Spellflåte - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 7. apr. 2022 kl. 09:03

2022-04-07T09:03:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2022 kl. 09:03
Linje 3:		Linje 3:
	I 2010 ble det bygget en modell av den gamle Spellflåten som fortsatt ligger i vannet i Femunden. Prosjektet med bygging av spellflåta ble gjennomført med bistand fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Glommen og Laagen brukseierforening, Rørosbanken, Røros kommune, Sparebank 1 Midt-Norge, Velferd ansatte Gjøsvika sag. Tømmer ble gitt av Statskog v/Geir Wagnild, Informasjonstavle gitt av SNO v/Ole Vangen, faglig bistand fra Rørosmuseet. De som bygde flåta var Arnfinn Ryen, Petter Th. Høsøyen, Alexander Fenaille, Håvard Danielsen og Nils Martin Krog. Prosjektet ble ledet av ei gruppe fra Røros Museums- og historielag bestående av: Ole Ragnar Langen, Odd Langen , Leif Sæter, Ragnar Løkken, Roar Dille. og fra Rørosmuseet Jon Holm Lillegjelten.		I 2010 ble det bygget en modell av den gamle Spellflåten som fortsatt ligger i vannet i Femunden. Prosjektet med bygging av spellflåta ble gjennomført med bistand fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Glommen og Laagen brukseierforening, Rørosbanken, Røros kommune, Sparebank 1 Midt-Norge, Velferd ansatte Gjøsvika sag. Tømmer ble gitt av Statskog v/Geir Wagnild, Informasjonstavle gitt av SNO v/Ole Vangen, faglig bistand fra Rørosmuseet. De som bygde flåta var Arnfinn Ryen, Petter Th. Høsøyen, Alexander Fenaille, Håvard Danielsen og Nils Martin Krog. Prosjektet ble ledet av ei gruppe fra Røros Museums- og historielag bestående av: Ole Ragnar Langen, Odd Langen , Leif Sæter, Ragnar Løkken, Roar Dille. og fra Rørosmuseet Jon Holm Lillegjelten.

	{{~~Trenger kilder~~}}		== Litteratur og kilder ==

			* Bergebakken, Per Arnfinn: ''Tømmerfløting''. Utg. P.A. Bergebakken. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021010607521}}.
			* «Spellflåten i Kalven» i ''Arbeidets Rett''. 2010-07-09. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeidetsrett_null_null_20100709_104_77_1}}.
			* ''Turbok for Rørosregionen''. Utg. Røros reiselivslag. xx#. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010042308013}}.
			* Aarholt, Tormod: ''Fløyting og fløytarliv''. Utg. [Fløytehistoriekomiteen i Steinkjer]. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011010503010}}.

	[[Kategori:Tømmerfløyting]]		[[Kategori:Tømmerfløyting]]
	[[Kategori:Røros kommune]]		[[Kategori:Røros kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: Litt redigering, artikkelen trenger kilder

