Soon og Omegns Fiskerforening - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat

2023-04-24T12:11:07Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2023 kl. 12:11
Linje 128:		Linje 128:
	*Samtaler med [[Jørn Andreas Fredriksen]] og [[Jørn Svendsen]] (Vestby Historielag)		*Samtaler med [[Jørn Andreas Fredriksen]] og [[Jørn Svendsen]] (Vestby Historielag)
	*''Protokoll fra Oslofjordens fiskerlag'' vedr. Rygge og Son fiskerlag datert 29. november 1985 / 12. mars 1986. - utlånt av [[Magnar Fjellbakk]], Rygge - sekretær i [[Østfold Fiskerlag]]. April 2022.		*''Protokoll fra Oslofjordens fiskerlag'' vedr. Rygge og Son fiskerlag datert 29. november 1985 / 12. mars 1986. - utlånt av [[Magnar Fjellbakk]], Rygge - sekretær i [[Østfold Fiskerlag]]. April 2022.
			[[Kategori:Fiskeriorganisasjoner]]
	[[Kategori:Vestby kommune]]		[[Kategori:Vestby kommune]]
	[[Kategori:Son]]		[[Kategori:Son]]
	~~[[Kategori:Foreninger]]~~
	~~[[Kategori:Fiskeriorganisasjoner]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1912]]		[[Kategori:Etableringer i 1912]]
	[[Kategori:Opphør i 1986]]		[[Kategori:Opphør i 1986]]
	[[Kategori:Etableringer i 1986]]		[[Kategori:Etableringer i 1986]]

Cnyborg på 21. mar. 2023 kl. 09:39

2023-03-21T09:39:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2023 kl. 09:39
Linje 131:		Linje 131:
	[[Kategori:Vestby kommune]]		[[Kategori:Vestby kommune]]
	[[Kategori:Son]]		[[Kategori:Son]]
	~~[[Kategori:Fiskere]]~~
	[[Kategori:Foreninger]]		[[Kategori:Foreninger]]
	[[Kategori:Fiskeriorganisasjoner]]		[[Kategori:Fiskeriorganisasjoner]]

Gunnar E. Kristiansen på 6. mai 2022 kl. 16:07

2022-05-06T16:07:13Z

Gunnar E. Kristiansen: /* Aktiv forening */

2022-04-27T07:38:08Z

Aktiv forening

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2022 kl. 07:38
Linje 118:		Linje 118:

	== Aktiv forening ==		== Aktiv forening ==
	Så aktiv foreningen enn var - alt har en ende. Foreningen ble etter hvert så minimalisert at man så seg om etter samarbeidspartnere. Det fant man i form av «naboforeningen» [[Rygge fiskerlag]] i [[Råde]]. I [[1986]] ble Soon om Omegns Fiskerforening som da hadde fått modernisert foreningens navn til Son og Omegns Fiskeforening sammenslått med Rygge fiskerlag til [[Rygge og Son fiskerlag]].<ref>Protokoll fra Oslofjordens fiskerlag vedr. Rygge og Son fiskerlag datert 29. november 1985 / 12. mars 1986.</ref>		Så aktiv foreningen enn var - alt har en ende. Foreningen ble etter hvert så minimalisert at man så seg om etter samarbeidspartnere. Det fant man i form av «naboforeningen» [[Rygge fiskerlag]] i [[Råde]]. I [[1986]] ble Soon og Omegns Fiskerforening som da hadde fått modernisert foreningens navn til Son og Omegns Fiskeforening sammenslått med Rygge fiskerlag til [[Rygge og Son fiskerlag]].<ref>Protokoll fra Oslofjordens fiskerlag vedr. Rygge og Son fiskerlag datert 29. november 1985 / 12. mars 1986.</ref>

	== Kilder ==		== Kilder ==

Gunnar E. Kristiansen: /* Kilder */

2022-04-27T07:04:17Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2022 kl. 07:04
Linje 127:		Linje 127:
	*Gudmundsen, Ivar: ''Son Leksikon'', [[Vestby]] 2002.		*Gudmundsen, Ivar: ''Son Leksikon'', [[Vestby]] 2002.
	*Samtaler med [[Jørn Andreas Fredriksen]] og [[Jørn Svendsen]] (Vestby Historielag)		*Samtaler med [[Jørn Andreas Fredriksen]] og [[Jørn Svendsen]] (Vestby Historielag)
			*''Protokoll fra Oslofjordens fiskerlag'' vedr. Rygge og Son fiskerlag datert 29. november 1985 / 12. mars 1986. - utlånt av [[Magnar Fjellbakk]], Rygge - sekretær i [[Østfold Fiskerlag]]. April 2022.

