpmann [[Malling, Hans (1748–1816)\|Hans Malling]] mot en årlig avgift på 200 riksdaler. De seks kvernene, som var skyldsatt separat for til sammen 7 <small>1/2</small> lispund, ble forpaktet bort til lokale bønder, som også betalrte en årlig avgift til eierne: '''Augustinius Christophersen''' 70 riksdaler, '''Clemmet Tostensen''' 60 riksdaler, '''Jacob Erichsen Grøtterud''' 40 riksdaler, '''Peder Larsen''' 30 riksdaler, '''Mons Christophersen''' 16 riksdaler og '''Rolf Gundersen''' 24 riksdaler - i alt 240 riksdaler. For dette betalte eierne en kvernskatt på 3 riksdaler 82 skilling. Hvert av kvernhusene besto av en sikte- og en sammalskvern, men det var bare i flomtiden at alle kvernene kunne være i drift , resten av året var det slik at «den halve deel gaaer alternativ formedelst Vandmangel». Kvernene ble taksert til en verdi av 3000 riksdaler. Gårdene hadde dessuten ~~skogm~~, både til husfornødnehet og til utsalg, og dessuten fire husmannsplasser.		Det priviligerte sagbruket var bortforpaktert til kjøpmann [[Malling, Hans (1748–1816)\|Hans Malling]] mot en årlig avgift på 200 riksdaler. De seks kvernene, som var skyldsatt separat for til sammen 7 <small>1/2</small> lispund, ble forpaktet bort til lokale bønder, som også betalrte en årlig avgift til eierne: '''Augustinius Christophersen''' 70 riksdaler, '''Clemmet Tostensen''' 60 riksdaler, '''Jacob Erichsen Grøtterud''' 40 riksdaler, '''Peder Larsen''' 30 riksdaler, '''Mons Christophersen''' 16 riksdaler og '''Rolf Gundersen''' 24 riksdaler - i alt 240 riksdaler. For dette betalte eierne en kvernskatt på 3 riksdaler 82 skilling. Hvert av kvernhusene besto av en sikte- og en sammalskvern, men det var bare i flomtiden at alle kvernene kunne være i drift - resten av året var det slik at «den halve deel gaaer alternativ formedelst Vandmangel». Kvernene ble taksert til en verdi av 3000 riksdaler. Gårdene hadde dessuten skog, både til husfornødnehet og til utsalg, og dessuten fire husmannsplasser.

	Det ble slått fast at «det var umuligt for Commissionen at kunde separere disse saasom samme 2de Matricul No fra umindelig Tiid have lagt under fælles brug». Madam Koth eide halvdelen av eiendommene, mens Peder Solberg og Hans Smeden eide en fjerdedel hver. Det samme gjaldt en tredjepart av MN 82 [[Bjørhus (Nedre Eiker)\|Bjørhus]], en fjerdepart av MN 115 [[Grøtterud (Nedre Eiker)\|Grøtterud]] og en fjerdepart av MN 116 [[Killingrud (Nedre Eiker)\|Killingrud]], som de var hjemlet etter et skjøte av 28/6-1793.		Det ble slått fast at «det var umuligt for Commissionen at kunde separere disse saasom samme 2de Matricul No fra umindelig Tiid have lagt under fælles brug». Madam Koth eide halvdelen av eiendommene, mens Peder Solberg og Hans Smeden eide en fjerdedel hver. Det samme gjaldt en tredjepart av MN 82 [[Bjørhus (Nedre Eiker)\|Bjørhus]], en fjerdepart av MN 115 [[Grøtterud (Nedre Eiker)\|Grøtterud]] og en fjerdepart av MN 116 [[Killingrud (Nedre Eiker)\|Killingrud]], som de var hjemlet etter et skjøte av 28/6-1793.