2022-03-28T09:06:06Z

Litt redigering, artikkelen trenger kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2022 kl. 09:06
Linje 1:		Linje 1:
	Spellflåte er en type flåte som ble brukt til frakt av tømmer i vassdrag, blant annet på [[Femunden]]: Tømmer til [[Røros Kobberverk]] ble seilt over Femunden i bunter eller flåter. Etter at den første dampbåten begynte å trafikkere på Femunden ~~i1887~~, ble båtene brukt til å slepe tømmeret fram til [[Nordvika]]. En lense (lenke) av stokker ble lagt rundt tømmeret og dannet en tømmerbom som ble slept etter båten. I grunne og urene farvann som i Nordvika, over [[Langtjønna]] og sjøene langs [[Hådalen]] ble det bruk spellfåter for å trekke tømmerbommen. Et anker ble rodd ut og festet til bunnen. Tauet mellom flåta og ankeret ble spellt inn på en anordning på flåta, kalt «brura». Dette var en stokk midt på flåta som ankertauet gikk rundt. Gjennom brura gikk det to tverrstokker som ble skjøvet rundt av fire mann slik at tauet ble tvunnet rundt stokken. På den måten ble tømmerbommen trukket sakte framover. Sist på 1940-tallet ble spellflåtene erstattet med spesielle motorbåter, varpbåter, bygd til dette formålet. Dette var båter med innebygd vinsj som ble ankret opp, eller fortøyd til land mens tømmerbommen ble vinsjet inn. Slik ble tømmeret fraktet etappevis over sjøene.		'''[[Spellflåte]]''' er en type flåte som ble brukt til frakt av tømmer i vassdrag, blant annet på [[Femunden]]. Tømmer til [[Røros Kobberverk]] ble seilt over Femunden i bunter eller flåter. Etter at den første dampbåten begynte å trafikkere på Femunden i 1887, ble båtene brukt til å slepe tømmeret fram til [[Nordvika]]. En lense (lenke) av stokker ble lagt rundt tømmeret og dannet en tømmerbom som ble slept etter båten. I grunne og urene farvann som i Nordvika, over [[Langtjønna]] og sjøene langs [[Hådalen]] ble det bruk spellfåter for å trekke tømmerbommen. Et anker ble rodd ut og festet til bunnen. Tauet mellom flåta og ankeret ble spellt inn på en anordning på flåta, kalt «brura». Dette var en stokk midt på flåta som ankertauet gikk rundt. Gjennom brura gikk det to tverrstokker som ble skjøvet rundt av fire mann slik at tauet ble tvunnet rundt stokken. På den måten ble tømmerbommen trukket sakte framover. Sist på 1940-tallet ble spellflåtene erstattet med spesielle motorbåter, varpbåter, bygd til dette formålet. Dette var båter med innebygd vinsj som ble ankret opp, eller fortøyd til land mens tømmerbommen ble vinsjet inn. Slik ble tømmeret fraktet etappevis over sjøene.

			I 2010 ble det bygget en modell av den gamle Spellflåten som fortsatt ligger i vannet i Femunden. Prosjektet med bygging av spellflåta ble gjennomført med bistand fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Glommen og Laagen brukseierforening, Rørosbanken, Røros kommune, Sparebank 1 Midt-Norge, Velferd ansatte Gjøsvika sag. Tømmer ble gitt av Statskog v/Geir Wagnild, Informasjonstavle gitt av SNO v/Ole Vangen, faglig bistand fra Rørosmuseet. De som bygde flåta var Arnfinn Ryen, Petter Th. Høsøyen, Alexander Fenaille, Håvard Danielsen og Nils Martin Krog. Prosjektet ble ledet av ei gruppe fra Røros Museums- og historielag bestående av: Ole Ragnar Langen, Odd Langen , Leif Sæter, Ragnar Løkken, Roar Dille. og fra Rørosmuseet Jon Holm Lillegjelten.

			{{Trenger kilder}}

	I 2010 ble det bygget en modell av den gamle Spellflåten som fortsatt ligger i vannet i Femunden. På bildet (kommer) sees ankeret fra den gamle flåta som ligger ved siden av. Prosjektet med bygging av spellflåta ble gjennomført med bistand fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Glommen og Laagen brukseierforening, Rørosbanken, Røros kommune, Sparebank 1 Midt-Norge, Velferd ansatte Gjøsvika sag. Tømmer ble gitt av Statskog v/Geir Wagnild, Informasjonstavle gitt av SNO v/Ole Vangen, faglig bistand fra Rørosmuseet. De som bygde flåta var Arnfinn Ryen, Petter Th. Høsøyen, Alexander Fenaille, Håvard Danielsen og Nils Martin Krog. Prosjektet ble ledet av ei gruppe fra Røros Museums- og historielag bestående av: Ole Ragnar Langen, Odd Langen , Leif Sæter, Ragnar Løkken og Roar Dille. og fra Rørosmuseet Jon Holm Lillegjelten
	[[Kategori:Tømmerfløyting]]		[[Kategori:Tømmerfløyting]]
	[[Kategori:~~Innlandet fylke~~]]		[[Kategori:Røros kommune]]
	~~[[Kategori:Hedmarken]]~~		{{bm}}

