Solberg (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

Nils Steinar Våge: Fylkes- og kommunereforma

2020-03-03T12:16:56Z

Fylkes- og kommunereforma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2020 kl. 12:16
Linje 9:		Linje 9:
	\| ryddet =		\| ryddet =
	\| utskilt =		\| utskilt =
	\| sted = Skedsmokorset		\| sted = [[Skedsmokorset]]
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[~~Skedsmo~~]]		\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~ fylke]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 49		\| gnr = 49
	\| bnr = 1		\| bnr =
	\| areal =		\| areal =
	\| bruk =		\| bruk =
Linje 23:		Linje 23:
	{{thumb\|SOLBERG GÅRD.jpg\|Solberg gård\|Ukjent/MiA}}		{{thumb\|SOLBERG GÅRD.jpg\|Solberg gård\|Ukjent/MiA}}
	{{thumb\|SOLBERG TETTSTED.jpg\|Solberg tettsted\|Ukjent/MiA}}		{{thumb\|SOLBERG TETTSTED.jpg\|Solberg tettsted\|Ukjent/MiA}}
	'''[[Solberg (Skedsmo)\|Solberg]]''' (gårdsnummer 49) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[~~Skedsmo~~ kommune]].		'''[[Solberg (Skedsmo)\|Solberg]]''' (gårdsnummer 49) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]].

	==Navnet==		==Navnet==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:56:15Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:56
Linje 69:		Linje 69:
	*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.		*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Skedsmokorset]]		[[Kategori:Skedsmokorset]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]

Nils Steinar Våge: Korr

2019-10-10T06:57:34Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2019 kl. 06:57
Linje 37:		Linje 37:
	En [[Møller og kverner i Skedsmo\|bekkekvern]] lå ved [[Ringdalsbekken (Skedsmo)\|Ringdalsbekken]]. Den er nevnt i matrikkelen 1666, og der blir det oppgitt at det ble malt korn til husbruk.		En [[Møller og kverner i Skedsmo\|bekkekvern]] lå ved [[Ringdalsbekken (Skedsmo)\|Ringdalsbekken]]. Den er nevnt i matrikkelen 1666, og der blir det oppgitt at det ble malt korn til husbruk.

	Ved Ringdalsbekken lå også en [[Sagbruk i Skedsmo\|~~bekkesag~~]]. Denne oppgangssaga ble oppført i 1836 av Knud Jacobsen på Vestre Solberg, men en flom ødela sagbruket. Et nytt sagbruk med ett sagblad ble satt opp lenger nede i bekken av Poul Syversen på Østre Solberg. Her var vannfallet ubetydelig, og det kunne bare skjæres 16 tylfter bord i den årlige flomtida. I tillegg hadde Knud Jacobsen rett til å skjære fem tylfter årlig fordi han eide halve vannfallet. Hvor lenge sagbruket var i bruk, er usikkert.		Ved Ringdalsbekken lå også en [[Sagbruk i Skedsmo\|bygdesag]]. Denne oppgangssaga ble oppført i 1836 av Knud Jacobsen på Vestre Solberg, men en flom ødela sagbruket. Et nytt sagbruk med ett sagblad ble satt opp lenger nede i bekken av Poul Syversen på Østre Solberg. Her var vannfallet ubetydelig, og det kunne bare skjæres 16 tylfter bord i den årlige flomtida. I tillegg hadde Knud Jacobsen rett til å skjære fem tylfter årlig fordi han eide halve vannfallet. Hvor lenge sagbruket var i bruk, er usikkert.

	På 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte på Solberg. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 588-610.		På 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte på Solberg. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 588-610.

Nils Steinar Våge: Lenker

2019-07-04T05:11:29Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2019 kl. 05:11
Linje 35:		Linje 35:
	Solberg er oppført som [[fullgård]] i lensregnskapene 1577 og i [[Skattematrikkelen 1647]].		Solberg er oppført som [[fullgård]] i lensregnskapene 1577 og i [[Skattematrikkelen 1647]].

	En bekkekvern lå ved [[Ringdalsbekken (Skedsmo)\|Ringdalsbekken]]. Den er nevnt i matrikkelen 1666, og der blir det oppgitt at det ble malt korn til husbruk.		En [[Møller og kverner i Skedsmo\|bekkekvern]] lå ved [[Ringdalsbekken (Skedsmo)\|Ringdalsbekken]]. Den er nevnt i matrikkelen 1666, og der blir det oppgitt at det ble malt korn til husbruk.

