Solveig Bergslien - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 8. mar. 2023 kl. 10:13

2023-03-08T10:13:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2023 kl. 10:13
Linje 6:		Linje 6:

	Hun døde i arresten i [[Gestapo\|Gestapos]] torturceller i kjelleren på [[Solvang aldershjem]] ([[Eiganesveien (Stavanger)\|Eiganesveien]] 17) natt til 25. november 1943, kun 24 år gammel. Om det var selvmord eller tortur finnes det motstridende kilder til.<ref>Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 174-175, 472, 577. ISBN 978-82-03-26751-2</ref> <ref>Omdal, Sven Egil: ''Kvinnen som lurte Gestapo.'' Stavanger Aftenblad, 20.08.2004, forsiden, Plussartikkel s. 10-16. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_20040820_112_191_1}}</ref> </onlyinclude>		Hun døde i arresten i [[Gestapo\|Gestapos]] torturceller i kjelleren på [[Solvang aldershjem]] ([[Eiganesveien (Stavanger)\|Eiganesveien]] 17) natt til 25. november 1943, kun 24 år gammel. Om det var selvmord eller tortur finnes det motstridende kilder til.<ref>Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 174-175, 472, 577. ISBN 978-82-03-26751-2</ref> <ref>Omdal, Sven Egil: ''Kvinnen som lurte Gestapo.'' Stavanger Aftenblad, 20.08.2004, forsiden, Plussartikkel s. 10-16. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_20040820_112_191_1}}</ref> </onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==

Cnyborg: /* Ettermæle */

2023-03-08T08:33:14Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2023 kl. 08:33
Linje 86:		Linje 86:
	* På [[Ullandhaug]] i [[Stavanger]] ligger gata som er oppkalt etter henne: [[Solveig Bergsliens gate (Stavanger)\|Solveig Bergsliens gate]], like ved [[Otto Olsens gate (Stavanger)\|Otto Olsens gate]].		* På [[Ullandhaug]] i [[Stavanger]] ligger gata som er oppkalt etter henne: [[Solveig Bergsliens gate (Stavanger)\|Solveig Bergsliens gate]], like ved [[Otto Olsens gate (Stavanger)\|Otto Olsens gate]].

	* Speiderne har reist en bauta på [[Eiganes ~~Gravlund~~]] i [[Stavanger]] og ved den blir det markert hver 17. mai. Innskriften på bautaen er ''«Solveig Bergslien 4-1-1919. Hun døde for sitt land 25-11-1943. Reist av speidere»''.		* Speiderne har reist en bauta på [[Eiganes gravlund]] i [[Stavanger]] og ved den blir det markert hver 17. mai. Innskriften på bautaen er ''«Solveig Bergslien 4-1-1919. Hun døde for sitt land 25-11-1943. Reist av speidere»''.

	* Bergsliens venninner har hatt tradisjon for å samles ved gravstøtten hvert år på bursdagen hennes den 4. januar.		* Bergsliens venninner har hatt tradisjon for å samles ved gravstøtten hvert år på bursdagen hennes den 4. januar.
Linje 96:		Linje 96:
	* Veteranene i [[Vesterlen Speiderkrets]] markerte 100 årjubileum for Solveig Bergslien, fredag 4. januar 2019. Seremonien startet kl 12.30 4. januar 2019 på [[Eiganes kirkegård]] (inngang ved Skipper Worse/Ledaal), for deretter å fortsette med enkel lunsj på [[Skipper Worse]].		* Veteranene i [[Vesterlen Speiderkrets]] markerte 100 årjubileum for Solveig Bergslien, fredag 4. januar 2019. Seremonien startet kl 12.30 4. januar 2019 på [[Eiganes kirkegård]] (inngang ved Skipper Worse/Ledaal), for deretter å fortsette med enkel lunsj på [[Skipper Worse]].