Louise på 22. apr. 2021 kl. 12:02

2021-04-22T12:02:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2021 kl. 12:02
Linje 1:		Linje 1:
	Spellflåte er en type flåte som ble brukt til frakt av tømmer i vassdrag, blant annet på [[Femunden]]: Tømmer til [[Røros Kobberverk]] ble seilt over Femunden i bunter eller flåter. Etter at den første dampbåten begynte å trafikkere på Femunden i1887, ble båtene brukt til å slepe tømmeret fram til [[Nordvika]]. En lense (lenke) av stokker ble lagt rundt tømmeret og dannet en tømmerbom som ble slept etter båten. I grunne og urene farvann som i Nordvika, over [[Langtjønna]] og sjøene langs [[Hådalen]] ble det bruk spellfåter for å trekke tømmerbommen. Et anker ble rodd ut og festet til bunnen. Tauet mellom flåta og ankeret ble spellt inn på en anordning på flåta, kalt «brura». Dette var en stokk midt på flåta som ankertauet gikk rundt. Gjennom brura gikk det to tverrstokker som ble skjøvet rundt av fire mann slik at tauet ble tvunnet rundt stokken. På den måten ble tømmerbommen trukket sakte framover. Sist på 1940-tallet ble spellflåtene erstattet med spesielle motorbåter, varpbåter, bygd til dette formålet. Dette var båter med innebygd vinsj som ble ankret opp, eller fortøyd til land mens tømmerbommen ble vinsjet inn. Slik ble tømmeret fraktet etappevis over sjøene.		Spellflåte er en type flåte som ble brukt til frakt av tømmer i vassdrag, blant annet på [[Femunden]]: Tømmer til [[Røros Kobberverk]] ble seilt over Femunden i bunter eller flåter. Etter at den første dampbåten begynte å trafikkere på Femunden i1887, ble båtene brukt til å slepe tømmeret fram til [[Nordvika]]. En lense (lenke) av stokker ble lagt rundt tømmeret og dannet en tømmerbom som ble slept etter båten. I grunne og urene farvann som i Nordvika, over [[Langtjønna]] og sjøene langs [[Hådalen]] ble det bruk spellfåter for å trekke tømmerbommen. Et anker ble rodd ut og festet til bunnen. Tauet mellom flåta og ankeret ble spellt inn på en anordning på flåta, kalt «brura». Dette var en stokk midt på flåta som ankertauet gikk rundt. Gjennom brura gikk det to tverrstokker som ble skjøvet rundt av fire mann slik at tauet ble tvunnet rundt stokken. På den måten ble tømmerbommen trukket sakte framover. Sist på 1940-tallet ble spellflåtene erstattet med spesielle motorbåter, varpbåter, bygd til dette formålet. Dette var båter med innebygd vinsj som ble ankret opp, eller fortøyd til land mens tømmerbommen ble vinsjet inn. Slik ble tømmeret fraktet etappevis over sjøene.

	I 2010 ble det bygget en modell av den gamle ~~som~~ Spellflåten som fortsatt ligger i vannet i Femunden. På bildet (kommer) sees ankeret fra den gamle flåta ligger ved siden av. Prosjektet med bygging av spellflåta ble gjennomført med bistand fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Glommen og Laagen brukseierforening, Rørosbanken, Røros kommune, Sparebank 1 Midt-Norge, Velferd ansatte Gjøsvika sag. Tømmer ble gitt av Statskog v/Geir Wagnild, Informasjonstavle gitt av SNO v/Ole Vangen, faglig bistand fra Rørosmuseet. De som bygde flåta var Arnfinn Ryen, Petter Th. Høsøyen, Alexander Fenaille, Håvard Danielsen og Nils Martin Krog. Prosjektet ble ledet av ei gruppe fra Røros Museums- og historielag bestående av: Ole Ragnar Langen, Odd Langen , Leif Sæter, Ragnar Løkken og Roar Dille. og fra Rørosmuseet Jon Holm Lillegjelten		I 2010 ble det bygget en modell av den gamle Spellflåten som fortsatt ligger i vannet i Femunden. På bildet (kommer) sees ankeret fra den gamle flåta som ligger ved siden av. Prosjektet med bygging av spellflåta ble gjennomført med bistand fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Glommen og Laagen brukseierforening, Rørosbanken, Røros kommune, Sparebank 1 Midt-Norge, Velferd ansatte Gjøsvika sag. Tømmer ble gitt av Statskog v/Geir Wagnild, Informasjonstavle gitt av SNO v/Ole Vangen, faglig bistand fra Rørosmuseet. De som bygde flåta var Arnfinn Ryen, Petter Th. Høsøyen, Alexander Fenaille, Håvard Danielsen og Nils Martin Krog. Prosjektet ble ledet av ei gruppe fra Røros Museums- og historielag bestående av: Ole Ragnar Langen, Odd Langen , Leif Sæter, Ragnar Løkken og Roar Dille. og fra Rørosmuseet Jon Holm Lillegjelten
	[[Kategori:Tømmerfløyting]]		[[Kategori:Tømmerfløyting]]
	[[Kategori:Innlandet fylke]]		[[Kategori:Innlandet fylke]]
	[[Kategori:Hedmarken]]		[[Kategori:Hedmarken]]

