Språk i Møre og Romsdal - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat

2023-05-15T11:02:02Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2023 kl. 11:02
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Språk i Møre og Romsdal\|Språksituasjonen i Møre og Romsdal]]''' er prega av fleire kulturskilje: mellom Trøndelag og Vestlandet; mellom bokmål og nynorsk; og mellom norsk og samisk. [[Nordmøre]] med sin [[nordmørsdialekt]] hører historisk og språkleg sett til [[Trøndelag]] og '''[[trønder]]måla''', medan [[Sunnmøre]] med sin [[sunnmørsdialekt]] hører historisk og språkleg til [[Vestlandet]] og '''dei [[vestlandsk]]e dialektane'''. [[Romsdal]] med sin [[romsdaling\|romsdalsdialekt]] kjem i ei mellomstilling, med [[tjukk l]] og det nordafjelske trekket apokope i fleirstavingsendingar, og ordskatten hører klårt til det trøndske kulturområdet; men svekkinga av både infinitiv av jamvektsverb og ubunden form av jamvektssubstantiv knyt romsdalsmålet opp mot dei vestnorske dialektane. I dei austlege delene av Nordmøre viser dessutan '''[[sørsamisk]]''' språk seg — både i noverande samiske stadnamn og varierande grad av samisk språkbruk i [[reindrift]]a i [[Trollheimen]], så vel som i samiske element i eldre stadnamn utover mot kysten og [[Trondheimsleia]]. </onlyinclude> [[Målsaka]] står sterkt i store deler av fylket, og på Sunnmøre (der [[Ivar Aasen]] kom frå), i Romsdal og på Indre Nordmøre, står '''[[nynorsk]]''' sterkt. [[Nynorsksenteret]] (Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa) ligg ved [[Høgskulen i Volda]], og [[Ivar Aasen-senteret]] ligg òg i [[Volda kommune]]. På Ytre [[Nordmøre]] så vel som kring byane [[Molde]] og [[Ålesund]] står '''[[bokmål]]''' sterkare. I Kristiansund, fødebyen til [[Arnulf Øverland]], har tradisjonelt '''[[riksmål]]''' relativt sterk støtte.		<onlyinclude>'''[[Språk i Møre og Romsdal\|Språksituasjonen i Møre og Romsdal]]''' er prega av fleire kulturskilje: mellom Trøndelag og Vestlandet; mellom bokmål og nynorsk; og mellom norsk og samisk. [[Nordmøre]] med sin [[nordmørsdialekt]] hører historisk og språkleg sett til [[Trøndelag]] og '''[[trønder]]måla''', medan [[Sunnmøre]] med sin [[sunnmørsdialekt]] hører historisk og språkleg til [[Vestlandet]] og '''dei [[vestlandsk]]e dialektane'''. [[Romsdal]] med sin [[romsdaling\|romsdalsdialekt]] kjem i ei mellomstilling, med [[tjukk l]] og det nordafjelske trekket apokope i fleirstavingsendingar, og ordskatten hører klårt til det trøndske kulturområdet; men svekkinga av både infinitiv av jamvektsverb og ubunden form av jamvektssubstantiv knyt romsdalsmålet opp mot dei vestnorske dialektane. I dei austlege delene av Nordmøre viser dessutan '''[[sørsamisk]]''' språk seg — både i noverande samiske stadnamn og varierande grad av samisk språkbruk i [[reindrift]]a i [[Trollheimen]], så vel som i samiske element i eldre stadnamn utover mot kysten og [[Trondheimsleia]]. </onlyinclude> [[Målsaka]] står sterkt i store deler av fylket, og på Sunnmøre (der [[Ivar Aasen]] kom frå), i Romsdal og på Indre Nordmøre, står '''[[nynorsk]]''' sterkt. [[Nynorsksenteret]] (Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa) ligg ved [[Høgskulen i Volda]], og [[Ivar Aasen-senteret]] ligg òg i [[Volda kommune]]. På Ytre [[Nordmøre]] så vel som kring byane [[Molde]] og [[Ålesund]] står '''[[bokmål]]''' sterkare. I Kristiansund, fødebyen til [[Arnulf Øverland]], har tradisjonelt '''[[riksmål]]''' relativt sterk støtte.
			[[Kategori:Norsk språk]]
	[[~~kategori~~:språk~~\|Møre og Romsdal~~]]		[[Kategori:Samiske språk]]
	[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]		[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]
	{{f1}}		{{f1}}
	{{nn}}		{{nn}}

Olve Utne: {{nn}}

2016-01-28T20:49:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 20:49
Linje 4:		Linje 4:
	[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]		[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]
	{{f1}}		{{f1}}
			{{nn}}

