Spinnerokk - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 3. okt. 2017 kl. 08:34

2017-10-03T08:34:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2017 kl. 08:34
Linje 17:		Linje 17:
	Vingerokken ble videreutvikla på 1800-tallet. Drivhjulet ble større, mens delene ellers ble spinklere. Brystet, plata som de andre delene er festa på, ble ofte satt vannrett i stedet for skrått.		Vingerokken ble videreutvikla på 1800-tallet. Drivhjulet ble større, mens delene ellers ble spinklere. Brystet, plata som de andre delene er festa på, ble ofte satt vannrett i stedet for skrått.

	Rokkemakerne ble enkelte steder en viktig yrkesgruppe. Først holdt de til i byene, men etter hvert som rokker ble vanlige over hele landet oppsto det små sentre for rokkproduksjon, for ekesempel [[rokkeproduksjon i Hol\|produksjonen i Hol]] og i [[rokkproduksjon i Gylland\|Gylland]]. Som mange andre håndverk gikk dette ofte i arv. Det krevde stor nøyaktighet, for det er vanskelig å gå godt garn ut av en ubalansert rokk.		Rokkemakerne ble enkelte steder en viktig yrkesgruppe. Først holdt de til i byene, men etter hvert som rokker ble vanlige over hele landet oppsto det små sentre for rokkproduksjon, for ekesempel [[rokkeproduksjon i Hol\|produksjonen i Hol]] og i [[rokkproduksjon i Gylland\|Gylland]]. Som mange andre håndverk gikk dette ofte i arv. Det krevde stor nøyaktighet, for det er vanskelig å gå godt garn ut av en ubalansert rokk. Det er et utdøende håndverk, og det er i dag svært få som er i stand til å lære opp nye utøvere på tradisjonell måte.

	===Spinnemaskiner===		===Spinnemaskiner===

Cnyborg på 3. okt. 2017 kl. 08:33

2017-10-03T08:33:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2017 kl. 08:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gammel dame som spinner på rokk - no-nb digifoto 20160223 00382 NB MIT FNR 02296.jpg\|Spinning på rokk var den vanligste måten å lage garn på gjennom flere hundre år.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|Gammel dame som spinner på rokk - no-nb digifoto 20160223 00382 NB MIT FNR 02296.jpg\|Spinning på rokk var den vanligste måten å lage garn på gjennom flere hundre år.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
			{{thumb\|Paul Paulsberg rokk Hedemarkstype 01.jpg\|Rokk av Hedemarkstype, laget av [[Paul Paulsbergs rokkeproduksjon\|Paul Paulsberg]].\|Kai Hansen\|2009}}
	'''[[Spinnerokk]]''' eller '''spinnrokk''', også kalt '''hjulrokk''' eller bare '''rokk''', er et redskap for å spinne, det vil si tvinne fibre til tråd og garn. Spunnet tråd og garn brukes særlig til å [[veving\|veve]] tekstiler og [[strikking\|strikke]] klesplagg. Råmaterialet for spinning er naturfibre som [[stry]], [[lin]], [[ull]], [[bomull]] og [[silke]], eller kunstfibre. Også [[hamp]] og [[nesle]] har blitt spunnet til tråd. Spinnerokkene, som ble tatt i bruk i Europa gradvis fra [[1500-tallet]], gjorde arbeidet med å spinne garn betydelig enklere enn det hadde vært tidligere. De første norske rokkene kom på slutten av 1500-tallet, men først på 1700-tallet ble de vanlige.		'''[[Spinnerokk]]''' eller '''spinnrokk''', også kalt '''hjulrokk''' eller bare '''rokk''', er et redskap for å spinne, det vil si tvinne fibre til tråd og garn. Spunnet tråd og garn brukes særlig til å [[veving\|veve]] tekstiler og [[strikking\|strikke]] klesplagg. Råmaterialet for spinning er naturfibre som [[stry]], [[lin]], [[ull]], [[bomull]] og [[silke]], eller kunstfibre. Også [[hamp]] og [[nesle]] har blitt spunnet til tråd. Spinnerokkene, som ble tatt i bruk i Europa gradvis fra [[1500-tallet]], gjorde arbeidet med å spinne garn betydelig enklere enn det hadde vært tidligere. De første norske rokkene kom på slutten av 1500-tallet, men først på 1700-tallet ble de vanlige.

