Spedalskhet - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Historie */ setter inn illustrasjon

2023-01-08T16:20:22Z

Historie: setter inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2023 kl. 16:20
Linje 5:		Linje 5:

	==Historie==		==Historie==
			{{thumb\|Lepramuseet St. Jørgens Hospital Bergen interiør.jpg\|Interiørmotiv fra St. Jørgens Hospital i Bergen, som er et av få bevarte leprasykehus i Nord-Europa.\|Stig Rune Pedersen (2015)}}
	Spedalskhet nevnes en rekke ganger i Bibelen, men forskere mener at dette refererer til en helt annen sykdom. Det greske ordet lepra betegna tidligere en nokså ufarlig, men skjemmende hudsykdom. I løpet av [[middelalderen]] begynte man å bruke dette navnet på spedalskhet, uten at det ble gjort noen justering da Bibelen ble oversatt til de ulike nasjonalspråkene. Uavhengig av dette har Bibelen hatt en innflytelse på hvordan spedalske ble oppfatta. I Det gamle testamente ble de regna som urene, og denne holdningen ble overtatt av kristendommen. Men det ble også innført et element av barmhjertighet, i og med at Jesus ikke støtte de spedalske bort, men omgikk dem og helbredet dem. Det å opprette og finansiere sykehus for spedalske, eller å gi almisser til dem, ble derfor ansett for å være i tråd med Jesu vilje. Spedalske kom dermed i en posisjon hvor de på den ene side var en pariakaste, og på den andre side var verdige mottagere av hjelp fra andre.		Spedalskhet nevnes en rekke ganger i Bibelen, men forskere mener at dette refererer til en helt annen sykdom. Det greske ordet lepra betegna tidligere en nokså ufarlig, men skjemmende hudsykdom. I løpet av [[middelalderen]] begynte man å bruke dette navnet på spedalskhet, uten at det ble gjort noen justering da Bibelen ble oversatt til de ulike nasjonalspråkene. Uavhengig av dette har Bibelen hatt en innflytelse på hvordan spedalske ble oppfatta. I Det gamle testamente ble de regna som urene, og denne holdningen ble overtatt av kristendommen. Men det ble også innført et element av barmhjertighet, i og med at Jesus ikke støtte de spedalske bort, men omgikk dem og helbredet dem. Det å opprette og finansiere sykehus for spedalske, eller å gi almisser til dem, ble derfor ansett for å være i tråd med Jesu vilje. Spedalske kom dermed i en posisjon hvor de på den ene side var en pariakaste, og på den andre side var verdige mottagere av hjelp fra andre.

Cnyborg: /* Kilder */

2020-04-22T08:24:30Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2020 kl. 08:24
Linje 54:		Linje 54:
	* [http://snl.no/spedalskhet Spedalskhet] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/spedalskhet Spedalskhet] i ''Store norske leksikon''
	* {{Tuft 1989}}		* {{Tuft 1989}}
	* Godøy, Bjørn: ''Ti tusen skygger, En historie om Norge og de spedalske'', Spartacus 2014~~, ISBN 9788243006126~~		* Godøy, Bjørn: ''Ti tusen skygger, En historie om Norge og de spedalske''. Utg. Spartacus. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019052107005}}

	[[Kategori:Sjukdommer]]		[[Kategori:Sjukdommer]]

Morten Haugen: ''Årbok for Nord-Trøndelag 2016''

2017-05-20T15:44:27Z

''Årbok for Nord-Trøndelag 2016''

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2017 kl. 15:44
Linje 24:		Linje 24:

	[[Gerhard Henrik Armauer Hansen]] (1841–1912) mente at arvelighetsteorien ikke holdt mål. Hans grundige arbeid for å motvise arveligheten som årsak og hans overbevisning om at dette var en smittsom sykdom, sammen med tilgjengelighet av bedre optisk kvalitet på [[mikroskoper]] ledet frem til hans oppdagelse av lepra-bakterien, og påvisningen av at den var årsaken til sykdommen. Studiene knyttet til [[Lepramuseet\|St.Jørgens hospital]], [[Lungegårdshospitalet]] og [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] gjorde [[Bergen]] til et internasjonalt senter for lepraforskningen.		[[Gerhard Henrik Armauer Hansen]] (1841–1912) mente at arvelighetsteorien ikke holdt mål. Hans grundige arbeid for å motvise arveligheten som årsak og hans overbevisning om at dette var en smittsom sykdom, sammen med tilgjengelighet av bedre optisk kvalitet på [[mikroskoper]] ledet frem til hans oppdagelse av lepra-bakterien, og påvisningen av at den var årsaken til sykdommen. Studiene knyttet til [[Lepramuseet\|St.Jørgens hospital]], [[Lungegårdshospitalet]] og [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] gjorde [[Bergen]] til et internasjonalt senter for lepraforskningen.

			I [[Nord-Trøndelag]] ble det registrert 685 leprapasienter fra registeringen begynte i 1856 og fram til 1890-årene. Flest smittede fantes det i kystdistriktene i Ytre Namdalen ([[Nærøy]], [[Fosnes]], [[Kolvereid]] og [[Leka]]) og i de bygdene i indre Trondheimsfjorden som på samme måte var basert på sjøfart: [[Frosta]], [[Inderøy]] og [[Beitstad]].<ref>Svein Kvistad «Lepra i Nordre Trondhjems Amt på 1800-tallet». ''Årbok for Nord-Trøndelag 2016'', side 43-48</ref>

	[[Skandinavia]] og [[Island]] var fra slutten av 1600-tallet sammen med [[Iberia]]halvøya, [[Hellas]] og [[Balkan]] de eneste landene i Europa som var hardt rammet av lepra.<ref name="Carole Rawcliffe 2006">Carole Rawcliffe: Leprosy in medival England, The Boydell press, 2006, side 1.</ref> En oppblomstring av spedalskhet rammet rundt 1830 særlig kystområdene i Norge, og Vestlandet spesielt. Det bidro til behovet for forskning og tiltak mot sykdommen. I 1854 ble det opprettet en egen overlegestilling for lepra, og i 1856 ble verdens første landsomfattende pasientregister opprettet, der man registrerte alle spedalske i landet. Som vitenskapelig kilde til kunnskap om utbredelse og årsak til sykdom var registeret en betydelig nyvinning.		[[Skandinavia]] og [[Island]] var fra slutten av 1600-tallet sammen med [[Iberia]]halvøya, [[Hellas]] og [[Balkan]] de eneste landene i Europa som var hardt rammet av lepra.<ref name="Carole Rawcliffe 2006">Carole Rawcliffe: Leprosy in medival England, The Boydell press, 2006, side 1.</ref> En oppblomstring av spedalskhet rammet rundt 1830 særlig kystområdene i Norge, og Vestlandet spesielt. Det bidro til behovet for forskning og tiltak mot sykdommen. I 1854 ble det opprettet en egen overlegestilling for lepra, og i 1856 ble verdens første landsomfattende pasientregister opprettet, der man registrerte alle spedalske i landet. Som vitenskapelig kilde til kunnskap om utbredelse og årsak til sykdom var registeret en betydelig nyvinning.

PaulVIF: /* Spedalskhet i Norge */

2016-07-23T07:38:25Z

Spedalskhet i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2016 kl. 07:38
Linje 21:		Linje 21:
	Det ble i middelalderen opprettet hospitaler i [[Trondheim]], [[Bergen]], [[Stavanger]], [[Tønsberg]] og [[Oslo]], der langt fremadskredne spedalske var pasienter. [[Magnus Lagabøte]] opprettet to hospitaler i Bergen i 1266-1276, særlig med spedalske som målgruppe. I 1339 ble presten Bjarne i Kvåle sogn i [[Sogndal]] avsatt, fordi han var blitt spedalsk.<ref>Regesta Norvegica bind 5 nr 229 - http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=4848&s=n&str=spedalsk.</ref>		Det ble i middelalderen opprettet hospitaler i [[Trondheim]], [[Bergen]], [[Stavanger]], [[Tønsberg]] og [[Oslo]], der langt fremadskredne spedalske var pasienter. [[Magnus Lagabøte]] opprettet to hospitaler i Bergen i 1266-1276, særlig med spedalske som målgruppe. I 1339 ble presten Bjarne i Kvåle sogn i [[Sogndal]] avsatt, fordi han var blitt spedalsk.<ref>Regesta Norvegica bind 5 nr 229 - http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=4848&s=n&str=spedalsk.</ref>