	* Det er en pågående diskusjon om Bergslien fortjener en egen bauta i Stavanger. Så langt (2021) har det ikke blitt en realitet. <ref>Brandslet, Steinar: ''Joda, Karlsen lever.'' Stavanger Aftenblad, tirsdag 4. januar 2005, s. 24. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_20050104_113_2_1}}</ref>		* Det er en pågående diskusjon om Bergslien fortjener en egen bauta i Stavanger. Så langt (2021) har det ikke blitt en realitet. <ref>Brandslet, Steinar: ''Joda, Karlsen lever.'' Stavanger Aftenblad, tirsdag 4. januar 2005, s. 24. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_20050104_113_2_1}}</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg på 8. mar. 2023 kl. 08:30

2023-03-08T08:30:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2023 kl. 08:30
Linje 84:		Linje 84:
	* [[Bergslienfallet]], et ca. 2 kilometer langt isfall sørvest i [[Heimefrontfjella]] på [[Dronning Maud Land]] i [[Antarktis]] er oppkalt etter henne.		* [[Bergslienfallet]], et ca. 2 kilometer langt isfall sørvest i [[Heimefrontfjella]] på [[Dronning Maud Land]] i [[Antarktis]] er oppkalt etter henne.

	* På [[Ullandhaug]] i [[Stavanger]] ligger gata som er oppkalt etter henne: ~~«Solveig~~ Bergsliens ~~gate»~~, like ved ~~«Otto~~ Olsens ~~gate»~~.		* På [[Ullandhaug]] i [[Stavanger]] ligger gata som er oppkalt etter henne: [[Solveig Bergsliens gate (Stavanger)\|Solveig Bergsliens gate]], like ved [[Otto Olsens gate (Stavanger)\|Otto Olsens gate]].

	* Speiderne har reist en bauta på [[Eiganes Gravlund]] i [[Stavanger]] og ved den blir det markert hver 17. mai. Innskriften på bautaen er ''«Solveig Bergslien 4-1-1919. Hun døde for sitt land 25-11-1943. Reist av speidere»''.		* Speiderne har reist en bauta på [[Eiganes Gravlund]] i [[Stavanger]] og ved den blir det markert hver 17. mai. Innskriften på bautaen er ''«Solveig Bergslien 4-1-1919. Hun døde for sitt land 25-11-1943. Reist av speidere»''.

PaulVIF på 28. des. 2022 kl. 16:35

2022-12-28T16:35:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2022 kl. 16:35
Linje 167:		Linje 167:
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[kategori:Motstandsfolk]]		[[kategori:Motstandsfolk]]
			[[Kategori:Krigsmedaljen]]
	[[kategori:Falne under andre verdenskrig]]		[[kategori:Falne under andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Speiderbevegelsen]]		[[Kategori:Speiderbevegelsen]]
	{{KL}}		{{KL}}
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: hbr

2022-06-16T08:58:11Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2022 kl. 08:58
Linje 105:		Linje 105:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	* [https://digitaltmuseum.no/011022716927/bauta-over-solveig-bergslien ''Bauta over Solveig Bergslien.''] Digitalmuseum.no.		* {{Hbr1-1\|pc00000004610165\|Solveig Bergslien}}.
			* [https://digitaltmuseum.no/011022716927/bauta-over-solveig-bergslien ''Bauta over Solveig Bergslien.''] Digitalmuseum.no.

	* [https://stadnamn.npolar.no/Bergslienfallet/Dronning_Maud_Land/48fbfba9-18a8-53be-a129-97ec300d2d46 Bergslienfallet på polar.no]. Besøkt 23.01.2021.		* [https://stadnamn.npolar.no/Bergslienfallet/Dronning_Maud_Land/48fbfba9-18a8-53be-a129-97ec300d2d46 Bergslienfallet på polar.no]. Besøkt 23.01.2021.

Cnyborg: lenkeretting

2022-06-16T08:57:04Z

lenkeretting

EvaRogneflåten: /* Kilder og litteratur */

2021-08-24T09:22:08Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2021 kl. 09:22
Linje 139:		Linje 139:
	* Omdal, Sven Egil: ''Avsnitt falt ut fra Bergslien-artikkel.'' Stavanger Aftenblad, 21.08.2004, s. 23. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_20040821_112_192_1}}		* Omdal, Sven Egil: ''Avsnitt falt ut fra Bergslien-artikkel.'' Stavanger Aftenblad, 21.08.2004, s. 23. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_20040821_112_192_1}}

	* Omdal, Sven Egil: ''Gestapokjelleren - aldershjemmet som ble fryktens hus.'' Kolofon, 2016. ISBN 9788230015339.		* Omdal, Sven Egil: ''Gestapokjelleren - aldershjemmet som ble fryktens hus.'' Kolofon, 2016. ISBN 9788230015339. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021012807578}}.

