Solbergbakken - Sideversjonshistorikk

MortenHV: Kategori:Solberg og Vestre Løkeberg

2022-02-18T16:48:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2022 kl. 16:48
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Hoppbakker]]		[[Kategori:Hoppbakker]]
	[[kategori:Bærum kommune]]		[[kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:~~Gjettum~~]]		[[Kategori:Solberg og Vestre Løkeberg]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}{{artikkelkoord\|59.9068205\|N\|10.5380297\|Ø}}		{{bm}}{{artikkelkoord\|59.9068205\|N\|10.5380297\|Ø}}

Kallrustad: F1

2018-01-23T07:50:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2018 kl. 07:50
Linje 3:		Linje 3:
	<onlyinclude>'''[[Solbergbakken]]''' var en hoppbakke i [[Solbergåsen (Bærum)\|Solbergåsen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. Den var Bærums og en av landets første permanente skibakker.		<onlyinclude>'''[[Solbergbakken]]''' var en hoppbakke i [[Solbergåsen (Bærum)\|Solbergåsen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. Den var Bærums og en av landets første permanente skibakker.

	[[Bærums Skiklub]] kjøpte grunnen av [[Solberg (gård i Bærum)\|Solberg]] ~~gård~~ for kr 5500 i 1901. Bakken ble påbegynt allerede 1886, og det første [[Solbergrennet]] ble holdt 12. februar 1888.		[[Bærums Skiklub]] kjøpte grunnen av gården [[Solberg (gård i Bærum)\|Solberg]] for kr 5500 i 1901. Bakken ble påbegynt allerede 1886, og det første [[Solbergrennet]] ble holdt 12. februar 1888.

	Bakken var de første årene verdens største, og [[Olaf Tandberg]]s bakkerekord fra 1900 på 35,5 meter var verdensrekord.</onlyinclude> Bakken ble utvidet første gang i 1917. Hovedlandsrennet i 1919 trakk nær 15 000 tilskuere med kong [[Haakon VII\|Haakon]], dronning [[Maud av Norge\|Maud]] og kronprins [[Olav V\|Olav]] i spissen. Mange av tilskuerne tok toget fra [[Oslo\|Kristiania]] til [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]] og spaserte resten av veien. Solbergrennet var lenge en stor, årlig begivenhet.		Bakken var de første årene verdens største, og [[Olaf Tandberg]]s bakkerekord fra 1900 på 35,5 meter var verdensrekord.</onlyinclude> Bakken ble utvidet første gang i 1917. Hovedlandsrennet i 1919 trakk nær 15 000 tilskuere med kong [[Haakon VII\|Haakon]], dronning [[Maud av Norge\|Maud]] og kronprins [[Olav V\|Olav]] i spissen. Mange av tilskuerne tok toget fra [[Oslo\|Kristiania]] til [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]] og spaserte resten av veien. Solbergrennet var lenge en stor, årlig begivenhet.
Linje 21:		Linje 21:
	[[kategori:Bærum kommune]]		[[kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Gjettum]]		[[Kategori:Gjettum]]
			{{F1}}
	{{bm}}{{artikkelkoord\|59.9068205\|N\|10.5380297\|Ø}}		{{bm}}{{artikkelkoord\|59.9068205\|N\|10.5380297\|Ø}}

MortenHV: til hoppbakker i Bærum

2018-01-22T19:49:17Z

<onlyinclude> til hoppbakker i Bærum

Cnyborg på 9. aug. 2017 kl. 07:46

2017-08-09T07:46:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2017 kl. 07:46
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|No-nb digibok 2010120606059 0709 1.jpg\|Solbergbakken i 1918, etter den første utvidelsen. Fra ''Norske skiløpere'', utgitt 1956.}}
			{{thumb\|No-nb digibok 2010120606059 0708 1.jpg\|Trippelhopp i Solbergbakken i 1905, ved [[Aage Træffen senior]], [[Aksel Refstad]] og [[August Christian Fjeld]]. Fra ''Norske skiløpere'', utgitt 1956}}
	'''[[Solbergbakken]]''' er en hoppbakke i [[Solbergåsen (Bærum)\|Solbergåsen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. Den var Bærums og en av landets første permanente skibakker.		'''[[Solbergbakken]]''' er en hoppbakke i [[Solbergåsen (Bærum)\|Solbergåsen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. Den var Bærums og en av landets første permanente skibakker.

