Sparbu Forbrukslag - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-23T08:48:04Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2023 kl. 08:48
Linje 70:		Linje 70:


	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Steinkjer kommune]]		[[Kategori:Steinkjer kommune]]
	[[Kategori:Sparbu]]		[[Kategori:Sparbu]]

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-14T10:48:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2021 kl. 10:48
Linje 78:		Linje 78:
	[[Kategori:Opphør i 1927]]		[[Kategori:Opphør i 1927]]
	{{f1}}		{{f1}}
			{{bm}}

Olve Utne på 27. des. 2017 kl. 03:51

2017-12-27T03:51:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2017 kl. 03:51
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Hans Braset.jpg\|Hans Braset fikk forbrukslaget på Sparbu i gang og stilte hovedlåna si til disposisjon som første utsalg. Han satt i styret i 16 år, hvorav 12 som formann}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Hans Braset.jpg\|Hans Braset fikk forbrukslaget på Sparbu i gang og stilte hovedlåna si til disposisjon som første utsalg. Han satt i styret i 16 år, hvorav 12 som formann}}
	'''[[Sparbu Forbrukslag]]''' ble stiftet [[1. november]] [[1903]]. Den som skal ha æra av å ha dratt det hele i gang var den uoppslitelige gårdbruker og kooperatør Hans Braset. Handelen starta ved kjøkkenbenken i den store raude låna på Braset. Tre år seinere var det to representanter fra [[~~Nord-Trøndelag fylke\|~~Nordre Trondhjems amt]] som møtte som utsendinger til stiftelsesmøtet i [[Coop NKL\|NKL]]; Hans Braset fra [[Sparbu kommune\|Sparbu]] og Johs. Minsaas fra [[Verdal kommune\|Verdal]]. Første skikkelige butikk fikk ikke forbrukslaget før i [[1908]], og fire år seinere fikk de kjøpt eget hus. Arbeiderklassen måtte trå til for å berge laget i kriseåra 1910-1912, men bestyrerens underslag var det lite å gjøre med. Da bakeriet kom i 1916 førte det til at bakar Hansen også kom til [[Leira (Sparbu)\|Leira]]. I [[1920]] gjorde laget en del overmodige investeringer som ledet til svære vansker fra [[1923]] og utover. I februar [[1927]] måtte styret gå den vanskelige veg og inngi boet til konkursbehandling. I sin tur ledet dette til stiftelsen av [[Sparbu Handelslag]]. </onlyinclude>		'''[[Sparbu Forbrukslag]]''' ble stiftet [[1. november]] [[1903]]. Den som skal ha æra av å ha dratt det hele i gang var den uoppslitelige gårdbruker og kooperatør Hans Braset. Handelen starta ved kjøkkenbenken i den store raude låna på Braset. Tre år seinere var det to representanter fra [[Nordre Trondhjems amt]] som møtte som utsendinger til stiftelsesmøtet i [[Coop NKL\|NKL]]; Hans Braset fra [[Sparbu kommune\|Sparbu]] og Johs. Minsaas fra [[Verdal kommune\|Verdal]]. Første skikkelige butikk fikk ikke forbrukslaget før i [[1908]], og fire år seinere fikk de kjøpt eget hus. Arbeiderklassen måtte trå til for å berge laget i kriseåra 1910-1912, men bestyrerens underslag var det lite å gjøre med. Da bakeriet kom i 1916 førte det til at bakar Hansen også kom til [[Leira (Sparbu)\|Leira]]. I [[1920]] gjorde laget en del overmodige investeringer som ledet til svære vansker fra [[1923]] og utover. I februar [[1927]] måtte styret gå den vanskelige veg og inngi boet til konkursbehandling. I sin tur ledet dette til stiftelsen av [[Sparbu Handelslag]]. </onlyinclude>