	På få andre områder har norsk medisinsk forskning vunnet så stor internasjonal anerkjennelse som forskningen til [[Daniel Cornelius Danielssen]] (1815–1894) og hans assistent [[Carl Wilhelm Boeck]] (1808–1875). De ga i 1847 ut et omfattende verk, ''[[Om Spedalskhed]]'', som særlig tok for seg arvelighet og spedalskhet. Boeck og ~~Danielsen~~ mente at spedalskhet var arvelig, fordi sykdommen ofte opptrådte innenfor bestemte familier og avgrensede geografiske områder. Dessuten forsøkte de å smitte seg selv, uten resultat.<ref>Kim E. Andreassen: Overgrep i vitenskapens navn, 2007, Forskning.no - http://www.forskning.no/artikler/2007/oktober/overgrep_i_vitenskapens_navn</ref> De var de første som delte spedalskheten i to kategorier, som i hovedsak brukes også i dag.		På få andre områder har norsk medisinsk forskning vunnet så stor internasjonal anerkjennelse som forskningen til [[Daniel Cornelius Danielssen]] (1815–1894) og hans assistent [[Carl Wilhelm Boeck]] (1808–1875). De ga i 1847 ut et omfattende verk, ''[[Om Spedalskhed]]'', som særlig tok for seg arvelighet og spedalskhet. Boeck og Danielssen mente at spedalskhet var arvelig, fordi sykdommen ofte opptrådte innenfor bestemte familier og avgrensede geografiske områder. Dessuten forsøkte de å smitte seg selv, uten resultat.<ref>Kim E. Andreassen: Overgrep i vitenskapens navn, 2007, Forskning.no - http://www.forskning.no/artikler/2007/oktober/overgrep_i_vitenskapens_navn</ref> De var de første som delte spedalskheten i to kategorier, som i hovedsak brukes også i dag.

	[[Gerhard Henrik Armauer Hansen]] (1841–1912) mente at arvelighetsteorien ikke holdt mål. Hans grundige arbeid for å motvise arveligheten som årsak og hans overbevisning om at dette var en smittsom sykdom, sammen med tilgjengelighet av bedre optisk kvalitet på [[mikroskoper]] ledet frem til hans oppdagelse av lepra-bakterien, og påvisningen av at den var årsaken til sykdommen. Studiene knyttet til [[Lepramuseet\|St.Jørgens hospital]], [[Lungegårdshospitalet]] og [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] gjorde [[Bergen]] til et internasjonalt senter for lepraforskningen.		[[Gerhard Henrik Armauer Hansen]] (1841–1912) mente at arvelighetsteorien ikke holdt mål. Hans grundige arbeid for å motvise arveligheten som årsak og hans overbevisning om at dette var en smittsom sykdom, sammen med tilgjengelighet av bedre optisk kvalitet på [[mikroskoper]] ledet frem til hans oppdagelse av lepra-bakterien, og påvisningen av at den var årsaken til sykdommen. Studiene knyttet til [[Lepramuseet\|St.Jørgens hospital]], [[Lungegårdshospitalet]] og [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] gjorde [[Bergen]] til et internasjonalt senter for lepraforskningen.

