Special Operations Executive - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 7. jan. 2023 kl. 12:05

2023-01-07T12:05:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2023 kl. 12:05
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Special Operations Executive]]''' (SOE) var en del av de britiske hemmelige tjenester fra [[19. juli]] [[1940]] til januar [[1946]]. Formålet var undergravingsvirksomhet og sabotasje i fiendtlig okkuperte land. SOE ble svært viktig for krigføringen i Norge fra høsten 1940 til krigens slutt.		'''[[Special Operations Executive]]''' (SOE) var en del av de britiske hemmelige tjenester fra [[19. juli]] [[1940]] til januar [[1946]]. Formålet var undergravingsvirksomhet og sabotasje i fiendtlig okkuperte land. SOE ble svært viktig for krigføringen i Norge fra høsten 1940 til krigens slutt.

	Det ble allerede høsten 1940 bygget opp en base på [[Shetland]] for skøytefart fra Norge. Norske agenter ble rekruttert, og etterhvert begynte man å bygge opp et eget norsk kompani, [[Norwegian Independent Company 1]] (senere Kompani Linge). I mars [[1941]] deltok norske soldater fra Noric 1 i [[første raid mot Lofoten]]. Dette ble organisert av SOE i samarbeid med Directorate of Combined Operations. Måneden etter ble rekrutteringen av nordmenn styrket, og kaptein [[Martin Linge]] ble leder for Noric 1.		Det ble allerede høsten 1940 bygget opp en base på [[Shetland]] for skøytefart fra Norge. Norske agenter ble rekruttert, og etterhvert begynte man å bygge opp et eget norsk kompani, [[Norwegian Independent Company 1]] (senere kalt ''Kompani Linge''). I mars [[1941]] deltok norske soldater fra Noric 1 i [[første raid mot Lofoten]]. Dette ble organisert av SOE i samarbeid med Directorate of Combined Operations. Måneden etter ble rekrutteringen av nordmenn styrket, og kaptein [[Martin Linge]] ble leder for Noric 1.

	Forholdet mellom SOE og [[hjemmefronten]] var blandet. Raidene utløste kraftige represalier fra tyskerne, og spesielt [[Måløyraidet]] vekket sterke følelser. Nordmennene ønsket å ha mer innflytelse på hva slags operasjoner man gjennomførte. Samarbeidet ble bedre i [[1942]], da [[Forsvarets Overkommando]] ble opprettet. 1942-43 var Sir Charles Jocelyn Hambro sjef for SOE. Samtidig ble SOE Norwegian Section reorganisert, og den skotske obersten John Skinner Wilson tok over kommandoen. Han vant tillit hos nordmenn, noe som gjorde kommunikasjon lettere. Et skjær i sjøen var det at SOE kommuniserte direkte med lokale motstandsgrupper i stedet for å henvende seg til sentrale ledd. [[Milorgs Sentralledelse]] (SL), [[Stockholmslegasjonen]]s militærkontor og Forsvarets Overkommando var etter nordmennenes syn de rette steder å henvende seg for å koordinere motstanden. I [[1943]] ble det arrangert et møte i Sverige, hvor man klarte å komme til enighet. Etter dette var SOE og Milorg langt mer samstemt.		Forholdet mellom SOE og [[hjemmefronten]] var blandet. Raidene utløste kraftige represalier fra tyskerne, og spesielt [[Måløyraidet]] vekket sterke følelser. Nordmennene ønsket å ha mer innflytelse på hva slags operasjoner man gjennomførte. Samarbeidet ble bedre i [[1942]], da [[Forsvarets Overkommando]] ble opprettet. 1942-43 var Sir Charles Jocelyn Hambro sjef for SOE. Samtidig ble SOE Norwegian Section reorganisert, og den skotske obersten John Skinner Wilson tok over kommandoen. Han vant tillit hos nordmenn, noe som gjorde kommunikasjon lettere. Et skjær i sjøen var det at SOE kommuniserte direkte med lokale motstandsgrupper i stedet for å henvende seg til sentrale ledd. [[Milorgs Sentralledelse]] (SL), [[Stockholmslegasjonen]]s militærkontor og Forsvarets Overkommando var etter nordmennenes syn de rette steder å henvende seg for å koordinere motstanden. I [[1943]] ble det arrangert et møte i Sverige, hvor man klarte å komme til enighet. Etter dette var SOE og Milorg langt mer samstemt.

