Solheimsbrakka - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-30T07:51:21Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 07:51
Linje 11:		Linje 11:
	* Rolf Abrahamsen: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011081608157 ''Forsvar av Ofotbanen''], side 124-127, R. Abrahamsen, Narvik 1997		* Rolf Abrahamsen: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011081608157 ''Forsvar av Ofotbanen''], side 124-127, R. Abrahamsen, Narvik 1997
	{{Artikkelkoord\|68.4424\|N\|18.0534\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|68.4424\|N\|18.0534\|Ø}}
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Freda bygninger]]		[[Kategori:Freda bygninger]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1890-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1890-åra]]

Kallrustad: /* Eksterne lenker */

2021-04-26T06:35:46Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2021 kl. 06:35
Linje 8:		Linje 8:
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	* {{Kulturminne\|87652}}		* {{Kulturminne\|87652}}
	*[http://www.bjerkvikhistorie.no/dietl2.htm Bjerkvikhistorie: ~~1. mai~~]		*[http://www.bjerkvikhistorie.no/dietl2.htm Bjerkvikhistorie: General Dietls dagbok]
	* Rolf Abrahamsen: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011081608157 ''Forsvar av Ofotbanen''], side 124-127, R. Abrahamsen, Narvik 1997		* Rolf Abrahamsen: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011081608157 ''Forsvar av Ofotbanen''], side 124-127, R. Abrahamsen, Narvik 1997
	{{Artikkelkoord\|68.4424\|N\|18.0534\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|68.4424\|N\|18.0534\|Ø}}

Kallrustad: gjør om til ekstern lenke

2021-04-26T06:34:39Z

gjør om til ekstern lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2021 kl. 06:34
Linje 4:		Linje 4:
	Det ble i anleggsperioden bygget et tyvetalls like brakker ulike steder, hver med 24 sengeplasser. To arbeidslag samt en kokk bodde på brakka under anleggsperioden ved Ofotbanen. Solheimsbrakka ble bygget for arbeidene med en større jernbanefylling rett ved brakka som linjen i dag går på, samt tunnel, kanal og vanntunnel. Bygningen er vinkelformet og oppført med en meters tykk gråsteinsmur. Brakka ble etter anleggsperioden brukt som fritidsbolig for 25 personer, hvorav én kokk.		Det ble i anleggsperioden bygget et tyvetalls like brakker ulike steder, hver med 24 sengeplasser. To arbeidslag samt en kokk bodde på brakka under anleggsperioden ved Ofotbanen. Solheimsbrakka ble bygget for arbeidene med en større jernbanefylling rett ved brakka som linjen i dag går på, samt tunnel, kanal og vanntunnel. Bygningen er vinkelformet og oppført med en meters tykk gråsteinsmur. Brakka ble etter anleggsperioden brukt som fritidsbolig for 25 personer, hvorav én kokk.

	Generalløytnant [[Eduard Dietl]] brukte Solheimsbrakka som hovedkvarter for de tyske styrkene under [[slaget om Narvik]] fra [~~http://www.bjerkvikhistorie.no/dietl2.htm~~ 1. mai] til den [[10. juni]] [[1940]], og dette gjør brakka til en av de meste kjente av de tyvetalls steinbrakkene som ble satt opp. Bygningen er idag et [[kulturminne]], og den ble vedtaksfredet av [[Riksantikvaren]] 26. november 2002. Formålet med fredningen er å bevare en verdifull bygningshistorisk og jernbanehistorisk bygning fra anleggelsen av Ofotbanen.		Generalløytnant [[Eduard Dietl]] brukte Solheimsbrakka som hovedkvarter for de tyske styrkene under [[slaget om Narvik]] fra [[1. mai]] til den [[10. juni]] [[1940]], og dette gjør brakka til en av de meste kjente av de tyvetalls steinbrakkene som ble satt opp. Bygningen er idag et [[kulturminne]], og den ble vedtaksfredet av [[Riksantikvaren]] 26. november 2002. Formålet med fredningen er å bevare en verdifull bygningshistorisk og jernbanehistorisk bygning fra anleggelsen av Ofotbanen.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	* {{Kulturminne\|87652}}		* {{Kulturminne\|87652}}
			*[http://www.bjerkvikhistorie.no/dietl2.htm Bjerkvikhistorie: 1. mai]
	* Rolf Abrahamsen: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011081608157 ''Forsvar av Ofotbanen''], side 124-127, R. Abrahamsen, Narvik 1997		* Rolf Abrahamsen: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011081608157 ''Forsvar av Ofotbanen''], side 124-127, R. Abrahamsen, Narvik 1997
	{{Artikkelkoord\|68.4424\|N\|18.0534\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|68.4424\|N\|18.0534\|Ø}}