PaulVIF: /* Spedalskhet i Norge */

2016-07-23T07:18:30Z

Spedalskhet i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2016 kl. 07:18
Linje 23:		Linje 23:
	På få andre områder har norsk medisinsk forskning vunnet så stor internasjonal anerkjennelse som forskningen til [[Daniel Cornelius Danielssen]] (1815–1894) og hans assistent [[Carl Wilhelm Boeck]] (1808–1875). De ga i 1847 ut et omfattende verk, ''[[Om Spedalskhed]]'', som særlig tok for seg arvelighet og spedalskhet. Boeck og Danielsen mente at spedalskhet var arvelig, fordi sykdommen ofte opptrådte innenfor bestemte familier og avgrensede geografiske områder. Dessuten forsøkte de å smitte seg selv, uten resultat.<ref>Kim E. Andreassen: Overgrep i vitenskapens navn, 2007, Forskning.no - http://www.forskning.no/artikler/2007/oktober/overgrep_i_vitenskapens_navn</ref> De var de første som delte spedalskheten i to kategorier, som i hovedsak brukes også i dag.		På få andre områder har norsk medisinsk forskning vunnet så stor internasjonal anerkjennelse som forskningen til [[Daniel Cornelius Danielssen]] (1815–1894) og hans assistent [[Carl Wilhelm Boeck]] (1808–1875). De ga i 1847 ut et omfattende verk, ''[[Om Spedalskhed]]'', som særlig tok for seg arvelighet og spedalskhet. Boeck og Danielsen mente at spedalskhet var arvelig, fordi sykdommen ofte opptrådte innenfor bestemte familier og avgrensede geografiske områder. Dessuten forsøkte de å smitte seg selv, uten resultat.<ref>Kim E. Andreassen: Overgrep i vitenskapens navn, 2007, Forskning.no - http://www.forskning.no/artikler/2007/oktober/overgrep_i_vitenskapens_navn</ref> De var de første som delte spedalskheten i to kategorier, som i hovedsak brukes også i dag.

	[[Gerhard Henrik Armauer Hansen]] (1841–1912) mente at arvelighetsteorien ikke holdt mål. Hans grundige arbeid for å motvise arveligheten som årsak og hans overbevisning om at dette var en smittsom sykdom, sammen med tilgjengelighet av bedre optisk kvalitet på [[mikroskoper]] ledet frem til hans oppdagelse av lepra-bakterien, og påvisningen av at den var årsaken til sykdommen. Studiene knyttet til [[Lepramuseet\|St.Jørgens hospital]], [[Lungegårdshospitalet]] og [[Pleiestiftelsen for spedalske nr.1]] gjorde [[Bergen]] til et internasjonalt senter for lepraforskningen.		[[Gerhard Henrik Armauer Hansen]] (1841–1912) mente at arvelighetsteorien ikke holdt mål. Hans grundige arbeid for å motvise arveligheten som årsak og hans overbevisning om at dette var en smittsom sykdom, sammen med tilgjengelighet av bedre optisk kvalitet på [[mikroskoper]] ledet frem til hans oppdagelse av lepra-bakterien, og påvisningen av at den var årsaken til sykdommen. Studiene knyttet til [[Lepramuseet\|St.Jørgens hospital]], [[Lungegårdshospitalet]] og [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] gjorde [[Bergen]] til et internasjonalt senter for lepraforskningen.

	[[Skandinavia]] og [[Island]] var fra slutten av 1600-tallet sammen med [[Iberia]]halvøya, [[Hellas]] og [[Balkan]] de eneste landene i Europa som var hardt rammet av lepra.<ref name="Carole Rawcliffe 2006">Carole Rawcliffe: Leprosy in medival England, The Boydell press, 2006, side 1.</ref> En oppblomstring av spedalskhet rammet rundt 1830 særlig kystområdene i Norge, og Vestlandet spesielt. Det bidro til behovet for forskning og tiltak mot sykdommen. I 1854 ble det opprettet en egen overlegestilling for lepra, og i 1856 ble verdens første landsomfattende pasientregister opprettet, der man registrerte alle spedalske i landet. Som vitenskapelig kilde til kunnskap om utbredelse og årsak til sykdom var registeret en betydelig nyvinning.		[[Skandinavia]] og [[Island]] var fra slutten av 1600-tallet sammen med [[Iberia]]halvøya, [[Hellas]] og [[Balkan]] de eneste landene i Europa som var hardt rammet av lepra.<ref name="Carole Rawcliffe 2006">Carole Rawcliffe: Leprosy in medival England, The Boydell press, 2006, side 1.</ref> En oppblomstring av spedalskhet rammet rundt 1830 særlig kystområdene i Norge, og Vestlandet spesielt. Det bidro til behovet for forskning og tiltak mot sykdommen. I 1854 ble det opprettet en egen overlegestilling for lepra, og i 1856 ble verdens første landsomfattende pasientregister opprettet, der man registrerte alle spedalske i landet. Som vitenskapelig kilde til kunnskap om utbredelse og årsak til sykdom var registeret en betydelig nyvinning.