Stigrp: tar vekk lenke til kun etternavn i navn på Hambro, vi lenker ikke slik her på wikien.

2022-07-10T07:32:42Z

tar vekk lenke til kun etternavn i navn på Hambro, vi lenker ikke slik her på wikien.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2022 kl. 07:32
Linje 5:		Linje 5:
	Det ble allerede høsten 1940 bygget opp en base på [[Shetland]] for skøytefart fra Norge. Norske agenter ble rekruttert, og etterhvert begynte man å bygge opp et eget norsk kompani, [[Norwegian Independent Company 1]] (senere Kompani Linge). I mars [[1941]] deltok norske soldater fra Noric 1 i [[første raid mot Lofoten]]. Dette ble organisert av SOE i samarbeid med Directorate of Combined Operations. Måneden etter ble rekrutteringen av nordmenn styrket, og kaptein [[Martin Linge]] ble leder for Noric 1.		Det ble allerede høsten 1940 bygget opp en base på [[Shetland]] for skøytefart fra Norge. Norske agenter ble rekruttert, og etterhvert begynte man å bygge opp et eget norsk kompani, [[Norwegian Independent Company 1]] (senere Kompani Linge). I mars [[1941]] deltok norske soldater fra Noric 1 i [[første raid mot Lofoten]]. Dette ble organisert av SOE i samarbeid med Directorate of Combined Operations. Måneden etter ble rekrutteringen av nordmenn styrket, og kaptein [[Martin Linge]] ble leder for Noric 1.

	Forholdet mellom SOE og [[hjemmefronten]] var blandet. Raidene utløste kraftige represalier fra tyskerne, og spesielt [[Måløyraidet]] vekket sterke følelser. Nordmennene ønsket å ha mer innflytelse på hva slags operasjoner man gjennomførte. Samarbeidet ble bedre i [[1942]], da [[Forsvarets Overkommando]] ble opprettet. (I 1942-43 var ~~sjef for SOE~~ Sir Charles Jocelyn [[Hambro~~]])~~. Samtidig ble SOE Norwegian Section reorganisert, og den skotske obersten John Skinner Wilson tok over kommandoen. Han vant tillit hos nordmenn, noe som gjorde kommunikasjon lettere. Et skjær i sjøen var det at SOE kommuniserte direkte med lokale motstandsgrupper i stedet for å henvende seg til sentrale ledd. [[Milorgs Sentralledelse]] (SL), [[Stockholmslegasjonen]]s militærkontor og Forsvarets Overkommando var etter nordmennenes syn de rette steder å henvende seg for å koordinere motstanden. I [[1943]] ble det arrangert et møte i Sverige, hvor man klarte å komme til enighet. Etter dette var SOE og Milorg langt mer samstemt.		Forholdet mellom SOE og [[hjemmefronten]] var blandet. Raidene utløste kraftige represalier fra tyskerne, og spesielt [[Måløyraidet]] vekket sterke følelser. Nordmennene ønsket å ha mer innflytelse på hva slags operasjoner man gjennomførte. Samarbeidet ble bedre i [[1942]], da [[Forsvarets Overkommando]] ble opprettet. 1942-43 var Sir Charles Jocelyn Hambro sjef for SOE. Samtidig ble SOE Norwegian Section reorganisert, og den skotske obersten John Skinner Wilson tok over kommandoen. Han vant tillit hos nordmenn, noe som gjorde kommunikasjon lettere. Et skjær i sjøen var det at SOE kommuniserte direkte med lokale motstandsgrupper i stedet for å henvende seg til sentrale ledd. [[Milorgs Sentralledelse]] (SL), [[Stockholmslegasjonen]]s militærkontor og Forsvarets Overkommando var etter nordmennenes syn de rette steder å henvende seg for å koordinere motstanden. I [[1943]] ble det arrangert et møte i Sverige, hvor man klarte å komme til enighet. Etter dette var SOE og Milorg langt mer samstemt.

	Selv om kommunikasjonsproblemene var der hele tiden var det på et mer personlig plan sterke bånd mellom Milorg og SOE. Soldatene fra Kompani Linge knyttet seg ofte til Milorg mens de opererte i Norge.		Selv om kommunikasjonsproblemene var der hele tiden var det på et mer personlig plan sterke bånd mellom Milorg og SOE. Soldatene fra Kompani Linge knyttet seg ofte til Milorg mens de opererte i Norge.