	Ved Ringdalsbekken lå også en bekkesag. Denne oppgangssaga ble oppført i 1836 av Knud Jacobsen på Vestre Solberg, men en flom ødela sagbruket. Et nytt sagbruk med ett sagblad ble satt opp lenger nede i bekken av Poul Syversen på Østre Solberg. Her var vannfallet ubetydelig, og det kunne bare skjæres 16 tylfter bord i den årlige flomtida. I tillegg hadde Knud Jacobsen rett til å skjære fem tylfter årlig fordi han eide halve vannfallet. Hvor lenge sagbruket var i bruk, er usikkert.		Ved Ringdalsbekken lå også en [[Sagbruk i Skedsmo\|bekkesag]]. Denne oppgangssaga ble oppført i 1836 av Knud Jacobsen på Vestre Solberg, men en flom ødela sagbruket. Et nytt sagbruk med ett sagblad ble satt opp lenger nede i bekken av Poul Syversen på Østre Solberg. Her var vannfallet ubetydelig, og det kunne bare skjæres 16 tylfter bord i den årlige flomtida. I tillegg hadde Knud Jacobsen rett til å skjære fem tylfter årlig fordi han eide halve vannfallet. Hvor lenge sagbruket var i bruk, er usikkert.

	På 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte på Solberg. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 588-610.		På 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte på Solberg. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 588-610.
Linje 45:		Linje 45:
	I 1723 ble det sådd ei tønne blandkorn, 11 tønner havre og det ble høstet 48 lass høy. Besetningen var fire heater, 12 kyr, fire sauer og fire geiter.		I 1723 ble det sådd ei tønne blandkorn, 11 tønner havre og det ble høstet 48 lass høy. Besetningen var fire heater, 12 kyr, fire sauer og fire geiter.

	Paul Syversen anla hage på Østre Solberg i 1843 med epletrær og rips- og stikkelsbærbusker.		Paul Syversen anla [[Hagebruk i Skedsmo\|hage]] på Østre Solberg i 1843 med epletrær og rips- og stikkelsbærbusker.

	I Ringdalsbekken ble det tatt en del ørret.		I Ringdalsbekken ble det tatt en del ørret.

Nils Steinar Våge: Korr

2019-01-08T12:12:13Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2019 kl. 12:12
Linje 45:		Linje 45:
	I 1723 ble det sådd ei tønne blandkorn, 11 tønner havre og det ble høstet 48 lass høy. Besetningen var fire heater, 12 kyr, fire sauer og fire geiter.		I 1723 ble det sådd ei tønne blandkorn, 11 tønner havre og det ble høstet 48 lass høy. Besetningen var fire heater, 12 kyr, fire sauer og fire geiter.

	I 1843 ~~ble det anlagt hage~~ med epletrær og ~~bærbusker~~.		Paul Syversen anla hage på Østre Solberg i 1843 med epletrær og rips- og stikkelsbærbusker.

	I Ringdalsbekken ble det tatt en del ørret.		I Ringdalsbekken ble det tatt en del ørret.
Linje 72:		Linje 72:
	[[Kategori:Skedsmokorset]]		[[Kategori:Skedsmokorset]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Landbruk]]

Nils Steinar Våge: Korr

2018-11-13T11:22:06Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2018 kl. 11:22
Linje 2:		Linje 2:
	\| målform =		\| målform =
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = [[Solberg(Skedsmo\|Solberg]]		\| navn = [[Solberg (Skedsmo)\|Solberg]]
	\| bilde =		\| bilde =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =

Steinar Bunæs: Lagt inn foto.

2018-07-19T12:28:32Z

Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2018 kl. 12:28
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}
	{{thumb\|SOLBERG GÅRD.jpg\|Solberg gård\|Ukjent/MiA}}		{{thumb\|SOLBERG GÅRD.jpg\|Solberg gård\|Ukjent/MiA}}
			{{thumb\|SOLBERG TETTSTED.jpg\|Solberg tettsted\|Ukjent/MiA}}
	'''[[Solberg (Skedsmo)\|Solberg]]''' (gårdsnummer 49) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].		'''[[Solberg (Skedsmo)\|Solberg]]''' (gårdsnummer 49) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].

Steinar Bunæs: Lagt inn foto.

