Sperillen stasjon - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 11. nov. 2019 kl. 10:48

2019-11-11T10:48:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2019 kl. 10:48
Linje 17:		Linje 17:
	[[Kategori:Ådal]]		[[Kategori:Ådal]]
	[[Kategori:Etableringer i 1868]]		[[Kategori:Etableringer i 1868]]
	[[Kategori:Opphør i ~~1989~~]]		[[Kategori:Opphør i 1957]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 30. mai 2019 kl. 14:39

2019-05-30T14:39:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2019 kl. 14:39
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Sperillen stasjon]]''' åpnet 2. august 1926 som nordlige endestasjon på [[Sperillbanen]] og lå på [[Finsand (Ådal)\|Finsand]], 155,6 [[moh]] og 23,91 km fra den sørlige endestasjonen [[Hen stasjon]] som også ble trafikkert av [[Randsfjordbanen]]. Stasjonsbygningen ble tegnet av [[NSB Arkitektkontor]] og ble oppført i to etasjer.		'''[[Sperillen stasjon]]''' åpnet 2. august 1926 som nordlige endestasjon på [[Sperillbanen]] og lå på [[Finsand (Ådal)\|Finsand]], 155,6 [[moh]] og 23,91 km fra den sørlige endestasjonen [[Hen stasjon]] som også ble trafikkert av [[Randsfjordbanen]]. Stasjonsbygningen ble tegnet av [[NSB Arkitektkontor]] og ble oppført i to etasjer.

	~~Dampskipstrafikken~~ fikk samtidig ny brygge for reisende videre nordover på [[Sperillen]], blant annet med dampskipet [[DS «Bægna»]] som hadde person- og godstrafikk videre opp [[Begna]] til [[Sørum (Sør-Aurdal)\|Sørum]] i [[Sør-Aurdal]] i [[Valdres]]. Før Sperillbanen kom i 1926, hadde DS «Bægna» siden 1886 gått fra [[Hen stasjon\|Heen]] i [[Ådalselva]]. Da DS «Bægna» gikk ut av trafikk i 1929, overtok en motorbåt fram til båttrafikken og persontrafikken på Sperillbanen ble lagt ned i 1933.		Jeernbanens dampskipstrafikk fikk samtidig ny brygge for reisende videre nordover på [[Sperillen]], blant annet med dampskipet [[DS «Bægna»]] som hadde person- og godstrafikk videre opp [[Begna]] til [[Sørum (Sør-Aurdal)\|Sørum]] i [[Sør-Aurdal]] i [[Valdres]]. Før Sperillbanen kom i 1926, hadde DS «Bægna» siden 1886 gått fra [[Hen stasjon\|Heen]] i [[Ådalselva]]. Da DS «Bægna» gikk ut av trafikk i 1929, overtok en motorbåt fram til båttrafikken og persontrafikken på Sperillbanen ble lagt ned i 1933.

	Passasjertrafikken ble lagt ned allerede 1. juni 1933. Godstrafikken ble lagt ned 1. august 1957, og sporet senere revet. I dag står både lokomotivstall, godsbygningen og stasjonsbygningen, og [[Europavei 16\|E16]] går mellom jernbanebygningene i den tidlgere sporttraseen.		Passasjertrafikken ble lagt ned allerede 1. juni 1933. Godstrafikken ble lagt ned 1. august 1957, og sporet senere revet. I dag står både lokomotivstall, godsbygningen og stasjonsbygningen, og [[Europavei 16\|E16]] går mellom jernbanebygningene i den tidlgere sporttraseen.