Esp1: Har endret 30. mai til 1. mai og lagt til lenke til kilde

2021-04-25T14:03:09Z

Har endret 30. mai til 1. mai og lagt til lenke til kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2021 kl. 14:03
Linje 4:		Linje 4:
	Det ble i anleggsperioden bygget et tyvetalls like brakker ulike steder, hver med 24 sengeplasser. To arbeidslag samt en kokk bodde på brakka under anleggsperioden ved Ofotbanen. Solheimsbrakka ble bygget for arbeidene med en større jernbanefylling rett ved brakka som linjen i dag går på, samt tunnel, kanal og vanntunnel. Bygningen er vinkelformet og oppført med en meters tykk gråsteinsmur. Brakka ble etter anleggsperioden brukt som fritidsbolig for 25 personer, hvorav én kokk.		Det ble i anleggsperioden bygget et tyvetalls like brakker ulike steder, hver med 24 sengeplasser. To arbeidslag samt en kokk bodde på brakka under anleggsperioden ved Ofotbanen. Solheimsbrakka ble bygget for arbeidene med en større jernbanefylling rett ved brakka som linjen i dag går på, samt tunnel, kanal og vanntunnel. Bygningen er vinkelformet og oppført med en meters tykk gråsteinsmur. Brakka ble etter anleggsperioden brukt som fritidsbolig for 25 personer, hvorav én kokk.

	Generalløytnant [[Eduard Dietl]] brukte Solheimsbrakka som hovedkvarter for de tyske styrkene under [[slaget om Narvik]] fra [~~[30~~. mai]] til den [[10. juni]] [[1940]], og dette gjør brakka til en av de meste kjente av de tyvetalls steinbrakkene som ble satt opp. Bygningen er idag et [[kulturminne]], og den ble vedtaksfredet av [[Riksantikvaren]] 26. november 2002. Formålet med fredningen er å bevare en verdifull bygningshistorisk og jernbanehistorisk bygning fra anleggelsen av Ofotbanen.		Generalløytnant [[Eduard Dietl]] brukte Solheimsbrakka som hovedkvarter for de tyske styrkene under [[slaget om Narvik]] fra [http://www.bjerkvikhistorie.no/dietl2.htm 1. mai] til den [[10. juni]] [[1940]], og dette gjør brakka til en av de meste kjente av de tyvetalls steinbrakkene som ble satt opp. Bygningen er idag et [[kulturminne]], og den ble vedtaksfredet av [[Riksantikvaren]] 26. november 2002. Formålet med fredningen er å bevare en verdifull bygningshistorisk og jernbanehistorisk bygning fra anleggelsen av Ofotbanen.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

PaulVIF på 25. apr. 2021 kl. 13:40

2021-04-25T13:40:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2021 kl. 13:40
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Solheimsbrakka]]''' er en tidligere anleggsbrakke ved [[Ofotbanen]] som ble bygd av stein i 1895 i forbindelse med anleggsarbeidet på jernbanelinjen. Den ligger 1,37 kilometer nordvest for [[Bjørnfjell stasjon]], i 498 meters høyde i [[Narvik kommune]].		'''[[Solheimsbrakka]]''' er en tidligere anleggsbrakke ved [[Ofotbanen]] som ble bygd av stein i 1895 i forbindelse med anleggsarbeidet på jernbanelinjen. Den ligger 1,37 kilometer nordvest for [[Bjørnfjell stasjon]], i 498 meters høyde i [[Narvik kommune]].