Bent på 4. mar. 2018 kl. 15:36

2018-03-04T15:36:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2018 kl. 15:36
Linje 26:		Linje 26:

	Eldre skriftlige former er «Solberghum» (ca.1390, 1434), «Solberhum DN» (1391), «Solberghum» (1434), «Solberg» (1497, 1528) «Solberge» (1516), «Solbergh» (1517, 1554, 1578, 1593) «Solberre» (1549), «Soelbergh» (1661), «Solberig» (1661) og «Soelberg» (1723).		Eldre skriftlige former er «Solberghum» (ca.1390, 1434), «Solberhum DN» (1391), «Solberghum» (1434), «Solberg» (1497, 1528) «Solberge» (1516), «Solbergh» (1517, 1554, 1578, 1593) «Solberre» (1549), «Soelbergh» (1661), «Solberig» (1661) og «Soelberg» (1723).
			<br />
			==Topografi og beliggenhet==
	<br />		<br />

	==~~Opprinnelse og forhistorie~~==		==Eldre historie==
	===Arkeologiske funn og kulturminner===		===Arkeologiske funn og kulturminner===
	===~~Høymiddelalderen~~ (1050-~~1350~~)===		===Middelalderen (1050-1500)===
	~~===Seinmiddelalderen (1350-1500)===~~		Solberg var én gård i høymiddelalderen, og den var også i bruk i seinmiddelalderen.<ref>Moseng, s.324</ref>

	===Tidlig nytid (1500-1650)===		===Tidlig nytid (1500-1650)===
			I 1647-matrikkelen ble [[Amund Solberg\|Amund Suolberigh]] oppført som gårdens [[Oppsitter\|oppsitter]]. Han eide selv 1 <sup>1/2</sup> skippund og 8 <sup>1/2</sup> lispund selv, men skyldte 15 lispund og 1 hud til [[Christoffer Urne]] og 6 lispund til [[Eggedal kirke]].
			<br />
			<br />

	==~~Fra matrikler~~ og ~~panteregister~~==		==Eiere og brukere==
			<!-- Høyre kolonne -->
			<div style="width: 50%; float: right;">
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|-		\|-
	! Matrikkel 1647		\| Matrikkel 1647
	\| Helgård med landskyld 2 skippund 19<~~sup~~>1/2</~~sup~~> lispund og 1 hud~~, eller 7 riksdaler~~		\| Helgård med landskyld 2 skippund 19 <small>1/2</small> lispund og 1 hud
	\|-		\|-
	! Gammel matrikkel		\| Gammel matrikkel
	\| MN ~~xxx~~ med skyld xx lispund		\| MN 102 med skyld 1 skippund 16 lispund og 1 hud og
			\| MN 103 med skyld 1 skippund 10 lispund
	\|-		\|-
	! Matrikkel 1838		\| Matrikkel 1838
	\| MN xx med skyld ~~x riksdaler x~~ skilling		\| MN 244: Seks bruk med samlet skyld 29 daler 2 ort 21 skilling
	\|-		\|-
	! Matrikkel 1887		\| Matrikkel 1887
	\| Gnr.~~xxx~~ med skyld xx mark ~~xx øre~~		\| Gnr. 45: 18 bruk med samlet skyld 90 mark
	\|-		\|-
	! Areal og antall bruk 2009		\| Areal og antall bruk 2009
	\|		\|
	\|}		\|}
			</div>
			I skattemanntallet fra 1661 er «Soelberg Nørdre» og «Solberig Søndre» oppført som to gårder, men begge ble brukt av [[Amund Solberg]]. Han eide selv Søndre Solberg, med landskyld på 1 <small>1/4</small> skippund blandingsmel med bygsel, men sagbruket under gården tilhørte '''Hans Rasmusen Riber''' på [[Landfalløya]], og det ble drevet av'''Christoffer Oelsen''', som var bosatt samme sted. Gården hadde skog med furu og gran «til noget Saugtømmer, Bielcher och smae Last.» Dessuten fantes det ei bekkekvern under gården, « huorpaa noget till hussbehoff kand mallis», samt ei stampemølle, som ble brukt av '''Peder Feldbereder''' på [[Bragernes]], som betalte 1 riksdaler i årlig grunnleie til Amund. Under Nordre Solberg brukte han også jordstykket «Hielm Eng», og dette var innebefattet i den oppgitte landskyklden.

			Amund eide også en andel på 5 lispund i Nordre Solberg, men her var det Kronen som hadde bygsel, med 1 1/4 skippund blandingsmel og 1 hud til [[Sem (Øvre Eiker)\|Sems jordebok]], og dessuten tilhørte 6 lispund '''Hellie Schotsgaard''' i [[Sigdal]]. Også under denne gården var det ei sag, som Amund selv brukte, samt et fiskeri. For dette betalte han en årlig avgift på 6 riksdaler til Kronen.