PaulVIF på 22. jul. 2016 kl. 09:44

2016-07-22T09:44:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2016 kl. 09:44
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Gerhard Henrik Armauer Hansen.jpg\|Den norske legen [[Gerhard Henrik Armauer Hansen\|Armauer Hansen]] fant bakterien som forårsaket sykdommen}}
	'''Spedalskhet''' eller '''lepra''' er en kronisk, smittsom sykdom. Den var i antikken og [[middelalderen]] nokså utbredt i Europa, og var på grunn av smittsomheten og vansirende symptoner en sterkt stigmatiserende sykdom. Sykdommen kom til Vest-Europa under [[korstog]]ene. Den regnes i dag som utryddet i Norge, men er vanlig på verdensbasis med mer enn ti millioner rammede, spesielt i Afrika.		'''Spedalskhet''' eller '''lepra''' er en kronisk, smittsom sykdom. Den var i antikken og [[middelalderen]] nokså utbredt i Europa, og var på grunn av smittsomheten og vansirende symptoner en sterkt stigmatiserende sykdom. Sykdommen kom til Vest-Europa under [[korstog]]ene. Den regnes i dag som utryddet i Norge, men er vanlig på verdensbasis med mer enn ti millioner rammede, spesielt i Afrika.

PaulVIF: Om Norge

2016-07-22T09:24:23Z

Om Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2016 kl. 09:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''Spedalskhet''' eller '''lepra''' er en kronisk, smittsom sykdom. Den var i antikken og [[middelalderen]] nokså utbredt i Europa, og var på grunn av smittsomheten og vansirende symptoner en sterkt stigmatiserende sykdom. Sykdommen kom til Vest-Europa under [[korstog]]ene. Den regnes i dag som utryddet i Norge, men er vanlig på verdensbasis med mer enn ti millioner rammede, spesielt i Afrika.		'''Spedalskhet''' eller '''lepra''' er en kronisk, smittsom sykdom. Den var i antikken og [[middelalderen]] nokså utbredt i Europa, og var på grunn av smittsomheten og vansirende symptoner en sterkt stigmatiserende sykdom. Sykdommen kom til Vest-Europa under [[korstog]]ene. Den regnes i dag som utryddet i Norge, men er vanlig på verdensbasis med mer enn ti millioner rammede, spesielt i Afrika.

	Det var i Norge at kilden til sykdommen endelig ble oppdaget i [[1873]]. Da fant [[Armauer Hansen]] fra [[Bergen]], som jobbet som lege på [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] og [[St. Jørgens Hospital]], leprabakterien ''Mycobacterium leprae''. Sykdommen kan ikke kureres, men medikamentell behandling kan holde den i sjakk, og dersom den gis tidlig nok sørge for minimale konsekvenser. Behandlingen er svært langvarig, ofte livsvarig. Det som mest har bidratt til å utrydde sykdommen i vår del av verden er bedre hygiene og opplysning.		Det var i Norge at kilden til sykdommen endelig ble oppdaget i [[1873]]. Da fant [[Gerhard Henrik Armauer Hansen\|Armauer Hansen]] fra [[Bergen]], som jobbet som lege på [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] og [[St. Jørgens Hospital]], leprabakterien ''Mycobacterium leprae''. Sykdommen kan ikke kureres, men medikamentell behandling kan holde den i sjakk, og dersom den gis tidlig nok sørge for minimale konsekvenser. Behandlingen er svært langvarig, ofte livsvarig. Det som mest har bidratt til å utrydde sykdommen i vår del av verden er bedre hygiene og opplysning.