Cnyborg på 3. okt. 2017 kl. 08:32

2017-10-03T08:32:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2017 kl. 08:32
Linje 1:		Linje 1:
	'''Spinnerokk''' eller '''spinnrokk''', også kalt '''hjulrokk''' eller bare '''rokk''', er et redskap for å spinne, det vil si tvinne fibre til tråd og garn. Spunnet tråd og garn brukes særlig til å [[veving\|veve]] tekstiler og [[strikking\|strikke]] klesplagg. ~~Å lage tråd~~, ~~tekstiler~~ og ~~tøy var svært tid-~~ og ~~arbeidskrevende før moderne masseproduksjon ble vanlig~~. Spinnerokkene, som ble tatt i bruk i Europa gradvis fra [[1500-tallet]], ~~lettet deler av dette~~ arbeidet betydelig.		{{thumb\|Gammel dame som spinner på rokk - no-nb digifoto 20160223 00382 NB MIT FNR 02296.jpg\|Spinning på rokk var den vanligste måten å lage garn på gjennom flere hundre år.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
			'''[[Spinnerokk]]''' eller '''spinnrokk''', også kalt '''hjulrokk''' eller bare '''rokk''', er et redskap for å spinne, det vil si tvinne fibre til tråd og garn. Spunnet tråd og garn brukes særlig til å [[veving\|veve]] tekstiler og [[strikking\|strikke]] klesplagg. Råmaterialet for spinning er naturfibre som [[stry]], [[lin]], [[ull]], [[bomull]] og [[silke]], eller kunstfibre. Også [[hamp]] og [[nesle]] har blitt spunnet til tråd. Spinnerokkene, som ble tatt i bruk i Europa gradvis fra [[1500-tallet]], gjorde arbeidet med å spinne garn betydelig enklere enn det hadde vært tidligere. De første norske rokkene kom på slutten av 1500-tallet, men først på 1700-tallet ble de vanlige.

	De vanligste hjulrokkene i Norge har et pedaldrevet svinghjul, et vannrett eller skråstilt brett (rokkebryst), en vinge (spindel) som spinner tråden og en snelle som samtidig spoler opp garnet. På enklere ''skottrokker'' settes drivhjulet isteden i sving med håndkraft. Der vindes også garnet opp på teinen i en egen prosess etter at det er spunnet.		De vanligste hjulrokkene i Norge har et pedaldrevet svinghjul, et vannrett eller skråstilt brett (rokkebryst), en vinge (spindel) som spinner tråden og en snelle som samtidig spoler opp garnet. Denne typen kalles gjerne ''vingerokker''. På enklere ''skottrokker'' settes drivhjulet isteden i sving med håndkraft. Der vindes også garnet opp på teinen i en egen prosess etter at det er spunnet.

	~~Opprinnelig ble ordet ''~~rokk'', som kan stamme fra et gammelt indoeuropeisk ord for «å spinne», brukt som betegnelse både på det avlange trestykket (''spinnekjepp'') der en henger fibermaterialet når en spinner, og på en ''håndtein'' (spindel). Siden er ''rokk'' særlig tatt i bruk som navn på forskjellige slags hjulrokker.		==Ordet rokk==