			Også i 1723 ble MN 102 (Nordre Solberg) og MN 103 (Søndre Solberg) oppført hver for seg, men [[Otto von Cappelen (1659-1742)\|Otto von Cappelen]] var eier og oppsitter på begge gårdene. På Nordre Solberg sådde han 4 tønner havre, avlet 14 lass høy og holdt en hest, seks krøtter og seks sauer. Gården hadde «lidet bielcke huustømer vexte skov», som ble taksert til 2 lispund, samt seter. På Søndre Solberg ble det sådd 1 tønne blandkorn og 6 tønner havre, avlet 20 lass høy og holdt to hester, åtte krøtter og seks sauer. Også denne gården hadde skog som ble taksert for 2 lispund. Dessuten hadde den ei flomkvern, «hvorpaa undertiden mahles for Almuen», og den ble verdsatt til 5 lispund. Dessuten hadde denne gården fire husmenn, som til sammen sådde 4 tønner havre.

			I ekstraskattmanntallet fra 1765 ble MN 102 og 103 Soelberg under ett, "tilhørende Messrs Niels & Petter Koth med Fleere paa Bragnes". Solberg tilhørte altså et interessentskap, med [[Niels Bastiansen Koth\|Niels Koth]] og hans bror [[Petter Bastiansen Koth]] i spissen. Holtzførster '''Thomas Lorentzen''' må ha vært besdtyrer av bruket på vegne av eierne, for han ble oppført som beboer sammen med sin kone '''Ingeborg Schoug'''. Det samme var «Machine Mæster» '''Johan Rejnholt og hans kone '''Maren Rejnholt'''. Disse har antakelig hatt oppsyn både med sagbruk og annen industri ved [[Solbergbekken (Nedre Eiker)\|Solbergbekken]] og med jordveien. Jorda ble trolig drevet av «halvningsbruger» '''Anders Monsen''' og hans kone '''Marthe Nielsdatter''', som bodde under Solberg med to barn, Morten og Anne. Dessuten var det flere husmannsfamilier under gården:
			*Husmann '''Lars Christensen''' og hans kone '''Inger Jacobsdatter'''
			*Husmann '''Hans Arnesen''' og hans kone '''Trine Diderichsdatter'''
			*Husmann '''Lars Haagensen''' og hans kone '''Maria Pedersdatter''', med sønnene Peder, Haagen og John og døtrene Anne, Maren og Mallene
			*Husmann '''Ole Helgesen''' og hans kone '''Marthe Eriksdatter'''
			*'''Ingeborg Larsdatter''' og '''Inger Haagensdatter'''
			*'''Ole Samuelsen''' og hans kone '''Maren Torgersdatter'''
			*Indleggslem '''Birthe Kittelsdatter'''
			<br />
			<br />

			===Solberg-godset===
			Også i jordkommisjonen av 1803 ble de to Solberg-gårdene oppført hver for seg, selv om de fortsatt hadde samme eier.

			Både MN 102 (Nordre Solberg), med landskyld på 2 skippund 6 lispund, og MN 103 (Søndre Solberg, med skyld 1 skippund 10 lispund, var eid i fellesskap av [[[[Elisabeth Koth (ca.1733-1807)\|\|Enken Madame Koth]], '''Peder Solberg''' og '''Hans Smeden''', begge gårder etter skjøte av 8/2-1762 for 6420 riksdaler. Dette omfattet også seks kvernhus og en priviligert sag som hadde bevilling til å skjære bord for eksport, samt en andel i [[Mælens laksefiskeri (Øvre Eiker, 96/8\|«Mæhlens Laxefiskerie»]].

			Det priviligerte sagbruket var bortforpaktert til kjøpmann [[Malling, Hans (1748–1816)\|Hans Malling]] mot en årlig avgift på 200 riksdaler. De seks kvernene, som var skyldsatt separat for til sammen 7 <small>1/2</small> lispund, ble forpaktet bort til lokale bønder, som også betalrte en årlig avgift til eierne: '''Augustinius Christophersen''' 70 riksdaler, '''Clemmet Tostensen''' 60 riksdaler, '''Jacob Erichsen Grøtterud''' 40 riksdaler, '''Peder Larsen''' 30 riksdaler, '''Mons Christophersen''' 16 riksdaler og '''Rolf Gundersen''' 24 riksdaler - i alt 240 riksdaler. For dette betalte eierne en kvernskatt på 3 riksdaler 82 skilling. Hvert av kvernhusene besto av en sikte- og en sammalskvern, men det var bare i flomtiden at alle kvernene kunne være i drift , resten av året var det slik at «den halve deel gaaer alternativ formedelst Vandmangel». Kvernene ble taksert til en verdi av 3000 riksdaler. Gårdene hadde dessuten skogm, både til husfornødnehet og til utsalg, og dessuten fire husmannsplasser.