	* Omdal, Sven Egil: ''Kvinnen som lurte Gestapo.'' Stavanger Aftenblad, 20.08.2004, forsiden, Plussartikkel s. 10-16. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_20040820_112_191_1}}		* Omdal, Sven Egil: ''Kvinnen som lurte Gestapo.'' Stavanger Aftenblad, 20.08.2004, forsiden, Plussartikkel s. 10-16. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_20040820_112_191_1}}

PaulVIF: /* Ulike versjoner av dødsårsak */

2021-02-08T12:49:06Z

Ulike versjoner av dødsårsak

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2021 kl. 12:49
Linje 58:		Linje 58:
	[[Stavanger Aftenblad]] søkte i 2004 om innsyn i arkivet etter [[Den rettsmedisinske kommisjon]], men fikk det ikke innvilga da.		[[Stavanger Aftenblad]] søkte i 2004 om innsyn i arkivet etter [[Den rettsmedisinske kommisjon]], men fikk det ikke innvilga da.

	Andre rykter gikk ut på at Solveig Bergslien skal ha blitt torturert ihjel av den beryktede SS-Hauptscharführer [[Arnold Hölscher~~\|Arnold Höllscher~~]]. Familien fikk se henne, og de mente at hun ikke hadde synlige spor etter tortur. <ref>Omdal, Sven Egil: ''Kvinnen som lurte Gestapo.'' Stavanger Aftenblad, 20.08.2004, forsiden, Plussartikkel s. 10-16. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_20040820_112_191_1}}</ref>		Andre rykter gikk ut på at Solveig Bergslien skal ha blitt torturert ihjel av den beryktede SS-Hauptscharführer [[Arnold Hölscher]]. Familien fikk se henne, og de mente at hun ikke hadde synlige spor etter tortur. <ref>Omdal, Sven Egil: ''Kvinnen som lurte Gestapo.'' Stavanger Aftenblad, 20.08.2004, forsiden, Plussartikkel s. 10-16. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_20040820_112_191_1}}</ref>

	== Begravelse og protest ==		== Begravelse og protest ==

EvaRogneflåten på 8. feb. 2021 kl. 11:04

2021-02-08T11:04:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2021 kl. 11:04
Linje 58:		Linje 58:
	[[Stavanger Aftenblad]] søkte i 2004 om innsyn i arkivet etter [[Den rettsmedisinske kommisjon]], men fikk det ikke innvilga da.		[[Stavanger Aftenblad]] søkte i 2004 om innsyn i arkivet etter [[Den rettsmedisinske kommisjon]], men fikk det ikke innvilga da.

	Andre rykter gikk ut på at Solveig Bergslien skal ha blitt torturert ihjel av den beryktede SS-Hauptscharführer [[Arnold Höllscher]]. Familien fikk se henne, og de mente at hun ikke hadde synlige spor etter tortur. <ref>Omdal, Sven Egil: ''Kvinnen som lurte Gestapo.'' Stavanger Aftenblad, 20.08.2004, forsiden, Plussartikkel s. 10-16. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_20040820_112_191_1}}</ref>		Andre rykter gikk ut på at Solveig Bergslien skal ha blitt torturert ihjel av den beryktede SS-Hauptscharführer [[Arnold Hölscher\|Arnold Höllscher]]. Familien fikk se henne, og de mente at hun ikke hadde synlige spor etter tortur. <ref>Omdal, Sven Egil: ''Kvinnen som lurte Gestapo.'' Stavanger Aftenblad, 20.08.2004, forsiden, Plussartikkel s. 10-16. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_20040820_112_191_1}}</ref>