	[[Kategori:Vestby kommune]]		[[Kategori:Vestby kommune]]
	[[Kategori:Son]]		[[Kategori:Son]]
	[[Kategori:Fiskere]]		[[Kategori:Fiskere]]
			[[Kategori:Foreninger]]
	[[Kategori:Fiskeriorganisasjoner]]		[[Kategori:Fiskeriorganisasjoner]]
	[[Kategori:Etableringer i 1912]]		[[Kategori:Etableringer i 1912]]
			[[Kategori:Opphør i 1986]]
			[[Kategori:Etableringer i 1986]]

Gunnar E. Kristiansen: /* Aktiv forening */ Utfyllende tekst

2022-04-27T06:58:54Z

Aktiv forening: Utfyllende tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2022 kl. 06:58
Linje 118:		Linje 118:

	== Aktiv forening ==		== Aktiv forening ==
	Så aktiv foreningen enn var - alt har en ende. Foreningen ble etter hvert så minimalisert at man så seg om etter samarbeidspartnere. Det fant man i form av «naboforeningen» [[Rygge fiskerlag]] i [[Råde]]. ~~Vi har imidlertid ikke funnet når denne sammenslutningen fant sted,~~ og ~~vet derfor heller ikke om foreningen(e) fortsatt eksisterer~~.		Så aktiv foreningen enn var - alt har en ende. Foreningen ble etter hvert så minimalisert at man så seg om etter samarbeidspartnere. Det fant man i form av «naboforeningen» [[Rygge fiskerlag]] i [[Råde]]. I [[1986]] ble Soon om Omegns Fiskerforening som da hadde fått modernisert foreningens navn til Son og Omegns Fiskeforening sammenslått med Rygge fiskerlag til [[Rygge og Son fiskerlag]].<ref>Protokoll fra Oslofjordens fiskerlag vedr. Rygge og Son fiskerlag datert 29. november 1985 / 12. mars 1986.</ref>


	== Kilder ==		== Kilder ==

Gunnar E. Kristiansen: /* Tiltak */

2022-04-26T16:12:26Z

Tiltak

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2022 kl. 16:12
Linje 77:		Linje 77:
	*I [[1930]] fremmet foreningen i samvirke med [[Rygge og Omegns Fiskerforening]] forslag for Østlandske Fiskeriselskap om å protestere mot bensinavgiften for fiskere. De ville og protestere på den nye lakseloven som var gjort gjeldende.		*I [[1930]] fremmet foreningen i samvirke med [[Rygge og Omegns Fiskerforening]] forslag for Østlandske Fiskeriselskap om å protestere mot bensinavgiften for fiskere. De ville og protestere på den nye lakseloven som var gjort gjeldende.

	*'''Navigasjonskurs''' med "autorisert" lærer fra [[Kristiansand]]; I. E. Johannessen ble igangsatt med 20 av foreningens medlemmer påmeldt i februar 1933. Kurset ~~skulle avvikles~~ på [[Son skole]], og var helt gratis for foreningens medlemmer.<ref>Østlandets Blad 31. januar 1933.</ref> Av de 15 medlemmer som startet på kurset gikk disse ni opp til eksamen: John Gudmundsen, [[Thorolf Gabrielsen]], Birger Olsen, Norbom Fredriksen, Arne Karlsen, Robert Brevik, Håkon Gulbrandsen, Thomas Fredriksen og [[Alf Andersen]].<ref>Fiskaren 19. april 1933.</ref>		*'''Navigasjonskurs''' med "autorisert" lærer fra [[Kristiansand]]; I. E. Johannessen ble igangsatt med 20 av foreningens medlemmer påmeldt i februar 1933. Kurset ble avviklet på [[Son skole]], og var helt gratis for foreningens medlemmer.<ref>Østlandets Blad 31. januar 1933.</ref> Av de 15 medlemmer som startet på kurset gikk disse ni opp til eksamen: John Gudmundsen, [[Thorolf Gabrielsen]], Birger Olsen, Norbom Fredriksen, Arne Karlsen, Robert Brevik, Håkon Gulbrandsen, Thomas Fredriksen og [[Alf Andersen]].<ref>Fiskaren 19. april 1933.</ref>
	*'''Fyrlykter'''. Den seinere sekretær i foreningen, Carl H. Johansen hadde lenge arbeidet for å bedre innseilingsforholdende til Soon. Hans gode forslag ble approbert og "hyldet" av årsmøtet 1933 i foreningen.<ref>Østlandets Blad 31. januar 1933.</ref> På årsmøtet i 1937 ser vi at saken på ny er oppe til behandling. Distriktslaget ble anmodet om å forfølge denne viktige saken for fiskerne. <ref>Moss Avis 26. januar 1938. </ref>		*'''Fyrlykter'''. Den seinere sekretær i foreningen, Carl H. Johansen hadde lenge arbeidet for å bedre innseilingsforholdende til Soon. Hans gode forslag ble approbert og "hyldet" av årsmøtet 1933 i foreningen.<ref>Østlandets Blad 31. januar 1933.</ref> På årsmøtet i 1937 ser vi at saken på ny er oppe til behandling. Distriktslaget ble anmodet om å forfølge denne viktige saken for fiskerne. <ref>Moss Avis 26. januar 1938. </ref>
	*'''Fiskeauksjon'''. Foreningen fremmet gjennom Josef Brevik forslag om å få i gang fiskeauksjon når den nye fiskehallen var kommet på plass i Oslo.<ref>Fiskaren 15. februar 1933.</ref> I tilknytning til dette ble saken om fiskehall tatt opp i møte der man vedtok å slutte seg til tiltaket - med en kontingent a 5 kroner per år. Et orienteringsmøte var tillyst på [[Gressholmen (Oslo)\|Gressholmen]].<ref>Moss Avis 21. august 1933.</ref>		*'''Fiskeauksjon'''. Foreningen fremmet gjennom Josef Brevik forslag om å få i gang fiskeauksjon når den nye fiskehallen var kommet på plass i Oslo.<ref>Fiskaren 15. februar 1933.</ref> I tilknytning til dette ble saken om fiskehall tatt opp i møte der man vedtok å slutte seg til tiltaket - med en kontingent a 5 kroner per år. Et orienteringsmøte var tillyst på [[Gressholmen (Oslo)\|Gressholmen]].<ref>Moss Avis 21. august 1933.</ref>