2018-07-19T12:26:59Z

Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2018 kl. 12:26
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
			{{thumb\|SOLBERG GÅRD.jpg\|Solberg gård\|Ukjent/MiA}}
	'''[[Solberg (Skedsmo)\|Solberg]]''' (gårdsnummer 49) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].		'''[[Solberg (Skedsmo)\|Solberg]]''' (gårdsnummer 49) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].

Nils Steinar Våge: Infoboks

2018-05-02T06:11:38Z

Infoboks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2018 kl. 06:11
Linje 1:		Linje 1:
			{{Infoboks gard
			\| målform =
			\| bgfarge =
			\| navn = [[Solberg(Skedsmo\|Solberg]]
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn =
			\| førstnevnt = 1390-åra
			\| ryddet =
			\| utskilt =
			\| sted = Skedsmokorset
			\| sokn =
			\| kommune = [[Skedsmo]]
			\| fylke = [[Akershus fylke]]
			\| gnr = 49
			\| bnr = 1
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type = Matrikkelgard
			\| gateadr =
			\| postnr =
			}}

	'''[[Solberg (Skedsmo)\|Solberg]]''' (gårdsnummer 49) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].		'''[[Solberg (Skedsmo)\|Solberg]]''' (gårdsnummer 49) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].

Nils Steinar Våge: Lenke

2018-03-13T08:54:00Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2018 kl. 08:54
Linje 9:		Linje 9:
	Sonne Solberg har fått innrisset sitt navn på en sølvlysestake i [[Skedsmo kirke]]. Han var lagrettemann i 1611.		Sonne Solberg har fått innrisset sitt navn på en sølvlysestake i [[Skedsmo kirke]]. Han var lagrettemann i 1611.

	Solberg er oppført som [[fullgård]] i lensregnskapene 1577 og i Skattematrikkelen 1647.		Solberg er oppført som [[fullgård]] i lensregnskapene 1577 og i [[Skattematrikkelen 1647]].

	En bekkekvern lå ved [[Ringdalsbekken (Skedsmo)\|Ringdalsbekken]]. Den er nevnt i matrikkelen 1666, og der blir det oppgitt at det ble malt korn til husbruk.		En bekkekvern lå ved [[Ringdalsbekken (Skedsmo)\|Ringdalsbekken]]. Den er nevnt i matrikkelen 1666, og der blir det oppgitt at det ble malt korn til husbruk.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2019 kl. 06:57
Linje 37:		Linje 37:
	En [[Møller og kverner i Skedsmo\|bekkekvern]] lå ved [[Ringdalsbekken (Skedsmo)\|Ringdalsbekken]]. Den er nevnt i matrikkelen 1666, og der blir det oppgitt at det ble malt korn til husbruk.		En [[Møller og kverner i Skedsmo\|bekkekvern]] lå ved [[Ringdalsbekken (Skedsmo)\|Ringdalsbekken]]. Den er nevnt i matrikkelen 1666, og der blir det oppgitt at det ble malt korn til husbruk.

	Ved Ringdalsbekken lå også en [[Sagbruk i Skedsmo\|~~bekkesag~~]]. Denne oppgangssaga ble oppført i 1836 av Knud Jacobsen på Vestre Solberg, men en flom ødela sagbruket. Et nytt sagbruk med ett sagblad ble satt opp lenger nede i bekken av Poul Syversen på Østre Solberg. Her var vannfallet ubetydelig, og det kunne bare skjæres 16 tylfter bord i den årlige flomtida. I tillegg hadde Knud Jacobsen rett til å skjære fem tylfter årlig fordi han eide halve vannfallet. Hvor lenge sagbruket var i bruk, er usikkert.		Ved Ringdalsbekken lå også en [[Sagbruk i Skedsmo\|bygdesag]]. Denne oppgangssaga ble oppført i 1836 av Knud Jacobsen på Vestre Solberg, men en flom ødela sagbruket. Et nytt sagbruk med ett sagblad ble satt opp lenger nede i bekken av Poul Syversen på Østre Solberg. Her var vannfallet ubetydelig, og det kunne bare skjæres 16 tylfter bord i den årlige flomtida. I tillegg hadde Knud Jacobsen rett til å skjære fem tylfter årlig fordi han eide halve vannfallet. Hvor lenge sagbruket var i bruk, er usikkert.

	På 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte på Solberg. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 588-610.		På 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte på Solberg. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 588-610.