Linje 8:		Linje 10:

	Det siste store Solbergrennet ble arrangert i forbindelse med skiklubbens 70-årsjubileum i 1955. Senere ble den hederskronte bakken igjen pionéranlegg med plastdekke (1977) og samlet hoppere fra hele Østlandet, men nye og større plastbakker ble mer populære, og siden 1992 har ikke Solbergbakken vært i bruk – verken sommer eller vinter.		Det siste store Solbergrennet ble arrangert i forbindelse med skiklubbens 70-årsjubileum i 1955. Senere ble den hederskronte bakken igjen pionéranlegg med plastdekke (1977) og samlet hoppere fra hele Østlandet, men nye og større plastbakker ble mer populære, og siden 1992 har ikke Solbergbakken vært i bruk – verken sommer eller vinter.

			<gallery widths=250 heights=250>
			Fil:No-nb digibok 2010120606059 0703 1.jpg\|Dobbelthopp i Solbergbakken i 1893, ved [[Edvard Lillehagen]] (t.v.) og [[Jonas Holmen]]. Innfelt på høyre side ser vi [[Kristoffer Ramstad]], første formann i Bærums Skibklub. Fra ''Norske skiløpere'', utgitt 1956.
			</gallery>

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg på 9. aug. 2017 kl. 07:43

2017-08-09T07:43:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2017 kl. 07:43
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Solbergbakken]]''' er en hoppbakke i [[Solbergåsen (Bærum)\|Solbergåsen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. Den var Bærums og en av landets første permanente skibakker.		'''[[Solbergbakken]]''' er en hoppbakke i [[Solbergåsen (Bærum)\|Solbergåsen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. Den var Bærums og en av landets første permanente skibakker.

	[[Bærums Skiklub]] kjøpte grunnen av [[Solberg (gård i Bærum)\|Solberg]] gård for kr 5500 i 1901. Bakken ble påbegynt allerede 1886, og det første Solbergrennet ble holdt 12. februar 1888.		[[Bærums Skiklub]] kjøpte grunnen av [[Solberg (gård i Bærum)\|Solberg]] gård for kr 5500 i 1901. Bakken ble påbegynt allerede 1886, og det første [[Solbergrennet]] ble holdt 12. februar 1888.

	Bakken var de første årene verdens største, og [[Olaf Tandberg]]s bakkerekord fra 1900 på 35,5 meter var verdensrekord. Bakken ble utvidet første gang i 1917. Hovedlandsrennet i 1919 trakk nær 15 000 tilskuere med kong [[Haakon VII\|Haakon]], dronning [[Maud av Norge\|Maud]] og kronprins [[Olav V\|Olav]] i spissen. Mange av tilskuerne tok toget fra [[Oslo\|Kristiania]] til [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]] og spaserte resten av veien. Solbergrennet var lenge en stor, årlig begivenhet.		Bakken var de første årene verdens største, og [[Olaf Tandberg]]s bakkerekord fra 1900 på 35,5 meter var verdensrekord. Bakken ble utvidet første gang i 1917. Hovedlandsrennet i 1919 trakk nær 15 000 tilskuere med kong [[Haakon VII\|Haakon]], dronning [[Maud av Norge\|Maud]] og kronprins [[Olav V\|Olav]] i spissen. Mange av tilskuerne tok toget fra [[Oslo\|Kristiania]] til [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]] og spaserte resten av veien. Solbergrennet var lenge en stor, årlig begivenhet.

Cnyborg på 9. aug. 2017 kl. 07:42

2017-08-09T07:42:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2017 kl. 07:42
Linje 1:		Linje 1:
	Solbergbakken, hoppbakke i Solbergåsen i Bærum; Bærums og en av landets første permanente skibakker.		'''[[Solbergbakken]]''' er en hoppbakke i [[Solbergåsen (Bærum)\|Solbergåsen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. Den var Bærums og en av landets første permanente skibakker.