PaulVIF: /* Galleri */

2022-07-10T06:32:58Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2022 kl. 06:32
Linje 14:		Linje 14:
	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	Fil:SOE Norwegian Section Baker Street London.jpg\|Plakett på bygningen ved nr. 206 Baker Street i London, der den norske seksjonen av SOE holdt til, litt ovenfor selve SOE-hovedkvarteret. Minneplaketten, med fokus på at Vermork-aksjonen ble planlagt herfra, ble avduket i 2016.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2018)}}		Fil:SOE Norwegian Section Baker Street London.jpg\|Plakett på bygningen ved nr. 206 Baker Street i London, der den norske seksjonen av SOE holdt til, litt ovenfor selve SOE-hovedkvarteret. Minneplaketten, med fokus på at Vermork-aksjonen ble planlagt herfra, ble avduket i 2016.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2018)}}
	Fil:Tungtvannsaksjonen del av minnesmerke SOE London.JPG\|Ved Themsen i London, nær Lambeth Bridge, ble det i 2009 satt opp et minnesmerke over operasjonene til SOE. Tungtvannsaksjonen er en av operasjonene som har en egen plakett på minnesmerket. Joachim Rønneberg var selv til stede under avdukingen.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2016)}}		Fil:Tungtvannsaksjonen del av minnesmerke SOE London.JPG\|Ved Themsen i London, nær Lambeth Bridge, ble det i 2009 satt opp et minnesmerke over operasjonene til SOE. Tungtvannsaksjonen er en av operasjonene som har en egen plakett på minnesmerket. [[Joachim Rønneberg]] var selv til stede under avdukingen.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2016)}}
	</gallery>		</gallery>

Axel Scheel: Rettet «med» til «ble» (og plasserte opplysningen om Hambro i parentes for å lette forståelsen.

2019-04-19T22:32:47Z

Rettet «med» til «ble» (og plasserte opplysningen om Hambro i parentes for å lette forståelsen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2019 kl. 22:32
Linje 5:		Linje 5:
	Det ble allerede høsten 1940 bygget opp en base på [[Shetland]] for skøytefart fra Norge. Norske agenter ble rekruttert, og etterhvert begynte man å bygge opp et eget norsk kompani, [[Norwegian Independent Company 1]] (senere Kompani Linge). I mars [[1941]] deltok norske soldater fra Noric 1 i [[første raid mot Lofoten]]. Dette ble organisert av SOE i samarbeid med Directorate of Combined Operations. Måneden etter ble rekrutteringen av nordmenn styrket, og kaptein [[Martin Linge]] ble leder for Noric 1.		Det ble allerede høsten 1940 bygget opp en base på [[Shetland]] for skøytefart fra Norge. Norske agenter ble rekruttert, og etterhvert begynte man å bygge opp et eget norsk kompani, [[Norwegian Independent Company 1]] (senere Kompani Linge). I mars [[1941]] deltok norske soldater fra Noric 1 i [[første raid mot Lofoten]]. Dette ble organisert av SOE i samarbeid med Directorate of Combined Operations. Måneden etter ble rekrutteringen av nordmenn styrket, og kaptein [[Martin Linge]] ble leder for Noric 1.