Cnyborg på 22. apr. 2021 kl. 10:43

2021-04-22T10:43:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2021 kl. 10:43
Linje 1:		Linje 1:
	Spellflåte er en type flåte som ble brukt til frakt av tømmer i ~~vassdag~~, blant annet på [[Femunden]]: Tømmer til [[Røros Kobberverk]] ble seilt over Femunden i bunter eller flåter. Etter at den første dampbåten begynte å trafikkere på Femunden i1887, ble båtene brukt til å slepe tømmeret fram til [[Nordvika]]. En lense (lenke) av stokker ble lagt rundt tømmeret og dannet en tømmerbom som ble slept etter båten. I grunne og urene farvann som i Nordvika, over [[Langtjønna]] og sjøene langs [[Hådalen]] ble det bruk spellfåter for å trekke tømmerbommen. Et anker ble rodd ut og festet til bunnen. Tauet mellom flåta og ankeret ble spellt inn på en anordning på flåta, kalt «brura». Dette var en stokk midt på flåta som ankertauet gikk rundt. Gjennom brura gikk det to tverrstokker som ble skjøvet rundt av fire mann slik at tauet ble tvunnet rundt stokken. På den måten ble tømmerbommen trukket sakte framover. Sist på 1940-tallet ble spellflåtene erstattet med spesielle motorbåter, varpbåter, bygd til dette formålet. Dette var båter med innebygd vinsj som ble ankret opp, eller fortøyd til land mens tømmerbommen ble vinsjet inn. Slik ble tømmeret fraktet etappevis over sjøene.		Spellflåte er en type flåte som ble brukt til frakt av tømmer i vassdrag, blant annet på [[Femunden]]: Tømmer til [[Røros Kobberverk]] ble seilt over Femunden i bunter eller flåter. Etter at den første dampbåten begynte å trafikkere på Femunden i1887, ble båtene brukt til å slepe tømmeret fram til [[Nordvika]]. En lense (lenke) av stokker ble lagt rundt tømmeret og dannet en tømmerbom som ble slept etter båten. I grunne og urene farvann som i Nordvika, over [[Langtjønna]] og sjøene langs [[Hådalen]] ble det bruk spellfåter for å trekke tømmerbommen. Et anker ble rodd ut og festet til bunnen. Tauet mellom flåta og ankeret ble spellt inn på en anordning på flåta, kalt «brura». Dette var en stokk midt på flåta som ankertauet gikk rundt. Gjennom brura gikk det to tverrstokker som ble skjøvet rundt av fire mann slik at tauet ble tvunnet rundt stokken. På den måten ble tømmerbommen trukket sakte framover. Sist på 1940-tallet ble spellflåtene erstattet med spesielle motorbåter, varpbåter, bygd til dette formålet. Dette var båter med innebygd vinsj som ble ankret opp, eller fortøyd til land mens tømmerbommen ble vinsjet inn. Slik ble tømmeret fraktet etappevis over sjøene.