	Bærums Skiklub kjøpte grunnen av Solberg gård for kr ~~5.500~~ i 1901. Bakken ble påbegynt allerede 1886, og det første Solbergrennet ble holdt 12. februar 1888.		[[Bærums Skiklub]] kjøpte grunnen av [[Solberg (gård i Bærum)\|Solberg]] gård for kr 5500 i 1901. Bakken ble påbegynt allerede 1886, og det første Solbergrennet ble holdt 12. februar 1888.

	Bakken var de første årene verdens største, og Olaf ~~Tandbergs~~ bakkerekord fra 1900 på 35,5 meter var verdensrekord. Bakken ble utvidet første gang i 1917. Hovedlandsrennet i 1919 trakk nær 15.000 tilskuere med kong Haakon, dronning Maud og kronprins Olav i spissen. Mange av tilskuerne tok toget fra Kristiania til Sandvika og spaserte resten av veien. Solbergrennet var lenge en stor, årlig begivenhet.		Bakken var de første årene verdens største, og [[Olaf Tandberg]]s bakkerekord fra 1900 på 35,5 meter var verdensrekord. Bakken ble utvidet første gang i 1917. Hovedlandsrennet i 1919 trakk nær 15 000 tilskuere med kong [[Haakon VII\|Haakon]], dronning [[Maud av Norge\|Maud]] og kronprins [[Olav V\|Olav]] i spissen. Mange av tilskuerne tok toget fra [[Oslo\|Kristiania]] til [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]] og spaserte resten av veien. Solbergrennet var lenge en stor, årlig begivenhet.

	Under Bærums Skiklubs 50 års jubileumsrenn i 1935 ble 50-meteren passert for første gang i Solbergbakken. Etter krigen var Solbergbakken lenge populær som treningsbakke – fra 1946 med flomlys, men kom siden i skyggen av Skuibakken som konkurransebakke.		Under Bærums Skiklubs 50 års jubileumsrenn i 1935 ble 50-meteren passert for første gang i Solbergbakken. Etter krigen var Solbergbakken lenge populær som treningsbakke – fra 1946 med flomlys, men kom siden i skyggen av [[Skuibakken]] som konkurransebakke.

	Det siste store Solbergrennet ble arrangert i forbindelse med skiklubbens 70-årsjubileum i 1955. Senere ble den hederskronte bakken igjen pionéranlegg med plastdekke (1977) og samlet hoppere fra hele Østlandet, men nye og større plastbakker ble mer populære, og siden 1992 har ikke Solbergbakken vært i bruk – verken sommer eller vinter.		Det siste store Solbergrennet ble arrangert i forbindelse med skiklubbens 70-årsjubileum i 1955. Senere ble den hederskronte bakken igjen pionéranlegg med plastdekke (1977) og samlet hoppere fra hele Østlandet, men nye og større plastbakker ble mer populære, og siden 1992 har ikke Solbergbakken vært i bruk – verken sommer eller vinter.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

			[[Kategori:Idrettsanlegg]]
			[[Kategori:Hoppbakker]]
			[[kategori:Bærum kommune]]
			{{bm}}{{artikkelkoord\|59.9068205\|N\|10.5380297\|Ø}}

Cnyborg: tekst fra AB-leksikon

2017-08-09T07:40:02Z

tekst fra AB-leksikon

Ny side

Solbergbakken, hoppbakke i Solbergåsen i Bærum; Bærums og en av landets første permanente skibakker.

Bærums Skiklub kjøpte grunnen av Solberg gård for kr 5.500 i 1901. Bakken ble påbegynt allerede 1886, og det første Solbergrennet ble holdt 12. februar 1888.

