Sota Sæter - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: {{nn}}

2016-01-26T11:40:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2016 kl. 11:40
Linje 22:		Linje 22:
	[[Kategori:Skjåk kommune]]		[[Kategori:Skjåk kommune]]
	[[Kategori:Turisthytter]]		[[Kategori:Turisthytter]]
			{{nn}}

Marianne Wiig: Korr.

2015-04-12T19:30:09Z

Korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2015 kl. 19:30
Linje 3:		Linje 3:
	Som turiststad har Sota godt som samanhengande tradisjon attende til 1894. Da gjorde den legendariske reinsjegeren og tusenkunstnaren [[Svein Kvitingen]] (1856-1939) avtale med [[Den Norske Turistforening]] om å syte for enkel kost og losji for fjellvandrarar på Sota, der han hadde tilhald store delar av året. Året etter utferda DNT fjellførarpatent til Kvitingen. Same året, 1895, var historikaren og turistforeiningsmannen Yngvar Nielsen innom Sota på veg til Nørstedalsseter. Nielsen gjev staden og turistverten følgjande gode attest: «På denne sæter har nu Svein Kvitingen indrettet eget hus for reisende, med gode senge og upåklageligt stel. Det er et sted, hvor det er anledning til at kose sig godt».<ref>Turistforeningens årbok 1895:43, her sitert etter Hosar, H.P. 1998:333.</ref>		Som turiststad har Sota godt som samanhengande tradisjon attende til 1894. Da gjorde den legendariske reinsjegeren og tusenkunstnaren [[Svein Kvitingen]] (1856-1939) avtale med [[Den Norske Turistforening]] om å syte for enkel kost og losji for fjellvandrarar på Sota, der han hadde tilhald store delar av året. Året etter utferda DNT fjellførarpatent til Kvitingen. Same året, 1895, var historikaren og turistforeiningsmannen Yngvar Nielsen innom Sota på veg til Nørstedalsseter. Nielsen gjev staden og turistverten følgjande gode attest: «På denne sæter har nu Svein Kvitingen indrettet eget hus for reisende, med gode senge og upåklageligt stel. Det er et sted, hvor det er anledning til at kose sig godt».<ref>Turistforeningens årbok 1895:43, her sitert etter Hosar, H.P. 1998:333.</ref>

	Læraren og folkeminnesamlaren [[Edvard Grimstad]] (1886-1955) etter Svein Kvitingen, og han bygde ut staden med fleire hus og senger. Grimstad hadde sterk tilknyting til Sota, da garden han var vaksen opp på i Skjåk, har seter der. Sonen Torbjørn Grimstad, kunstsmed, overtok i 1954, og heldt fram med utbyggingsarbeidet som faren hadde teke til med.		Læraren og folkeminnesamlaren [[Edvard Grimstad]] (1886-1955) tok over etter Svein Kvitingen, og han bygde ut staden med fleire hus og senger. Grimstad hadde sterk tilknyting til Sota, da garden han var vaksen opp på i Skjåk, har seter der. Sonen Torbjørn Grimstad, kunstsmed, overtok i 1954, og heldt fram med utbyggingsarbeidet som faren hadde teke til med.

	I 1989 vart Sota Sæter kjøpt av Berit og Gunnar Bugge, som sytte for ei omfattende restaurering av bygningane. Ekteparet selde staden til DNT Oslo og Omegn i 1994, som eig turisthytta den dag i dag.		I 1989 vart Sota Sæter kjøpt av Berit og Gunnar Bugge, som sytte for ei omfattende restaurering av bygningane. Ekteparet selde staden til DNT Oslo og Omegn i 1994, som eig turisthytta den dag i dag.