Cnyborg på 17. apr. 2013 kl. 07:53

2013-04-17T07:53:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2013 kl. 07:53
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Språk i Møre og Romsdal\|Språksituasjonen i Møre og Romsdal]]''' er prega av fleire kulturskilje: mellom Trøndelag og Vestlandet; mellom bokmål og nynorsk; og mellom norsk og samisk. [[Nordmøre]] med sin [[nordmørsdialekt]] hører historisk og språkleg sett til [[Trøndelag]] og '''[[trønder]]måla''', medan [[Sunnmøre]] med sin [[sunnmørsdialekt]] hører historisk og språkleg til [[Vestlandet]] og '''dei [[vestlandsk]]e dialektane'''. [[Romsdal]] med sin [[romsdaling\|romsdalsdialekt]] kjem i ei mellomstilling, med [[tjukk l]] og det nordafjelske trekket apokope i fleirstavingsendingar, og ordskatten hører klårt til det trøndske kulturområdet; men svekkinga av både infinitiv av jamvektsverb og ubunden form av jamvektssubstantiv knyt romsdalsmålet opp mot dei vestnorske dialektane. I dei austlege delene av Nordmøre viser dessutan '''[[sørsamisk]]''' språk seg — både i noverande samiske stadnamn og varierande grad av samisk språkbruk i [[reindrift]]a i [[Trollheimen]], så vel som i samiske element i eldre stadnamn utover mot kysten og [[Trondheimsleia]]. </onlyinclude> [[Målsaka]] står sterkt i store deler av fylket, og på Sunnmøre (der [[Ivar Aasen]] kom frå), i Romsdal og på Indre Nordmøre, står '''[[nynorsk]]''' sterkt. [[Nynorsksenteret]] (Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa) ligg ved [[Høgskulen i Volda]], og [[Ivar Aasen-senteret]] ligg òg i [[Volda kommune]]. På Ytre [[Nordmøre]] så vel som kring byane [[Molde]] og [[Ålesund]] står '''[[bokmål]]''' sterkare. I Kristiansund, fødebyen til [[Arnulf Øverland]], har tradisjonelt '''[[riksmål]]''' relativt sterk støtte.		<onlyinclude>'''[[Språk i Møre og Romsdal\|Språksituasjonen i Møre og Romsdal]]''' er prega av fleire kulturskilje: mellom Trøndelag og Vestlandet; mellom bokmål og nynorsk; og mellom norsk og samisk. [[Nordmøre]] med sin [[nordmørsdialekt]] hører historisk og språkleg sett til [[Trøndelag]] og '''[[trønder]]måla''', medan [[Sunnmøre]] med sin [[sunnmørsdialekt]] hører historisk og språkleg til [[Vestlandet]] og '''dei [[vestlandsk]]e dialektane'''. [[Romsdal]] med sin [[romsdaling\|romsdalsdialekt]] kjem i ei mellomstilling, med [[tjukk l]] og det nordafjelske trekket apokope i fleirstavingsendingar, og ordskatten hører klårt til det trøndske kulturområdet; men svekkinga av både infinitiv av jamvektsverb og ubunden form av jamvektssubstantiv knyt romsdalsmålet opp mot dei vestnorske dialektane. I dei austlege delene av Nordmøre viser dessutan '''[[sørsamisk]]''' språk seg — både i noverande samiske stadnamn og varierande grad av samisk språkbruk i [[reindrift]]a i [[Trollheimen]], så vel som i samiske element i eldre stadnamn utover mot kysten og [[Trondheimsleia]]. </onlyinclude> [[Målsaka]] står sterkt i store deler av fylket, og på Sunnmøre (der [[Ivar Aasen]] kom frå), i Romsdal og på Indre Nordmøre, står '''[[nynorsk]]''' sterkt. [[Nynorsksenteret]] (Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa) ligg ved [[Høgskulen i Volda]], og [[Ivar Aasen-senteret]] ligg òg i [[Volda kommune]]. På Ytre [[Nordmøre]] så vel som kring byane [[Molde]] og [[Ålesund]] står '''[[bokmål]]''' sterkare. I Kristiansund, fødebyen til [[Arnulf Øverland]], har tradisjonelt '''[[riksmål]]''' relativt sterk støtte.