	Forholdet mellom SOE og [[hjemmefronten]] var blandet. Raidene utløste kraftige represalier fra tyskerne, og spesielt [[Måløyraidet]] vekket sterke følelser. Nordmennene ønsket å ha mer innflytelse på hva slags operasjoner man gjennomførte. Samarbeidet ble bedre i [[1942]], da [[Forsvarets Overkommando]] ble opprettet. I 1942-43 var sjef for SOE Sir Charles Jocelyn [[Hambro]] ~~(1897-1963~~). Samtidig ~~med~~ SOE Norwegian Section reorganisert, og den skotske obersten John Skinner Wilson tok over kommandoen. Han vant tillit hos nordmenn, noe som gjorde kommunikasjon lettere. Et skjær i sjøen var det at SOE kommuniserte direkte med lokale motstandsgrupper i stedet for å henvende seg til sentrale ledd. [[Milorgs Sentralledelse]] (SL), [[Stockholmslegasjonen]]s militærkontor og Forsvarets Overkommando var etter nordmennenes syn de rette steder å henvende seg for å koordinere motstanden. I [[1943]] ble det arrangert et møte i Sverige, hvor man klarte å komme til enighet. Etter dette var SOE og Milorg langt mer samstemt.		Forholdet mellom SOE og [[hjemmefronten]] var blandet. Raidene utløste kraftige represalier fra tyskerne, og spesielt [[Måløyraidet]] vekket sterke følelser. Nordmennene ønsket å ha mer innflytelse på hva slags operasjoner man gjennomførte. Samarbeidet ble bedre i [[1942]], da [[Forsvarets Overkommando]] ble opprettet. (I 1942-43 var sjef for SOE Sir Charles Jocelyn [[Hambro]]). Samtidig ble SOE Norwegian Section reorganisert, og den skotske obersten John Skinner Wilson tok over kommandoen. Han vant tillit hos nordmenn, noe som gjorde kommunikasjon lettere. Et skjær i sjøen var det at SOE kommuniserte direkte med lokale motstandsgrupper i stedet for å henvende seg til sentrale ledd. [[Milorgs Sentralledelse]] (SL), [[Stockholmslegasjonen]]s militærkontor og Forsvarets Overkommando var etter nordmennenes syn de rette steder å henvende seg for å koordinere motstanden. I [[1943]] ble det arrangert et møte i Sverige, hvor man klarte å komme til enighet. Etter dette var SOE og Milorg langt mer samstemt.

	Selv om kommunikasjonsproblemene var der hele tiden var det på et mer personlig plan sterke bånd mellom Milorg og SOE. Soldatene fra Kompani Linge knyttet seg ofte til Milorg mens de opererte i Norge.		Selv om kommunikasjonsproblemene var der hele tiden var det på et mer personlig plan sterke bånd mellom Milorg og SOE. Soldatene fra Kompani Linge knyttet seg ofte til Milorg mens de opererte i Norge.

Axel Scheel på 19. apr. 2019 kl. 22:27

2019-04-19T22:27:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2019 kl. 22:27
Linje 5:		Linje 5:
	Det ble allerede høsten 1940 bygget opp en base på [[Shetland]] for skøytefart fra Norge. Norske agenter ble rekruttert, og etterhvert begynte man å bygge opp et eget norsk kompani, [[Norwegian Independent Company 1]] (senere Kompani Linge). I mars [[1941]] deltok norske soldater fra Noric 1 i [[første raid mot Lofoten]]. Dette ble organisert av SOE i samarbeid med Directorate of Combined Operations. Måneden etter ble rekrutteringen av nordmenn styrket, og kaptein [[Martin Linge]] ble leder for Noric 1.		Det ble allerede høsten 1940 bygget opp en base på [[Shetland]] for skøytefart fra Norge. Norske agenter ble rekruttert, og etterhvert begynte man å bygge opp et eget norsk kompani, [[Norwegian Independent Company 1]] (senere Kompani Linge). I mars [[1941]] deltok norske soldater fra Noric 1 i [[første raid mot Lofoten]]. Dette ble organisert av SOE i samarbeid med Directorate of Combined Operations. Måneden etter ble rekrutteringen av nordmenn styrket, og kaptein [[Martin Linge]] ble leder for Noric 1.