	~~===Rokker og spinning i Norge===~~		Det er usikkert hvor ordet rokk kommer fra. Den norrøne formen er ''rokkr'', mens det på gammelsaksisk var ''rok''. Ordet finnes i forskjellige varianter i germanske språk. Man mener at det kan ha et indoeuropeisk oppgav i et ord som opprinnelig betydde 'spunnet garn'. Dette kan forklare at samme ord har fått andre, nærliggende betydninger: Svensk ''rock'' betyr 'frakk', mens tysk ''rock'' betyr 'skjørt', altså ting som er laget av spunnet garn.
	~~Vingerokken kom til byene i Norge på slutten av 1500-tallet~~, ~~men ble vanlig først ut~~ på ~~[[1700-tallet]]~~. ~~Ikke før~~ i ~~[[1740-åra]] kom de tunge skottrokkene til Norge, men de fikk liten utbredelse~~. ~~Slike rokker ble tatt~~ i ~~bruk ved [[Leksikon~~:~~tukthus\|tukthus]]manufakturene~~, ~~de såkalte spinnehusene~~, straffeanstalter eller fengsler der barn og kvinner dømt for [[løsgjengeri]], [[utukt]], [[tigging]] og annet, ble satt til å spinne og veve. Ellers forandret vingerokkene seg på [[1800-tallet]]. Da ble drivhjulet større, delene spinklere, og det skråstilte rokkebrystet ble ofte stilt vannrett.

	~~Spinning~~, ~~veving~~ og ~~annet arbeid med tekstiler var tidligere typisk kvinnearbeid~~. ~~Dette var~~ en ~~tidkrevende aktivitet, og også mange barn måtte hjelpe~~ til. ~~Hjulrokkene lettet og effektiviserte dette arbeidet kraftig~~ i ~~forhold~~ til ~~håndteinene~~, men ~~spinning krevde fortsatt nøyaktighet~~ og ~~trening for å få godt garn. Med rokkene oppstod også~~ en ~~ny yrkesgruppe~~ av ~~håndverkere, nemlig rokkemakerne~~ og -~~dreierne~~, ~~menn~~ som ~~lagde og reparerte spinnerokker~~. ~~De etablerte seg først~~ i byene, men ~~spredte seg snart også til bygdene~~.		På italiensk lånte man inn ordet i formen rocca, og rochetta for en liten håndrokk. Merkelig nok kommer ordet ''rakett'' fra dette, fordi raketter kan ligne på et rokkehode eller en spinnekjepp.

			===Historie===

			Den første typen som kom til Norge var vingerokken. Som nevnt kom den på slutten av 1500-tallet, men fantes nesten bare i byene. På landet brukte man eldre metoder for å spinne ved hjelp av lodd. På 1700-tallet ble vingerokken mer vanlig. Skottrokken kom til Norge i 1740-åra, men denne ble aldri særlig vanlige her. De ble tatt i bruk i spinnehusene på [[tukthus]]; kvinner og barn som var plassert der på grunn av en eller annen overtredelse av den offentlige moral ble ofte satt til å spinne og veve.

			Vingerokken ble videreutvikla på 1800-tallet. Drivhjulet ble større, mens delene ellers ble spinklere. Brystet, plata som de andre delene er festa på, ble ofte satt vannrett i stedet for skrått.

			Rokkemakerne ble enkelte steder en viktig yrkesgruppe. Først holdt de til i byene, men etter hvert som rokker ble vanlige over hele landet oppsto det små sentre for rokkproduksjon, for ekesempel [[rokkeproduksjon i Hol\|produksjonen i Hol]] og i [[rokkproduksjon i Gylland\|Gylland]]. Som mange andre håndverk gikk dette ofte i arv. Det krevde stor nøyaktighet, for det er vanskelig å gå godt garn ut av en ubalansert rokk.

	===Spinnemaskiner===		===Spinnemaskiner===
	Den første spinnemaskin, der garnet ble viklet opp på 250 roterende spindler, ble laget i England i [[1743]]. Den engelske veveren James Hargreaves (1720-1778) oppfant sin «Spinning Jenny», en automatisert spinnemaskin, i [[1764]]. Den spant like mye bomullsgarn som 20-30 personer kunne med hver sin rokk, og oppfinnelsen la dermed grunnlaget for [[den industrielle revolusjonen]] og tekstilindustrien som etter hvert overtok for rokkene.