	== Begravelse og protest ==		== Begravelse og protest ==

PaulVIF på 3. feb. 2021 kl. 17:26

2021-02-03T17:26:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2021 kl. 17:26
Linje 2:		Linje 2:
	[[Fil:Solveig Bergslien Krigsmedaljen post mortem til Jon Førre og Solveig Bergslien Rogaland, 06.12.1948, forsida..png\|miniatyr\|Solveig Bergslien fikk [[krigsmedaljen]] post mortem. Avisklipp fra forsida av avisa ''Rogaland'', 06. desember 1948. ]]		[[Fil:Solveig Bergslien Krigsmedaljen post mortem til Jon Førre og Solveig Bergslien Rogaland, 06.12.1948, forsida..png\|miniatyr\|Solveig Bergslien fikk [[krigsmedaljen]] post mortem. Avisklipp fra forsida av avisa ''Rogaland'', 06. desember 1948. ]]
	[[Fil:Solveig Bergslien og Otto Olsen Faksimile fra Holst, Per Asbjørn Patrioten illegal avis i 1942 P.A. Holst, 1995, s. 47 ISBN 8299352002.png\|miniatyr\|Solveig Bergslien og Otto Olsen. Bilder fra Per Asbjørn Holsts bok ''Patrioten, illegal avis i 1942''.]]		[[Fil:Solveig Bergslien og Otto Olsen Faksimile fra Holst, Per Asbjørn Patrioten illegal avis i 1942 P.A. Holst, 1995, s. 47 ISBN 8299352002.png\|miniatyr\|Solveig Bergslien og Otto Olsen. Bilder fra Per Asbjørn Holsts bok ''Patrioten, illegal avis i 1942''.]]
			{{thumb\|Solvang Stavanger.png\|[[Solvang aldershjem]] som nyoppført, flaggstangen er under maling til høyre.\|[[Gard Paulsen]]/[[Stavanger Byarkiv]]\|1937}}
	<onlyinclude>'''[[Solveig Bergslien]]''' (født 4. januar 1919 i [[Stavanger]], død 25. november 1943 samme sted) var speider, sekretær, stenograf, radiooperatør og motstandskvinne.		<onlyinclude>'''[[Solveig Bergslien]]''' (født 4. januar 1919 i [[Stavanger]], død 25. november 1943 samme sted) var speider, sekretær, stenograf, radiooperatør og motstandskvinne.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2022 kl. 08:57
Linje 5:		Linje 5:
	<onlyinclude>'''[[Solveig Bergslien]]''' (født 4. januar 1919 i [[Stavanger]], død 25. november 1943 samme sted) var speider, sekretær, stenograf, radiooperatør og motstandskvinne.		<onlyinclude>'''[[Solveig Bergslien]]''' (født 4. januar 1919 i [[Stavanger]], død 25. november 1943 samme sted) var speider, sekretær, stenograf, radiooperatør og motstandskvinne.

	Hun døde i arresten i [[Gestapo\|Gestapos]] torturceller i kjelleren på [[Solvang aldershjem]] ([[Eiganesveien]] 17) natt til 25. november 1943, kun 24 år gammel. Om det var selvmord eller tortur finnes det motstridende kilder til.<ref>Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 174-175, 472, 577. ISBN 978-82-03-26751-2</ref> <ref>Omdal, Sven Egil: ''Kvinnen som lurte Gestapo.'' Stavanger Aftenblad, 20.08.2004, forsiden, Plussartikkel s. 10-16. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_20040820_112_191_1}}</ref> </onlyinclude>		Hun døde i arresten i [[Gestapo\|Gestapos]] torturceller i kjelleren på [[Solvang aldershjem]] ([[Eiganesveien (Stavanger)\|Eiganesveien]] 17) natt til 25. november 1943, kun 24 år gammel. Om det var selvmord eller tortur finnes det motstridende kilder til.<ref>Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 174-175, 472, 577. ISBN 978-82-03-26751-2</ref> <ref>Omdal, Sven Egil: ''Kvinnen som lurte Gestapo.'' Stavanger Aftenblad, 20.08.2004, forsiden, Plussartikkel s. 10-16. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_20040820_112_191_1}}</ref> </onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==