	Forholdet mellom SOE og [[hjemmefronten]] var blandet. Raidene utløste kraftige represalier fra tyskerne, og spesielt [[Måløyraidet]] vekket sterke følelser. Nordmennene ønsket å ha mer innflytelse på hva slags operasjoner man gjennomførte. Samarbeidet ble bedre i [[1942]], da [[Forsvarets Overkommando]] ble opprettet. I 1942-43 var sjef for SOE Sir Charles Jocelyn [[Hambro]](1897-1963).Samtidig med SOE Norwegian Section reorganisert, og den skotske obersten John Skinner Wilson tok over kommandoen. Han vant tillit hos nordmenn, noe som gjorde kommunikasjon lettere. Et skjær i sjøen var det at SOE kommuniserte direkte med lokale motstandsgrupper i stedet for å henvende seg til sentrale ledd. [[Milorgs Sentralledelse]] (SL), [[Stockholmslegasjonen]]s militærkontor og Forsvarets Overkommando var etter nordmennenes syn de rette steder å henvende seg for å koordinere motstanden. I [[1943]] ble det arrangert et møte i Sverige, hvor man klarte å komme til enighet. Etter dette var SOE og Milorg langt mer samstemt.		Forholdet mellom SOE og [[hjemmefronten]] var blandet. Raidene utløste kraftige represalier fra tyskerne, og spesielt [[Måløyraidet]] vekket sterke følelser. Nordmennene ønsket å ha mer innflytelse på hva slags operasjoner man gjennomførte. Samarbeidet ble bedre i [[1942]], da [[Forsvarets Overkommando]] ble opprettet. I 1942-43 var sjef for SOE Sir Charles Jocelyn [[Hambro]] (1897-1963). Samtidig med SOE Norwegian Section reorganisert, og den skotske obersten John Skinner Wilson tok over kommandoen. Han vant tillit hos nordmenn, noe som gjorde kommunikasjon lettere. Et skjær i sjøen var det at SOE kommuniserte direkte med lokale motstandsgrupper i stedet for å henvende seg til sentrale ledd. [[Milorgs Sentralledelse]] (SL), [[Stockholmslegasjonen]]s militærkontor og Forsvarets Overkommando var etter nordmennenes syn de rette steder å henvende seg for å koordinere motstanden. I [[1943]] ble det arrangert et møte i Sverige, hvor man klarte å komme til enighet. Etter dette var SOE og Milorg langt mer samstemt.

	Selv om kommunikasjonsproblemene var der hele tiden var det på et mer personlig plan sterke bånd mellom Milorg og SOE. Soldatene fra Kompani Linge knyttet seg ofte til Milorg mens de opererte i Norge.		Selv om kommunikasjonsproblemene var der hele tiden var det på et mer personlig plan sterke bånd mellom Milorg og SOE. Soldatene fra Kompani Linge knyttet seg ofte til Milorg mens de opererte i Norge.

Axel Scheel: Rettet en slurvefeil og la til Hambro.

2019-04-19T22:26:04Z

Rettet en slurvefeil og la til Hambro.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2019 kl. 22:26
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Special Operations Executive]]''' (SOE) var en del av de britiske hemmelige tjenester fra [[19. juli]] [[1940]] til januar [[1946]]. Formålet var undergravingsvirksomhet og sabotasje i fiendtlig okkuperte land. SOE ble svært viktig for krigføringen i Norge fra høsten 1940 til krigens slutt.		'''[[Special Operations Executive]]''' (SOE) var en del av de britiske hemmelige tjenester fra [[19. juli]] [[1940]] til januar [[1946]]. Formålet var undergravingsvirksomhet og sabotasje i fiendtlig okkuperte land. SOE ble svært viktig for krigføringen i Norge fra høsten 1940 til krigens slutt.

	Det ble allerede høsten 1940 bygget opp en base på [[Shetland]] for skøytefart fra Norge. Norske agenter ble rekruttert, og etterhvert begynte man å bygge opp et eget norsk kompani, [[Norwegian Independent Company 1]] (senere Kompani Linge). I mars [[1941]] deltok norske soldater fra Noric 1 i [[første raid mot Lofoten]]. Dette ble organisert av SOE i samarbeid med Directorate of Combined Operations. Måneden etter ble ~~rekurtteringen~~ av nordmenn styrket, og kaptein [[Martin Linge]] ble leder for Noric 1.		Det ble allerede høsten 1940 bygget opp en base på [[Shetland]] for skøytefart fra Norge. Norske agenter ble rekruttert, og etterhvert begynte man å bygge opp et eget norsk kompani, [[Norwegian Independent Company 1]] (senere Kompani Linge). I mars [[1941]] deltok norske soldater fra Noric 1 i [[første raid mot Lofoten]]. Dette ble organisert av SOE i samarbeid med Directorate of Combined Operations. Måneden etter ble rekrutteringen av nordmenn styrket, og kaptein [[Martin Linge]] ble leder for Noric 1.