			Det ble slått fast at «det var umuligt for Commissionen at kunde separere disse saasom samme 2de Matricul No fra umindelig Tiid have lagt under fælles brug». Madam Koth eide halvdelen av eiendommene, mens Peder Solberg og Hans Smeden eide en fjerdedel hver. Det samme gjaldt en tredjepart av MN 82 [[Bjørhus (Nedre Eiker)\|Bjørhus]], en fjerdepart av MN 115 [[Grøtterud (Nedre Eiker)\|Grøtterud]] og en fjerdepart av MN 116 [[Killingrud (Nedre Eiker)\|Killingrud]], som de var hjemlet etter et skjøte av 28/6-1793.

			Disse eiendommene utgjorde det såkalte [[Solberggodset (Nedre Eiker)\|«Solberggodset»]].
			<br />

	==~~Nyere historie~~==		===Den nye matrikkelen (1812)===
	I ~~1647-~~matrikkelen ~~var brukeren [[Amund~~ Solberg~~\|Amund Suolberigh]]~~, som ~~eide 1<sup>1~~/2~~</sup>~~ skippund og 8~~<sup>~~1/2</~~sup>~~ lispund ~~selv og skyldte 15 lispund og~~ 1 ~~hud til [[Christoffer Urne]] og 6~~ lispund ~~til Eggedal kirke~~.		I den nye matrikkelen fikk Solberg-gårdene matrikkelnummer 244, fordelt på fire eiendommer, med løpenummer fra 792 til 795. Kort etter ble det ene av disse løpenumrene delt i tre eiendommer, slik at Solberg i den trykte 1838-matrikkelen ble innført som seks eiendommer:
			*LN 792: Solberg (skyldsatt for 2 skippund 9 2/3 lispund), med ny matrikkelskyld 12 daler, 2 ort, 6 skilling. Eier var Solberg & Lange.
			*LN 793: Solberg (skyldsatt for 1 skippund 9 lispund), med ny matrikkelskyld 8 daler, 2 ort, 22 skilling. Eier var Solberg & Lange.
			*LN 794a: Solberg (skyldsatt for 1 skippund 9 5/12 lispund), med ny matrikkelskyld 7 daler, 2 ort, 3 skilling. Eier var Christopher Christophersen.
			*LN 794b: Broten (skyldsatt for 4/5 lispund), med ny matrikkelskyld 1 ort, 8 skilling. Eier var Peder Clemmetsen.
			*LN 794c: Broten (skyldsatt for 9/20 lispund), med ny matrikkelskyld 18 skilling. Eier var Solberg & Lange.
			*LN 795: Vandfald (ikke tidligere skyldsatt), med ny matrikkelskyld 4 ort, 8 skilling. Eier var Haavald Helseth m.Fl.
			<br />
			<br />