Marianne Wiig: lenke

2015-04-10T21:10:00Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2015 kl. 21:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Skjåk-påske 2015 012.jpg\|Sota Sæter, påska 2015.\|Hans P. Hosar}}'''[[Sota Sæter]]''' er ei betjent turisthytte ått av DNT Oslo og Omegn. Staden ligg i [[Skjåk kommune]] på seterstølen Sota, lengst vest i [[Bråtå\|Bråtådalen]] (Åstradalføret) i [[Breheimen]], rett ved den vestlege enden av Liavatnet. Det er eit mykje brukt utgangspunkt for turar mellom anna til [[Nørstedalsseter]], [[Tverrådalskyrkja]], [[Fortundalsbreen]] og [[Jostedalsbreen]]. Sota ligg på 819 m.o.h. Turisthytta består av 10 ulike bygningar, for det meste eldre tømmerbygningar, og rommar til saman 72 overnattingsplassar.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Skjåk-påske 2015 012.jpg\|Sota Sæter, påska 2015.\|Hans P. Hosar}}'''[[Sota Sæter]]''' er ei betjent turisthytte ått av [[DNT Oslo og Omegn]]. Staden ligg i [[Skjåk kommune]] på seterstølen Sota, lengst vest i [[Bråtå\|Bråtådalen]] (Åstradalføret) i [[Breheimen]], rett ved den vestlege enden av Liavatnet. Det er eit mykje brukt utgangspunkt for turar mellom anna til [[Nørstedalsseter]], [[Tverrådalskyrkja]], [[Fortundalsbreen]] og [[Jostedalsbreen]]. Sota ligg på 819 m.o.h. Turisthytta består av 10 ulike bygningar, for det meste eldre tømmerbygningar, og rommar til saman 72 overnattingsplassar.</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Kvitingen Svein 1856-1939 jeger.jpg\|Svein Kvitingen, fyrste turistverten på Sota.\|Ukjent.}}		{{thumb høyre\|Kvitingen Svein 1856-1939 jeger.jpg\|Svein Kvitingen, fyrste turistverten på Sota.\|Ukjent.}}
	Som turiststad har Sota godt som samanhengande tradisjon attende til 1894. Da gjorde den legendariske reinsjegeren og tusenkunstnaren [[Svein Kvitingen]] (1856-1939) avtale med [[Den Norske Turistforening]] om å syte for enkel kost og losji for fjellvandrarar på Sota, der han hadde tilhald store delar av året. Året etter utferda DNT fjellførarpatent til Kvitingen. Same året, 1895, var historikaren og turistforeiningsmannen Yngvar Nielsen innom Sota på veg til Nørstedalsseter. Nielsen gjev staden og turistverten følgjande gode attest: «På denne sæter har nu Svein Kvitingen indrettet eget hus for reisende, med gode senge og upåklageligt stel. Det er et sted, hvor det er anledning til at kose sig godt».<ref>Turistforeningens årbok 1895:43, her sitert etter Hosar, H.P. 1998:333.</ref>		Som turiststad har Sota godt som samanhengande tradisjon attende til 1894. Da gjorde den legendariske reinsjegeren og tusenkunstnaren [[Svein Kvitingen]] (1856-1939) avtale med [[Den Norske Turistforening]] om å syte for enkel kost og losji for fjellvandrarar på Sota, der han hadde tilhald store delar av året. Året etter utferda DNT fjellførarpatent til Kvitingen. Same året, 1895, var historikaren og turistforeiningsmannen Yngvar Nielsen innom Sota på veg til Nørstedalsseter. Nielsen gjev staden og turistverten følgjande gode attest: «På denne sæter har nu Svein Kvitingen indrettet eget hus for reisende, med gode senge og upåklageligt stel. Det er et sted, hvor det er anledning til at kose sig godt».<ref>Turistforeningens årbok 1895:43, her sitert etter Hosar, H.P. 1998:333.</ref>