	[[kategori:språk i Møre og Romsdal\| ]]		[[kategori:språk\|Møre og Romsdal]]
			[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]
	{{f1}}		{{f1}}

Olve Utne på 28. feb. 2013 kl. 19:48

2013-02-28T19:48:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2013 kl. 19:48
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Språk i Møre og Romsdal\|Språksituasjonen i Møre og Romsdal]]''' er prega av fleire kulturskilje. [[Nordmøre]] med sin [[nordmørsdialekt]] hører historisk og språkleg sett til [[Trøndelag]] og '''[[trønder]]måla''', medan [[Sunnmøre]] med sin [[sunnmørsdialekt]] hører historisk og språkleg til [[Vestlandet]] og '''dei [[vestlandsk]]e dialektane'''. [[Romsdal]] med sin [[romsdaling\|romsdalsdialekt]] kjem i ei mellomstilling, med [[tjukk l]] og det nordafjelske trekket apokope i fleirstavingsendingar, og ordskatten hører klårt til det trøndske kulturområdet; men svekkinga av både infinitiv av jamvektsverb og ubunden form av jamvektssubstantiv knyt romsdalsmålet opp mot dei vestnorske dialektane. I dei austlege delene av Nordmøre viser dessutan '''[[sørsamisk]]''' språk seg — både i noverande samiske stadnamn og varierande grad av samisk språkbruk i [[reindrift]]a i [[Trollheimen]], så vel som i samiske element i eldre stadnamn utover mot kysten og [[Trondheimsleia]]. [[Målsaka]] står sterkt i store deler av fylket, og på Sunnmøre (der [[Ivar Aasen]] kom frå), i Romsdal og på Indre Nordmøre, står '''[[nynorsk]]''' sterkt. [[Nynorsksenteret]] (Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa) ligg ved [[Høgskulen i Volda]], og [[Ivar Aasen-senteret]] ligg òg i [[Volda kommune]]. På Ytre [[Nordmøre]] så vel som kring byane [[Molde]] og [[Ålesund]] står '''[[bokmål]]''' sterkare. I Kristiansund, fødebyen til [[Arnulf Øverland]], har tradisjonelt '''[[riksmål]]''' relativt sterk støtte.		<onlyinclude>'''[[Språk i Møre og Romsdal\|Språksituasjonen i Møre og Romsdal]]''' er prega av fleire kulturskilje: mellom Trøndelag og Vestlandet; mellom bokmål og nynorsk; og mellom norsk og samisk. [[Nordmøre]] med sin [[nordmørsdialekt]] hører historisk og språkleg sett til [[Trøndelag]] og '''[[trønder]]måla''', medan [[Sunnmøre]] med sin [[sunnmørsdialekt]] hører historisk og språkleg til [[Vestlandet]] og '''dei [[vestlandsk]]e dialektane'''. [[Romsdal]] med sin [[romsdaling\|romsdalsdialekt]] kjem i ei mellomstilling, med [[tjukk l]] og det nordafjelske trekket apokope i fleirstavingsendingar, og ordskatten hører klårt til det trøndske kulturområdet; men svekkinga av både infinitiv av jamvektsverb og ubunden form av jamvektssubstantiv knyt romsdalsmålet opp mot dei vestnorske dialektane. I dei austlege delene av Nordmøre viser dessutan '''[[sørsamisk]]''' språk seg — både i noverande samiske stadnamn og varierande grad av samisk språkbruk i [[reindrift]]a i [[Trollheimen]], så vel som i samiske element i eldre stadnamn utover mot kysten og [[Trondheimsleia]]. </onlyinclude> [[Målsaka]] står sterkt i store deler av fylket, og på Sunnmøre (der [[Ivar Aasen]] kom frå), i Romsdal og på Indre Nordmøre, står '''[[nynorsk]]''' sterkt. [[Nynorsksenteret]] (Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa) ligg ved [[Høgskulen i Volda]], og [[Ivar Aasen-senteret]] ligg òg i [[Volda kommune]]. På Ytre [[Nordmøre]] så vel som kring byane [[Molde]] og [[Ålesund]] står '''[[bokmål]]''' sterkare. I Kristiansund, fødebyen til [[Arnulf Øverland]], har tradisjonelt '''[[riksmål]]''' relativt sterk støtte.

	[[kategori:språk i Møre og Romsdal\| ]]		[[kategori:språk i Møre og Romsdal\| ]]
			{{f1}}