Gunnar E. Kristiansen: /* Tiltak */

2022-04-25T12:00:39Z

Tiltak

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2022 kl. 12:00
Linje 77:		Linje 77:
	*I [[1930]] fremmet foreningen i samvirke med [[Rygge og Omegns Fiskerforening]] forslag for Østlandske Fiskeriselskap om å protestere mot bensinavgiften for fiskere. De ville og protestere på den nye lakseloven som var gjort gjeldende.		*I [[1930]] fremmet foreningen i samvirke med [[Rygge og Omegns Fiskerforening]] forslag for Østlandske Fiskeriselskap om å protestere mot bensinavgiften for fiskere. De ville og protestere på den nye lakseloven som var gjort gjeldende.

	*'''Navigasjonskurs''' med "autorisert" lærer fra [[Kristiansand]]; I. E. Johannessen ble igangsatt med 20 av foreningens medlemmer i februar 1933. Kurset skulle avvikles på [[Son skole]], og var helt gratis for foreningens medlemmer.<ref>Østlandets Blad 31. januar 1933.</ref>		*'''Navigasjonskurs''' med "autorisert" lærer fra [[Kristiansand]]; I. E. Johannessen ble igangsatt med 20 av foreningens medlemmer påmeldt i februar 1933. Kurset skulle avvikles på [[Son skole]], og var helt gratis for foreningens medlemmer.<ref>Østlandets Blad 31. januar 1933.</ref> Av de 15 medlemmer som startet på kurset gikk disse ni opp til eksamen: John Gudmundsen, [[Thorolf Gabrielsen]], Birger Olsen, Norbom Fredriksen, Arne Karlsen, Robert Brevik, Håkon Gulbrandsen, Thomas Fredriksen og [[Alf Andersen]].<ref>Fiskaren 19. april 1933.</ref>
	*'''Fyrlykter'''. Den seinere sekretær i foreningen, Carl H. Johansen hadde lenge arbeidet for å bedre innseilingsforholdende til Soon. Hans gode forslag ble approbert og "hyldet" av årsmøtet 1933 i foreningen.<ref>Østlandets Blad 31. januar 1933.</ref> På årsmøtet i 1937 ser vi at saken på ny er oppe til behandling. Distriktslaget ble anmodet om å forfølge denne viktige saken for fiskerne. <ref>Moss Avis 26. januar 1938. </ref>		*'''Fyrlykter'''. Den seinere sekretær i foreningen, Carl H. Johansen hadde lenge arbeidet for å bedre innseilingsforholdende til Soon. Hans gode forslag ble approbert og "hyldet" av årsmøtet 1933 i foreningen.<ref>Østlandets Blad 31. januar 1933.</ref> På årsmøtet i 1937 ser vi at saken på ny er oppe til behandling. Distriktslaget ble anmodet om å forfølge denne viktige saken for fiskerne. <ref>Moss Avis 26. januar 1938. </ref>
	*'''Fiskeauksjon'''. Foreningen fremmet gjennom Josef Brevik forslag om å få i gang fiskeauksjon når den nye fiskehallen var kommet på plass i Oslo.<ref>Fiskaren 15. februar 1933.</ref> I tilknytning til dette ble saken om fiskehall tatt opp i møte der man vedtok å slutte seg til tiltaket - med en kontingent a 5 kroner per år. Et orienteringsmøte var tillyst på [[Gressholmen (Oslo)\|Gressholmen]].<ref>Moss Avis 21. august 1933.</ref>		*'''Fiskeauksjon'''. Foreningen fremmet gjennom Josef Brevik forslag om å få i gang fiskeauksjon når den nye fiskehallen var kommet på plass i Oslo.<ref>Fiskaren 15. februar 1933.</ref> I tilknytning til dette ble saken om fiskehall tatt opp i møte der man vedtok å slutte seg til tiltaket - med en kontingent a 5 kroner per år. Et orienteringsmøte var tillyst på [[Gressholmen (Oslo)\|Gressholmen]].<ref>Moss Avis 21. august 1933.</ref>