	Det ble i anleggsperioden bygget et tyvetalls like brakker ulike steder, hver med 24 sengeplasser. To arbeidslag samt en kokk bodde på brakka under anleggsperioden ved Ofotbanen. Solheimsbrakka ble bygget for arbeidene med en større jernbanefylling rett ved brakka som linjen i dag går på, samt tunnel, kanal og vanntunnel. Bygningen er vinkelformet og oppført med en meters tykk gråsteinsmur.		Det ble i anleggsperioden bygget et tyvetalls like brakker ulike steder, hver med 24 sengeplasser. To arbeidslag samt en kokk bodde på brakka under anleggsperioden ved Ofotbanen. Solheimsbrakka ble bygget for arbeidene med en større jernbanefylling rett ved brakka som linjen i dag går på, samt tunnel, kanal og vanntunnel. Bygningen er vinkelformet og oppført med en meters tykk gråsteinsmur. Brakka ble etter anleggsperioden brukt som fritidsbolig for 25 personer, hvorav én kokk.

	Generalløytnant [[Eduard Dietl]] brukte Solheimsbrakka som hovedkvarter for de tyske styrkene under [[slaget om Narvik]] fra 25. ~~april~~ til den [[10. juni]] [[1940]], og dette gjør brakka til en av de meste kjente av de tyvetalls steinbrakkene som ble satt opp. Bygningen er idag et [[kulturminne]], og den ble vedtaksfredet av [[Riksantikvaren]] 26. november 2002. Formålet med fredningen er å bevare en verdifull bygningshistorisk og jernbanehistorisk bygning fra anleggelsen av Ofotbanen.		Generalløytnant [[Eduard Dietl]] brukte Solheimsbrakka som hovedkvarter for de tyske styrkene under [[slaget om Narvik]] fra [[30. mai]] til den [[10. juni]] [[1940]], og dette gjør brakka til en av de meste kjente av de tyvetalls steinbrakkene som ble satt opp. Bygningen er idag et [[kulturminne]], og den ble vedtaksfredet av [[Riksantikvaren]] 26. november 2002. Formålet med fredningen er å bevare en verdifull bygningshistorisk og jernbanehistorisk bygning fra anleggelsen av Ofotbanen.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
Linje 12:		Linje 12:
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Freda bygninger]]		[[Kategori:Freda bygninger]]
	[[Kategori:Bygninger fra ~~1900~~-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1890-åra]]
	[[Kategori:Wehrmacht]]		[[Kategori:Wehrmacht]]
	[[Kategori:Ofotbanen]]		[[Kategori:Ofotbanen]]
	[[Kategori:Narvik kommune]]		[[Kategori:Narvik kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Esp1: Har endret dato fra 30. mai til 25. april.

2021-04-25T09:34:12Z

Har endret dato fra 30. mai til 25. april.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2021 kl. 09:34
Linje 4:		Linje 4:
	Det ble i anleggsperioden bygget et tyvetalls like brakker ulike steder, hver med 24 sengeplasser. To arbeidslag samt en kokk bodde på brakka under anleggsperioden ved Ofotbanen. Solheimsbrakka ble bygget for arbeidene med en større jernbanefylling rett ved brakka som linjen i dag går på, samt tunnel, kanal og vanntunnel. Bygningen er vinkelformet og oppført med en meters tykk gråsteinsmur.		Det ble i anleggsperioden bygget et tyvetalls like brakker ulike steder, hver med 24 sengeplasser. To arbeidslag samt en kokk bodde på brakka under anleggsperioden ved Ofotbanen. Solheimsbrakka ble bygget for arbeidene med en større jernbanefylling rett ved brakka som linjen i dag går på, samt tunnel, kanal og vanntunnel. Bygningen er vinkelformet og oppført med en meters tykk gråsteinsmur.