Olve Utne på 28. feb. 2013 kl. 19:36

2013-02-28T19:36:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2013 kl. 19:36
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Språk i Møre og Romsdal\|Språksituasjonen i Møre og Romsdal]]''' er prega av fleire kulturskilje. [[Nordmøre]] med sin [[nordmørsdialekt]] hører historisk og språkleg sett til [[Trøndelag]] og '''[[trønder]]måla''', medan [[Sunnmøre]] med sin [[sunnmørsdialekt]] hører historisk og språkleg til [[Vestlandet]] og '''dei [[vestlandsk]]e dialektane'''. [[Romsdal]] med sin [[romsdaling\|romsdalsdialekt]] kjem i ei mellomstilling, med [[tjukk l]] og det nordafjelske trekket apokope i fleirstavingsendingar, og ordskatten hører klårt til det trøndske kulturområdet; men svekkinga av både infinitiv av jamvektsverb og ubunden form av jamvektssubstantiv knyt romsdalsmålet opp mot dei vestnorske dialektane. I dei austlege delene av Nordmøre viser dessutan '''[[sørsamisk]]''' språk seg — både i noverande samiske stadnamn og varierande grad av samisk språkbruk i [[reindrift]]a i [[Trollheimen]], så vel som i samiske element i eldre stadnamn utover mot kysten og [[Trondheimsleia]]. [[Målsaka]] står sterkt i store deler av fylket, og på Sunnmøre (der [[Ivar Aasen]] kom frå), i Romsdal og på Indre Nordmøre, står '''[[nynorsk]]''' sterkt. På Ytre [[Nordmøre]] så vel som kring byane [[Molde]] og [[Ålesund]] står '''[[bokmål]]''' sterkare. I Kristiansund, fødebyen til [[Arnulf Øverland]], har tradisjonelt '''[[riksmål]]''' relativt sterk støtte.		'''[[Språk i Møre og Romsdal\|Språksituasjonen i Møre og Romsdal]]''' er prega av fleire kulturskilje. [[Nordmøre]] med sin [[nordmørsdialekt]] hører historisk og språkleg sett til [[Trøndelag]] og '''[[trønder]]måla''', medan [[Sunnmøre]] med sin [[sunnmørsdialekt]] hører historisk og språkleg til [[Vestlandet]] og '''dei [[vestlandsk]]e dialektane'''. [[Romsdal]] med sin [[romsdaling\|romsdalsdialekt]] kjem i ei mellomstilling, med [[tjukk l]] og det nordafjelske trekket apokope i fleirstavingsendingar, og ordskatten hører klårt til det trøndske kulturområdet; men svekkinga av både infinitiv av jamvektsverb og ubunden form av jamvektssubstantiv knyt romsdalsmålet opp mot dei vestnorske dialektane. I dei austlege delene av Nordmøre viser dessutan '''[[sørsamisk]]''' språk seg — både i noverande samiske stadnamn og varierande grad av samisk språkbruk i [[reindrift]]a i [[Trollheimen]], så vel som i samiske element i eldre stadnamn utover mot kysten og [[Trondheimsleia]]. [[Målsaka]] står sterkt i store deler av fylket, og på Sunnmøre (der [[Ivar Aasen]] kom frå), i Romsdal og på Indre Nordmøre, står '''[[nynorsk]]''' sterkt. [[Nynorsksenteret]] (Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa) ligg ved [[Høgskulen i Volda]], og [[Ivar Aasen-senteret]] ligg òg i [[Volda kommune]]. På Ytre [[Nordmøre]] så vel som kring byane [[Molde]] og [[Ålesund]] står '''[[bokmål]]''' sterkare. I Kristiansund, fødebyen til [[Arnulf Øverland]], har tradisjonelt '''[[riksmål]]''' relativt sterk støtte.

	[[kategori:språk i Møre og Romsdal\| ]]		[[kategori:språk i Møre og Romsdal\| ]]