	~~===Spinnematerialer~~ og ~~annet utstyr===~~		I industrien ble rokken etter hvert erstatta av spinnemaskiner. Den første ble laget i England, og kunne vikle opp garn på 250 spindler på en gang. Maskinen «Spinning Jenny» fra 1764 produserte like mye garn som 20–30 personer kunne få til med hver sin rokk, og var en viktig del av grunnlaget for [[den industrielle revolusjon]].
	~~Råmaterialet for spinning kan være naturfibre~~ som ~~stry, lin, ull~~, ~~bomull~~ og ~~silke, eller kunstfibre~~. ~~I eldre tider ble også hamp~~ og ~~nesle spunnet til tråd, for eksempel~~ for ~~å veve seilduk~~, ~~et svært ressurs-~~ og ~~arbeidskrevende produkt~~ som ~~ellers krevde store mengder ull~~.
			Denne teknologien kom først i 1840-åra til Norge. [[Knud Graah (1817–1909)\|Knud Graah]] var en av de første som fikk installert en spinnemaskin - og han henta inn briter som kunne holde utstyret i gang.

			Maskinell spinning tok etter hvert over for hjemmeproduksjon av garn, og de som i dag spinner på rokk gjør det først og fremst som hobbysyssel.

	Ved bruk av håndteiner blir fibrene strukket på grunn av vekten av teinen, og slikt garn blir dermed glattere og tettere enn det som er spunnet på skottrokker, der fibrene blir ført inn mot teinen fra sida og ikke strekkes like mye.		==Litteratur==

	Et ''~~hespetre~~'' ~~er et redskap som brukes til å vinde ''opp'' det ferdigspunne garnet fra spolen for å lage en ''hespe'' eller garnbunt, mens en ''garnvinde'' brukes for å vinde ''av'' en hespe til et garnnøste~~.		* {{WP-lenke\|Spinnerokk\|nb}}.
			* [https://snl.no/rokk Rokk] i ''Store norske leksikon''.

	[[Kategori:Garnarbeid~~\|{{PAGENAME}}~~]]		[[Kategori:Garnarbeid]]
	[[Kategori:Tekstilredskaper]]		[[Kategori:Tekstilredskaper]]
	~~{{Wikipedia\|no\|Spinnerokk}}~~

Marianne Wiig: Foreløpig kat.rydding ifbm husflidsprosjekt

2015-02-13T13:13:55Z

Foreløpig kat.rydding ifbm husflidsprosjekt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2015 kl. 13:13
Linje 20:		Linje 20:
	Et ''hespetre'' er et redskap som brukes til å vinde ''opp'' det ferdigspunne garnet fra spolen for å lage en ''hespe'' eller garnbunt, mens en ''garnvinde'' brukes for å vinde ''av'' en hespe til et garnnøste.		Et ''hespetre'' er et redskap som brukes til å vinde ''opp'' det ferdigspunne garnet fra spolen for å lage en ''hespe'' eller garnbunt, mens en ''garnvinde'' brukes for å vinde ''av'' en hespe til et garnnøste.

	[[Kategori:~~garnarbeid~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Garnarbeid\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Husflidsredskaper~~]]		[[Kategori:Tekstilredskaper]]
	{{Wikipedia\|no\|Spinnerokk}}		{{Wikipedia\|no\|Spinnerokk}}

Cnyborg på 12. feb. 2014 kl. 13:38

2014-02-12T13:38:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2014 kl. 13:38
Linje 21:		Linje 21:

	[[Kategori:garnarbeid\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:garnarbeid\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Husflidsredskaper]]
	{{Wikipedia\|no\|Spinnerokk}}		{{Wikipedia\|no\|Spinnerokk}}

Marthe Glad: kat

2011-07-26T14:05:30Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2011 kl. 14:05
Linje 20:		Linje 20:
	Et ''hespetre'' er et redskap som brukes til å vinde ''opp'' det ferdigspunne garnet fra spolen for å lage en ''hespe'' eller garnbunt, mens en ''garnvinde'' brukes for å vinde ''av'' en hespe til et garnnøste.		Et ''hespetre'' er et redskap som brukes til å vinde ''opp'' det ferdigspunne garnet fra spolen for å lage en ''hespe'' eller garnbunt, mens en ''garnvinde'' brukes for å vinde ''av'' en hespe til et garnnøste.