Gunnar E. Kristiansen: /* Noen tillitsmenn */

2022-04-25T11:30:32Z

Noen tillitsmenn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2022 kl. 11:30
Linje 26:		Linje 26:
	8. januar [[1939]] var det nytt årsmøte: Haakon Gulbrandsen ble nå valgt til formann idet Asbjørn Svendsen bestemt fraba seg gjenvalg. Nye styremedlemmer ble ellers [[Josef Brevik]], Soon, Harald Olsen, Kjøvangen og [[Norbom Fredriksen]], Soon. Gjenværende styremedlem var kasserer Oddvar Brevik, Soon.<ref>Moss Avis 10. januar 1939 og Fiskaren 18. januar 1939.</ref>		8. januar [[1939]] var det nytt årsmøte: Haakon Gulbrandsen ble nå valgt til formann idet Asbjørn Svendsen bestemt fraba seg gjenvalg. Nye styremedlemmer ble ellers [[Josef Brevik]], Soon, Harald Olsen, Kjøvangen og [[Norbom Fredriksen]], Soon. Gjenværende styremedlem var kasserer Oddvar Brevik, Soon.<ref>Moss Avis 10. januar 1939 og Fiskaren 18. januar 1939.</ref>

	5. mars [[1941]] meldte ''[[Akershus Amtstidende]]'' at Soon og omegns fiskerforening hadde valgt [[John Gudmundsen]] og Norbom Fredriksen som respektive formann og kasserer. To dager seinere meldte ''[[Moss Avis]]'' at da Josef Brevig bestemt frasa seg gjenvalg ble John Gudmundsen valgt som lagets nye formann, og som kasserer etter Oddvar Brevik ble Norbom Fredriksen valgt. 12. mars meldte så ''Fiskaren'' at det nye styret nå besto av John Gudmundsen formann, Josef Brevik nestformann, Norbom Fredriksen kasserer, Harald Olsen og Hans Pedersen. Som sekretær ble gjenvalgt [[Carl H. Johansen]] - mens Olaf Svendsen og Oddvar Brevik skulle ta seg av revisjonen.		5. mars [[1941]] meldte ''[[Akershus Amtstidende]]'' at Soon og omegns fiskerforening hadde valgt [[John Gudmundsen]] og Norbom Fredriksen som respektive formann og kasserer. To dager seinere meldte ''[[Moss Avis]]'' at da Josef Brevig bestemt frasa seg gjenvalg ble John Gudmundsen valgt som lagets nye formann, og som kasserer etter Oddvar Brevik ble Norbom Fredriksen valgt. 12. mars meldte så ''Fiskaren'' at det nye styret nå besto av John Gudmundsen formann, Josef Brevik nestformann, Norbom Fredriksen kasserer, Harald Olsen og Hans Pedersen. Som sekretær ble gjenvalgt [[Carl H. Johansen]] - mens Olaf Svendsen og Oddvar Brevik skulle ta seg av revisjonen.

			Årsmøtet 1944 gjenvalgte hele styret som da besto av formann John Gudmundsen, nestformann Josef Brevik, kasserer Norbom Fredriksen, styremedlemmer Harald Olsen og Halfdan Olsen. Revisorer Olaf Svendsen og Oddvar Brevik.<ref>Fiskaren 8. februar 1944.</ref>

	I [[1949]] kom det opp sak om valg av felles fiskenemnd i Vestby og Soon. Soon og Omegns Fiskerforening foreslo at John Gudmundsen og Halfdan Olsen med Harald Olsen og Leif Andersen som varamenn fra Vestby og Ludvig Olsen og [[Thomas Fredriksen]] med Oddvar Brevik og Karsten Gulliksen fra Soon som varamenn. Soon kommunestyret behandlet og vedtok forslaget fra Soon kommune som sitt.		I [[1949]] kom det opp sak om valg av felles fiskenemnd i Vestby og Soon. Soon og Omegns Fiskerforening foreslo at John Gudmundsen og Halfdan Olsen med Harald Olsen og Leif Andersen som varamenn fra Vestby og Ludvig Olsen og [[Thomas Fredriksen]] med Oddvar Brevik og Karsten Gulliksen fra Soon som varamenn. Soon kommunestyret behandlet og vedtok forslaget fra Soon kommune som sitt.