Olve Utne på 28. feb. 2013 kl. 19:32

2013-02-28T19:32:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2013 kl. 19:32
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Språk i Møre og Romsdal\|Språksituasjonen i Møre og Romsdal]]''' er prega av fleire kulturskilje. [[Nordmøre]] med sin [[nordmørsdialekt]] hører historisk og språkleg sett til [[Trøndelag]] og '''[[trønder]]måla''', medan [[Sunnmøre]] med sin [[sunnmørsdialekt]] hører historisk og språkleg til [[Vestlandet]] og '''dei [[vestlandsk]]e dialektane'''. [[Romsdal]] med sin [[romsdaling\|romsdalsdialekt]] kjem i ei mellomstilling, med [[tjukk l]] og det nordafjelske trekket apokope i fleirstavingsendingar, og ordskatten hører klårt til det trøndske kulturområdet; men svekkinga av både infinitiv av jamvektsverb og ubunden form av jamvektssubstantiv knyt romsdalsmålet opp mot dei vestnorske dialektane. I dei austlege delene av Nordmøre viser dessutan '''[[sørsamisk]]''' språk seg — både i noverande samiske stadnamn og varierande grad av samisk språkbruk i [[reindrift]]a i [[Trollheimen]], og i samiske element i eldre stadnamn utover mot kysten og [[Trondheimsleia]]. [[Målsaka]] står sterkt i store deler av fylket, og ~~både~~ på Sunnmøre og i Romsdal~~, så vel som~~ på Indre Nordmøre, står '''[[nynorsk]]''' sterkt. På Ytre [[Nordmøre]] så vel som kring byane [[Molde]] og [[Ålesund]] står '''[[bokmål]]''' sterkare. I Kristiansund, fødebyen til [[Arnulf Øverland]], har tradisjonelt '''[[riksmål]]''' relativt sterk støtte.		'''[[Språk i Møre og Romsdal\|Språksituasjonen i Møre og Romsdal]]''' er prega av fleire kulturskilje. [[Nordmøre]] med sin [[nordmørsdialekt]] hører historisk og språkleg sett til [[Trøndelag]] og '''[[trønder]]måla''', medan [[Sunnmøre]] med sin [[sunnmørsdialekt]] hører historisk og språkleg til [[Vestlandet]] og '''dei [[vestlandsk]]e dialektane'''. [[Romsdal]] med sin [[romsdaling\|romsdalsdialekt]] kjem i ei mellomstilling, med [[tjukk l]] og det nordafjelske trekket apokope i fleirstavingsendingar, og ordskatten hører klårt til det trøndske kulturområdet; men svekkinga av både infinitiv av jamvektsverb og ubunden form av jamvektssubstantiv knyt romsdalsmålet opp mot dei vestnorske dialektane. I dei austlege delene av Nordmøre viser dessutan '''[[sørsamisk]]''' språk seg — både i noverande samiske stadnamn og varierande grad av samisk språkbruk i [[reindrift]]a i [[Trollheimen]], så vel som i samiske element i eldre stadnamn utover mot kysten og [[Trondheimsleia]]. [[Målsaka]] står sterkt i store deler av fylket, og på Sunnmøre (der [[Ivar Aasen]] kom frå), i Romsdal og på Indre Nordmøre, står '''[[nynorsk]]''' sterkt. På Ytre [[Nordmøre]] så vel som kring byane [[Molde]] og [[Ålesund]] står '''[[bokmål]]''' sterkare. I Kristiansund, fødebyen til [[Arnulf Øverland]], har tradisjonelt '''[[riksmål]]''' relativt sterk støtte.

	[[kategori:språk i Møre og Romsdal\| ]]		[[kategori:språk i Møre og Romsdal\| ]]

Olve Utne: Ny side: '''Språksituasjonen i Møre og Romsdal''' er prega av fleire kulturskilje. Nordmøre med sin nordmørsdialekt hører historisk og språkleg sett ti...

2013-02-28T18:22:56Z

Ny side: '''Språksituasjonen i Møre og Romsdal''' er prega av fleire kulturskilje. Nordmøre med sin nordmørsdialekt hører historisk og språkleg sett ti...

Ny side

'''[[Språk i Møre og Romsdal|Språksituasjonen i Møre og Romsdal]]''' er prega av fleire kulturskilje. [[Nordmøre]] med sin [[nordmørsdialekt]] hører historisk og språkleg sett til [[Trøndelag]] og '''[[trønder]]måla''', medan [[Sunnmøre]] med sin [[sunnmørsdialekt]] hører historisk og språkleg til [[Vestlandet]] og '''dei [[vestlandsk]]e dialektane'''. [[Romsdal]] med sin [[romsdaling|romsdalsdialekt]] kjem i ei mellomstilling, med [[tjukk l]] og det nordafjelske trekket apokope i fleirstavingsendingar, og ordskatten hører klårt til det trøndske kulturområdet; men svekkinga av både infinitiv av jamvektsverb og ubunden form av jamvektssubstantiv knyt romsdalsmålet opp mot dei vestnorske dialektane. I dei austlege delene av Nordmøre viser dessutan '''[[sørsamisk]]''' språk seg — både i noverande samiske stadnamn og varierande grad av samisk språkbruk i [[reindrift]]a i [[Trollheimen]], og i samiske element i eldre stadnamn utover mot kysten og [[Trondheimsleia]]. [[Målsaka]] står sterkt i store deler av fylket, og både på Sunnmøre og i Romsdal, så vel som på Indre Nordmøre, står '''[[nynorsk]]''' sterkt. På Ytre [[Nordmøre]] så vel som kring byane [[Molde]] og [[Ålesund]] står '''[[bokmål]]''' sterkare. I Kristiansund, fødebyen til [[Arnulf Øverland]], har tradisjonelt '''[[riksmål]]''' relativt sterk støtte.

[[kategori:språk i Møre og Romsdal| ]]