	Forholdet mellom SOE og [[hjemmefronten]] var blandet. Raidene utløste kraftige represalier fra tyskerne, og spesielt [[Måløyraidet]] vekket sterke følelser. Nordmennene ønsket å ha mer innflytelse på hva slags operasjoner man gjennomførte. Samarbeidet ble bedre i [[1942]], da [[Forsvarets Overkommando]] ble opprettet. Samtidig med SOE Norwegian Section reorganisert, og den skotske obersten John Skinner Wilson tok over kommandoen. Han vant tillit hos nordmenn, noe som gjorde kommunikasjon lettere. Et skjær i sjøen var det at SOE kommuniserte direkte med lokale motstandsgrupper i stedet for å henvende seg til sentrale ledd. [[Milorgs Sentralledelse]] (SL), [[Stockholmslegasjonen]]s militærkontor og Forsvarets Overkommando var etter nordmennenes syn de rette steder å henvende seg for å koordinere motstanden. I [[1943]] ble det arrangert et møte i Sverige, hvor man klarte å komme til enighet. Etter dette var SOE og Milorg langt mer samstemt.		Forholdet mellom SOE og [[hjemmefronten]] var blandet. Raidene utløste kraftige represalier fra tyskerne, og spesielt [[Måløyraidet]] vekket sterke følelser. Nordmennene ønsket å ha mer innflytelse på hva slags operasjoner man gjennomførte. Samarbeidet ble bedre i [[1942]], da [[Forsvarets Overkommando]] ble opprettet. I 1942-43 var sjef for SOE Sir Charles Jocelyn [[Hambro]](1897-1963).Samtidig med SOE Norwegian Section reorganisert, og den skotske obersten John Skinner Wilson tok over kommandoen. Han vant tillit hos nordmenn, noe som gjorde kommunikasjon lettere. Et skjær i sjøen var det at SOE kommuniserte direkte med lokale motstandsgrupper i stedet for å henvende seg til sentrale ledd. [[Milorgs Sentralledelse]] (SL), [[Stockholmslegasjonen]]s militærkontor og Forsvarets Overkommando var etter nordmennenes syn de rette steder å henvende seg for å koordinere motstanden. I [[1943]] ble det arrangert et møte i Sverige, hvor man klarte å komme til enighet. Etter dette var SOE og Milorg langt mer samstemt.

	Selv om kommunikasjonsproblemene var der hele tiden var det på et mer personlig plan sterke bånd mellom Milorg og SOE. Soldatene fra Kompani Linge knyttet seg ofte til Milorg mens de opererte i Norge.		Selv om kommunikasjonsproblemene var der hele tiden var det på et mer personlig plan sterke bånd mellom Milorg og SOE. Soldatene fra Kompani Linge knyttet seg ofte til Milorg mens de opererte i Norge.

Stigrp: /* Galleri */

2018-06-04T12:25:36Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2018 kl. 12:25
Linje 13:		Linje 13:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	Fil:SOE Norwegian Section Baker Street London.jpg\|Plakett på bygningen ved nr. 206 Baker Street der den norske seksjonen av SOE holdt til, litt ~~overfor~~ selve SOE-hovedkvarteret. Minneplaketten, med fokus på at Vermork-aksjonen ble planlagt herfra, ble avduket i 2016.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2018)}}		Fil:SOE Norwegian Section Baker Street London.jpg\|Plakett på bygningen ved nr. 206 Baker Street i London, der den norske seksjonen av SOE holdt til, litt ovenfor selve SOE-hovedkvarteret. Minneplaketten, med fokus på at Vermork-aksjonen ble planlagt herfra, ble avduket i 2016.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2018)}}
	Fil:Tungtvannsaksjonen del av minnesmerke SOE London.JPG\|Ved Themsen i London, nær Lambeth Bridge, ble det i 2009 satt opp et minnesmerke over operasjonene til SOE. Tungtvannsaksjonen er en av operasjonene som har en egen plakett på minnesmerket. Joachim Rønneberg var selv til stede under avdukingen.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2016)}}		Fil:Tungtvannsaksjonen del av minnesmerke SOE London.JPG\|Ved Themsen i London, nær Lambeth Bridge, ble det i 2009 satt opp et minnesmerke over operasjonene til SOE. Tungtvannsaksjonen er en av operasjonene som har en egen plakett på minnesmerket. Joachim Rønneberg var selv til stede under avdukingen.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2016)}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Galleri */