Hans P. Hosar på 9. apr. 2015 kl. 08:46

2015-04-09T08:46:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2015 kl. 08:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Skjåk-påske 2015 012.jpg\|Sota Sæter, påska 2015.\|Hans P. Hosar}}'''[[Sota Sæter]]''' er ei turisthytte ått av DNT Oslo og Omegn. Staden ligg i [[Skjåk kommune]] på seterstølen Sota, lengst vest i [[Bråtå\|Bråtådalen]] (Åstradalføret) i [[Breheimen]], rett ved den vestlege enden av Liavatnet. Det er eit mykje brukt utgangspunkt for turar mellom anna til [[Nørstedalsseter]], [[Tverrådalskyrkja]], [[Fortundalsbreen]] og [[Jostedalsbreen]]. Sota ligg på 819 m.o.h. Turisthytta består av 10 ulike bygningar, for det meste eldre tømmerbygningar, og rommar til saman 72 overnattingsplassar.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Skjåk-påske 2015 012.jpg\|Sota Sæter, påska 2015.\|Hans P. Hosar}}'''[[Sota Sæter]]''' er ei betjent turisthytte ått av DNT Oslo og Omegn. Staden ligg i [[Skjåk kommune]] på seterstølen Sota, lengst vest i [[Bråtå\|Bråtådalen]] (Åstradalføret) i [[Breheimen]], rett ved den vestlege enden av Liavatnet. Det er eit mykje brukt utgangspunkt for turar mellom anna til [[Nørstedalsseter]], [[Tverrådalskyrkja]], [[Fortundalsbreen]] og [[Jostedalsbreen]]. Sota ligg på 819 m.o.h. Turisthytta består av 10 ulike bygningar, for det meste eldre tømmerbygningar, og rommar til saman 72 overnattingsplassar.</onlyinclude>
			{{thumb høyre\|Kvitingen Svein 1856-1939 jeger.jpg\|Svein Kvitingen, fyrste turistverten på Sota.\|Ukjent.}}
	Som turiststad har Sota godt som samanhengande tradisjon attende til 1894. Da gjorde den legendariske reinsjegeren og tusenkunstnaren [[Svein Kvitingen]] (1856-1939) avtale med [[Den Norske Turistforening]] om å syte for enkel kost og losji for fjellvandrarar på Sota, der han hadde tilhald store delar av året. Året etter utferda DNT fjellførarpatent til Kvitingen. Same året, 1895, var historikaren og turistforeiningsmannen Yngvar Nielsen innom Sota på veg til Nørstedalsseter. Nielsen gjev staden og turistverten følgjande gode attest: «På denne sæter har nu Svein Kvitingen indrettet eget hus for reisende, med gode senge og upåklageligt stel. Det er et sted, hvor det er anledning til at kose sig godt».<ref>Turistforeningens årbok 1895:43, her sitert etter Hosar, H.P. 1998:333.</ref>		Som turiststad har Sota godt som samanhengande tradisjon attende til 1894. Da gjorde den legendariske reinsjegeren og tusenkunstnaren [[Svein Kvitingen]] (1856-1939) avtale med [[Den Norske Turistforening]] om å syte for enkel kost og losji for fjellvandrarar på Sota, der han hadde tilhald store delar av året. Året etter utferda DNT fjellførarpatent til Kvitingen. Same året, 1895, var historikaren og turistforeiningsmannen Yngvar Nielsen innom Sota på veg til Nørstedalsseter. Nielsen gjev staden og turistverten følgjande gode attest: «På denne sæter har nu Svein Kvitingen indrettet eget hus for reisende, med gode senge og upåklageligt stel. Det er et sted, hvor det er anledning til at kose sig godt».<ref>Turistforeningens årbok 1895:43, her sitert etter Hosar, H.P. 1998:333.</ref>

Hans P. Hosar på 9. apr. 2015 kl. 07:23

2015-04-09T07:23:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2015 kl. 07:23
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Skjåk-påske 2015 012.jpg\|Sota Sæter, påska 2015.\|Hans P. Hosar}}'''[[Sota Sæter]]''' er ei turisthytte ått av DNT Oslo og Omegn. Staden ligg i [[Skjåk kommune]] på seterstølen Sota, lengst vest i [[Bråtå\|Bråtådalen]] (Åstradalføret) i [[Breheimen]], rett ved den vestlege enden av Liavatnet. Det er eit mykje brukt utgangspunkt for turar mellom anna til [[Nørstedalsseter]], [[Tverrådalskyrkja]], [[Fortundalsbreen]] og [[Jostedalsbreen]]. Sota ligg på 819 m.o.h. Turisthytta består av 10 ulike bygningar, for det meste eldre tømmerbygningar, og rommar til saman 72 overnattingsplassar.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Skjåk-påske 2015 012.jpg\|Sota Sæter, påska 2015.\|Hans P. Hosar}}'''[[Sota Sæter]]''' er ei turisthytte ått av DNT Oslo og Omegn. Staden ligg i [[Skjåk kommune]] på seterstølen Sota, lengst vest i [[Bråtå\|Bråtådalen]] (Åstradalføret) i [[Breheimen]], rett ved den vestlege enden av Liavatnet. Det er eit mykje brukt utgangspunkt for turar mellom anna til [[Nørstedalsseter]], [[Tverrådalskyrkja]], [[Fortundalsbreen]] og [[Jostedalsbreen]]. Sota ligg på 819 m.o.h. Turisthytta består av 10 ulike bygningar, for det meste eldre tømmerbygningar, og rommar til saman 72 overnattingsplassar.</onlyinclude>