	Hun var datter av [[Hilmar Bergslien]] (f. 1890 i [[Jelsa]], d. 25.09.1930) og [[Dagny Bergslien\|Dagny f. Olsen]] (f. 1892, d. 03.07.1982, [[Stavanger]]). Foreldrene gifta seg 1. november 1917 og bodde i [[Vålandsgate]] 74 i [[Stavanger]] med sine fire barn; Solveig (døpt 2. mars 1919 i [[Stavanger domkirke]]) og hennes tre yngre søsken [[Reidar Bergslien\|Reidar]] (f. 26.10.1920, d. 17.03.2016), [[Aslaug Bergslien Olsen\|Aslaug]] (f. 1923?, giftet seg med politikonstabel [[Jakob Nygaard Olsen]] i 1946) og [[Odd Bergslien\|Odd]] (f. 1926, d. 1994, gift med Inger Johanne).		Hun var datter av [[Hilmar Bergslien]] (f. 1890 i [[Jelsa]], d. 25.09.1930) og [[Dagny Bergslien\|Dagny f. Olsen]] (f. 1892, d. 03.07.1982, [[Stavanger]]). Foreldrene gifta seg 1. november 1917 og bodde i [[Vålandsgate (Stavanger)\|Vålandsgate]] 74 i [[Stavanger]] med sine fire barn; Solveig (døpt 2. mars 1919 i [[Stavanger domkirke]]) og hennes tre yngre søsken [[Reidar Bergslien\|Reidar]] (f. 26.10.1920, d. 17.03.2016), [[Aslaug Bergslien Olsen\|Aslaug]] (f. 1923?, giftet seg med politikonstabel [[Jakob Nygaard Olsen]] i 1946) og [[Odd Bergslien\|Odd]] (f. 1926, d. 1994, gift med Inger Johanne).

	Tante til Aslaug og Jakobs datter [[Solveig Bergslien Imre]] (f. 1950), som er oppkalt etter henne.		Tante til Aslaug og Jakobs datter [[Solveig Bergslien Imre]] (f. 1950), som er oppkalt etter henne.
Linje 35:		Linje 35:
	Bergsliens forhold til Otto Olsen er det også ulike kilder på. Familien sier de ikke visste om at de var sammen, og at hun ikke gikk med noen ring. Mens det illegale nettverket rundt dem kjente til forholdet, og vi kan tenke oss at de mente at det ikke ville vært strategisk lurt å utbasunere at man var sammen med en ettersøkt hjemmefrontmann. Olsen var også speider og en friidrettsmann for [[Skjalg]]. Både speideren og Skjalg hadde revy- og teatergruppe som fikk låne teaterbygningen i [[Kannik (Stavanger)\|Kannik]]. Der kamuflerte de både forråd, radiolytting og avisdistribusjon. Mens [[Olava Øverland]] sang, satt de på loftet og tyvlytta til London. De hadde også Skjalg-gruppas ammunisjonslager gjemt i gulvet under trappa der. [[Sossen Brommedal\|Sossen Brommedal, f. Kavli]], Otto Olsen og [[Andreas Jacobsen\|Andreas «Ajax» Jacobsen]] skrev tekster til revynumre. Så mens folk hygga seg på teater, var det stor illegal aktivitet andre steder i huset. Publikum ante heller ikke at flere pistoler var innsydde i sceneteppet! <ref>Omdal, Sven Egil: ''Kvinnen som lurte Gestapo.'' Stavanger Aftenblad, 20.08.2004, forsiden, Plussartikkel s. 10-16. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_20040820_112_191_1}}</ref>		Bergsliens forhold til Otto Olsen er det også ulike kilder på. Familien sier de ikke visste om at de var sammen, og at hun ikke gikk med noen ring. Mens det illegale nettverket rundt dem kjente til forholdet, og vi kan tenke oss at de mente at det ikke ville vært strategisk lurt å utbasunere at man var sammen med en ettersøkt hjemmefrontmann. Olsen var også speider og en friidrettsmann for [[Skjalg]]. Både speideren og Skjalg hadde revy- og teatergruppe som fikk låne teaterbygningen i [[Kannik (Stavanger)\|Kannik]]. Der kamuflerte de både forråd, radiolytting og avisdistribusjon. Mens [[Olava Øverland]] sang, satt de på loftet og tyvlytta til London. De hadde også Skjalg-gruppas ammunisjonslager gjemt i gulvet under trappa der. [[Sossen Brommedal\|Sossen Brommedal, f. Kavli]], Otto Olsen og [[Andreas Jacobsen\|Andreas «Ajax» Jacobsen]] skrev tekster til revynumre. Så mens folk hygga seg på teater, var det stor illegal aktivitet andre steder i huset. Publikum ante heller ikke at flere pistoler var innsydde i sceneteppet! <ref>Omdal, Sven Egil: ''Kvinnen som lurte Gestapo.'' Stavanger Aftenblad, 20.08.2004, forsiden, Plussartikkel s. 10-16. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_20040820_112_191_1}}</ref>