	== Inspirasjonen ==		== Inspirasjonen ==
Linje 15:		Linje 15:
	{{thumb høyre\|NKL 1906.jpg\|Hans Braset møtte på NKLs stiftelseskongress i Kristiania 1906. På bildet har han fått nr 11.\|Ukjent 1906}}		{{thumb høyre\|NKL 1906.jpg\|Hans Braset møtte på NKLs stiftelseskongress i Kristiania 1906. På bildet har han fått nr 11.\|Ukjent 1906}}
	== NKL stiftes ==		== NKL stiftes ==
	Sparbu Forbrukslag ble medlem av [[Coop NKL\|Norges Kooperative Landsforening]] fra [[1. mars]] [[1907]]. Denne prosessen startet i [[1905]], da de første initiativ ble tatt for å få i gang ei landsomfattende interesseforening for forbrukersamvirket i Norge. På grunn av [[unionsoppløsningen]] ble stiftelsesmøtet lagt til Kristiania den 26. og [[27. juni]] [[1906]]. Som utsending fra Sparbu – med en reisekostnad på kr 17,90 møtte Hans Braset som en av to fra [[Nord-Trøndelag ~~fylke\|Nord-Trøndelag]]~~. Den andre var den legendariske [[Johs. Minsaas]] fra [[Ørens handelsforening]] i[[Verdal]]. Braset ble medlem i valgkomiteen, men uten at vi veit hvordan han stilte seg til de forskjellige kandidater blant de 45 representantene fra 30 foreninger.		Sparbu Forbrukslag ble medlem av [[Coop NKL\|Norges Kooperative Landsforening]] fra [[1. mars]] [[1907]]. Denne prosessen startet i [[1905]], da de første initiativ ble tatt for å få i gang ei landsomfattende interesseforening for forbrukersamvirket i Norge. På grunn av [[unionsoppløsningen]] ble stiftelsesmøtet lagt til Kristiania den 26. og [[27. juni]] [[1906]]. Som utsending fra Sparbu – med en reisekostnad på kr 17,90 møtte Hans Braset som en av to fra Nord-Trøndelag. Den andre var den legendariske [[Johs. Minsaas]] fra [[Ørens handelsforening]] i[[Verdal]]. Braset ble medlem i valgkomiteen, men uten at vi veit hvordan han stilte seg til de forskjellige kandidater blant de 45 representantene fra 30 foreninger.

	== Vonheim, økt lønn og åpningstid ==		== Vonheim, økt lønn og åpningstid ==

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2014-07-13T21:49:17Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2014 kl. 21:49
Linje 20:		Linje 20:
	Forbrukslagets handel måtte legges om – eller dø, det så man stadig klarere etter som tida gikk. 1. januar [[1908]] var butikken flytta til Vonheim på Leira, så å si vegg i vegg med der [[Sparbu meieri]] ble bygd i [[1915]]. Det var om å gjøre å få så god beliggenhet som mulig. Og da Vonheim lå nært jernbanestasjonen ble det ansett å være ideelt. Nå økte lønna til 2%, og for eggomsetningen ble betalinga satt til 3 øre per snes. Åpningstida ble endret - og utvidet til hver lørdag.		Forbrukslagets handel måtte legges om – eller dø, det så man stadig klarere etter som tida gikk. 1. januar [[1908]] var butikken flytta til Vonheim på Leira, så å si vegg i vegg med der [[Sparbu meieri]] ble bygd i [[1915]]. Det var om å gjøre å få så god beliggenhet som mulig. Og da Vonheim lå nært jernbanestasjonen ble det ansett å være ideelt. Nå økte lønna til 2%, og for eggomsetningen ble betalinga satt til 3 øre per snes. Åpningstida ble endret - og utvidet til hver lørdag.
	{{thumb høyre\|2 Sparbu Meieri og Forbr. ca 1913.jpg\|Forbrukslaget fikk den best mulige posisjon - med nærhet til jernbanestasjonen og meieriet på Leira\|Ukjent ca 1920\|Bildet er i Knut Mæres eie.}}		{{thumb høyre\|2 Sparbu Meieri og Forbr. ca 1913.jpg\|Forbrukslaget fikk den best mulige posisjon - med nærhet til jernbanestasjonen og meieriet på Leira\|Ukjent ca 1920\|Bildet er i Knut Mæres eie.}}