Cnyborg: lenkefiks

2022-04-25T07:25:55Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2022 kl. 16:07
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Soon og Omegns Fiskerforening 50 år.png\|miniatyr\| Fra Soon og Omegns Fiskerforenings 50 årsjubileum. Styret. Fra venstre: Oddvar Brevik, Ludvig Olsen, Thomas Fredriksen, John Gudmundsen, Helge Svendsen og Halvdan Olsen. Foto: Vestby Historielag]]		[[Fil:Soon og Omegns Fiskerforening 50 år.png\|miniatyr\| Fra Soon og Omegns Fiskerforenings 50 årsjubileum. Styret. Fra venstre: Oddvar Brevik, Ludvig Olsen, Thomas Fredriksen, John Gudmundsen, Helge Svendsen og Halvdan Olsen. Foto: Vestby Historielag]]
	'''[[Soon og Omegns Fiskerforening]]''' var et fiskerlag som ble stiftet i [[Son]] i [[1912]]<ref>Son Leksikon</ref> og som ~~seinere~~ sto tilsluttet [[Norges Fiskarlag]] gjennom overbygningen [[Oslofjorden Fiskarlag]] som ble stiftet 9. februar [[1936]]<ref>Norsk fiskeri- og fangsthåndbok</ref>.		'''[[Soon og Omegns Fiskerforening]]''' var et fiskerlag som ble stiftet i [[Son]] i [[1912]]<ref>Son Leksikon</ref> og som fra [[1927]] sto tilsluttet [[Norges Fiskarlag]] gjennom overbygningen [[Oslofjorden Fiskarlag]] som ble stiftet 9. februar [[1936]]<ref>Norsk fiskeri- og fangsthåndbok</ref>.
	[[Fil:Logo Norges Fiskarlag.jpg\|miniatyr\|Norges Fiskarlag sin logo]]		[[Fil:Logo Norges Fiskarlag.jpg\|miniatyr\|Norges Fiskarlag sin logo]]
	Fiske som næring ble ikke særs fremherskende i Son før siste halvdel av 1800-tallet. Det skal ha skyldtes at det før den tid var «for lite marked», - for få mennesker til at fiske som næring kunne svare seg. Med økt folketall og et større kjøpevillig marked - [[Kristiania]] inkludert, tok næringa seg opp. Det starta med makrell<ref>Sider fra Son s. 44</ref>, seinere kom sild, ansjos, brisling, hummer, reker og andre fiskeslag.		Fiske som næring ble ikke særs fremherskende i Son før siste halvdel av 1800-tallet. Det skal ha skyldtes at det før den tid var «for lite marked», - for få mennesker til at fiske som næring kunne svare seg. Med økt folketall og et større kjøpevillig marked - [[Kristiania]] inkludert, tok næringa seg opp. Det starta med makrell<ref>Sider fra Son s. 44</ref>, seinere kom sild, ansjos, brisling, hummer, reker og andre fiskeslag.
Linje 62:		Linje 62:

	== Hvorfor Kristiania var i mangel av makrell ==		== Hvorfor Kristiania var i mangel av makrell ==
	Soon og Omegns Fiskerforenings formann Arnt Andresen tok utfordringen og utredet for "alt folket" spørsmålet om hvorfor «jobbetida» førte til mangel på makrell i hovedstaden. Spørsmålet hadde da vært reist i alle regionens aviser, ja, saken hadde sågar vært reist i Stortinget.		Soon og Omegns Fiskerforenings formann Arnt Andresen tok utfordringen og utredet for "alt folket" spørsmålet om hvorfor «jobbetida» førte til mangel på makrell i hovedstaden. Spørsmålet hadde da vært reist i alle regionens aviser, ja, saken hadde sågar vært reist i [[Stortinget]].