	Etter at mange av hennes motstandsvenner hadde blitt arresterte skifta hun jobb og gikk inn i løvens hule og ble sekretær ved det nazifiserte [[Stavanger politikammer\|Stavanger politikammers]] kriminalavdeling fra 1. mars 1943. Hun drev et farlig dobbeltspill og ga opplysninger til motstandsbevegelsen om tysk etterretning; hvem tyskerne spana på, hvem som var tyske informanter og hvem som stod i fare for å bli arresterte. Hun ble så ansatt i pass- og fremmedavdelinga ved politikammeret, der hun stjal blanketter og ID-papirer til pass og grenseboerbevis. Hjemmefronten brukte dette for å lage falske dokumenter til flyktninger og andre som trengte ny identitet. Passbildene ble tatt i et hemmelig studio i [[Døves Hus]] i [[Kongsteinsgata]] på [[Storhaug]], der selveste sjefen for [[XU]], [[Harald Sem]], stod bak kameralinsa, mens de som skulle fotograferes stod bak et laken som var spent tvers over rommet.		Etter at mange av hennes motstandsvenner hadde blitt arresterte skifta hun jobb og gikk inn i løvens hule og ble sekretær ved det nazifiserte [[Stavanger politikammer\|Stavanger politikammers]] kriminalavdeling fra 1. mars 1943. Hun drev et farlig dobbeltspill og ga opplysninger til motstandsbevegelsen om tysk etterretning; hvem tyskerne spana på, hvem som var tyske informanter og hvem som stod i fare for å bli arresterte. Hun ble så ansatt i pass- og fremmedavdelinga ved politikammeret, der hun stjal blanketter og ID-papirer til pass og grenseboerbevis. Hjemmefronten brukte dette for å lage falske dokumenter til flyktninger og andre som trengte ny identitet. Passbildene ble tatt i et hemmelig studio i [[Døves Hus (Stavanger)\|Døves Hus]] i [[Kongsteinsgata (Stavanger)\|Kongsteinsgata]] på [[Storhaug (Stavanger)\|Storhaug]], der selveste sjefen for [[XU]], [[Harald Sem]], stod bak kameralinsa, mens de som skulle fotograferes stod bak et laken som var spent tvers over rommet.

	== Nettet snører seg ==		== Nettet snører seg ==

	[[Gestapo]] var på konstant jakt etter å oppspore og knuse motstandsgruppene, og var godt i gang med mange i Rogalandsområdet. Høsten 1943 nærma de seg Bergslien, bl.a. ble Harald Sem arrestert 9. oktober. Han ble henta på sitt hemmelige kontor i [[St. Petri Daghjem]] på [[Storhaug]]. Mange ble arresterte og flere sprakk under tortur, men navnet hennes dukka ikke opp.		[[Gestapo]] var på konstant jakt etter å oppspore og knuse motstandsgruppene, og var godt i gang med mange i Rogalandsområdet. Høsten 1943 nærma de seg Bergslien, bl.a. ble Harald Sem arrestert 9. oktober. Han ble henta på sitt hemmelige kontor i [[St. Petri Daghjem]] på Storhaug. Mange ble arresterte og flere sprakk under tortur, men navnet hennes dukka ikke opp.