	== Folk vil ha daglig handel ==		== Folk vil ha daglig handel ==
	«Folk har ikke syn for det ideelle ved kooperasjonen – ser bare på dagens vinning», skrev Hans Braset i dagboka si i [[1912]] og hadde også med et hjertesukk om at «det blir ikke noe av dette pusleriet med å ha åpent en dag for uka, med et alt for lite lager til å forsyne seg med». Det ble ikke avviklet årsmøte i [[1911]] – styret fra [[1910]] fortsatte. Men en liten bedring var i emning:		«Folk har ikke syn for det ideelle ved kooperasjonen – ser bare på dagens vinning», skrev Hans Braset i dagboka si i [[1912]] og hadde også med et hjertesukk om at «det blir ikke noe av dette pusleriet med å ha åpent en dag for uka, med et alt for lite lager til å forsyne seg med». Det ble ikke avviklet årsmøte i [[1911]] – styret fra [[1910]] fortsatte. Men en liten bedring var i emning:
	[[Arbeiderpartiet]]s forskjellige avdelinger i bygda tok til å diskutere kooperasjonens ideologi. Og da bestyrer Bratterud ved NKL i [[Trondheim]] ankom med sitt opplysnings og agitasjonsforedrag søndag den 3. desember 1911 var de langt fleste frammøtte Arbeiderpartifolk, mens bare tre av lagets ni medlemmer fant det opportunt å møte opp. Det ble satt fram krav om å få daglig handel i en fullverdig forretning, og de oppnevnte en komite til både å utrede husspørsmålet og legge planer for en handelsforening i større stil. Ved utgangen av 1911 hadde laget økt til 22 medlemmer. Året etter steg antallet til 43.		[[Arbeiderpartiet]]s forskjellige avdelinger i bygda tok til å diskutere kooperasjonens ideologi. Og da bestyrer Bratterud ved NKL i [[Trondheim]] ankom med sitt opplysnings og agitasjonsforedrag søndag den 3. desember 1911 var de langt fleste frammøtte Arbeiderpartifolk, mens bare tre av lagets ni medlemmer fant det opportunt å møte opp. Det ble satt fram krav om å få daglig handel i en fullverdig forretning, og de oppnevnte en komite til både å utrede husspørsmålet og legge planer for en handelsforening i større stil. Ved utgangen av 1911 hadde laget økt til 22 medlemmer. Året etter steg antallet til 43.
			{{thumb\|Annonse fra Sparbu Forbrukslag i Nord-Trøndelag og Nordenfjeldske Tidende 2. november 1922.jpg\|Nord-Trøndelag og Nordenfjeldske Tidende 2. november 1922\|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]]}}
	== Sosialistene kom med sympati og ansvar ==		== Sosialistene kom med sympati og ansvar ==
	[[17. mars]] 1912 vedtok styret å kjøpe eiendommen [[«Stasjonsvold»]] av kjøpmann [[Christian Ludvig Jensen]]. Husene måtte settes i stand, og da valgte man en byggenemnd til å ta seg av den saken. 15. mai ble P. Tødås fra [[Overhalla kommune\|Overhalla]] tilsatt som bestyrer. Det er vel heller tvilsomt at denne vendingen kunne ha skjedd uten solidarisk støtte fra Sparbus mange lokalavdelinger av [[DNA]]. (Sparbu herredsparti ble ikke stiftet før 19. november 1916 på [[Heistad forsamlingshus]]). Da Tødås forlot laget etter en irettesettelse for ikke å ha passet sitt arbeid, viste kassa og beholdning en manko på kr. 3700,-. Med kyndig hjelp fikk man inndrevet 2125,- men et tap på 1575 kroner kunne selv ikke de brave sosialister gjøre stort med.		[[17. mars]] 1912 vedtok styret å kjøpe eiendommen [[«Stasjonsvold»]] av kjøpmann [[Christian Ludvig Jensen]]. Husene måtte settes i stand, og da valgte man en byggenemnd til å ta seg av den saken. 15. mai ble P. Tødås fra [[Overhalla kommune\|Overhalla]] tilsatt som bestyrer. Det er vel heller tvilsomt at denne vendingen kunne ha skjedd uten solidarisk støtte fra Sparbus mange lokalavdelinger av [[DNA]]. (Sparbu herredsparti ble ikke stiftet før 19. november 1916 på [[Heistad forsamlingshus]]). Da Tødås forlot laget etter en irettesettelse for ikke å ha passet sitt arbeid, viste kassa og beholdning en manko på kr. 3700,-. Med kyndig hjelp fikk man inndrevet 2125,- men et tap på 1575 kroner kunne selv ikke de brave sosialister gjøre stort med.

Gunnar E. Kristiansen: /* Inspirasjonen */ Presiseringer

2014-01-02T16:57:41Z

Inspirasjonen: Presiseringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2014 kl. 16:57
Linje 3:		Linje 3:

	== Inspirasjonen ==		== Inspirasjonen ==
	I følge Hans Brasets dagbok leste han seg til interessen for den kooperative ~~ide~~ i ~~et hefte~~ utgitt av [[Christian Hansen Wollnick\|«sakfører Walnick»]], da «presten Janson bodde heime» sommeren 1903. Vi må anta at ~~dette dreide seg om~~ nynorskmannen og «kristenliberaleren» [[Kristofer Janson]]. Artikkelen i heftet det blir vist til omhandlet «de kooperative forretningers store betydning» skal ha vært skrevet av Egge Hertsberg – som kan være en forvanskning av [[Ebbe Hertzberg]] som skrev en imponerende mengde ~~juridisk~~ publikasjoner.		I følge Hans Brasets dagbok leste han seg til interessen for den kooperative idé i en publikasjon utgitt av [[Christian Hansen Wollnick\|«sakfører Walnick»]], da «presten Janson bodde heime» sommeren 1903. Sakfører Christian Hansen Wollnick var utgiver og redaktør av det han kalte det sosialøkonomiske tidsskrift ''[[Samvirke (Tidsskrift)\|Samvirke]]'', som ble trykt og utgitt i [[Kristiansund]] fra juli [[1902]] og til oktober [[1903]]. Vi må ellers anta at Janson er identisk med nynorskmannen og «kristenliberaleren» [[Kristofer Janson]]. Artikkelen i heftet det blir vist til omhandlet «de kooperative forretningers store betydning» skal ha vært skrevet av Egge Hertsberg – som kan være en forvanskning av [[Ebbe Hertzberg]] som skrev og publiserte en imponerende mengde juridiske publikasjoner.