2018-06-04T12:25:09Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2018 kl. 12:25
Linje 13:		Linje 13:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	Fil:SOE Norwegian Section Baker Street London.jpg\|Plakett på bygningen ved nr. 206 Baker Street der den norske seksjonen av SOE holdt til, litt overfor selve SOE-hovedkvarteret. Minneplaketten, med fokus på at Vermork-aksjonen ble planlagt herfra, ble avduket i ~~206~~.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2018)}}		Fil:SOE Norwegian Section Baker Street London.jpg\|Plakett på bygningen ved nr. 206 Baker Street der den norske seksjonen av SOE holdt til, litt overfor selve SOE-hovedkvarteret. Minneplaketten, med fokus på at Vermork-aksjonen ble planlagt herfra, ble avduket i 2016.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2018)}}
	Fil:Tungtvannsaksjonen del av minnesmerke SOE London.JPG\|Ved Themsen i London, nær Lambeth Bridge, ble det i 2009 satt opp et minnesmerke over operasjonene til SOE. Tungtvannsaksjonen er en av operasjonene som har en egen plakett på minnesmerket. Joachim Rønneberg var selv til stede under avdukingen.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2016)}}		Fil:Tungtvannsaksjonen del av minnesmerke SOE London.JPG\|Ved Themsen i London, nær Lambeth Bridge, ble det i 2009 satt opp et minnesmerke over operasjonene til SOE. Tungtvannsaksjonen er en av operasjonene som har en egen plakett på minnesmerket. Joachim Rønneberg var selv til stede under avdukingen.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2016)}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Galleri */

2018-06-04T12:24:56Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2018 kl. 12:24
Linje 13:		Linje 13:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	Fil:SOE Norwegian Section Baker Street London.jpg\|Plakett på bygningen ved nr. 206 Baker Street der den norske seksjonen av SOE holdt til, litt overfor selve SOE-hovedkvarteret. Minneplaketten ble avduket i 206.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2018)}}		Fil:SOE Norwegian Section Baker Street London.jpg\|Plakett på bygningen ved nr. 206 Baker Street der den norske seksjonen av SOE holdt til, litt overfor selve SOE-hovedkvarteret. Minneplaketten, med fokus på at Vermork-aksjonen ble planlagt herfra, ble avduket i 206.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2018)}}
	Fil:Tungtvannsaksjonen del av minnesmerke SOE London.JPG\|Ved Themsen i London, nær Lambeth Bridge, ble det i 2009 satt opp et minnesmerke over operasjonene til SOE. Tungtvannsaksjonen er en av operasjonene som har en egen plakett på minnesmerket. Joachim Rønneberg var selv til stede under avdukingen.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2016)}}		Fil:Tungtvannsaksjonen del av minnesmerke SOE London.JPG\|Ved Themsen i London, nær Lambeth Bridge, ble det i 2009 satt opp et minnesmerke over operasjonene til SOE. Tungtvannsaksjonen er en av operasjonene som har en egen plakett på minnesmerket. Joachim Rønneberg var selv til stede under avdukingen.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2016)}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Galleri */

2018-06-04T12:24:25Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2018 kl. 12:24
Linje 14:		Linje 14:
	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	Fil:SOE Norwegian Section Baker Street London.jpg\|Plakett på bygningen ved nr. 206 Baker Street der den norske seksjonen av SOE holdt til, litt overfor selve SOE-hovedkvarteret. Minneplaketten ble avduket i 206.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2018)}}		Fil:SOE Norwegian Section Baker Street London.jpg\|Plakett på bygningen ved nr. 206 Baker Street der den norske seksjonen av SOE holdt til, litt overfor selve SOE-hovedkvarteret. Minneplaketten ble avduket i 206.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2018)}}
	Fil:Tungtvannsaksjonen del av minnesmerke SOE London.JPG\|Ved Themsen i London, nær Lambeth Bridge, ble det i 2009 satt opp et minnesmerke over operasjonene til SOE. Tungtvannsaksjonen er en av operasjonene som har en egen plakett på minnesmerket. Joachim Rønneberg var selv til stede under avdukingen.Stig Rune Pedersen (2016)}}		Fil:Tungtvannsaksjonen del av minnesmerke SOE London.JPG\|Ved Themsen i London, nær Lambeth Bridge, ble det i 2009 satt opp et minnesmerke over operasjonene til SOE. Tungtvannsaksjonen er en av operasjonene som har en egen plakett på minnesmerket. Joachim Rønneberg var selv til stede under avdukingen.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2016)}}
	</gallery>		</gallery>