Spanskesyken i Grimstadområdet - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Innledende kunnskap om spanskesyken */

2022-11-21T13:31:59Z

Innledende kunnskap om spanskesyken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2022 kl. 13:31
Linje 6:		Linje 6:

	==Innledende kunnskap om spanskesyken==		==Innledende kunnskap om spanskesyken==
	I juli 1918 <ref>Tiden 3/7/1918</ref> forteller avisa [[Tiden]] i [[Arendal]] om utviklingen i [[Kristiania]]. Det fortelles at forretningsliv og forsvar ble påvirket. Stadsfysikus Bentzen forteller om sykdommen som beskrives som..		I juli 1918 <ref>Tiden 3/7/1918</ref> forteller avisa [[Tiden]] i [[Arendal]] om utviklingen i [[Kristiania]]. Det fortelles at forretningsliv og forsvar ble påvirket. [[Stadsfysikus]] Bentzen forteller om sykdommen som beskrives som..
	<blockquote>		<blockquote>
	«sandsynligvis en slags influenza, noget sterkere i sine virkninger, men med de samme symptomer. Sygdommens natur gjør det praktisk talt umulig at træffe forholdsregler mot den utbredelse, da smitten er saa usedvanlig letfængelig. Det eneste man har at gjøre er at gaa til sengs, saasnart man merker, at man er angrepet. At kjæmpe mot sygdommen kan faa de mest skjæbnesvangre følger. Selve sygdommen er ikke farlig, under normale forhold vil man være frisk igjen i løpet av et par dage eller høist en ukes tid. Ældre og svækkede folk maa særlig vogte. sig for eftersygdomme, — lungebetændelser, ørelidelser osv. For alle de angrepne gjælder det, at de hurtigst mulig bør henvende sig til læge og nøiagtig følge hans forskrifter. Den mindste uforsigtighet kan faa skjæbnesvangre følger, ved forsigtighet vil man i de færreste tilfælde risikere noget.		«sandsynligvis en slags influenza, noget sterkere i sine virkninger, men med de samme symptomer. Sygdommens natur gjør det praktisk talt umulig at træffe forholdsregler mot den utbredelse, da smitten er saa usedvanlig letfængelig. Det eneste man har at gjøre er at gaa til sengs, saasnart man merker, at man er angrepet. At kjæmpe mot sygdommen kan faa de mest skjæbnesvangre følger. Selve sygdommen er ikke farlig, under normale forhold vil man være frisk igjen i løpet av et par dage eller høist en ukes tid. Ældre og svækkede folk maa særlig vogte. sig for eftersygdomme, — lungebetændelser, ørelidelser osv. For alle de angrepne gjælder det, at de hurtigst mulig bør henvende sig til læge og nøiagtig følge hans forskrifter. Den mindste uforsigtighet kan faa skjæbnesvangre følger, ved forsigtighet vil man i de færreste tilfælde risikere noget.

Jarl V. Erichsen: /* Innledende kunnskap om spanskesyken */

2022-06-08T08:18:27Z

Innledende kunnskap om spanskesyken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2022 kl. 08:18
Linje 11:		Linje 11:

	Den spanske syge er for øvrig ikke nogen ny sygdom, vi har allerede under den store influenzaepidemi i begyndelsen av 90 aarene stiftet bekjendtskap med den i vort land. Der var dengang ikke særlig mange, som blev angrepet, og noget dødsfald som direkte følge av sygdoramen indtraf ikke.»		Den spanske syge er for øvrig ikke nogen ny sygdom, vi har allerede under den store influenzaepidemi i begyndelsen av 90 aarene stiftet bekjendtskap med den i vort land. Der var dengang ikke særlig mange, som blev angrepet, og noget dødsfald som direkte følge av sygdoramen indtraf ikke.»
			</blockquote>