	[[Kategori:~~Kunst og handverk~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:garnarbeid\|{{PAGENAME}}]]

	{{Wikipedia\|no\|Spinnerokk}}		{{Wikipedia\|no\|Spinnerokk}}

Ida Tolgensbakk: pirk

2009-09-16T08:22:34Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2009 kl. 08:22
Linje 18:		Linje 18:
	Ved bruk av håndteiner blir fibrene strukket på grunn av vekten av teinen, og slikt garn blir dermed glattere og tettere enn det som er spunnet på skottrokker, der fibrene blir ført inn mot teinen fra sida og ikke strekkes like mye.		Ved bruk av håndteiner blir fibrene strukket på grunn av vekten av teinen, og slikt garn blir dermed glattere og tettere enn det som er spunnet på skottrokker, der fibrene blir ført inn mot teinen fra sida og ikke strekkes like mye.

	Et ''hespetre'' er et redskap som brukes til å vinde ''opp'' det ferdigspunne garnet fra spolen for å lage en [[hespe]] eller garnbunt, mens en ''garnvinde'' brukes for å vinde ''av'' en hespe til et garnnøste.		Et ''hespetre'' er et redskap som brukes til å vinde ''opp'' det ferdigspunne garnet fra spolen for å lage en ''hespe'' eller garnbunt, mens en ''garnvinde'' brukes for å vinde ''av'' en hespe til et garnnøste.

	[[Kategori:Kunst og handverk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kunst og handverk\|{{PAGENAME}}]]

	{{Wikipedia\|no\|Spinnerokk}}		{{Wikipedia\|no\|Spinnerokk}}

Ida Tolgensbakk: Klipper fra nowiki

2009-09-15T13:31:46Z

Klipper fra nowiki

Ny side

'''Spinnerokk''' eller '''spinnrokk''', også kalt '''hjulrokk''' eller bare '''rokk''', er et redskap for å spinne, det vil si tvinne fibre til tråd og garn. Spunnet tråd og garn brukes særlig til å [[veving|veve]] tekstiler og [[strikking|strikke]] klesplagg. Å lage tråd, tekstiler og tøy var svært tid- og arbeidskrevende før moderne masseproduksjon ble vanlig. Spinnerokkene, som ble tatt i bruk i Europa gradvis fra [[1500-tallet]], lettet deler av dette arbeidet betydelig.

De vanligste hjulrokkene i Norge har et pedaldrevet svinghjul, et vannrett eller skråstilt brett (rokkebryst), en vinge (spindel) som spinner tråden og en snelle som samtidig spoler opp garnet. På enklere ''skottrokker'' settes drivhjulet isteden i sving med håndkraft. Der vindes også garnet opp på teinen i en egen prosess etter at det er spunnet.

Opprinnelig ble ordet ''rokk'', som kan stamme fra et gammelt indoeuropeisk ord for «å spinne», brukt som betegnelse både på det avlange trestykket (''spinnekjepp'') der en henger fibermaterialet når en spinner, og på en ''håndtein'' (spindel). Siden er ''rokk'' særlig tatt i bruk som navn på forskjellige slags hjulrokker.

===Rokker og spinning i Norge===
Vingerokken kom til byene i Norge på slutten av 1500-tallet, men ble vanlig først ut på [[1700-tallet]]. Ikke før i [[1740-åra]] kom de tunge skottrokkene til Norge, men de fikk liten utbredelse. Slike rokker ble tatt i bruk ved [[Leksikon:tukthus|tukthus]]manufakturene, de såkalte spinnehusene, straffeanstalter eller fengsler der barn og kvinner dømt for [[løsgjengeri]], [[utukt]], [[tigging]] og annet, ble satt til å spinne og veve. Ellers forandret vingerokkene seg på [[1800-tallet]]. Da ble drivhjulet større, delene spinklere, og det skråstilte rokkebrystet ble ofte stilt vannrett.

Spinning, veving og annet arbeid med tekstiler var tidligere typisk kvinnearbeid. Dette var en tidkrevende aktivitet, og også mange barn måtte hjelpe til. Hjulrokkene lettet og effektiviserte dette arbeidet kraftig i forhold til håndteinene, men spinning krevde fortsatt nøyaktighet og trening for å få godt garn. Med rokkene oppstod også en ny yrkesgruppe av håndverkere, nemlig rokkemakerne og -dreierne, menn som lagde og reparerte spinnerokker. De etablerte seg først i byene, men spredte seg snart også til bygdene.