	==Historie==		==Historie==
Linje 14:		Linje 14:

	Sykdommen kan arte seg på flere forskjellige måter. Lepromatøs eller knutete spedalskhet er meget smittsom, og fører til flekker og knuter i huden, spesielt i ansiktet, og lammelser og følelsesløshet i lemmer. På grunn av mangel på blodsirkulasjon i ekstremiteter er amputasjoner ofte nødvendig. Sykdommen angriper også skjelettet, spesielt ribben, fingre, tær og neseroten. Dette fører til store endringer av utseende, og tap av fingre og tær. Den tuberkuloide eller glatte spedalskheten er mindre smittsom, og symptomene på denne er mindre synlige enn den andre formen. Den angriper særlig nervene som går til ansikt, hender og føtter. Fordi pasienten mister smertefølelse kan man lett skade seg uten at det merkes, og sårene blir ofte betente. Glatt lepra fører også til lammelser og til sammensynkning av fingrene i klostilling.		Sykdommen kan arte seg på flere forskjellige måter. Lepromatøs eller knutete spedalskhet er meget smittsom, og fører til flekker og knuter i huden, spesielt i ansiktet, og lammelser og følelsesløshet i lemmer. På grunn av mangel på blodsirkulasjon i ekstremiteter er amputasjoner ofte nødvendig. Sykdommen angriper også skjelettet, spesielt ribben, fingre, tær og neseroten. Dette fører til store endringer av utseende, og tap av fingre og tær. Den tuberkuloide eller glatte spedalskheten er mindre smittsom, og symptomene på denne er mindre synlige enn den andre formen. Den angriper særlig nervene som går til ansikt, hender og føtter. Fordi pasienten mister smertefølelse kan man lett skade seg uten at det merkes, og sårene blir ofte betente. Glatt lepra fører også til lammelser og til sammensynkning av fingrene i klostilling.

			== Spedalskhet i Norge ==
			Den norrøne kortformen for hospital – spital, som i Norge ga opphavet til navnet på de spedalske.

			Det ble i middelalderen opprettet hospitaler i [[Trondheim]], [[Bergen]], [[Stavanger]], [[Tønsberg]] og [[Oslo]], der langt fremadskredne spedalske var pasienter. [[Magnus Lagabøte]] opprettet to hospitaler i Bergen i 1266-1276, særlig med spedalske som målgruppe. I 1339 ble presten Bjarne i Kvåle sogn i [[Sogndal]] avsatt, fordi han var blitt spedalsk.<ref>Regesta Norvegica bind 5 nr 229 - http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=4848&s=n&str=spedalsk.</ref>

			På få andre områder har norsk medisinsk forskning vunnet så stor internasjonal anerkjennelse som forskningen til [[Daniel Cornelius Danielssen]] (1815–1894) og hans assistent [[Carl Wilhelm Boeck]] (1808–1875). De ga i 1847 ut et omfattende verk, ''[[Om Spedalskhed]]'', som særlig tok for seg arvelighet og spedalskhet. Boeck og Danielsen mente at spedalskhet var arvelig, fordi sykdommen ofte opptrådte innenfor bestemte familier og avgrensede geografiske områder. Dessuten forsøkte de å smitte seg selv, uten resultat.<ref>Kim E. Andreassen: Overgrep i vitenskapens navn, 2007, Forskning.no - http://www.forskning.no/artikler/2007/oktober/overgrep_i_vitenskapens_navn</ref> De var de første som delte spedalskheten i to kategorier, som i hovedsak brukes også i dag.

			[[Gerhard Henrik Armauer Hansen]] (1841–1912) mente at arvelighetsteorien ikke holdt mål. Hans grundige arbeid for å motvise arveligheten som årsak og hans overbevisning om at dette var en smittsom sykdom, sammen med tilgjengelighet av bedre optisk kvalitet på [[mikroskoper]] ledet frem til hans oppdagelse av lepra-bakterien, og påvisningen av at den var årsaken til sykdommen. Studiene knyttet til [[Lepramuseet\|St.Jørgens hospital]], [[Lungegårdshospitalet]] og [[Pleiestiftelsen for spedalske nr.1]] gjorde [[Bergen]] til et internasjonalt senter for lepraforskningen.