	Som turiststad har Sota godt som samanhengande tradisjon attende til 1894. Da gjorde den legendariske reinsjegeren og tusenkunstnaren Svein Kvitingen (1856-1939) avtale med [[Den Norske Turistforening]] om å syte for enkel kost og losji for fjellvandrarar på Sota, der han hadde tilhald store delar av året. Året etter utferda DNT fjellførarpatent til Kvitingen. Same året, 1895, var historikaren og turistforeiningsmannen Yngvar Nielsen innom Sota på veg til Nørstedalsseter. Nielsen gjev staden og turistverten følgjande gode attest: «På denne sæter har nu Svein Kvitingen indrettet eget hus for reisende, med gode senge og upåklageligt stel. Det er et sted, hvor det er anledning til at kose sig godt».<ref>Turistforeningens årbok 1895:43, her sitert etter Hosar, H.P. 1998:333.</ref>		Som turiststad har Sota godt som samanhengande tradisjon attende til 1894. Da gjorde den legendariske reinsjegeren og tusenkunstnaren [[Svein Kvitingen]] (1856-1939) avtale med [[Den Norske Turistforening]] om å syte for enkel kost og losji for fjellvandrarar på Sota, der han hadde tilhald store delar av året. Året etter utferda DNT fjellførarpatent til Kvitingen. Same året, 1895, var historikaren og turistforeiningsmannen Yngvar Nielsen innom Sota på veg til Nørstedalsseter. Nielsen gjev staden og turistverten følgjande gode attest: «På denne sæter har nu Svein Kvitingen indrettet eget hus for reisende, med gode senge og upåklageligt stel. Det er et sted, hvor det er anledning til at kose sig godt».<ref>Turistforeningens årbok 1895:43, her sitert etter Hosar, H.P. 1998:333.</ref>

	Læraren og folkeminnesamlaren [[Edvard Grimstad]] (1886-1955) etter Svein Kvitingen, og han bygde ut staden med fleire hus og senger. Grimstad hadde sterk tilknyting til Sota, da garden han var vaksen opp på i Skjåk, har seter der. Sonen Torbjørn Grimstad, kunstsmed, overtok i 1954, og heldt fram med utbyggingsarbeidet som faren hadde teke til med.		Læraren og folkeminnesamlaren [[Edvard Grimstad]] (1886-1955) etter Svein Kvitingen, og han bygde ut staden med fleire hus og senger. Grimstad hadde sterk tilknyting til Sota, da garden han var vaksen opp på i Skjåk, har seter der. Sonen Torbjørn Grimstad, kunstsmed, overtok i 1954, og heldt fram med utbyggingsarbeidet som faren hadde teke til med.
Linje 11:		Linje 11:

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==
			*[http://no.wikipedia.org/wiki/Sota_S%C3%A6ter Artikkel om Sota Sæter på Wikipedia.]
			*Hosar, H.P.: ''Skjåk bygdebok bd. 3''. Skjåk kommune, 1998.
			*[http://www.turistforeningen.no/sotaseter/ «Sota Sæter»] hjå [[Den Norske Turistforening]].
			*[http://ut.no/hytte/sota-saeter UT.no – Informasjon om Sota Sæter]




	[[Kategori:Setrer]]		[[Kategori:Setrer]]
	[[Kategori:Skjåk kommune]]		[[Kategori:Skjåk kommune]]
	[[Kategori:Turisthytter]]		[[Kategori:Turisthytter]]

Hans P. Hosar på 9. apr. 2015 kl. 07:14

2015-04-09T07:14:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2015 kl. 07:14
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sota Sæter]]''' er ei turisthytte ått av DNT Oslo og Omegn. Staden ligg i [[Skjåk kommune]] på seterstølen Sota, lengst vest i [[Bråtå\|Bråtådalen]] (Åstradalføret) i [[Breheimen]], rett ved den vestlege enden av Liavatnet. Det er eit mykje brukt utgangspunkt for turar mellom anna til [[Nørstedalsseter]], [[Tverrådalskyrkja]], [[Fortundalsbreen]] og [[Jostedalsbreen]]. Sota ligg på 819 m.o.h. Turisthytta består av 10 ulike bygningar, for det meste eldre tømmerbygningar, og rommar til saman 72 overnattingsplassar.		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Skjåk-påske 2015 012.jpg\|Sota Sæter, påska 2015.\|Hans P. Hosar}}'''[[Sota Sæter]]''' er ei turisthytte ått av DNT Oslo og Omegn. Staden ligg i [[Skjåk kommune]] på seterstølen Sota, lengst vest i [[Bråtå\|Bråtådalen]] (Åstradalføret) i [[Breheimen]], rett ved den vestlege enden av Liavatnet. Det er eit mykje brukt utgangspunkt for turar mellom anna til [[Nørstedalsseter]], [[Tverrådalskyrkja]], [[Fortundalsbreen]] og [[Jostedalsbreen]]. Sota ligg på 819 m.o.h. Turisthytta består av 10 ulike bygningar, for det meste eldre tømmerbygningar, og rommar til saman 72 overnattingsplassar.</onlyinclude>