Bakken var de første årene verdens største, og Olaf Tandbergs bakkerekord fra 1900 på 35,5 meter var verdensrekord. Bakken ble utvidet første gang i 1917. Hovedlandsrennet i 1919 trakk nær 15.000 tilskuere med kong Haakon, dronning Maud og kronprins Olav i spissen. Mange av tilskuerne tok toget fra Kristiania til Sandvika og spaserte resten av veien. Solbergrennet var lenge en stor, årlig begivenhet.

Under Bærums Skiklubs 50 års jubileumsrenn i 1935 ble 50-meteren passert for første gang i Solbergbakken. Etter krigen var Solbergbakken lenge populær som treningsbakke – fra 1946 med flomlys, men kom siden i skyggen av Skuibakken som konkurransebakke.

Det siste store Solbergrennet ble arrangert i forbindelse med skiklubbens 70-årsjubileum i 1955. Senere ble den hederskronte bakken igjen pionéranlegg med plastdekke (1977) og samlet hoppere fra hele Østlandet, men nye og større plastbakker ble mer populære, og siden 1992 har ikke Solbergbakken vært i bruk – verken sommer eller vinter.

{{AB-leksikon}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2017 kl. 07:43
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Solbergbakken]]''' er en hoppbakke i [[Solbergåsen (Bærum)\|Solbergåsen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. Den var Bærums og en av landets første permanente skibakker.		'''[[Solbergbakken]]''' er en hoppbakke i [[Solbergåsen (Bærum)\|Solbergåsen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. Den var Bærums og en av landets første permanente skibakker.

	[[Bærums Skiklub]] kjøpte grunnen av [[Solberg (gård i Bærum)\|Solberg]] gård for kr 5500 i 1901. Bakken ble påbegynt allerede 1886, og det første Solbergrennet ble holdt 12. februar 1888.		[[Bærums Skiklub]] kjøpte grunnen av [[Solberg (gård i Bærum)\|Solberg]] gård for kr 5500 i 1901. Bakken ble påbegynt allerede 1886, og det første [[Solbergrennet]] ble holdt 12. februar 1888.

	Bakken var de første årene verdens største, og [[Olaf Tandberg]]s bakkerekord fra 1900 på 35,5 meter var verdensrekord. Bakken ble utvidet første gang i 1917. Hovedlandsrennet i 1919 trakk nær 15 000 tilskuere med kong [[Haakon VII\|Haakon]], dronning [[Maud av Norge\|Maud]] og kronprins [[Olav V\|Olav]] i spissen. Mange av tilskuerne tok toget fra [[Oslo\|Kristiania]] til [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]] og spaserte resten av veien. Solbergrennet var lenge en stor, årlig begivenhet.		Bakken var de første årene verdens største, og [[Olaf Tandberg]]s bakkerekord fra 1900 på 35,5 meter var verdensrekord. Bakken ble utvidet første gang i 1917. Hovedlandsrennet i 1919 trakk nær 15 000 tilskuere med kong [[Haakon VII\|Haakon]], dronning [[Maud av Norge\|Maud]] og kronprins [[Olav V\|Olav]] i spissen. Mange av tilskuerne tok toget fra [[Oslo\|Kristiania]] til [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]] og spaserte resten av veien. Solbergrennet var lenge en stor, årlig begivenhet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2018 kl. 19:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2010120606059 0709 1.jpg\|Solbergbakken i 1918, etter den første utvidelsen. Fra ''Norske skiløpere'', utgitt 1956.}}		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2010120606059 0709 1.jpg\|Solbergbakken i 1918, etter den første utvidelsen. Fra ''Norske skiløpere'', utgitt 1956.}}</onlyinclude>
	{{thumb\|No-nb digibok 2010120606059 0708 1.jpg\|Trippelhopp i Solbergbakken i 1905, ved [[Aage Træffen senior]], [[Aksel Refstad]] og [[August Christian Fjeld]]. Fra ''Norske skiløpere'', utgitt 1956}}		{{thumb\|No-nb digibok 2010120606059 0708 1.jpg\|Trippelhopp i Solbergbakken i 1905, ved [[Aage Træffen senior]], [[Aksel Refstad]] og [[August Christian Fjeld]]. Fra ''Norske skiløpere'', utgitt 1956}}
	'''[[Solbergbakken]]''' er en hoppbakke i [[Solbergåsen (Bærum)\|Solbergåsen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. Den var Bærums og en av landets første permanente skibakker.		<onlyinclude>'''[[Solbergbakken]]''' var en hoppbakke i [[Solbergåsen (Bærum)\|Solbergåsen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. Den var Bærums og en av landets første permanente skibakker.