			I [[Grimstadposten]] siteres en melding om spanskesyken allerede 3. juli 1918<ref>Grimstadposten 3/7/1918</ref>:
			<blockquote>
			"'''Spanskesygen er kommet til Norge.'''<br>
			Kristiania. Den nye spanske influenza er nu kommet til Kristiania. Den nye sygdom er ikke farlig, men overordentlig smitsom. Dog maa de syke være meget forsiktige da den let følges av eftersygdomme."
	</blockquote>		</blockquote>

Jarl V. Erichsen: /* Enkelte rammede */

2022-05-29T18:27:05Z

Enkelte rammede

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2022 kl. 18:27
Linje 86:		Linje 86:
	*24. oktober 1918 døde den unge legen på Fevik, '''[[Nicolai Schreuder]]''', 34 år gammel. Like etterpå, 28. oktober 1918, døde kona '''Alfhild Henriette Schreuder''' på Fevik. Hun var født i 1883 i Oslo og var 35 år gammel.		*24. oktober 1918 døde den unge legen på Fevik, '''[[Nicolai Schreuder]]''', 34 år gammel. Like etterpå, 28. oktober 1918, døde kona '''Alfhild Henriette Schreuder''' på Fevik. Hun var født i 1883 i Oslo og var 35 år gammel.
	*2. november 1918 døde '''Agnes Andersen'''. Agnes var født på Klepp og bodde i [[Arendal]]. Hun var tjenestepike, 23 år gammel.		*2. november 1918 døde '''Agnes Andersen'''. Agnes var født på Klepp og bodde i [[Arendal]]. Hun var tjenestepike, 23 år gammel.
	*9. november 1918<ref>Men registrert i 1919</ref>døde '''Ingvald Johnsen'''. Han var bosatt i [[Hetland]], men født i Fjære i 1887 og derfor 21 år gammel. Han var ugift arbeidsmann.		*9. november 1918<ref>Men registrert i 1919</ref>døde '''Ingvald Johnsen'''. Han var bosatt i [[Hetland]], men født i Fjære i 1887 og derfor 31 år gammel. Han var ugift arbeidsmann.
	*20. januar 1919 døde '''Lui Olsen''', Esketvedt, av spanskesyke på et hospital i Brooklyn, USA. Dødsannonsen undertegnes av tantene Elma Olsen og Gartha Aanonsen på Esketveit, Fevik.<ref>GAT 25/1/1919</ref>		*20. januar 1919 døde '''Lui Olsen''', Esketvedt, av spanskesyke på et hospital i Brooklyn, USA. Dødsannonsen undertegnes av tantene Elma Olsen og Gartha Aanonsen på Esketveit, Fevik.<ref>GAT 25/1/1919</ref>

Olve Utne: {{bm}}

2021-10-17T16:33:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2021 kl. 16:33
Linje 102:		Linje 102:
	[[Kategori:Grimstad kommune]]		[[Kategori:Grimstad kommune]]
	[[Kategori:Spanskesjuken]]		[[Kategori:Spanskesjuken]]
			{{bm}}

Cnyborg på 18. mar. 2020 kl. 11:05

2020-03-18T11:05:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2020 kl. 11:05
Linje 101:		Linje 101:

	[[Kategori:Grimstad kommune]]		[[Kategori:Grimstad kommune]]
	[[Kategori:~~Sjukdommer~~]]		[[Kategori:Spanskesjuken]]

Jarl V. Erichsen på 14. mar. 2020 kl. 21:32

2020-03-14T21:32:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2020 kl. 21:32
Linje 1:		Linje 1:
	I denne artikkelen følger vi [[spanskesyken]] slik den utviklet seg i [[Grimstad]].		I denne artikkelen følger vi [[spanskesyken]] slik den utviklet seg i [[Grimstad]] i 1918.