	Andresen startet med å forklare noen av omstendighetene som ledet fram til misèren. Med det rike fisket man hadde hatt skulle det jo vært mer enn nok til alle. Men den ekstraordinære situasjon influerte og på omsetningen av makrell, kunne Andresen fortelle: For mens folk på diss kanter tidligere bare kjøpte for dagens behov, tok de nå høyde for at det kunne bli tomt - en form for hamstring inntrådte. Mange saltet ned for et helt år framover. Slik var det i hele regionen; på bygda og i byene. Dette var den ene grunn til at forsyningene til Kristiania skrumpet inn.		Andresen startet med å forklare noen av omstendighetene som ledet fram til misèren. Med det rike fisket man hadde hatt skulle det jo vært mer enn nok til alle. Men den ekstraordinære situasjon influerte og på omsetningen av makrell, kunne Andresen fortelle: For mens folk på diss kanter tidligere bare kjøpte for dagens behov, tok de nå høyde for at det kunne bli tomt - en form for hamstring inntrådte. Mange saltet ned for et helt år framover. Slik var det i hele regionen; på bygda og i byene. Dette var den ene grunn til at forsyningene til Kristiania skrumpet inn.
Linje 94:		Linje 94:
	*'''Boden på Sauholmen'''. Et stridens eple ble saken om den boden som fiskerne i fiskerforeningen i lang tid hadde leid som lagerbod.		*'''Boden på Sauholmen'''. Et stridens eple ble saken om den boden som fiskerne i fiskerforeningen i lang tid hadde leid som lagerbod.
	[[Fil:Garnbu med galge på Saueholmen.jpg\|miniatyr\|Garnbua på Saueholmen. Foto: Soon og Omegns Vel.]]		[[Fil:Garnbu med galge på Saueholmen.jpg\|miniatyr\|Garnbua på Saueholmen. Foto: Soon og Omegns Vel.]]
	I 1977 kom det til strid mellom kommunen og fiskerforeningen som ba om 5000 kroner i kommunal støtte til å vedlikeholde taket på boden. Stridens kjerne ble at fiskerforeningen påsto at boden var kommunens eiendom, og at foreningen brukte den mot at det ble foretatt et visst vedlikehold. Kommunen på sin side påsto at fiskerforeningen hadde kjøpt boden for 2500 kroner, samtidig som det ble inngått en leieavtale for grunnen den sto på i 1954. Og - ettersom fiskerforeningen betraktes som en næringsorganisasjon kunne ikke kommunen anbefale slik støtte.<ref>Østlandets Blad 15. september 1977.</ref> 29. april 1953 foreslo havnestyret overfor formannskapet at fiskerforeningen fikk kjøpe boden for 2500 kroner, noe foreningen i brev av 11. november 1953 sa seg tilfreds med. (I parentes bemerket havnesjefen at salgssummen kunne benyttes til offentlig toalett i Soon).<ref>Moss Avis 21. november 1953. Østlandets Blad 25. november 1953.</ref> 25. november vedtok bystyret: "Boden på Sauholmen selges til Soon og Omegns Fiskerforening for 2500 kroner. Salgssummen avsettes i sin helhet til anlegg av offentlig toalett. (...)<ref>Moss Avis 26. november 1953.</ref>		I [[1977]] kom det til strid mellom kommunen og fiskerforeningen som ba om 5000 kroner i kommunal støtte til å vedlikeholde taket på boden. Stridens kjerne ble at fiskerforeningen påsto at boden var kommunens eiendom, og at foreningen brukte den mot at det ble foretatt et visst vedlikehold. Kommunen på sin side påsto at fiskerforeningen hadde kjøpt boden for 2500 kroner, samtidig som det ble inngått en leieavtale for grunnen den sto på i 1954. Og - ettersom fiskerforeningen betraktes som en næringsorganisasjon kunne ikke kommunen anbefale slik støtte.<ref>Østlandets Blad 15. september 1977.</ref> 29. april 1953 foreslo havnestyret overfor formannskapet at fiskerforeningen fikk kjøpe boden for 2500 kroner, noe foreningen i brev av 11. november 1953 sa seg tilfreds med. (I parentes bemerket havnesjefen at salgssummen kunne benyttes til offentlig toalett i Soon).<ref>Moss Avis 21. november 1953. Østlandets Blad 25. november 1953.</ref> 25. november vedtok bystyret: "Boden på Sauholmen selges til Soon og Omegns Fiskerforening for 2500 kroner. Salgssummen avsettes i sin helhet til anlegg av offentlig toalett. (...)<ref>Moss Avis 26. november 1953.</ref>

	*Sammen med fire andre fiskerlag innerst i fjorden ble det dannet et distriktslag som leverte overskuddet av fisken til [[Fiskernes Salgslag]] i [[Oslo]]. Samvirkelaget [[Fjordfisk]] ble stiftet i [[1947]] og ble fiskernes salgslag for hele Oslofjorden. Fjordfisk overtok i 1950 fiskemottaket Soon og Omegns Fiskerforening hadde bygd opp nord for Son Torg. Salgslaget og fiskerforeningen fikk avtale med [[Esso]] som så satte opp bunkringsanlegg i tilknytning til anlegget. Ishus ble og satt opp her. Isen ble hentet fra Stavnestjernet, lagret i ishuset som var isolert med spon og flis; avfall fra sagbruk.<ref>Son leksikon s. 91.</ref>		*Sammen med fire andre fiskerlag innerst i fjorden ble det dannet et distriktslag som leverte overskuddet av fisken til [[Fiskernes Salgslag]] i [[Oslo]]. Samvirkelaget [[Fjordfisk]] ble stiftet i [[1947]] og ble fiskernes salgslag for hele Oslofjorden. Fjordfisk overtok i 1950 fiskemottaket Soon og Omegns Fiskerforening hadde bygd opp nord for Son Torg. Salgslaget og fiskerforeningen fikk avtale med [[Esso]] som så satte opp bunkringsanlegg i tilknytning til anlegget. Ishus ble og satt opp her. Isen ble hentet fra Stavnestjernet, lagret i ishuset som var isolert med spon og flis; avfall fra sagbruk.<ref>Son leksikon s. 91.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2022 kl. 07:25
Linje 75:		Linje 75:
	*I [[1930]] fremmet foreningen i samvirke med [[Rygge og Omegns Fiskerforening]] forslag for Østlandske Fiskeriselskap om å protestere mot bensinavgiften for fiskere. De ville og protestere på den nye lakseloven som var gjort gjeldende.		*I [[1930]] fremmet foreningen i samvirke med [[Rygge og Omegns Fiskerforening]] forslag for Østlandske Fiskeriselskap om å protestere mot bensinavgiften for fiskere. De ville og protestere på den nye lakseloven som var gjort gjeldende.