===Spinnemaskiner===
Den første spinnemaskin, der garnet ble viklet opp på 250 roterende spindler, ble laget i England i [[1743]]. Den engelske veveren James Hargreaves (1720-1778) oppfant sin «Spinning Jenny», en automatisert spinnemaskin, i [[1764]]. Den spant like mye bomullsgarn som 20-30 personer kunne med hver sin rokk, og oppfinnelsen la dermed grunnlaget for [[den industrielle revolusjonen]] og tekstilindustrien som etter hvert overtok for rokkene.

===Spinnematerialer og annet utstyr===
Råmaterialet for spinning kan være naturfibre som stry, lin, ull, bomull og silke, eller kunstfibre. I eldre tider ble også hamp og nesle spunnet til tråd, for eksempel for å veve seilduk, et svært ressurs- og arbeidskrevende produkt som ellers krevde store mengder ull.

Ved bruk av håndteiner blir fibrene strukket på grunn av vekten av teinen, og slikt garn blir dermed glattere og tettere enn det som er spunnet på skottrokker, der fibrene blir ført inn mot teinen fra sida og ikke strekkes like mye.

Et ''hespetre'' er et redskap som brukes til å vinde ''opp'' det ferdigspunne garnet fra spolen for å lage en [[hespe]] eller garnbunt, mens en ''garnvinde'' brukes for å vinde ''av'' en hespe til et garnnøste.

[[Kategori:Kunst og handverk|{{PAGENAME}}]]

{{Wikipedia|no|Spinnerokk}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2017 kl. 08:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gammel dame som spinner på rokk - no-nb digifoto 20160223 00382 NB MIT FNR 02296.jpg\|Spinning på rokk var den vanligste måten å lage garn på gjennom flere hundre år.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|Gammel dame som spinner på rokk - no-nb digifoto 20160223 00382 NB MIT FNR 02296.jpg\|Spinning på rokk var den vanligste måten å lage garn på gjennom flere hundre år.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
			{{thumb\|Paul Paulsberg rokk Hedemarkstype 01.jpg\|Rokk av Hedemarkstype, laget av [[Paul Paulsbergs rokkeproduksjon\|Paul Paulsberg]].\|Kai Hansen\|2009}}
	'''[[Spinnerokk]]''' eller '''spinnrokk''', også kalt '''hjulrokk''' eller bare '''rokk''', er et redskap for å spinne, det vil si tvinne fibre til tråd og garn. Spunnet tråd og garn brukes særlig til å [[veving\|veve]] tekstiler og [[strikking\|strikke]] klesplagg. Råmaterialet for spinning er naturfibre som [[stry]], [[lin]], [[ull]], [[bomull]] og [[silke]], eller kunstfibre. Også [[hamp]] og [[nesle]] har blitt spunnet til tråd. Spinnerokkene, som ble tatt i bruk i Europa gradvis fra [[1500-tallet]], gjorde arbeidet med å spinne garn betydelig enklere enn det hadde vært tidligere. De første norske rokkene kom på slutten av 1500-tallet, men først på 1700-tallet ble de vanlige.		'''[[Spinnerokk]]''' eller '''spinnrokk''', også kalt '''hjulrokk''' eller bare '''rokk''', er et redskap for å spinne, det vil si tvinne fibre til tråd og garn. Spunnet tråd og garn brukes særlig til å [[veving\|veve]] tekstiler og [[strikking\|strikke]] klesplagg. Råmaterialet for spinning er naturfibre som [[stry]], [[lin]], [[ull]], [[bomull]] og [[silke]], eller kunstfibre. Også [[hamp]] og [[nesle]] har blitt spunnet til tråd. Spinnerokkene, som ble tatt i bruk i Europa gradvis fra [[1500-tallet]], gjorde arbeidet med å spinne garn betydelig enklere enn det hadde vært tidligere. De første norske rokkene kom på slutten av 1500-tallet, men først på 1700-tallet ble de vanlige.