PaulVIF på 30. mai 2019 kl. 12:26

2019-05-30T12:26:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2019 kl. 12:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sperillen stasjon.png\|Stasjonen ved åpningen i 1926. Godsbygningen foran, lokomotivstallen utenfor høyre bildekant mot [[Sperillen]].\|[[Norsk Jernbanemuseum]]\|1926}}		{{thumb\|Sperillen stasjon.png\|Stasjonen ved åpningen i 1926. Godsbygningen foran, lokomotivstallen utenfor høyre bildekant mot [[Sperillen]].\|[[Norsk Jernbanemuseum]]\|1926}}
	'''[[Sperillen stasjon]]''' åpnet 2. august 1926 som nordlige endestasjon på [[Sperillbanen]] og lå på Finsand, 155,6 [[moh]] og 23,91 km fra den sørlige endestasjonen [[Hen stasjon]] som også ble trafikkert av [[Randsfjordbanen]]. Stasjonsbygningen ble tegnet av [[NSB Arkitektkontor]] og ble oppført i to etasjer.		'''[[Sperillen stasjon]]''' åpnet 2. august 1926 som nordlige endestasjon på [[Sperillbanen]] og lå på [[Finsand (Ådal)\|Finsand]], 155,6 [[moh]] og 23,91 km fra den sørlige endestasjonen [[Hen stasjon]] som også ble trafikkert av [[Randsfjordbanen]]. Stasjonsbygningen ble tegnet av [[NSB Arkitektkontor]] og ble oppført i to etasjer.

	Dampskipstrafikken fikk samtidig ny brygge for reisende videre nordover på [[Sperillen]], blant annet med dampskipet [[DS «Bægna»]] som hadde person- og godstrafikk videre opp [[Begna]] til [[Sørum (Sør-Aurdal)\|Sørum]] i [[Sør-Aurdal]] i [[Valdres]]. Før Sperillbanen kom i 1926, hadde DS «Bægna» siden 1886 gått fra [[Hen stasjon\|Heen]] i [[Ådalselva]]. Da DS «Bægna» gikk ut av trafikk i 1929, overtok en motorbåt fram til båttrafikken og persontrafikken på Sperillbanen ble lagt ned i 1933.		Dampskipstrafikken fikk samtidig ny brygge for reisende videre nordover på [[Sperillen]], blant annet med dampskipet [[DS «Bægna»]] som hadde person- og godstrafikk videre opp [[Begna]] til [[Sørum (Sør-Aurdal)\|Sørum]] i [[Sør-Aurdal]] i [[Valdres]]. Før Sperillbanen kom i 1926, hadde DS «Bægna» siden 1886 gått fra [[Hen stasjon\|Heen]] i [[Ådalselva]]. Da DS «Bægna» gikk ut av trafikk i 1929, overtok en motorbåt fram til båttrafikken og persontrafikken på Sperillbanen ble lagt ned i 1933.

PaulVIF på 29. mai 2019 kl. 13:42

2019-05-29T13:42:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2019 kl. 13:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sperillen stasjon.png\|Stasjonen ved åpningen i 1926. Godsbygningen foran, lokomotivstallen utenfor høyre bildekant mot [[Sperillen]].\|[[Norsk Jernbanemuseum]]\|1926}}		{{thumb\|Sperillen stasjon.png\|Stasjonen ved åpningen i 1926. Godsbygningen foran, lokomotivstallen utenfor høyre bildekant mot [[Sperillen]].\|[[Norsk Jernbanemuseum]]\|1926}}
	'''[[Sperillen stasjon]]''' åpnet 2. august 1926 som nordlige endestasjon på [[Sperillbanen]] og lå på Finsand. Stasjonsbygningen ble tegnet av [[NSB Arkitektkontor]] og ble oppført i to etasjer.		'''[[Sperillen stasjon]]''' åpnet 2. august 1926 som nordlige endestasjon på [[Sperillbanen]] og lå på Finsand, 155,6 [[moh]] og 23,91 km fra den sørlige endestasjonen [[Hen stasjon]] som også ble trafikkert av [[Randsfjordbanen]]. Stasjonsbygningen ble tegnet av [[NSB Arkitektkontor]] og ble oppført i to etasjer.