			[[Skandinavia]] og [[Island]] var fra slutten av 1600-tallet sammen med [[Iberia]]halvøya, [[Hellas]] og [[Balkan]] de eneste landene i Europa som var hardt rammet av lepra.<ref name="Carole Rawcliffe 2006">Carole Rawcliffe: Leprosy in medival England, The Boydell press, 2006, side 1.</ref> En oppblomstring av spedalskhet rammet rundt 1830 særlig kystområdene i Norge, og Vestlandet spesielt. Det bidro til behovet for forskning og tiltak mot sykdommen. I 1854 ble det opprettet en egen overlegestilling for lepra, og i 1856 ble verdens første landsomfattende pasientregister opprettet, der man registrerte alle spedalske i landet. Som vitenskapelig kilde til kunnskap om utbredelse og årsak til sykdom var registeret en betydelig nyvinning.

			Siste leprapasient i Norge var en 78 år gammel kvinne som døde 2. juli 2002.

	==Behandling==		==Behandling==
Linje 30:		Linje 43:

	Andre midler som er kjent er kvae fra gran lagt på sårene ([[Sør-Trøndelag]]), ambra (nevnt i ''[[Kongespeilet]]''), eller avkok av [[kvann]], [[bukkeblad]] eller [[einer]]. Det finnes også en lang rekke andre ting man har forsøkt.		Andre midler som er kjent er kvae fra gran lagt på sårene ([[Sør-Trøndelag]]), ambra (nevnt i ''[[Kongespeilet]]''), eller avkok av [[kvann]], [[bukkeblad]] eller [[einer]]. Det finnes også en lang rekke andre ting man har forsøkt.

			== Referanser ==
			<references/>

	==Kilder==		==Kilder==

PaulVIF: /* Kilder */

2016-07-22T09:09:14Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2016 kl. 09:09
Linje 35:		Linje 35:
	* [http://snl.no/spedalskhet Spedalskhet] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/spedalskhet Spedalskhet] i ''Store norske leksikon''
	* {{Tuft 1989}}		* {{Tuft 1989}}
			* Godøy, Bjørn: ''Ti tusen skygger, En historie om Norge og de spedalske'', Spartacus 2014, ISBN 9788243006126

	[[Kategori:Sjukdommer]]		[[Kategori:Sjukdommer]]

Cnyborg: lenkeretting

2014-01-08T13:27:14Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2014 kl. 13:27
Linje 27:		Linje 27:
	Rensing ved blod var en tanke som dukka opp i middelalderen. Særlig blod fra uskyldige barn skal ha vært bra. Dette skal, ifølge blant annet [[Ludvig Holberg]], ha vært noe av grunnlaget for myten om jødiske ofringer av kristne barn, en myte som ble brukt som foranledning for jødeforfølgelser flere ganger. De badene man egentlig mente var heller symbolske, og ble brukt også mot andre sykdommer. Det er også nevnt bruk av blod fra en hund, en hane eller en skilpadde fra Kapp Verde.		Rensing ved blod var en tanke som dukka opp i middelalderen. Særlig blod fra uskyldige barn skal ha vært bra. Dette skal, ifølge blant annet [[Ludvig Holberg]], ha vært noe av grunnlaget for myten om jødiske ofringer av kristne barn, en myte som ble brukt som foranledning for jødeforfølgelser flere ganger. De badene man egentlig mente var heller symbolske, og ble brukt også mot andre sykdommer. Det er også nevnt bruk av blod fra en hund, en hane eller en skilpadde fra Kapp Verde.

	Ormeblod og ormekjøtt ble også brukt mot lepra. I Christiern Pedersøns legebok fra 1533 nevnes hoggormkjøtt blanda med øl. Tanken var at man kunne få en av ormens egenskaper, nemlig at den skifter ham. [[Reichborn-Kjennerud]] nevner at hoggormkjøtt ble brukt mot lepra i [[Oppdal]] og [[Nord-Trøndelag]] på 1800-tallet.		Ormeblod og ormekjøtt ble også brukt mot lepra. I Christiern Pedersøns legebok fra 1533 nevnes hoggormkjøtt blanda med øl. Tanken var at man kunne få en av ormens egenskaper, nemlig at den skifter ham. [[Ingjald Reichborn-Kjennerud (1865-1949)\|Reichborn-Kjennerud]] nevner at hoggormkjøtt ble brukt mot lepra i [[Oppdal]] og [[Nord-Trøndelag]] på 1800-tallet.