	~~===Deling av gården fra omkring 1800===~~

	===Bruksnummer i 1887-matrikkelen===		===Bruksnummer i 1887-matrikkelen===

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2020 kl. 05:08
Linje 85:		Linje 85:
	Det priviligerte sagbruket var bortforpaktert til kjøpmann [[Malling, Hans (1748–1816)\|Hans Malling]] mot en årlig avgift på 200 riksdaler. De seks kvernene, som var skyldsatt separat for til sammen 7 <small>1/2</small> lispund, ble forpaktet bort til lokale bønder, som også betalrte en årlig avgift til eierne: '''Augustinius Christophersen''' 70 riksdaler, '''Clemmet Tostensen''' 60 riksdaler, '''Jacob Erichsen Grøtterud''' 40 riksdaler, '''Peder Larsen''' 30 riksdaler, '''Mons Christophersen''' 16 riksdaler og '''Rolf Gundersen''' 24 riksdaler - i alt 240 riksdaler. For dette betalte eierne en kvernskatt på 3 riksdaler 82 skilling. Hvert av kvernhusene besto av en sikte- og en sammalskvern, men det var bare i flomtiden at alle kvernene kunne være i drift - resten av året var det slik at «den halve deel gaaer alternativ formedelst Vandmangel». Kvernene ble taksert til en verdi av 3000 riksdaler. Gårdene hadde dessuten skog, både til husfornødnehet og til utsalg, og dessuten fire husmannsplasser.		Det priviligerte sagbruket var bortforpaktert til kjøpmann [[Malling, Hans (1748–1816)\|Hans Malling]] mot en årlig avgift på 200 riksdaler. De seks kvernene, som var skyldsatt separat for til sammen 7 <small>1/2</small> lispund, ble forpaktet bort til lokale bønder, som også betalrte en årlig avgift til eierne: '''Augustinius Christophersen''' 70 riksdaler, '''Clemmet Tostensen''' 60 riksdaler, '''Jacob Erichsen Grøtterud''' 40 riksdaler, '''Peder Larsen''' 30 riksdaler, '''Mons Christophersen''' 16 riksdaler og '''Rolf Gundersen''' 24 riksdaler - i alt 240 riksdaler. For dette betalte eierne en kvernskatt på 3 riksdaler 82 skilling. Hvert av kvernhusene besto av en sikte- og en sammalskvern, men det var bare i flomtiden at alle kvernene kunne være i drift - resten av året var det slik at «den halve deel gaaer alternativ formedelst Vandmangel». Kvernene ble taksert til en verdi av 3000 riksdaler. Gårdene hadde dessuten skog, både til husfornødnehet og til utsalg, og dessuten fire husmannsplasser.

	Det ble slått fast at «det var umuligt for Commissionen at kunde separere disse saasom samme ~~2de~~ Matricul No fra umindelig Tiid have lagt under fælles brug». Madam Koth eide halvdelen av eiendommene, mens Peder Solberg og Hans Smeden eide en fjerdedel hver. Det samme gjaldt en tredjepart av MN 82 [[Bjørhus (Nedre Eiker)\|Bjørhus]], en fjerdepart av MN 115 [[Grøtterud (Nedre Eiker)\|Grøtterud]] og en fjerdepart av MN 116 [[Killingrud (Nedre Eiker)\|Killingrud]], som de var hjemlet etter et skjøte av 28/6-1793.		Det ble slått fast at «det var umuligt for Commissionen at kunde separere disse saasom samme 2<sup>de</sup> Matricul No fra umindelig Tiid have lagt under fælles brug». Madam Koth eide halvdelen av eiendommene, mens Peder Solberg og Hans Smeden eide en fjerdedel hver. Det samme gjaldt en tredjepart av MN 82 [[Bjørhus (Nedre Eiker)\|Bjørhus]], en fjerdepart av MN 115 [[Grøtterud (Nedre Eiker)\|Grøtterud]] og en fjerdepart av MN 116 [[Killingrud (Nedre Eiker)\|Killingrud]], som de var hjemlet etter et skjøte av 28/6-1793.

	Disse eiendommene utgjorde det såkalte [[Solberggodset (Nedre Eiker)\|«Solberggodset»]].		Disse eiendommene utgjorde det såkalte [[Solberggodset (Nedre Eiker)\|«Solberggodset»]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2018 kl. 15:38
Linje 84:		Linje 84:
	Både MN 102 (Nordre Solberg), med landskyld på 2 skippund 6 lispund, og MN 103 (Søndre Solberg, med skyld 1 skippund 10 lispund, var eid i fellesskap av [[[[Elisabeth Koth (ca.1733-1807)\|\|Enken Madame Koth]], '''Peder Solberg''' og '''Hans Smeden''', begge gårder etter skjøte av 8/2-1762 for 6420 riksdaler. Dette omfattet også seks kvernhus og en priviligert sag som hadde bevilling til å skjære bord for eksport, samt en andel i [[Mælens laksefiskeri (Øvre Eiker, 96/8\|«Mæhlens Laxefiskerie»]].		Både MN 102 (Nordre Solberg), med landskyld på 2 skippund 6 lispund, og MN 103 (Søndre Solberg, med skyld 1 skippund 10 lispund, var eid i fellesskap av [[[[Elisabeth Koth (ca.1733-1807)\|\|Enken Madame Koth]], '''Peder Solberg''' og '''Hans Smeden''', begge gårder etter skjøte av 8/2-1762 for 6420 riksdaler. Dette omfattet også seks kvernhus og en priviligert sag som hadde bevilling til å skjære bord for eksport, samt en andel i [[Mælens laksefiskeri (Øvre Eiker, 96/8\|«Mæhlens Laxefiskerie»]].