	== Vanskelig oppstart ==		== Vanskelig oppstart ==

Cnyborg på 25. apr. 2013 kl. 06:11

2013-04-25T06:11:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2013 kl. 06:11
Linje 69:		Linje 69:


	[[Kategori:~~Handel i~~ Steinkjer kommune]]		[[Kategori:Næringsliv]]
			[[Kategori:Steinkjer kommune]]
	[[Kategori:Sparbu]]		[[Kategori:Sparbu]]
	[[Kategori:Coop NKL]]		[[Kategori:Coop NKL]]
	[[Kategori:Samvirkelag ~~i Nord-Trøndelag~~]]		[[Kategori:Samvirkelag]]
	[[Kategori:Etableringer i 1903]]		[[Kategori:Etableringer i 1903]]
	[[Kategori:Opphør i 1927]]		[[Kategori:Opphør i 1927]]
	{{f1}}		{{f1}}

Vidariv: /* Styremedlemmer fra 1903 til 1923 */ bildeflytt

2013-03-04T16:12:04Z

Styremedlemmer fra 1903 til 1923: bildeflytt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2013 kl. 16:12
Linje 41:		Linje 41:

	== Styremedlemmer fra 1903 til 1923 ==		== Styremedlemmer fra 1903 til 1923 ==
			[[Bilde:Hans Ystgaard.jpg\|thumb\|Hans Ystgaard sto også på for Sparbu Forbrukslag: 11 år i styret hvorav 5 år som formann. (Han ble [[landbruksminister]] i [[Johan Nygaardsvold\|Nygaardsvold]]s regjering).]]
	*[[Hans Braset]] 16 år formann 12 år		*[[Hans Braset]] 16 år formann 12 år
	*[[Hans Ystgaard]] 11 år formann 5 år		*[[Hans Ystgaard]] 11 år formann 5 år
Linje 61:		Linje 62:
	*O. Gardberg 5 år		*O. Gardberg 5 år
	{\|		{\|
	\|[[Bilde:Hans Ystgaard.jpg\|thumb\|300px\|Hans Ystgaard sto også på for Sparbu Forbrukslag: 11 år i styret hvorav 5 år som formann. (Han ble [[landbruksminister]] i [[Johan Nygaardsvold\|Nygaardsvold]]s regjering).]]
	\|}		\|}

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2011-10-13T05:54:44Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2011 kl. 05:54
Linje 69:		Linje 69:


	[[Kategori:~~Steinkjer kommune]]~~		[[Kategori:Handel i Steinkjer kommune]]
	~~[[Kategori:Butikker~~ i Steinkjer kommune]]
	[[Kategori:Sparbu]]		[[Kategori:Sparbu]]
	[[Kategori:Coop NKL]]		[[Kategori:Coop NKL]]

Kallrustad: mer presis kategori, samvirkelag etter område

2011-06-14T12:42:59Z

mer presis kategori, samvirkelag etter område

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2011 kl. 12:42
Linje 73:		Linje 73:
	[[Kategori:Sparbu]]		[[Kategori:Sparbu]]
	[[Kategori:Coop NKL]]		[[Kategori:Coop NKL]]
	[[Kategori:Samvirkelag]]		[[Kategori:Samvirkelag i Nord-Trøndelag]]
	[[Kategori:Etableringer i 1903]]		[[Kategori:Etableringer i 1903]]
	[[Kategori:Opphør i 1927]]		[[Kategori:Opphør i 1927]]
	{{f1}}		{{f1}}

Siri Iversen: lenkefiks navn

2010-11-20T11:33:19Z

lenkefiks navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2010 kl. 11:33
Linje 65:		Linje 65:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*[[Gynnild, Gustav]]: ''Sparbu Handelslags historie'', [[Steinkjer]] [[1997]]		*[[Gustav Gynnild\|Gynnild, Gustav]]: ''Sparbu Handelslags historie'', [[Steinkjer]] [[1997]]
	*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Sparbu socialdemokratiske ungdomslag. Et ungdomslag i strid med seg sjøl» del 1, i ''Årbok for [[Sparbu historielag]]'' 2006		*[[Gunnar E. Kristiansen\|Kristiansen, Gunnar E.]]: «Sparbu socialdemokratiske ungdomslag. Et ungdomslag i strid med seg sjøl» del 1, i ''Årbok for [[Sparbu historielag]]'' 2006