	*'''Navigasjonskurs''' med "autorisert" lærer fra [[Kristiansand]]; I. E. Johannessen ble igangsatt med 20 av foreningens medlemmer i februar 1933. Kurset skulle avvikles på [[~~Soon~~ skole]], og var helt gratis for foreningens medlemmer.<ref>Østlandets Blad 31. januar 1933.</ref>		*'''Navigasjonskurs''' med "autorisert" lærer fra [[Kristiansand]]; I. E. Johannessen ble igangsatt med 20 av foreningens medlemmer i februar 1933. Kurset skulle avvikles på [[Son skole]], og var helt gratis for foreningens medlemmer.<ref>Østlandets Blad 31. januar 1933.</ref>
	*'''Fyrlykter'''. Den seinere sekretær i foreningen, Carl H. Johansen hadde lenge arbeidet for å bedre innseilingsforholdende til Soon. Hans gode forslag ble approbert og "hyldet" av årsmøtet 1933 i foreningen.<ref>Østlandets Blad 31. januar 1933.</ref> På årsmøtet i 1937 ser vi at saken på ny er oppe til behandling. Distriktslaget ble anmodet om å forfølge denne viktige saken for fiskerne. <ref>Moss Avis 26. januar 1938. </ref>		*'''Fyrlykter'''. Den seinere sekretær i foreningen, Carl H. Johansen hadde lenge arbeidet for å bedre innseilingsforholdende til Soon. Hans gode forslag ble approbert og "hyldet" av årsmøtet 1933 i foreningen.<ref>Østlandets Blad 31. januar 1933.</ref> På årsmøtet i 1937 ser vi at saken på ny er oppe til behandling. Distriktslaget ble anmodet om å forfølge denne viktige saken for fiskerne. <ref>Moss Avis 26. januar 1938. </ref>
	*'''Fiskeauksjon'''. Foreningen fremmet gjennom Josef Brevik forslag om å få i gang fiskeauksjon når den nye fiskehallen var kommet på plass i Oslo.<ref>Fiskaren 15. februar 1933.</ref> I tilknytning til dette ble saken om fiskehall tatt opp i møte der man vedtok å slutte seg til tiltaket - med en kontingent a 5 kroner per år. Et orienteringsmøte var tillyst på [[Gressholmen (Oslo)\|Gressholmen]].<ref>Moss Avis 21. august 1933.</ref>		*'''Fiskeauksjon'''. Foreningen fremmet gjennom Josef Brevik forslag om å få i gang fiskeauksjon når den nye fiskehallen var kommet på plass i Oslo.<ref>Fiskaren 15. februar 1933.</ref> I tilknytning til dette ble saken om fiskehall tatt opp i møte der man vedtok å slutte seg til tiltaket - med en kontingent a 5 kroner per år. Et orienteringsmøte var tillyst på [[Gressholmen (Oslo)\|Gressholmen]].<ref>Moss Avis 21. august 1933.</ref>
Linje 88:		Linje 88:
	*'''Levende agn'''. Foreningens forslag til Oslofjordens Distriktsfiskerlag om å arbeide for opphevelse av forbudet mot bruk av levende agn ble tatt til etterretning og vedtatt oversendt årsmøtet.<ref>Fiskaren 22. februar 1939.</ref>		*'''Levende agn'''. Foreningens forslag til Oslofjordens Distriktsfiskerlag om å arbeide for opphevelse av forbudet mot bruk av levende agn ble tatt til etterretning og vedtatt oversendt årsmøtet.<ref>Fiskaren 22. februar 1939.</ref>

	*'''Vinteren''' 1941-1942 førte til store og sterke isdannelser. [[Son byting\|Byting]]et ble anmodet om bidrag til å lage råk, noe som ble innvilget med 500 kroner.<ref>Østlandets Blad 30. januar 1942.</ref>		*'''Vinteren''' 1941-1942 førte til store og sterke isdannelser. [[Son byting\|Byting]]et ble anmodet om bidrag til å lage råk, noe som ble innvilget med 500 kroner.<ref>Østlandets Blad 30. januar 1942.</ref>