	Generalløytnant [[Eduard Dietl]] brukte Solheimsbrakka som hovedkvarter for de tyske styrkene under [[slaget om Narvik]] fra ~~[[30~~. ~~mai]]~~ til den [[10. juni]] [[1940]], og dette gjør brakka til en av de meste kjente av de tyvetalls steinbrakkene som ble satt opp. Bygningen er idag et [[kulturminne]], og den ble vedtaksfredet av [[Riksantikvaren]] 26. november 2002. Formålet med fredningen er å bevare en verdifull bygningshistorisk og jernbanehistorisk bygning fra anleggelsen av Ofotbanen.		Generalløytnant [[Eduard Dietl]] brukte Solheimsbrakka som hovedkvarter for de tyske styrkene under [[slaget om Narvik]] fra 25. april til den [[10. juni]] [[1940]], og dette gjør brakka til en av de meste kjente av de tyvetalls steinbrakkene som ble satt opp. Bygningen er idag et [[kulturminne]], og den ble vedtaksfredet av [[Riksantikvaren]] 26. november 2002. Formålet med fredningen er å bevare en verdifull bygningshistorisk og jernbanehistorisk bygning fra anleggelsen av Ofotbanen.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Esp1: Har fjernet setningen: "Brakka ble etter anleggsperioden brukt som fritidsbolig for 25 personer, hvorav én kokk."

2021-04-25T09:33:15Z

Har fjernet setningen: "Brakka ble etter anleggsperioden brukt som fritidsbolig for 25 personer, hvorav én kokk."

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2021 kl. 09:33
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Solheimsbrakka]]''' er en tidligere anleggsbrakke ved [[Ofotbanen]] som ble bygd av stein i 1895 i forbindelse med anleggsarbeidet på jernbanelinjen. Den ligger 1,37 kilometer nordvest for [[Bjørnfjell stasjon]], i 498 meters høyde i [[Narvik kommune]].		'''[[Solheimsbrakka]]''' er en tidligere anleggsbrakke ved [[Ofotbanen]] som ble bygd av stein i 1895 i forbindelse med anleggsarbeidet på jernbanelinjen. Den ligger 1,37 kilometer nordvest for [[Bjørnfjell stasjon]], i 498 meters høyde i [[Narvik kommune]].

	Det ble i anleggsperioden bygget et tyvetalls like brakker ulike steder, hver med 24 sengeplasser. To arbeidslag samt en kokk bodde på brakka under anleggsperioden ved Ofotbanen. Solheimsbrakka ble bygget for arbeidene med en større jernbanefylling rett ved brakka som linjen i dag går på, samt tunnel, kanal og vanntunnel. Bygningen er vinkelformet og oppført med en meters tykk gråsteinsmur~~. Brakka ble etter anleggsperioden brukt som fritidsbolig for 25 personer, hvorav én kokk~~.		Det ble i anleggsperioden bygget et tyvetalls like brakker ulike steder, hver med 24 sengeplasser. To arbeidslag samt en kokk bodde på brakka under anleggsperioden ved Ofotbanen. Solheimsbrakka ble bygget for arbeidene med en større jernbanefylling rett ved brakka som linjen i dag går på, samt tunnel, kanal og vanntunnel. Bygningen er vinkelformet og oppført med en meters tykk gråsteinsmur.

	Generalløytnant [[Eduard Dietl]] brukte Solheimsbrakka som hovedkvarter for de tyske styrkene under [[slaget om Narvik]] fra [[30. mai]] til den [[10. juni]] [[1940]], og dette gjør brakka til en av de meste kjente av de tyvetalls steinbrakkene som ble satt opp. Bygningen er idag et [[kulturminne]], og den ble vedtaksfredet av [[Riksantikvaren]] 26. november 2002. Formålet med fredningen er å bevare en verdifull bygningshistorisk og jernbanehistorisk bygning fra anleggelsen av Ofotbanen.		Generalløytnant [[Eduard Dietl]] brukte Solheimsbrakka som hovedkvarter for de tyske styrkene under [[slaget om Narvik]] fra [[30. mai]] til den [[10. juni]] [[1940]], og dette gjør brakka til en av de meste kjente av de tyvetalls steinbrakkene som ble satt opp. Bygningen er idag et [[kulturminne]], og den ble vedtaksfredet av [[Riksantikvaren]] 26. november 2002. Formålet med fredningen er å bevare en verdifull bygningshistorisk og jernbanehistorisk bygning fra anleggelsen av Ofotbanen.

Esp1: Har satt inn: To arbeidslag samt en kokk bodde på brakka under anleggsperioden ved Ofotbanen.