	Som turiststad har Sota godt som samanhengande tradisjon attende til 1894. Da gjorde den legendariske reinsjegeren og tusenkunstnaren Svein Kvitingen (1856-1939) avtale med [[Den Norske Turistforening]] om å syte for enkel kost og losji for fjellvandrarar på Sota, der han hadde tilhald store delar av året. Året etter utferda DNT fjellførarpatent til Kvitingen. Same året, 1895, var historikaren og turistforeiningsmannen Yngvar Nielsen innom Sota på veg til Nørstedalsseter. Nielsen gjev staden og turistverten følgjande gode attest: «På denne sæter har nu Svein Kvitingen indrettet eget hus for reisende, med gode senge og upåklageligt stel. Det er et sted, hvor det er anledning til at kose sig godt».<ref>Turistforeningens årbok 1895:43, her sitert etter Hosar, H.P. 1998:333.</ref>		Som turiststad har Sota godt som samanhengande tradisjon attende til 1894. Da gjorde den legendariske reinsjegeren og tusenkunstnaren Svein Kvitingen (1856-1939) avtale med [[Den Norske Turistforening]] om å syte for enkel kost og losji for fjellvandrarar på Sota, der han hadde tilhald store delar av året. Året etter utferda DNT fjellførarpatent til Kvitingen. Same året, 1895, var historikaren og turistforeiningsmannen Yngvar Nielsen innom Sota på veg til Nørstedalsseter. Nielsen gjev staden og turistverten følgjande gode attest: «På denne sæter har nu Svein Kvitingen indrettet eget hus for reisende, med gode senge og upåklageligt stel. Det er et sted, hvor det er anledning til at kose sig godt».<ref>Turistforeningens årbok 1895:43, her sitert etter Hosar, H.P. 1998:333.</ref>
Linje 11:		Linje 11:

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==
			[[Kategori:Setrer]]
			[[Kategori:Skjåk kommune]]
			[[Kategori:Turisthytter]]

Hans P. Hosar: Ny side: '''Sota Sæter''' er ei turisthytte ått av DNT Oslo og Omegn. Staden ligg i Skjåk kommune på seterstølen Sota, lengst vest i Bråtådalen (Åstradalføret) i Br...

2015-04-09T07:03:15Z

Ny side: '''Sota Sæter''' er ei turisthytte ått av DNT Oslo og Omegn. Staden ligg i Skjåk kommune på seterstølen Sota, lengst vest i Bråtådalen (Åstradalføret) i Br...

Ny side

'''[[Sota Sæter]]''' er ei turisthytte ått av DNT Oslo og Omegn. Staden ligg i [[Skjåk kommune]] på seterstølen Sota, lengst vest i [[Bråtå|Bråtådalen]] (Åstradalføret) i [[Breheimen]], rett ved den vestlege enden av Liavatnet. Det er eit mykje brukt utgangspunkt for turar mellom anna til [[Nørstedalsseter]], [[Tverrådalskyrkja]], [[Fortundalsbreen]] og [[Jostedalsbreen]]. Sota ligg på 819 m.o.h. Turisthytta består av 10 ulike bygningar, for det meste eldre tømmerbygningar, og rommar til saman 72 overnattingsplassar.

Som turiststad har Sota godt som samanhengande tradisjon attende til 1894. Da gjorde den legendariske reinsjegeren og tusenkunstnaren Svein Kvitingen (1856-1939) avtale med [[Den Norske Turistforening]] om å syte for enkel kost og losji for fjellvandrarar på Sota, der han hadde tilhald store delar av året. Året etter utferda DNT fjellførarpatent til Kvitingen. Same året, 1895, var historikaren og turistforeiningsmannen Yngvar Nielsen innom Sota på veg til Nørstedalsseter. Nielsen gjev staden og turistverten følgjande gode attest: «På denne sæter har nu Svein Kvitingen indrettet eget hus for reisende, med gode senge og upåklageligt stel. Det er et sted, hvor det er anledning til at kose sig godt».<ref>Turistforeningens årbok 1895:43, her sitert etter Hosar, H.P. 1998:333.</ref>

Læraren og folkeminnesamlaren [[Edvard Grimstad]] (1886-1955) etter Svein Kvitingen, og han bygde ut staden med fleire hus og senger. Grimstad hadde sterk tilknyting til Sota, da garden han var vaksen opp på i Skjåk, har seter der. Sonen Torbjørn Grimstad, kunstsmed, overtok i 1954, og heldt fram med utbyggingsarbeidet som faren hadde teke til med.

I 1989 vart Sota Sæter kjøpt av Berit og Gunnar Bugge, som sytte for ei omfattende restaurering av bygningane. Ekteparet selde staden til DNT Oslo og Omegn i 1994, som eig turisthytta den dag i dag.

== Referansar ==
<references/>

== Kjelder og litteratur ==