	[[Bærums Skiklub]] kjøpte grunnen av [[Solberg (gård i Bærum)\|Solberg]] gård for kr 5500 i 1901. Bakken ble påbegynt allerede 1886, og det første [[Solbergrennet]] ble holdt 12. februar 1888.		[[Bærums Skiklub]] kjøpte grunnen av [[Solberg (gård i Bærum)\|Solberg]] gård for kr 5500 i 1901. Bakken ble påbegynt allerede 1886, og det første [[Solbergrennet]] ble holdt 12. februar 1888.

	Bakken var de første årene verdens største, og [[Olaf Tandberg]]s bakkerekord fra 1900 på 35,5 meter var verdensrekord. Bakken ble utvidet første gang i 1917. Hovedlandsrennet i 1919 trakk nær 15 000 tilskuere med kong [[Haakon VII\|Haakon]], dronning [[Maud av Norge\|Maud]] og kronprins [[Olav V\|Olav]] i spissen. Mange av tilskuerne tok toget fra [[Oslo\|Kristiania]] til [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]] og spaserte resten av veien. Solbergrennet var lenge en stor, årlig begivenhet.		Bakken var de første årene verdens største, og [[Olaf Tandberg]]s bakkerekord fra 1900 på 35,5 meter var verdensrekord.</onlyinclude> Bakken ble utvidet første gang i 1917. Hovedlandsrennet i 1919 trakk nær 15 000 tilskuere med kong [[Haakon VII\|Haakon]], dronning [[Maud av Norge\|Maud]] og kronprins [[Olav V\|Olav]] i spissen. Mange av tilskuerne tok toget fra [[Oslo\|Kristiania]] til [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]] og spaserte resten av veien. Solbergrennet var lenge en stor, årlig begivenhet.

	Under Bærums Skiklubs 50 års jubileumsrenn i 1935 ble 50-meteren passert for første gang i Solbergbakken. Etter krigen var Solbergbakken lenge populær som treningsbakke – fra 1946 med flomlys, men kom siden i skyggen av [[Skuibakken]] som konkurransebakke.		Under Bærums Skiklubs 50 års jubileumsrenn i 1935 ble 50-meteren passert for første gang i Solbergbakken. Etter krigen var Solbergbakken lenge populær som treningsbakke – fra 1946 med flomlys, men kom siden i skyggen av [[Skuibakken]] som konkurransebakke.

	Det siste store Solbergrennet ble arrangert i forbindelse med skiklubbens 70-årsjubileum i 1955. Senere ble den hederskronte bakken igjen pionéranlegg med plastdekke (1977) og samlet hoppere fra hele Østlandet, men nye og større plastbakker ble mer populære, og siden 1992 har ikke Solbergbakken vært i bruk – verken sommer eller vinter.		<onlyinclude>Det siste store Solbergrennet ble arrangert i forbindelse med skiklubbens 70-årsjubileum i 1955. Senere ble den hederskronte bakken igjen pionéranlegg med plastdekke (1977) og samlet hoppere fra hele Østlandet, men nye og større plastbakker ble mer populære, og siden 1992 har ikke Solbergbakken vært i bruk – verken sommer eller vinter.</onlyinclude>

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Hoppbakker]]		[[Kategori:Hoppbakker]]
	[[kategori:Bærum kommune]]		[[kategori:Bærum kommune]]
			[[Kategori:Gjettum]]
	{{bm}}{{artikkelkoord\|59.9068205\|N\|10.5380297\|Ø}}		{{bm}}{{artikkelkoord\|59.9068205\|N\|10.5380297\|Ø}}