	Bergslien hadde verva venninna si, chiffereksperten [[Anne Hansen]], som sekretær for Harald Sem og hun måtte nå flykte etter arrestasjonen av Harald Sem. Selv nekta Bergslien å dra, da hun regna med at familien ville bli tatt som gisler. Hansen dro i dekning på gården [[Førre]] innerst i [[Jøssingfjord\|Jøssingfjorden]] hos ekteparet [[Jone Jonassen Førre\|Jone]] og [[Adolfine Rosetta Karoline Førre\|Fina Førre]].		Bergslien hadde verva venninna si, chiffereksperten [[Anne Hansen]], som sekretær for Harald Sem og hun måtte nå flykte etter arrestasjonen av Harald Sem. Selv nekta Bergslien å dra, da hun regna med at familien ville bli tatt som gisler. Hansen dro i dekning på gården [[Førre]] innerst i [[Jøssingfjord\|Jøssingfjorden]] hos ekteparet [[Jone Jonassen Førre\|Jone]] og [[Adolfine Rosetta Karoline Førre\|Fina Førre]].

	Men Gestapo skjønte at det måtte være en lekkasje enten hos dem eller på politikammeret, siden så mange fugler var fløyet når de kom for å arrestere folk. Da en politimann i [[Stapo]] kom på at den ettersøkte chiffereksperten [[Anne Hansen]] gikk på samme franskkurs som ham og Solveig Bergslien, foretok [[Gestapo]] en husundersøkelse hjemme som familien. Der fant de et brev undertegna den ettersøkte Otto Olsen. Hun ble arrestert 21. oktober 1943 og ført til [[Eiganesveien]] 17, der [[Gestapo]] hadde etablert torturceller i kjelleren på [[Solvang aldershjem]]. Hun fikk enecelle og ble utsatt for mange harde og lange forhør, for med brevet fra Olsen nytta det ikke for Bergslien å nekte for kontakt.		Men Gestapo skjønte at det måtte være en lekkasje enten hos dem eller på politikammeret, siden så mange fugler var fløyet når de kom for å arrestere folk. Da en politimann i [[Stapo]] kom på at den ettersøkte chiffereksperten Anne Hansen gikk på samme franskkurs som ham og Solveig Bergslien, foretok [[Gestapo]] en husundersøkelse hjemme som familien. Der fant de et brev undertegna den ettersøkte Otto Olsen. Hun ble arrestert 21. oktober 1943 og ført til Eiganesveien 17, der [[Gestapo]] hadde etablert torturceller i kjelleren på [[Solvang aldershjem]]. Hun fikk enecelle og ble utsatt for mange harde og lange forhør, for med brevet fra Olsen nytta det ikke for Bergslien å nekte for kontakt.

	== Ulike versjoner av dødsårsak ==		== Ulike versjoner av dødsårsak ==
Linje 64:		Linje 64:
	Ryktene gikk i byen om Bergsliens oppofrelse og mange ville være med på å vise henne den siste ære. Selv om [[Gestapo]] hadde forbudt sammenstimling og både det nazifiserte statspolitiet og tyske [[Sicherheitspolizei]] sperra av ved [[Eiganes kirkegård]], så kom 400 for å delta i begravelsen, selv om det kun var de nærmeste som fikk komme inn på selve kirkegården.		Ryktene gikk i byen om Bergsliens oppofrelse og mange ville være med på å vise henne den siste ære. Selv om [[Gestapo]] hadde forbudt sammenstimling og både det nazifiserte statspolitiet og tyske [[Sicherheitspolizei]] sperra av ved [[Eiganes kirkegård]], så kom 400 for å delta i begravelsen, selv om det kun var de nærmeste som fikk komme inn på selve kirkegården.

	Begravelsesfølget ble en stille, mektig og taus protest mot okkupasjonsmakten, da de toget fra [[Stavanger sykehus]], oppover [[Wessels gate (Stavanger\|Wessels gate]] og opp mot Eiganes kirkegård. De gikk ekstra sakte forbi Gestapos hovedkvarter.		Begravelsesfølget ble en stille, mektig og taus protest mot okkupasjonsmakten, da de toget fra [[Stavanger sykehus]], oppover [[Wessels gate (Stavanger)\|Wessels gate]] og opp mot Eiganes kirkegård. De gikk ekstra sakte forbi Gestapos hovedkvarter.

	Bergslien blir beskrevet som en varig inspirasjon for frihetskampen.		Bergslien blir beskrevet som en varig inspirasjon for frihetskampen.