Marianne Wiig: kat

2023-05-15T11:19:33Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2023 kl. 11:19
Linje 26:		Linje 26:

	Politiske sosiolekter er en variant av klassesosiolekter. De markerer en tilhørighet til de en politisk retning står for. Den tydeligste av disse er knyttet til venstresiden, særlig [[ml-bevegelsen]], der man tok i bruk en språkform inspirert av arbeiderklassesosiolekt og dialekten i arbeiderområder i byene. Det tydeligste trekket ved denne sosiolekten er a-endinger, i enkelte tilfeller så gjennomført at det nærmest er snakk om felleskjønn bøyd som hunkjønnsord.		Politiske sosiolekter er en variant av klassesosiolekter. De markerer en tilhørighet til de en politisk retning står for. Den tydeligste av disse er knyttet til venstresiden, særlig [[ml-bevegelsen]], der man tok i bruk en språkform inspirert av arbeiderklassesosiolekt og dialekten i arbeiderområder i byene. Det tydeligste trekket ved denne sosiolekten er a-endinger, i enkelte tilfeller så gjennomført at det nærmest er snakk om felleskjønn bøyd som hunkjønnsord.
			[[Kategori:Språk og tegn]]
	[[Kategori:Språk]]

Cnyborg: - f-merking

2023-02-14T12:33:01Z

- f-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2023 kl. 12:33
Linje 28:		Linje 28:

	[[Kategori:Språk]]		[[Kategori:Språk]]
	~~{{F1}}~~

Raymond Johansen: F1, mangler kilder

2008-12-30T08:28:27Z

F1, mangler kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2008 kl. 08:28
Linje 1:		Linje 1:
	En '''sosiolekt''' er en variant av et språk som tales av en sosial gruppe. Sosiolekter har særlig vært knyttet til økonomiske samfunnsklasser, men i nyere tid har andre former for sosiolekter blitt vel så viktige. I motsetning til [[dialekt]]er er de i utgangspunktet ikke geografisk definert. I en del byer vil sosiolekter allikevel til tider kunne plassere en person innenfor et geografisk område. Det er svært vanlig at man veksler mellom dialekt og sosiolekt avhengig av situasjoner.		<onlyinclude>En '''[[sosiolekt]]''' er en variant av et språk som tales av en sosial gruppe. Sosiolekter har særlig vært knyttet til økonomiske samfunnsklasser, men i nyere tid har andre former for sosiolekter blitt vel så viktige. I motsetning til [[dialekt]]er er de i utgangspunktet ikke geografisk definert. I en del byer vil sosiolekter allikevel til tider kunne plassere en person innenfor et geografisk område. Det er svært vanlig at man veksler mellom dialekt og sosiolekt avhengig av situasjoner.</onlyinclude>

	==Betydning for forskere==		==Betydning for forskere==
Linje 28:		Linje 28:

	[[Kategori:Språk]]		[[Kategori:Språk]]
			{{F1}}

Cnyborg: Ny side: En '''sosiolekt''' er en variant av et språk som tales av en sosial gruppe. Sosiolekter har særlig vært knyttet til økonomiske samfunnsklasser, men i nyere tid har andre former for sosi...

2008-12-29T16:11:14Z

Ny side: En '''sosiolekt''' er en variant av et språk som tales av en sosial gruppe. Sosiolekter har særlig vært knyttet til økonomiske samfunnsklasser, men i nyere tid har andre former for sosi...

Ny side

En '''sosiolekt''' er en variant av et språk som tales av en sosial gruppe. Sosiolekter har særlig vært knyttet til økonomiske samfunnsklasser, men i nyere tid har andre former for sosiolekter blitt vel så viktige. I motsetning til [[dialekt]]er er de i utgangspunktet ikke geografisk definert. I en del byer vil sosiolekter allikevel til tider kunne plassere en person innenfor et geografisk område. Det er svært vanlig at man veksler mellom dialekt og sosiolekt avhengig av situasjoner.

==Betydning for forskere==

De fleste klare dialekttrekk forsvinner i skrift, tidligere i dansk rettskrivning og senere i normert norsk. Sosiolekter vil ofte komme klarere fram, fordi de i mindre grad er betinget av rettskrivning. Særlig vil man med dagens romslige språknormer være i stand til å gjengi nokså tydelig hvordan personen snakker (felleskjønn eller han-/hunkjønn, valg av bøyningsformer osv.). I eldre kilder kan det være vanskeligere, fordi den som skrev ofte valgte sin egen språkform. Når en omstreifer uttaler seg på dannet dansk i en rettsprotokoll er det dermed lite å hente, men i det man selv har skrevet vil sosiolekten ofte være tydeligere. I nyere kilder er man gjerne mer opptatt av å gjengi nøyaktig hva personen sa, noe som også hjelper. Det å studere sosiolekttrekk i skriftlige kilder kan være til hjelp når man søker å finne ut mer om en person, fordi det kan gi informasjon om tilhørighet.