	Dampskipstrafikken fikk samtidig ny brygge for reisende videre nordover på [[Sperillen]], blant annet med dampskipet [[DS «Bægna»]] som hadde person- og godstrafikk videre opp [[Begna]] til [[Sørum (Sør-Aurdal)\|Sørum]] i [[Sør-Aurdal]] i [[Valdres]]. Før Sperillbanen kom i 1926, hadde DS «Bægna» siden 1886 gått fra [[Hen stasjon\|Heen]] i [[Ådalselva]]. Da DS «Bægna» gikk ut av trafikk i 1929, overtok en motorbåt fram til båttrafikken og persontrafikken på Sperillbanen ble lagt ned i 1933.		Dampskipstrafikken fikk samtidig ny brygge for reisende videre nordover på [[Sperillen]], blant annet med dampskipet [[DS «Bægna»]] som hadde person- og godstrafikk videre opp [[Begna]] til [[Sørum (Sør-Aurdal)\|Sørum]] i [[Sør-Aurdal]] i [[Valdres]]. Før Sperillbanen kom i 1926, hadde DS «Bægna» siden 1886 gått fra [[Hen stasjon\|Heen]] i [[Ådalselva]]. Da DS «Bægna» gikk ut av trafikk i 1929, overtok en motorbåt fram til båttrafikken og persontrafikken på Sperillbanen ble lagt ned i 1933.

PaulVIF: Ny side: {{thumb|Sperillen stasjon.png|Stasjonen ved åpningen i 1926. Godsbygningen foran, lokomotivstallen utenfor høyre bildekant mot Sperillen.|Norsk Jernbanemuseum|1926}} '''Speri…

2019-05-29T13:40:22Z

Ny side: {{thumb|Sperillen stasjon.png|Stasjonen ved åpningen i 1926. Godsbygningen foran, lokomotivstallen utenfor høyre bildekant mot Sperillen.|Norsk Jernbanemuseum|1926}} '''Speri…

Ny side

{{thumb|Sperillen stasjon.png|Stasjonen ved åpningen i 1926. Godsbygningen foran, lokomotivstallen utenfor høyre bildekant mot [[Sperillen]].|[[Norsk Jernbanemuseum]]|1926}}
'''[[Sperillen stasjon]]''' åpnet 2. august 1926 som nordlige endestasjon på [[Sperillbanen]] og lå på Finsand. Stasjonsbygningen ble tegnet av [[NSB Arkitektkontor]] og ble oppført i to etasjer.

Dampskipstrafikken fikk samtidig ny brygge for reisende videre nordover på [[Sperillen]], blant annet med dampskipet [[DS «Bægna»]] som hadde person- og godstrafikk videre opp [[Begna]] til [[Sørum (Sør-Aurdal)|Sørum]] i [[Sør-Aurdal]] i [[Valdres]]. Før Sperillbanen kom i 1926, hadde DS «Bægna» siden 1886 gått fra [[Hen stasjon|Heen]] i [[Ådalselva]]. Da DS «Bægna» gikk ut av trafikk i 1929, overtok en motorbåt fram til båttrafikken og persontrafikken på Sperillbanen ble lagt ned i 1933.

Passasjertrafikken ble lagt ned allerede 1. juni 1933. Godstrafikken ble lagt ned 1. august 1957, og sporet senere revet. I dag står både lokomotivstall, godsbygningen og stasjonsbygningen, og [[Europavei 16|E16]] går mellom jernbanebygningene i den tidlgere sporttraseen.

== Kilder ==
* [https://forsk.njk.no/stdb/index.php?mod=st&aut=0&detaljert=1&baneID=56&Stnr=2144&sid=889 Sperillen stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase]
* [https://snl.no/Sperillbanen Sperillbanen] på ''[[Store norske leksikon]]''
* [https://www.ringblad.no/kultur/ut-pa-tur/s/1-97-5671680 Ut på tur!] Ringerikes Blad, 4, juni 2011

{{Artikkelkoord|60.38776|N|10.07456|Ø}}
[[Kategori:Sperillbanen]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner]]
[[Kategori:Ringerike kommune]]
[[Kategori:Ådal]]
[[Kategori:Etableringer i 1868]]
[[Kategori:Opphør i 1989]]
{{bm}}