2021-04-25T09:32:33Z

Har satt inn: To arbeidslag samt en kokk bodde på brakka under anleggsperioden ved Ofotbanen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2021 kl. 09:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Solheimsbrakka.jpg\|Solheimsbrakka\|Ukjent\|1942}}		{{thumb\|Solheimsbrakka.jpg\|Solheimsbrakka\|Ukjent\|1942}}
	'''[[Solheimsbrakka]]''' er en tidligere anleggsbrakke ved [[Ofotbanen]] som ble bygd av stein i ~~1902~~ i forbindelse med anleggsarbeidet på jernbanelinjen. Den ligger 1,37 kilometer nordvest for [[Bjørnfjell stasjon]], i 498 meters høyde i [[Narvik kommune]].		'''[[Solheimsbrakka]]''' er en tidligere anleggsbrakke ved [[Ofotbanen]] som ble bygd av stein i 1895 i forbindelse med anleggsarbeidet på jernbanelinjen. Den ligger 1,37 kilometer nordvest for [[Bjørnfjell stasjon]], i 498 meters høyde i [[Narvik kommune]].

	Det ble i anleggsperioden bygget et tyvetalls like brakker ulike steder, hver med 24 sengeplasser. Solheimsbrakka ble bygget for arbeidene med en større jernbanefylling rett ved brakka som linjen i dag går på, samt tunnel, kanal og vanntunnel. Bygningen er vinkelformet og oppført med en meters tykk gråsteinsmur. Brakka ble etter anleggsperioden brukt som fritidsbolig for 25 personer, hvorav én kokk.		Det ble i anleggsperioden bygget et tyvetalls like brakker ulike steder, hver med 24 sengeplasser. To arbeidslag samt en kokk bodde på brakka under anleggsperioden ved Ofotbanen. Solheimsbrakka ble bygget for arbeidene med en større jernbanefylling rett ved brakka som linjen i dag går på, samt tunnel, kanal og vanntunnel. Bygningen er vinkelformet og oppført med en meters tykk gråsteinsmur. Brakka ble etter anleggsperioden brukt som fritidsbolig for 25 personer, hvorav én kokk.

	Generalløytnant [[Eduard Dietl]] brukte Solheimsbrakka som hovedkvarter for de tyske styrkene under [[slaget om Narvik]] fra [[30. mai]] til den [[10. juni]] [[1940]], og dette gjør brakka til en av de meste kjente av de tyvetalls steinbrakkene som ble satt opp. Bygningen er idag et [[kulturminne]], og den ble vedtaksfredet av [[Riksantikvaren]] 26. november 2002. Formålet med fredningen er å bevare en verdifull bygningshistorisk og jernbanehistorisk bygning fra anleggelsen av Ofotbanen.		Generalløytnant [[Eduard Dietl]] brukte Solheimsbrakka som hovedkvarter for de tyske styrkene under [[slaget om Narvik]] fra [[30. mai]] til den [[10. juni]] [[1940]], og dette gjør brakka til en av de meste kjente av de tyvetalls steinbrakkene som ble satt opp. Bygningen er idag et [[kulturminne]], og den ble vedtaksfredet av [[Riksantikvaren]] 26. november 2002. Formålet med fredningen er å bevare en verdifull bygningshistorisk og jernbanehistorisk bygning fra anleggelsen av Ofotbanen.

PaulVIF på 23. mar. 2019 kl. 07:20

2019-03-23T07:20:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2019 kl. 07:20
Linje 9:		Linje 9:
	* {{Kulturminne\|87652}}		* {{Kulturminne\|87652}}
	* Rolf Abrahamsen: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011081608157 ''Forsvar av Ofotbanen''], side 124-127, R. Abrahamsen, Narvik 1997		* Rolf Abrahamsen: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011081608157 ''Forsvar av Ofotbanen''], side 124-127, R. Abrahamsen, Narvik 1997
			{{Artikkelkoord\|68.4424\|N\|18.0534\|Ø}}
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Freda bygninger]]		[[Kategori:Freda bygninger]]

PaulVIF: {{bm}}

2018-11-20T13:40:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2018 kl. 13:40
Linje 16:		Linje 16:
	[[Kategori:Ofotbanen]]		[[Kategori:Ofotbanen]]
	[[Kategori:Narvik kommune]]		[[Kategori:Narvik kommune]]
			{{bm}}