	Andre midler som er kjent er kvae fra gran lagt på sårene ([[Sør-Trøndelag]]), ambra (nevnt i ''[[Kongespeilet]]''), eller avkok av [[kvann]], [[bukkeblad]] eller [[einer]]. Det finnes også en lang rekke andre ting man har forsøkt.		Andre midler som er kjent er kvae fra gran lagt på sårene ([[Sør-Trøndelag]]), ambra (nevnt i ''[[Kongespeilet]]''), eller avkok av [[kvann]], [[bukkeblad]] eller [[einer]]. Det finnes også en lang rekke andre ting man har forsøkt.

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 4. jan. 2014 kl. 22:03

2014-01-04T22:03:18Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''Spedalskhet''' eller '''lepra''' er en kronisk, smittsom sykdom. Den var i antikken og [[middelalderen]] nokså utbredt i Europa, og var på grunn av smittsomheten og vansirende symptoner en sterkt stigmatiserende sykdom. Sykdommen kom til Vest-Europa under [[korstog]]ene. Den regnes i dag som utryddet i Norge, men er vanlig på verdensbasis med mer enn ti millioner rammede, spesielt i Afrika.
 Sykdommen kan arte seg på flere forskjellige måter. Lepromatøs eller knutete spedalskhet er meget smittsom, og fører til flekker og knuter i huden, spesielt i ansiktet, og lammelser og følelsesløshet i lemmer. På grunn av mangel på blodsirkulasjon i ekstremiteter er amputasjoner ofte nødvendig. Sykdommen angriper også skjelettet, spesielt ribben, fingre, tær og neseroten. Dette fører til store endringer av utseende, og tap av fingre og tær. Den tuberkuloide eller glatte spedalskheten er mindre smittsom, og symptomene på denne er mindre synlige enn den andre formen. Den angriper særlig nervene som går til ansikt, hender og føtter. Fordi pasienten mister smertefølelse kan man lett skade seg uten at det merkes, og sårene blir ofte betente. Glatt lepra fører også til lammelser og til sammensynkning av fingrene i klostilling.
 Før man fant kilden til spedalskhet var det først og fremst isolasjon man måtte benytte for å begrense smitten. Det ble opprettet spedalsksykehus, [[leprosarium|leprosarier]], som i de aller fleste tilfeller ble drevet av [[kloster|klosterkommuniteter]]. Så sent som i [[1860]] var det hele fem leprosarier i Norge.
-Det var i Norge at kilden til sykdommen endelig ble oppdaget i [[1873]]. Da fant [[Armauer Hansen]] fra [[Bergen]], som jobbet som lege på [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] og [[St. Jørgens Hospital]], leprabakterien ''Mycobacterium leprae''. Sykdommen kan ikke kureres, men medikamentell behandling kan holde den i sjakk, og dersom den gis tidlig nok sørge for minimale konsekvenser. Behandlingen er svært langvarig, ofte livsvarig. Det som mest har bidratt til å utrydde sykdommen i vår del av verden er bedre hygiene og opplysning.
+Undersøkelser av skjeletter fra forskjellige kirkegårder antyder at man var flinke til å diagnostisere sykdommen, i det minste når den var langt framskreden. På Jørgensgård kirkegård ved Næstved i Danmark hadde 155 av 202 skjeletter, det vil si 77&nbsp;%, spor etter lepra. På en vanlig kirkegård fra samme periode like i nærheten var det bare ett av 633 skjeletter som hadde spor av lepra. Diagnostisering og plassering i leprosariene må dermed ha vært effektivt ivaretatt. Undersøkelser fra England og Tyskland viser de samme resultater, rundt 80&nbsp;% med lepra. Blant de som ikke hadde spor kan en del ha hatt tuberkuløs lepra, som ikke umiddelbart setter spor på skjelettet, eller de kan ha dødd av infeksjoner eller andre årsaker før sykdommen satte tydelig spor.
 ==Kilder==