	*'''Boden på Sauholmen'''. Et stridens eple ble saken om den boden som fiskerne i fiskerforeningen i lang tid hadde leid som lagerbod.		*'''Boden på Sauholmen'''. Et stridens eple ble saken om den boden som fiskerne i fiskerforeningen i lang tid hadde leid som lagerbod.
Linje 102:		Linje 102:
	</gallery>		</gallery>
	*Foran har vi sett at fiskerforeningen tidlig satte kreftene inn på å skaffe seg trygge havneforhold. Vi har ikke funnet opptegnelser som kan belyse hvordan det gikk med søknaden de sendte havnedirektøren i 1914, men vi finner at saken ikke kan ha vært tilfredsstillende løst, for foreningas beretning for 1937 forteller at årsmøtet ba havnestyret å oppta saken med å få en havn for fiskerne.<ref>Moss Avis 26. januar 1938.</ref> I 1949 fortalte avisa ''Fiskaren'' at båthavnspørsmålet i Soon nå sto foran sin løsning. Dette var etter at havn hadde vært utpekt der fisker [[Andreas Fredriksen]] residerte, for så å bli "omplassert" til å skulle bli anlagt i [[Hølenselva]], et prosjekt som så å si møtte døden, ved at eieren avgikk ved døden før prosjektet var ferdigbehandlet. Nå - i 1949 var kommunen blitt eier av området og man håpet det ville kunne løse seg. Ja, så skrev dampskipsekspeditør Carl H. Johansen. <ref>Fiskaren 17. februar 1949.</ref>		*Foran har vi sett at fiskerforeningen tidlig satte kreftene inn på å skaffe seg trygge havneforhold. Vi har ikke funnet opptegnelser som kan belyse hvordan det gikk med søknaden de sendte havnedirektøren i 1914, men vi finner at saken ikke kan ha vært tilfredsstillende løst, for foreningas beretning for 1937 forteller at årsmøtet ba havnestyret å oppta saken med å få en havn for fiskerne.<ref>Moss Avis 26. januar 1938.</ref> I 1949 fortalte avisa ''Fiskaren'' at båthavnspørsmålet i Soon nå sto foran sin løsning. Dette var etter at havn hadde vært utpekt der fisker [[Andreas Fredriksen]] residerte, for så å bli "omplassert" til å skulle bli anlagt i [[Hølenselva]], et prosjekt som så å si møtte døden, ved at eieren avgikk ved døden før prosjektet var ferdigbehandlet. Nå - i 1949 var kommunen blitt eier av området og man håpet det ville kunne løse seg. Ja, så skrev dampskipsekspeditør Carl H. Johansen. <ref>Fiskaren 17. februar 1949.</ref>
	*I [[1954]] kom saken opp på ny. Nå ville man skape / bygge småbåthavn på [[~~Saga (Soon)~~\|Saga]] ved Soon i et samvirke mellom Soon og Vestby. Kostnadene var beregnet til 195 000, der staten forutsattes å bidra med halvparten, noe som ga en utgiftspott på 44 000 for Soon.<ref>Moss Avis 23. november 1954 og Østlandets Blad 24. november 1954.</ref>		*I [[1954]] kom saken opp på ny. Nå ville man skape / bygge småbåthavn på [[Son trelast\|Saga]] ved Soon i et samvirke mellom Soon og Vestby. Kostnadene var beregnet til 195 000, der staten forutsattes å bidra med halvparten, noe som ga en utgiftspott på 44 000 for Soon.<ref>Moss Avis 23. november 1954 og Østlandets Blad 24. november 1954.</ref>
	*I [[1975]] kom saken igjen opp. Nå var krefter i sving for å få oppgradert småbåthavna til å få plass for flere båter. Både [[Soon og Omegns vel]] og fiskerforeningen la inn protester på reguleringsforslaget som de mente ble i største laget. Dette ble imøtegått både av havnestyret, bygningsrådet og formannskapet - men uten noen grunngivelse for hvorfor man ikke ville se til forslagene fra foreningene som i henhold til [[Vestby Avis]] var vel fundert, gjennomarbeidet og gode.<ref>Vestby Avis 30. mai 1975.</ref>		*I [[1975]] kom saken igjen opp. Nå var krefter i sving for å få oppgradert småbåthavna til å få plass for flere båter. Både [[Soon og Omegns vel]] og fiskerforeningen la inn protester på reguleringsforslaget som de mente ble i største laget. Dette ble imøtegått både av havnestyret, bygningsrådet og formannskapet - men uten noen grunngivelse for hvorfor man ikke ville se til forslagene fra foreningene som i henhold til [[Vestby Avis]] var vel fundert, gjennomarbeidet og gode.<ref>Vestby Avis 30. mai 1975.</ref>
	*A.D. 2004 ble man igjen påminnet om saken, idet Østlandets Blad trakk fram og gjenopptrykket sin reportasje fra 50 år tidligere.<ref>Østlandets Blad 23. november 2004.</ref>		*A.D. 2004 ble man igjen påminnet om saken, idet Østlandets Blad trakk fram og gjenopptrykket sin reportasje fra 50 år tidligere.<ref>Østlandets Blad 23. november 2004.</ref>