	== Om spanskesyken generelt ==		== Om spanskesyken generelt ==
Linje 5:		Linje 5:
	Totalt ble en tredel av verdens daværende befolkning på 1,8 milliarder smittet. Det har blitt anslått at pandemien tok livet av mellom fem og ti ganger så mange mennesker som første verdenskrig, som var i sin sluttfase da spanskesyken brøt ut. To tredeler av alle spanskesykens dødsfall inntrådte fra oktober til desember 1918.		Totalt ble en tredel av verdens daværende befolkning på 1,8 milliarder smittet. Det har blitt anslått at pandemien tok livet av mellom fem og ti ganger så mange mennesker som første verdenskrig, som var i sin sluttfase da spanskesyken brøt ut. To tredeler av alle spanskesykens dødsfall inntrådte fra oktober til desember 1918.

	==~~1918:~~ Innledende kunnskap om spanskesyken==		==Innledende kunnskap om spanskesyken==
	I juli 1918 <ref>Tiden 3/7/1918</ref> forteller avisa [[Tiden]] i [[Arendal]] om utviklingen i [[Kristiania]]. Det fortelles at forretningsliv og forsvar ble påvirket. Stadsfysikus Bentzen forteller om sykdommen som beskrives som..		I juli 1918 <ref>Tiden 3/7/1918</ref> forteller avisa [[Tiden]] i [[Arendal]] om utviklingen i [[Kristiania]]. Det fortelles at forretningsliv og forsvar ble påvirket. Stadsfysikus Bentzen forteller om sykdommen som beskrives som..
	<blockquote>		<blockquote>

Jarl V. Erichsen på 14. mar. 2020 kl. 21:31

2020-03-14T21:31:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2020 kl. 21:31
Linje 5:		Linje 5:
	Totalt ble en tredel av verdens daværende befolkning på 1,8 milliarder smittet. Det har blitt anslått at pandemien tok livet av mellom fem og ti ganger så mange mennesker som første verdenskrig, som var i sin sluttfase da spanskesyken brøt ut. To tredeler av alle spanskesykens dødsfall inntrådte fra oktober til desember 1918.		Totalt ble en tredel av verdens daværende befolkning på 1,8 milliarder smittet. Det har blitt anslått at pandemien tok livet av mellom fem og ti ganger så mange mennesker som første verdenskrig, som var i sin sluttfase da spanskesyken brøt ut. To tredeler av alle spanskesykens dødsfall inntrådte fra oktober til desember 1918.

	==1918==		==1918: Innledende kunnskap om spanskesyken==
	~~===~~Innledende kunnskap om spanskesyken===
	I juli 1918 <ref>Tiden 3/7/1918</ref> forteller avisa [[Tiden]] i [[Arendal]] om utviklingen i [[Kristiania]]. Det fortelles at forretningsliv og forsvar ble påvirket. Stadsfysikus Bentzen forteller om sykdommen som beskrives som..		I juli 1918 <ref>Tiden 3/7/1918</ref> forteller avisa [[Tiden]] i [[Arendal]] om utviklingen i [[Kristiania]]. Det fortelles at forretningsliv og forsvar ble påvirket. Stadsfysikus Bentzen forteller om sykdommen som beskrives som..
	<blockquote>		<blockquote>