==Klasse==

Klassedefinerte sosiolekter er i dag mindre tydelige enn de engang var. Tidligere varierte utdanningsnivået sterkt avhengig av hvilken samfunnsklasse man tilhørte, og dette påvirket blant annet kunnskapen om grammatiske regler og ordforrådet. En person fra overklassen ville gjerne ha en sosiolekt preget av grammatisk korrekte setninger og bruk av fremmedord, mens en fra arbeiderklassen hadde et mer avslappet forhold til setningsbygning og et mer begrenset ordforråd.

Selv om slike sosiolekter er blitt mindre tydelige påvirkes spåket fortsatt av hva slags arbeid man utfører og hvilket miljø man vanker i. Dannelse blir ofte tydeliggjort i sosiolekter, f.eks. gjennom banning. Uttrykket «banne som en bryggesjauer» viser til nettopp dette, man venter en viss type språk fra kroppsarbeidere som man ikke forventer å høre når man går i banken.

==Alder==

Aldersbetingede sosiolekter kan være vanskelig å definere, fordi det er en rekke faktorer som spiller inn. Eldre menneskers sosiolekter vil i stor grad være betinget av forholdene tidligere i livet, og er i liten grad aldersbetinget. For ungdom er situasjonen noe annerledes, ettersom man der har et språk som blir sterkt preget av populærkultur. Ungdommer deler seg inn i forskjellige grupper, men det er enkelte trekk som er gjennomgående blant de fleste. Mange ord som kommer inn i språket gjennom ungdomssosiolekter blir senere naturlige deler av språket. En faktor som gjør det vanskelig å definere ungdomssosiolekter er at ungdom i grunnskolealder naturlig nok har et mindre ordforråd enn voksne mennesker. Lavt ordforråd er dermed et trekk ved vanlig språkutvikling mer enn et sosiolekttrekk.

==Innvandring==

Gjennom innvandring har nye sosiolekter oppstått. [[Kebabnorsk]] er den mest kjente og best definerte av disse. Den særpreges av «innvandreraksent» (kj- uttales som -skj, vokaler er mindre klart definert enn i standard norsk osv.) og bruk av ord hentet inn fra en rekke språk. På enkelte skoler har man observert at også norskfødte elever som snakker den stedlige dialekten perfekt bruker en slik sosiolekt når de er sammen med jevnaldrende.

==Religion==

Religiøst betingede sosiolekter brukes særlig innenfor gruppen man tilhører. Man finner en nokså generisk religiøs sosiolekt i det språket vi forventer å høre fra for eksempeler prester og biskoper. I Norge er det svært mange religiøse minoriteter, og i disse finner man gjerne mer spesifikke sosiolekter som brukes i miljøet, men i liten grad utenfor. Innenfor gruppen markerer det en tilhørighet, mens utenfor markerer det et skille som mange ønsker ikke å trekke oppmerksomhet mot. Det er også et spørsmål om forståelse, da slike sosiolekter gjerne er preget av spesielle ord og uttrykk som særpreger trossamfunnet. Religiøst betingede sosiolekter særpreges særlig av at man unngår banning og blasfemiske uttrykk, og at språket ofte er følelsesmessig ladet.

==Politikk==

Politiske sosiolekter er en variant av klassesosiolekter. De markerer en tilhørighet til de en politisk retning står for. Den tydeligste av disse er knyttet til venstresiden, særlig [[ml-bevegelsen]], der man tok i bruk en språkform inspirert av arbeiderklassesosiolekt og dialekten i arbeiderområder i byene. Det tydeligste trekket ved denne sosiolekten er a-endinger, i enkelte tilfeller så gjennomført at det nærmest er snakk om felleskjønn bøyd som hunkjønnsord.

[[Kategori:Språk]]

Sosiolekt - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat

Cnyborg: - f-merking

Raymond Johansen: F1, mangler kilder

Cnyborg: Ny side: En '''sosiolekt''' er en variant av et språk som tales av en sosial gruppe. Sosiolekter har særlig vært knyttet til økonomiske samfunnsklasser, men i nyere tid har andre former for sosi...