	I 2010 ble det bygget en modell av den gamle som Spellflåten som fortsatt ligger i vannet i Femunden. På bildet (kommer) sees ankeret fra den gamle flåta ligger ved siden av. Prosjektet med bygging av spellflåta ble gjennomført med bistand fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Glommen og Laagen brukseierforening, Rørosbanken, Røros kommune, Sparebank 1 Midt-Norge, Velferd ansatte Gjøsvika sag. Tømmer ble gitt av Statskog v/Geir Wagnild, Informasjonstavle gitt av SNO v/Ole Vangen, faglig bistand fra Rørosmuseet. De som bygde flåta var Arnfinn Ryen, Petter Th. Høsøyen, Alexander Fenaille, Håvard Danielsen og Nils Martin Krog. Prosjektet ble ledet av ei gruppe fra Røros Museums- og historielag bestående av: Ole Ragnar Langen, Odd Langen , Leif Sæter, Ragnar Løkken og Roar Dille. og fra Rørosmuseet Jon Holm Lillegjelten		I 2010 ble det bygget en modell av den gamle som Spellflåten som fortsatt ligger i vannet i Femunden. På bildet (kommer) sees ankeret fra den gamle flåta ligger ved siden av. Prosjektet med bygging av spellflåta ble gjennomført med bistand fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Glommen og Laagen brukseierforening, Rørosbanken, Røros kommune, Sparebank 1 Midt-Norge, Velferd ansatte Gjøsvika sag. Tømmer ble gitt av Statskog v/Geir Wagnild, Informasjonstavle gitt av SNO v/Ole Vangen, faglig bistand fra Rørosmuseet. De som bygde flåta var Arnfinn Ryen, Petter Th. Høsøyen, Alexander Fenaille, Håvard Danielsen og Nils Martin Krog. Prosjektet ble ledet av ei gruppe fra Røros Museums- og historielag bestående av: Ole Ragnar Langen, Odd Langen , Leif Sæter, Ragnar Løkken og Roar Dille. og fra Rørosmuseet Jon Holm Lillegjelten
			[[Kategori:Tømmerfløyting]]
			[[Kategori:Innlandet fylke]]
			[[Kategori:Hedmarken]]

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Spellfåte til Spellflåte

2021-04-22T10:42:22Z

Cnyborg flyttet siden Spellfåte til Spellflåte

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 22. apr. 2021 kl. 10:42
(Ingen forskjell)

Louise: Ny side: Spellflåte er en type flåte som ble brukt til frakt av tømmer i vassdag, blant annet på Femunden: Tømmer til Røros Kobberverk ble seilt over Femunden i bunter eller flåter…

2021-04-22T09:26:43Z

Ny side: Spellflåte er en type flåte som ble brukt til frakt av tømmer i vassdag, blant annet på Femunden: Tømmer til Røros Kobberverk ble seilt over Femunden i bunter eller flåter…

Ny side

Spellflåte er en type flåte som ble brukt til frakt av tømmer i vassdag, blant annet på [[Femunden]]: Tømmer til [[Røros Kobberverk]] ble seilt over Femunden i bunter eller flåter. Etter at den første dampbåten begynte å trafikkere på Femunden i1887, ble båtene brukt til å slepe tømmeret fram til [[Nordvika]]. En lense (lenke) av stokker ble lagt rundt tømmeret og dannet en tømmerbom som ble slept etter båten. I grunne og urene farvann som i Nordvika, over [[Langtjønna]] og sjøene langs [[Hådalen]] ble det bruk spellfåter for å trekke tømmerbommen. Et anker ble rodd ut og festet til bunnen. Tauet mellom flåta og ankeret ble spellt inn på en anordning på flåta, kalt «brura». Dette var en stokk midt på flåta som ankertauet gikk rundt. Gjennom brura gikk det to tverrstokker som ble skjøvet rundt av fire mann slik at tauet ble tvunnet rundt stokken. På den måten ble tømmerbommen trukket sakte framover. Sist på 1940-tallet ble spellflåtene erstattet med spesielle motorbåter, varpbåter, bygd til dette formålet. Dette var båter med innebygd vinsj som ble ankret opp, eller fortøyd til land mens tømmerbommen ble vinsjet inn. Slik ble tømmeret fraktet etappevis over sjøene.

I 2010 ble det bygget en modell av den gamle som Spellflåten som fortsatt ligger i vannet i Femunden. På bildet (kommer) sees ankeret fra den gamle flåta ligger ved siden av. Prosjektet med bygging av spellflåta ble gjennomført med bistand fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Glommen og Laagen brukseierforening, Rørosbanken, Røros kommune, Sparebank 1 Midt-Norge, Velferd ansatte Gjøsvika sag. Tømmer ble gitt av Statskog v/Geir Wagnild, Informasjonstavle gitt av SNO v/Ole Vangen, faglig bistand fra Rørosmuseet. De som bygde flåta var Arnfinn Ryen, Petter Th. Høsøyen, Alexander Fenaille, Håvard Danielsen og Nils Martin Krog. Prosjektet ble ledet av ei gruppe fra Røros Museums- og historielag bestående av: Ole Ragnar Langen, Odd Langen , Leif Sæter, Ragnar Løkken og Roar Dille. og fra Rørosmuseet Jon Holm Lillegjelten