	Det priviligerte sagbruket var bortforpaktert til kjøpmann [[Malling, Hans (1748–1816)\|Hans Malling]] mot en årlig avgift på 200 riksdaler. De seks kvernene, som var skyldsatt separat for til sammen 7 <small>1/2</small> lispund, ble forpaktet bort til lokale bønder, som også betalrte en årlig avgift til eierne: '''Augustinius Christophersen''' 70 riksdaler, '''Clemmet Tostensen''' 60 riksdaler, '''Jacob Erichsen Grøtterud''' 40 riksdaler, '''Peder Larsen''' 30 riksdaler, '''Mons Christophersen''' 16 riksdaler og '''Rolf Gundersen''' 24 riksdaler - i alt 240 riksdaler. For dette betalte eierne en kvernskatt på 3 riksdaler 82 skilling. Hvert av kvernhusene besto av en sikte- og en sammalskvern, men det var bare i flomtiden at alle kvernene kunne være i drift , resten av året var det slik at «den halve deel gaaer alternativ formedelst Vandmangel». Kvernene ble taksert til en verdi av 3000 riksdaler. Gårdene hadde dessuten ~~skogm~~, både til husfornødnehet og til utsalg, og dessuten fire husmannsplasser.		Det priviligerte sagbruket var bortforpaktert til kjøpmann [[Malling, Hans (1748–1816)\|Hans Malling]] mot en årlig avgift på 200 riksdaler. De seks kvernene, som var skyldsatt separat for til sammen 7 <small>1/2</small> lispund, ble forpaktet bort til lokale bønder, som også betalrte en årlig avgift til eierne: '''Augustinius Christophersen''' 70 riksdaler, '''Clemmet Tostensen''' 60 riksdaler, '''Jacob Erichsen Grøtterud''' 40 riksdaler, '''Peder Larsen''' 30 riksdaler, '''Mons Christophersen''' 16 riksdaler og '''Rolf Gundersen''' 24 riksdaler - i alt 240 riksdaler. For dette betalte eierne en kvernskatt på 3 riksdaler 82 skilling. Hvert av kvernhusene besto av en sikte- og en sammalskvern, men det var bare i flomtiden at alle kvernene kunne være i drift - resten av året var det slik at «den halve deel gaaer alternativ formedelst Vandmangel». Kvernene ble taksert til en verdi av 3000 riksdaler. Gårdene hadde dessuten skog, både til husfornødnehet og til utsalg, og dessuten fire husmannsplasser.

	Det ble slått fast at «det var umuligt for Commissionen at kunde separere disse saasom samme 2de Matricul No fra umindelig Tiid have lagt under fælles brug». Madam Koth eide halvdelen av eiendommene, mens Peder Solberg og Hans Smeden eide en fjerdedel hver. Det samme gjaldt en tredjepart av MN 82 [[Bjørhus (Nedre Eiker)\|Bjørhus]], en fjerdepart av MN 115 [[Grøtterud (Nedre Eiker)\|Grøtterud]] og en fjerdepart av MN 116 [[Killingrud (Nedre Eiker)\|Killingrud]], som de var hjemlet etter et skjøte av 28/6-1793.		Det ble slått fast at «det var umuligt for Commissionen at kunde separere disse saasom samme 2de Matricul No fra umindelig Tiid have lagt under fælles brug». Madam Koth eide halvdelen av eiendommene, mens Peder Solberg og Hans Smeden eide en fjerdedel hver. Det samme gjaldt en tredjepart av MN 82 [[Bjørhus (Nedre Eiker)\|Bjørhus]], en fjerdepart av MN 115 [[Grøtterud (Nedre Eiker)\|Grøtterud]] og en fjerdepart av MN 116 [[Killingrud (Nedre Eiker)\|Killingrud]], som de var hjemlet etter et skjøte av 28/6-1793.