Jarl V. Erichsen: /* Enkelte rammede */

2020-03-14T16:30:52Z

Enkelte rammede

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2020 kl. 16:30
Linje 85:		Linje 85:
	=== Enkelte rammede ===		=== Enkelte rammede ===
	*13. oktober 1918 døde '''Jørgen … Gundersen Eskedal'''. Han var ugift styrmann, 28 år gammel.		*13. oktober 1918 døde '''Jørgen … Gundersen Eskedal'''. Han var ugift styrmann, 28 år gammel.
	*24. oktober 1918 døde den unge legen på Fevik, '''[[Nicolai Schreuder]]''', 34 år gammel. Like etterpå ~~døde kona.~~ 28. oktober 1918 døde '''Alfhild Henriette Schreuder''' på Fevik. Hun var født i 1883 i Oslo og var 35 år gammel.		*24. oktober 1918 døde den unge legen på Fevik, '''[[Nicolai Schreuder]]''', 34 år gammel. Like etterpå, 28. oktober 1918, døde kona '''Alfhild Henriette Schreuder''' på Fevik. Hun var født i 1883 i Oslo og var 35 år gammel.
	*2. november 1918 døde '''Agnes Andersen'''. Agnes var født på Klepp og bodde i [[Arendal]]. Hun var tjenestepike, 23 år gammel.		*2. november 1918 døde '''Agnes Andersen'''. Agnes var født på Klepp og bodde i [[Arendal]]. Hun var tjenestepike, 23 år gammel.
	*9. november 1918<ref>Men registrert i 1919</ref>døde '''Ingvald Johnsen'''. Han var bosatt i [[Hetland]], men født i Fjære i 1887 og derfor 21 år gammel. Han var ugift arbeidsmann.		*9. november 1918<ref>Men registrert i 1919</ref>døde '''Ingvald Johnsen'''. Han var bosatt i [[Hetland]], men født i Fjære i 1887 og derfor 21 år gammel. Han var ugift arbeidsmann.

Jarl V. Erichsen: /* Lokale tiltak */

2020-03-14T16:29:20Z

Lokale tiltak

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2020 kl. 16:29
Linje 46:		Linje 46:
	Seint i oktober 1918 forbød '''Fjære helseraad''' "avholdelse av alle offentlige sammenkomster, koncerter, basarer, ungdomsmøter, foredragsmøter etc. inden herredet".<ref>GAT 26/10/1918</ref>		Seint i oktober 1918 forbød '''Fjære helseraad''' "avholdelse av alle offentlige sammenkomster, koncerter, basarer, ungdomsmøter, foredragsmøter etc. inden herredet".<ref>GAT 26/10/1918</ref>

	I ~~lokavisa~~ 26/10 1918 finnes følgende råd mot den spanske syke:		I lokalavisa 26/10 1918 finnes følgende råd mot den spanske syke:
	<poem>		<poem>
	«'''Den spanske syke.'''		«'''Den spanske syke.'''

Jarl V. Erichsen på 14. mar. 2020 kl. 16:09

2020-03-14T16:09:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2020 kl. 16:09
Linje 1:		Linje 1:
			I denne artikkelen følger vi [[spanskesyken]] slik den utviklet seg i [[Grimstad]].

			== Om spanskesyken generelt ==
	[[Spanskesyken]] var en verdensomspennende [[pandemi]], influensapandemi, som herjet fra 1917 til 1920. Spanskesyken var en uvanlig hard og dødelig form av influensa som spredte seg over hele verden i fire bølger imellom 1918 og januar 1920. Første utbrudd oppsto i 1917. Høsten 1918 kom en ny bølge, i 1919 en tredje og i januar 1920 en fjerde og siste.		[[Spanskesyken]] var en verdensomspennende [[pandemi]], influensapandemi, som herjet fra 1917 til 1920. Spanskesyken var en uvanlig hard og dødelig form av influensa som spredte seg over hele verden i fire bølger imellom 1918 og januar 1920. Første utbrudd oppsto i 1917. Høsten 1918 kom en ny bølge, i 1919 en tredje og i januar 1920 en fjerde og siste.
	Totalt ble en tredel av verdens daværende befolkning på 1,8 milliarder smittet. Det har blitt anslått at pandemien tok livet av mellom fem og ti ganger så mange mennesker som første verdenskrig, som var i sin sluttfase da spanskesyken brøt ut. To tredeler av alle spanskesykens dødsfall inntrådte fra oktober til desember 1918.		Totalt ble en tredel av verdens daværende befolkning på 1,8 milliarder smittet. Det har blitt anslått at pandemien tok livet av mellom fem og ti ganger så mange mennesker som første verdenskrig, som var i sin sluttfase da spanskesyken brøt ut. To tredeler av alle spanskesykens dødsfall inntrådte fra oktober til desember 1918.

	~~I denne artikkelen følger vi spanskesyken slik den utviklet seg i [[Grimstad]].~~

	==1918==		==1918==